AnonymBruker Skrevet 20. mai 2022 #1 Skrevet 20. mai 2022 Vår jente fyller snart 6 år. Her sutrer vi for alt mulig dagen lang. I dag brukte vi en time ekstra på legging pga hun fikk beskjed om å ta av seg skitne sokker (hun sprang ute uten sko). Hvor mye sutring er normalt og når er det «for mye» til å være normalt? Jeg har bare ett barn og har ingen å sammenligne med. Føler generelt hun er vanskelig å ha med å gjøre for tiden, nekter å høre på beskjedene vi gir og blir sint når vi setter grenser. Er så lei av all krangling nå. Får av og til bare lyst å flytte langt vekk. Noen i samme båt? Anonymkode: 6beaf...3e5
AnonymBruker Skrevet 20. mai 2022 #2 Skrevet 20. mai 2022 Ser ar noen foreldre går ned på barnets nivå, og forklarer ting til de. har prøvd det er par ganger, og det funker. Men vår femåring er ganske easy-going. Sutrer sjeldent. Anonymkode: 28ae1...f4e
AnonymBruker Skrevet 20. mai 2022 #3 Skrevet 20. mai 2022 Rett før legging? Kan være hun er trøtt. Da kan de bli ganske grinete. Ellers er barn forskjellige. Noen er enkle å ha med å gjøre, bare å veilede de litt, så forstår de. Så har du de som ikke forstår, eller aksepterer det likevel. Ene barnet her kan være sta, sinna etc. Men går i bølger. Nesten som dette skjer når det er ett utviklingstrinn. Og så blir han mer harmonisk igjen. Og sånn går nå dagan😁 6-års alderen kan også være krevende 😅 Anonymkode: 884fe...aba 2
AnonymBruker Skrevet 20. mai 2022 #4 Skrevet 20. mai 2022 3 åringen min er ganske sutrete etter barnehagen. Ho er trøtt og sliten av inntrykk, vil sitte på fanget med bok når vi er kommet heim. Sutringa her er fordi ho er sliten. Det som fungerer for meg er å leggja vekk telefonen og ting som forstyrre og berre vere med ho i ca 20.min uforstyrra, så laga mat etterpå. Prøve tone meg inn på ho. Utfordringen per nå er bading, som gjerne er kvar dag pga sand, løvetann, grus, jord. Nesten sånn at eg ikkje kjenner ho igjen enkelte dagar 🤣. Det blir hyling, funnet ut at vi begynner med vasken og berre blir ferdig (opplyse ho om det også). Resten leik. Fort ferdig også leike. Masse sutring er normalt i 5-6 års alderen. Mykje spenning før skulestart, glede, engstelse, voksesmerter. Mange finne ikkje heilt sin plass og veksle mellom det å vere stor (veslevoksen) og liten. Annbefale deg ein bokserie som eg liker godt. Ellers er det nesten som barn i den alderen får litt identitetskrise til tider. I opposisjon med mange og spør om hjelp til å kle på seg (som dei kan heilt utmerket). Anonymkode: c88cf...277 1
AnonymBruker Skrevet 20. mai 2022 #6 Skrevet 20. mai 2022 Sutrer lite nå, for jeg forteller at jeg ikke skjønner sutrestemme. Ignorerer hva hun sier hvis det kommer med sutring. Når hun sier det med vanlig stemme møter jeg henne på det hun ytrer, selv om hun ikke får vilja si likevel. Men da snakker vi om hvorfor og hvorfor hun vil noe annet. Anonymkode: ac49b...43b
AnonymBruker Skrevet 20. mai 2022 #7 Skrevet 20. mai 2022 6 år og periodevis ganske mye sutring her, men går i bølger, som en over beskriver. Tror det er veldig forskjellig fra unge til unge. Min er veldig sensitiv på mat og søvn, så må fortsatt ha ganske stramme rutiner på det. Øver på følelsesregulering. Om jeg bare bekrefter følelsene hele tiden, tar det helt overhånd, og det er ikke bra for barnet heller. Generelt en unge med mye temperament og følelser. Vært sånn siden fødsel, mer eller mindre. Anonymkode: bd257...6e3
AnonymBruker Skrevet 20. mai 2022 #8 Skrevet 20. mai 2022 Fireåringen sutrer lite etter at vi hadde en laaang prat om hvordan man liker å snakke til hverandre. Vi ble enige om at ettersom han ikke liker mas og jeg ikke liker sutring, så skal vi forsøke å snakke til hverandre på en god måte når det er noe vi vil den andre. Det har vært nyttig, for jeg tror vi begge har lært at om vi bruker litt tid på å få oppmerksomheten vi trenger før vi sier det vi vil si, så er det ekstremt mye større sjanse for å få et tydelig svar eller en avklaring med en gang. I tillegg forsøker jeg å ta meg sammen når han sier nå maser du / ikke mas etc, og opplever at han vet at jeg gjør mitt beste. Det er selvsagt mulig at det er innbilt eller helt tilfeldig, men jeg opplever også at han forstår hva jeg mener når han legger til seg den sutrestemmen som jeg bare ikke tåler og jeg spør om han kan snakke med den vanlige stemmen sin sånn at jeg klarer å konsentrere meg om det han sier. Vi har selvsagt fremdeles utbrudd hvor han gråter seg helt skakk fordi det er leggetid eller ryddetid eller noe annet døllt, men sutrestemmen kommer sjeldnere frem og han har blitt litt enklere å spore om (men det siste er sikkert alderen). Anonymkode: ccbb2...fa3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå