Han vil ikke forplikte seg

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Ts her med en oppdatering.
 

Forrige gang han var her sa jeg til han at jeg ikke kunne fortsette å treffe han hvis han ikke ville definere oss som kjærester. Det endte med skuffelse og tårer. Han ville vi skulle fortsette å være venner, men jeg sa jeg ikke kunne det. Han holdt rundt meg hele natten. Dagen etter hadde jeg den verste sorgen noensinne. Om kvelden ringte han meg, og da klarte jeg ikke å holde meg sterk. Jeg var helt knust. For å klare å forsone meg med det hele, dro jeg til han den kvelden. Jeg orket ikke at ting skulle være så dystert. Jeg bestemte meg for å være i godt humør når jeg traff han. Han holdt rundt meg hele natten og kysset meg masse både før vi sovnet og på morgenen. For første gang hadde vi ikke sex. Dagen etter sendte han meg flere snapper som åpenbart var ment kun for meg. Jeg svarte ikke. Nå har jeg ikke hørt fra han på to dager. Jeg har så lyst å ringe han, men jeg tenker at jeg må være sterk å la være. Tiden går så seint, og jeg savner han allerede så fælt. Hvordan komme seg videre? Og hvordan klare å la være å kontakte han? Jeg kan jo fortsette å være hans venn, men det kommer til å bryte meg ned når han ikke ønsker det samme som meg. Jeg har laget en profil på Tinder, for å prøve å tenke på andre ting, selv om det frister lite å date andre nå. Er tungt å gå fra å håpe på at det skulle bli oss to, til det helt motsatte. Og så skjedde det så brått og brutalt, og det er jo min feil. Han syns vi hadde det så fint som vi hadde det. Han holdt seg kun til meg, og hadde ikke behov for andre. Likevel var jeg ikke verdt å satse på.. Og det kjenner jeg at sårer meg veldig..

Anonymkode: 48452...cc2

Så klart han hadde det fint som dere hadde det. Du gav han sex med kjærestefordeler. Har vert i sånt forhold i tre år😳🙄 Du må holde deg unna han viss dere ikke vil likt. Kjærlighetssorgen blir verre dess tiden går, om du skal ha kontakt. Jeg holdt det gående i to år mer enn jeg burde. Og angrer! Bortkastet tid!

Anonymkode: 6f9c2...07d

[AnonymBruker]

Jeg ville jo heller ikke noe mer før for ca en måned siden. Jeg var også fornøyd med slik vi hadde det. Jeg gikk inn i dette forholdet med kjærlighetssorg (hadde et heftig «brudd» med en annen «venn»), som han på en måte hjalp meg gjennom. Og jeg tenker at det kan jo hende han trenger mer tid. Vet det er teit å tenke sånn, men jeg lever liksom i håpet.. Vurdere å beholde han som venn, for han er virkelig en god venn. Men tror ikke noen av oss klarer å holde det på vennskapsnivå..

Anonymkode: 48452...cc2