Hjemmelagde bilder på veggene?

[Gjest Gjest]

Det lurer jeg på!

Hva kunne du tenkt deg hengt på en godt synlig vegg i hjemmet ditt?

-Barnetegninger/-malerier

-Noe du har malt/laget selv

-Familiebilder/portretter

Hvorfor/hvorfor ikke? Har du noe av nevnte som du er spesielt stolt av eller glad i?

[Gjest vimse]

Jeg tror jeg ville hengt det meste på veggen min jeg! Så lenge det er noe som har betydning for meg, og gir meg glede når jeg ser på det!

Har en ¨hemmelig maskin¨(et halvt påskeegg, et krøllete ark, en trepinne og noe hyssing) hengende i en gardinstang, det har hengt der i to år, men jeg tar det ikke vekk. Vi hadde det så kos den gang hun lagde det, og den forsvinner ikke før den er i stykker, eller hun sier hun ikke vil den skal henge der mer.

Jeg glemte jo å si at denne maskinen faktisk er litt farlig også, særlig når den kryper langsetter armlenet på en stol, da lager den ekle lyder og kan gjøre noe mystisk

Endret 8. november 2005 av vimselims

[Gjest Gjest]

Så søtt!

[aline]

jeg har to selvlagede bilder (kritt-tegninger) hengende godt synelig på veggen i stua og ett på kjøkkenet, i tillegg har jeg bryllupsbilde av pappa og hans kone + ei venninde jeg var forlover for og hennes mann.

har flere familiebilder som er planlagt opp på veggen.

hvorfor?

de selvlagede bildene synes jeg er fine (jeg er flink til å tegne ) og bildene av familie og venner er også fine.

jeg ønsker å ha ting på veggene som betyr noe for meg, det er det viktigste for meg.

[Gjest Gjest]

Noen som bilder å vise frem da...? Skulle gjerne sett krittegningene dine, Aline

[aline]

skal se om jeg klarer å ta noe ok bilder av de i morgen når det er lyst.

[Gjest Gjest]

Jeg kunne hatt det meste på veggen, "temamessig", men tingene måtte nok sett ut som jeg "ville"... Barnetegninger ville jeg selvsagt hatt, de er ofte kjempefine. Egne ting har jeg faktisk - gitt bort også, men det er i grunn jobben min, så jeg antar at det ikke er helt banale greier. Portretter - hm. Det kommer nok veldig an på kvaliteten... Ville ikke hatt "ukeblad-portretter" av noen som helst på veggen, det synes jeg er spooky. Men tegninger eller malerier med sjarm og personlighet - gjerne:-) Jeg er også spent på å se Alines ting (håper ikke det er skummelt av vilt fremmede gleder seg til å se) :-)

[Gjest Gjest]

Jeg har barnemaleri på veggen; riktignok rammet inn da.

Har et bilde en venninne som fotograferer litt har tatt også.

Bryllupsbilder er harry synes jeg... Aner ikke hvorfor, men jeg synes det.

Ellers driver jeg og maler litt, og har et stort lerret stående til jeg får inspirasjon igjen... Vet litt av hva jeg vil ha på det, men blir ikke noe maling nå før i romjulen

[Arkana]

Jeg har to selvmalte bilder på veggen i stua. Er ikke så interessert i å ha andres bilder på veggene, så fremt det ikke var veldig fint. Barnetegninger og portretter er totalt utelukket. Synes også at bryllupsbilder er litt harry å ha på veggen, men hver sin smak.

Endret 8. november 2005 av Arkana

[Gjest Gjest]

Jeg synes det verste er sånne "man har blitt tegnet i syden"-bilder...

[Claire]

Ja, det ville jeg. Hvis jeg hadde kunnet tegne/male etc.

Jeg kjenner ei som har bilder hun selv har malt (amatør-kunstner), og de er råfine! Bytter ut ettersom hvilke farger hun har i stua.

Hvis jeg hadde hatt barn, hadde nok huset vært fullt av barnetegninger.

[Gjest gjest1]

Jeg hadde ikke hatt noe imot å ha egenproduserte malerier eller noe hvis jeg kunne male da, selvfølgelig

Barnebilder og portretter av alskens folk, vi-har-blitt-tegnet-i-syden bilder, og barnetegninger har vi ikke, og vil ikke ha det heller.

[Gjest Gjest]

Da jeg hang opp bildet søster hadde malt på veggen (det er veldig fint, masse farger, intet motiv, men fint endog) - så spilte hun sånn "lettere berørt og flau", med dårlig skjult stolthet. Hun er syv...

Slo ut med armene litt "oppgitt" og sånn Da er det verdt det da, uansett hvor grusomt det kunne ha vært

[Gjest Gjest]

Synes barnetegninger er fine, jeg - selv om jeg ikke kjenner så mange barn egentlig... Hvorfor vil ikke folk ha dem hengende? Hvis man putter dem i en ramme som kler interiøret ser det ikke lurvete ut heller... Og enig med Frysepulver i at det er morsomt med reaksjonen til skaperen Har ei kusine som har vært overbevist om at hun er født kunstner, performer osv siden hun var lita, og det ER festlig... Selv om hun kanskje begynner å få litt i overkant med selvtillit... Men det er jo ikke mitt problem...

Ellers - amatør-landskapsbilder, feks av hytta e.l, tacky portretter (og i grunn fotograf-familiebilder også, selv om jeg kan ha noen framme i litt mer diskrete størrelser) og Karl Johan-karikaturer står jeg over...

[Gjest gjest1]

Ville ikke hatt noe jeg hadde malt selv på veggen. Men jeg er vel en slave av janteloven, da, og ville syntes det var veldig flaut om noen spurte hvem som hadde laget det, og så ville jeg måtte si det var jeg, og så ville jeg trodd at folk hadde det inntrykket av meg at jeg hadde utrolig høye meninger om mine egne prestasjoner.

He he foreldrene mine har barnetegningene til meg og søsknene mine på veggen ennå, og på skapdører på kjøkkenet. Selv om vi alle er rundt 30 nå. Det ser nesten ut som om småbarn bor i huset ennå... Litt koselig, synes jeg.

[Gjest Gjest]

har et bilde som jeg har malt.

og hvis jeg en gang får barn, skal jeg ha tegninger som de har laget og skal også blåse opp bilder av dem.

har en barnetegning her, og det er et lite innrammet bilde hvor man ser håndavtrykket til den da 1-årige sønnen til venninna mi.

[Gjest Gjest]

Ville ikke hatt noe jeg hadde malt selv på veggen. Men jeg er vel en slave av janteloven, da, og ville syntes det var veldig flaut om noen spurte hvem som hadde laget det, og så ville jeg måtte si det var jeg, og så ville jeg trodd at folk hadde det inntrykket av meg at jeg hadde utrolig høye meninger om mine egne prestasjoner.

Skjønner hva du mener. Har malt et lerret i fargene som passer til resten av stua og det ser jo for så vidt ganske bra ut, men jeg er litt i tvil om jeg skal tørre å henge det opp... Tror jeg kommer til å gjøre det fordi jeg ikke har så mye annet å henge opp og fordi jeg ikke har lagt så mye arbeid i det og det er abstrakt. (Og samboer syns det var fint, men han ville henge det slik at det nesten likner landskap og det går jeg ikke med på)

Har også et bilde som datteren min malte da hun var ca 2. Jeg har satt det i en fin ramme og det ser utrolig bra ut. Ser nesten ut som proff komposisjon og fargesammensetning.

Familiebilder.... ikke i midt stua, men kanskje i en gang eller noe hvor alle slike bilder er samlet på et sted. Store brudebilder...aldri!

[Gjest Gjest]

Jeg liker ikke å ha ting på veggen og kommer ikke til å henge opp noe før jeg finner noe jeg virkelig liker.

Brudebilder kan være litt kult syns jeg, spesielt litt eldre av foreldre eller besteforeldre, men man må ha en litt kitchy stil for å få det til å funke.

Det verste jeg ser er ikea-kunst...

[LilleBille]

Soverommet mitt er "tapetsert" med barnetegninger og andre ting de har sydd/trykket/laget el.

Noen ting barna har laget - tar bare frem til jul - men da har de hedersplassen.

Har også to bilder i stuen - en som hver av guttene har malt - etter modell av Franz Wiedeberg (tror jeg) - flotte bilder som er rammet inn med passpartout (?) og skikkelig ramme - de er minst like fine som originalene.

Har også en liten vegg i stuen med bilder av barna.

Hadde helt glemt at det også hang et bilde av barnas far (min eks) sammen med dem der - og det ble ikke tatt ned før barna selv ba om at det skulle byttes ut med ett av dem sammen med meg.

Har i tillegg et rom med gamle ting/møbler etc. og der har jeg brudebilder/familiebilder av besteforeldre/oldeforeldre og bakover.

Synes det er koselig med litt personlige ting - men det må "passe" - og ikke ta helt overhånd. Skrekken er bilder malt av gamle tanter - som ikke kan male .. de kommer ikke opp på veggen.

[Gjest Gjest]

Det verste jeg ser er ikea-kunst...

Litt enig med deg der. Sikkert mange fine bilder, men når man kan se at det er Ikea og man kjenner minst to andre som har det samme bildet, da er det ikke så veldig stilig. Kan i hvertfall ikke tenke meg noe mer upersonlig.

Kopier og plakater av gamle klassikere med kunstnerens signatur blåst opp under syns jeg heller ikke så mye om.