Språklige endringer blant barn

[AnonymBruker]

Etter at barna mine begynte i barnehage, har jeg erfart at det er visse språklige uttrykk/forenklinger/feil "alle" barna her i området bruker. Vi bor i en mindre kommune utenfor Oslo. Men jeg har hørt det hos Oslo-barn også. 

Jeg har til gode å møte foreldre eller andre voksne som snakker slik. Og jeg jobbet tidligere med ungdom, som heller ikke hadde de samme uttrykkene. Jeg lurer litt på hvor utbredt det er. Er det endringer i språket som vil få fotfeste etter hvert som barna blir eldre? Og hvor kommer det fra?

Barna her omkring sier f.eks. konsekvent henne der det skal være hun. Altså "henne kastet ballen til meg" og "henne har på seg en blå kjole". Hun i stedet for henne har jeg hørt lenge, og også blant ungdom og voksne. "Jeg kastet ballen til hun". Sistnevnte er sikkert en forenkling, men at de små sier henne i stedet for hun, syns jeg er litt pussig. De har byttet helt om på det. 

En annen kan jeg komme på nå, er at de sier "hvor lenge" i stedet for når eller hvor lenge er det til. Det er nok en forenkling, men kan jo føre til misforståelser. Fireåringen spør "hvor lenge skal vi spise?". Jeg svarer "eh, hmm, vi har spagetti i dag, da spiser vi sikkert lenge?". Men hun mener å spørre om når vi skal spise, eller hvor lenge det er til maten er klar. 

Det siste jeg kommer på i farten, er at de sier "den sølve" og "den gulle" om sølvfargede og gullfargede saker. Det virker egentlig logisk for meg, og jeg skjønner jo godt hva de mener. Men hvorfor sa ikke vi det som barn? Jeg og de jeg gikk i barnehage med gjorde i hvert fall ikke det. 

Anonymkode: ac804...707

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Etter at barna mine begynte i barnehage, har jeg erfart at det er visse språklige uttrykk/forenklinger/feil "alle" barna her i området bruker. Vi bor i en mindre kommune utenfor Oslo. Men jeg har hørt det hos Oslo-barn også. 

Jeg har til gode å møte foreldre eller andre voksne som snakker slik. Og jeg jobbet tidligere med ungdom, som heller ikke hadde de samme uttrykkene. Jeg lurer litt på hvor utbredt det er. Er det endringer i språket som vil få fotfeste etter hvert som barna blir eldre? Og hvor kommer det fra?

Barna her omkring sier f.eks. konsekvent henne der det skal være hun. Altså "henne kastet ballen til meg" og "henne har på seg en blå kjole". Hun i stedet for henne har jeg hørt lenge, og også blant ungdom og voksne. "Jeg kastet ballen til hun". Sistnevnte er sikkert en forenkling, men at de små sier henne i stedet for hun, syns jeg er litt pussig. De har byttet helt om på det. 

En annen kan jeg komme på nå, er at de sier "hvor lenge" i stedet for når eller hvor lenge er det til. Det er nok en forenkling, men kan jo føre til misforståelser. Fireåringen spør "hvor lenge skal vi spise?". Jeg svarer "eh, hmm, vi har spagetti i dag, da spiser vi sikkert lenge?". Men hun mener å spørre om når vi skal spise, eller hvor lenge det er til maten er klar. 

Det siste jeg kommer på i farten, er at de sier "den sølve" og "den gulle" om sølvfargede og gullfargede saker. Det virker egentlig logisk for meg, og jeg skjønner jo godt hva de mener. Men hvorfor sa ikke vi det som barn? Jeg og de jeg gikk i barnehage med gjorde i hvert fall ikke det. 

Anonymkode: ac804...707

Bare min gjetting (😅), men jeg tror språket begynner å vaskes ut på grunn av tilflytning til landet.

Bare se på skj-, kj- og sj-lydene som allerede på 90-tallet påvirket dagligtalen. 

Unge er ikke så nøye på det i dag. Jeg ser ofte mye rar skrivefeil blant voksne også,(blanDt annet blant), spesielt blant de om er svært synlige i kommentarfelt på Facebook. Nesten umulig å finne hele, lesbare setninger og ord.

Typiske ting jeg hører ungdom i dag si er feks. "Jeg lagg den der", istedenfor "jeg la den der". Lagg er et ord jeg hører mye. 

Anonymkode: ef5fc...5d7

[nisselue]

Rett på barna om de sier noe feil. Hver eneste gang. De lærer ikke om de ikke blir fortalt hva det skal være og man må selv være konsekvent i sin egen bruk. Om man lærer dem noe annet enn hva som sies mellom jevnaldrede - noe som er garantert å skje - så lærer de likevel at det er situasjoner hvor tale skal være noe annet enn det er mellom kompiser.

Slik er det jo for alle gjennom hele livet at man må snakke slik det passer enhver situasjon så det er ingen grunn til at barna ikke skal lære hvordan man snakker med voksne, familie, ukjente osv.

For eksempel, hadde jeg fått inn en person på et jobbintervju som ikke klarte å stabbe seg igjennom én setning uten å gjøre ørten feil hadde vedkommende har store problemer med å få jobben. Enten er de idioter eller ignorante eller så har de intet begrep om at de ikke sitter på pøbben med kompiser eller så vet de ikke at det er forskjell på kutyme gitt situasjonen. Uansett diskvalifiserer det. Jeg ansetter ikke barn.

Endret 20. mai 2022 av nisselue

[AnonymBruker]

Ja, du må rette på barnet. Gjenta den korrekte setningen flere ganger. 
Hvis barnet sliter med å uttale R eller L korrekt kan dere trene ved å synge eller øve på rim og regler. Evt. logoped. 

Anonymkode: ac7f4...8d5

[AnonymBruker]

Ja, jeg er enig i at en kan, og noen ganger bør, rette på det. Jeg gjør det med "hvor lenge skal vi spise?", siden betydningen blir feil. Det er sikkert kun andre barn, småbarnsforeldre og barnehagepersonell som skjønner hva de egentlig mener. 

Forvekslingen av henne og hun, skjærer i ørene mine. Men det fascinerer meg hvor utbredt dette er, i hvert fall her vi bor. Min eldste snakket tidlig, og ventet med barnehagestart til hun var to. Hun hadde det rett før hun begynte i barnehagen, men det endret seg raskt etter oppstart der. Lillesøster gikk rett på "henne har gul genser", og det virker ikke som det har falt henne inn at det ikke heter det. Jeg kommenterer at det heter "hun har gul genser" i blant, men har ikke lagt innsats i å rette det. Så der er jeg blant foreldrene som synder. Men jeg kan ikke være alene, for det er lenge siden sist jeg hørte en unge bruke objektsform og subjektsform rett her. 

Jeg tenker at vanligvis vil språklige feil hos barn gå seg til av seg selv når foreldrene snakker korrekt. Begge mine rotet med bøying av uregelmessige verb da de begynte å prate, og jeg regner med at det ikke er uvanlig. Det har gått seg til ved at de har hørt rett form rundt seg, og uten kommentarer om at de sier det feil. At barn en periode kan si "jeg knekka pinnen", ser jeg som et tegn på at de holder på å lære hvordan språket fungerer. Helt rett form kommer på plass av seg selv ved at noen svarer "ja, du knakk pinnen!". Det høres ikke ut for meg som disse tidlige feilene blir hengende igjen hos barna.

Men det er altså en del språklige feil som alle småbarn her har. Og da mener jeg absolutt alle, fra alle sosiale lag. Disse ser ikke ut til å gå seg til, hverken av seg selv eller av den innsatsen som eventuelt legges ned i de tusen hjem. Men nå omgås jeg mest barn i barnehagealder for tiden. Det kan hende barneskolebarn klarer å skille på hvem de prater med, og si det rett blant voksne og på barnemåten blant jevnaldrende?

Anonymkode: ac804...707

[AnonymBruker]

Mine barn sier også "hvor lenge skal vi spise?" når de mener "når skal vi spise/hvor lenge er det til..", og vi bor på vestlandet. 

 

Anonymkode: f2ca3...699

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Bare min gjetting (😅), men jeg tror språket begynner å vaskes ut på grunn av tilflytning til landet.

Anonymkode: ef5fc...5d7

Språk har alltid vært i endring, det er derfor vi ikke snakker norrønt i dag.

Hilsen lingvist

Anonymkode: e65e4...af5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

At barn en periode kan si "jeg knekka pinnen", ser jeg som et tegn på at de holder på å lære hvordan språket fungerer. Helt rett form kommer på plass av seg selv ved at noen svarer "ja, du knakk pinnen!".

Her har faktisk barnet mest rett. 
"Jeg knekket pinnen, slik at den knakk." 

Anonymkode: ac7f4...8d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Mine barn sier også "hvor lenge skal vi spise?" når de mener "når skal vi spise/hvor lenge er det til..", og vi bor på vestlandet. 

 

Anonymkode: f2ca3...699

Jeg syns det er pussig, jeg. Når og hvordan oppstod det? Og dersom det har like sterkt fotfeste blant barn på Vestlandet som her på Østlandet, hvor startet det og hvordan spredde det seg til ulike deler av landet? 

Anonymkode: ac804...707

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Her har faktisk barnet mest rett. 
"Jeg knekket pinnen, slik at den knakk." 

Anonymkode: ac7f4...8d5

Huff, ja det er sant! Jeg knekte, pinnen knakk. Takk  

Anonymkode: ac804...707

[AnonymBruker]

Så pussig, jeg oppfatter det omvendt. Da jeg vokste opp var det mange som sa "henne" (eller "henner") i stedet for "hun", mens nå har "hun" overtatt, også der det skal være "henne". Akkurat som med de og dem, før var det vanlig å si "dem" (eller "døm/dom"), nå har "de" tatt over. Også Østlandet, litt nord for Oslo.

Anonymkode: 58c18...31b

[nisselue]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Språk har alltid vært i endring, det er derfor vi ikke snakker norrønt i dag.

Hilsen lingvist

Anonymkode: e65e4...af5

Hvis du er lingvist burde du tross alt ha visst at vi ikke snakker norrønt lengre fordi Norge ble dansk for lenge siden hvorpå den norske skolen ble bestykket med danske lærere og dansk læremateriell samt at det offisielle språket (politkk, i all hovedsak) var dansk. Det med skolen gjorde at de som snakket norrønt leste dansk med sin norrøne uttale (typisk diftonger og konsonantproblematikk som sto sterkt i norrønt). Dette er grunnen til at norsk og dansk skriftspråk er så likt men uttales så forskjellig.

Det er altså ikke fordi det har vært en naturlig drift i språket fra norrønt til moderne norsk.

Det er likevel riktig at det er en naturlig drift i språk og Norge er som regel flinke til å ta språktrender inn i det offisielle språket (som for eksempel har fjernet de fleste kasus fra norsk), men forandringen norrøn til moderne norsk har aldri skjedd naturlig. Likevel er ikke trenden at man forandrer ord i tråd med "lenge" -> "når/lenge til" da det fordrer forandring av et ords mening.

Men nok om det...

[AnonymBruker]

Vi hadde andre endringer da vi var små. Før i tida skulle man bruke "ham" som objekt, men det gikk bort. Nå bruker alle "han". Ingen sier "adjø" lenger... kj-lyden er på vei ut, men da den kom inn i språket var det også en "feil", en forenkling. Og vi har mista th-lyden. Språk forandrer seg hele tiden. Det er en av grunnene til at vi har så mange dialekter. Det var ikke sånn at de plutselig en dag bare eksisterte. Dialekter og språk har utviklet og endret seg fra et felles språk. 

Anonymkode: 61acb...1a3

[AnonymBruker]

Kj-lydens forfall startet i Bergen. Ikke gi innvandring skylden for den.

Anonymkode: 494d1...6ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Språk har alltid vært i endring, det er derfor vi ikke snakker norrønt i dag.

Hilsen lingvist

Anonymkode: e65e4...af5

Vil si det er stor forskjell på at språket er i endring og det å prate som om man har svekkede sjelsevner.

Sistnevnte er bare latskap.

Anonymkode: 4e29e...01a

[AnonymBruker]

Min 4 åring sier også «hvor lenge», men jeg tolker det bare som at hun ikke har lært seg alle uttrykk enda, men at det kommer etterhvert. 

Anonymkode: 945c2...8c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vil si det er stor forskjell på at språket er i endring og det å prate som om man har svekkede sjelsevner.

Sistnevnte er bare latskap.

Anonymkode: 4e29e...01a

De gamle har nok alltid ment at de unge prater som om de har svekkede sjelsevner. Det er sånn det er.

Anonymkode: e65e4...af5