Frykter jeg har ALS eller MS.

[AnonymBruker]

Hvordan er kostholdet ditt? Får du i deg nok jod (via f.eks. sjømat, melk, salt)? 
Hvordan er D-vitamin og jernstatus?
Hvordan er stoffskiftet? 

Anonymkode: 3737f...0db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvordan er kostholdet ditt? Får du i deg nok jod (via f.eks. sjømat, melk, salt)? 
Hvordan er D-vitamin og jernstatus?
Hvordan er stoffskiftet? 

Anonymkode: 3737f...0db

Har blitt testet, og det eneste som slo ut var lave jernverdier samt D-vitamin. Ellers er kostholdet mitt greit vil jeg si. Spiser sunt og proteinrikt gjennom ukedagene, og skeier som regel i helgene. Drikker aldri alkohol, og røyker/snuser heller ikke. 

Anonymkode: 43bcc...60e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har tenkt på å bytte, men jeg synes fastlegen min er i grunn ganske grei. Han ba meg komme tilbake dersom jeg ikke opplever bedring med b12, og det har jeg planer om. Forverrer det seg, eller går det ikke bort, så bestiller jeg nok time privat i løpet av sommerferien. TS

Anonymkode: 43bcc...60e

Men hva mener du selv er hensikten, ts? Altså: hva tror eller håper du å få utav at legen din sier «ja, dette er helt klart als»? Det er en sykdom som skrider frem uten håp eller behandling. Så har du den er du like godt stilt uten som med diagnosen.

Poenget mitt er dette: å få en diagnose har kun verdi dersom det er noe å gjøre med den. Altså dersom du kan ta vitaminer, medisin eller bli operert. Dersom sykdommen ikke har en behandling så lever og dør man like dårlig med diagnose som uten. 

Og selv om du nå får en sjekk og ikke har noe som helst - du kan når som helst likevel få als, kreft, hiv eller kolera. Dette er en av livets garantier. Vi skal alle dø. Frem til den dagen er vår oppgave å leve godt med denne vissheten.

Har du plager knyttet til muskler er en fysioterapeut, ikke en lege, riktig sted. Men legg av deg håpet om diagnoser, ts. De har begrenset verdi.

Anonymkode: 3ac75...c59

[Sensi]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har tenkt på å bytte, men jeg synes fastlegen min er i grunn ganske grei. Han ba meg komme tilbake dersom jeg ikke opplever bedring med b12, og det har jeg planer om. Forverrer det seg, eller går det ikke bort, så bestiller jeg nok time privat i løpet av sommerferien. TS

Anonymkode: 43bcc...60e

Du bør be om å få tatt blodprøver for å sjekke om du mangler b12, d-vit, blodprosent. 
 

Og ellers også sjekk for disse tingene du er engstelig for. Det er ikke bra å gå rundt å engste seg. 
 

endret.. ser du har sjekket. Får du nok søvn da? 
 

Ellers er det mest sannsynlig at du er frisk. Men mener altså at du bør få deg en sjekk slik at du kan bli beroliget. 

Endret 20. mai 2022 av Sensi

[Boetica]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Men hva mener du selv er hensikten, ts? Altså: hva tror eller håper du å få utav at legen din sier «ja, dette er helt klart als»? Det er en sykdom som skrider frem uten håp eller behandling. Så har du den er du like godt stilt uten som med diagnosen.

Poenget mitt er dette: å få en diagnose har kun verdi dersom det er noe å gjøre med den. Altså dersom du kan ta vitaminer, medisin eller bli operert. Dersom sykdommen ikke har en behandling så lever og dør man like dårlig med diagnose som uten. 

Og selv om du nå får en sjekk og ikke har noe som helst - du kan når som helst likevel få als, kreft, hiv eller kolera. Dette er en av livets garantier. Vi skal alle dø. Frem til den dagen er vår oppgave å leve godt med denne vissheten.

Har du plager knyttet til muskler er en fysioterapeut, ikke en lege, riktig sted. Men legg av deg håpet om diagnoser, ts. De har begrenset verdi.

Anonymkode: 3ac75...c59

Veldig merkelig holdning. Man skal ikke finne ut hva som feiler en? Du fikk med deg det som ble nevnt om bremsemedisiner ved MS lenger opp her?

Endret 20. mai 2022 av Boetica

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har tenkt på å bytte, men jeg synes fastlegen min er i grunn ganske grei. Han ba meg komme tilbake dersom jeg ikke opplever bedring med b12, og det har jeg planer om. Forverrer det seg, eller går det ikke bort, så bestiller jeg nok time privat i løpet av sommerferien. TS

Anonymkode: 43bcc...60e

Jeg synes ikke dette er godt nok.

Har du mulighet til å få med deg en forelder på timen?

Jeg brukte 3 år på å krangle meg til utredning av stoffskiftet, og ble regelrett diskriminert som følge av ung alder.

Tilslutt nektet jeg å gå fra legekontoret, og da fikk jeg en UL som viste svulst på skjoldbruskkjertelen. Opererte noen måneder etter.

Krev utredning, litt av dette kan være normalt. Men det at du glemmer å skru av ei fossende kran og stadig mister ting samt opplever sterk brainfog+ uttalt svakhet på den måten er ikke normalt. 

Anonymkode: 2c2ec...c49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men hva mener du selv er hensikten, ts? Altså: hva tror eller håper du å få utav at legen din sier «ja, dette er helt klart als»? Det er en sykdom som skrider frem uten håp eller behandling. Så har du den er du like godt stilt uten som med diagnosen.

Poenget mitt er dette: å få en diagnose har kun verdi dersom det er noe å gjøre med den. Altså dersom du kan ta vitaminer, medisin eller bli operert. Dersom sykdommen ikke har en behandling så lever og dør man like dårlig med diagnose som uten. 

Og selv om du nå får en sjekk og ikke har noe som helst - du kan når som helst likevel få als, kreft, hiv eller kolera. Dette er en av livets garantier. Vi skal alle dø. Frem til den dagen er vår oppgave å leve godt med denne vissheten.

Har du plager knyttet til muskler er en fysioterapeut, ikke en lege, riktig sted. Men legg av deg håpet om diagnoser, ts. De har begrenset verdi.

Anonymkode: 3ac75...c59

Som nevnt i overskriften er det ikke kun snakk om ALS her. Man kan like så godt ha MS eller andre sykdommer der bremsemedisiner er nødvendige. Hadde jeg ikke opplevd slike symptomer, hadde jeg så klart aldri oppsøkt legen min da det ikke er noe grunn til det. Jeg tviler sterkt på at det finnes mennesker der ute som drar til legene sine fordi de har dødsangst (med mindre de er hypokondrere). 

Som sagt, alle disse symptomene har kun forverret seg siden, og er det MS noe som det tyder på  eller ikke, er det viktig at jeg tar de stegene i å oppsøke legen min. Jeg er jo tross alt i den aldersgruppen der MS begynner, altså 20-60 år. 

Hensikten min er å komme til bunns av alle disse plagene jeg har opplevd. Jeg skjønner meg ikke på halvparten av de da jeg først og fremst er ung, og har en god og helsefremmende livsstil. Det er VIKTIG å utelukke sykdommer som medfører symptomer man er plaget av. Legg fra deg fantasien om at vi alle må komme til ro med at vi en  gang skal dø, for den vet alle. Det handler om å være realistisk, samt lytte til kroppens signaler om det er noe galt som foregår. Ikke leve i en fantasiverden der hvor det er like ille å få en diagnose som å leve med en sykdom uten at en vet det. TS

Anonymkode: 43bcc...60e

[Gjest Hippokrates]

Du sier du har hatt symptomene siden 2017. 

Vel, hadde det vært ALS, så hadde du mest sannsynlig ikke sittet der du sitter nå. ALS er en særs progressiv sykdom som garantert utvikler seg iløpet av 5 år. Så angsten rundt ALS kan du droppe med 99,98% sikkerhet. 

Hadde det vært MS så hadde du vel fått mer konkrete symptomer som ligner MS. Det synes jeg ikke du har, selv om du opplever noe som er likt. Jeg er dog ingen MS-ekspert. 

For øvrig beskriver du "vanlige" symptomer, altså at det kan være alt og "ingenting". Misforstå meg rett, noe er det jo, men neppe så alvorlig som du kanskje viser til med tanke på ALS og MS. Det er mer krisemaksimering av situasjonen, noe som kan peke på at angst også er involvert i situasjonen din?

Men du må seriøst utredes. Fastlegen tar deg ikke på alvor, og du fortjener bedre enn å bli trenert. Så bytt lege, oppsøk private klinikker og gjør det som må til for å bli tatt på alvor. Kanskje er du heldig at det finnes behandling for dette. Lykke til.

Endret 20. mai 2022 av Hippokrates

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tviler sterkt på at det finnes mennesker der ute som drar til legene sine fordi de har dødsangst (med mindre de er hypokondrere). 

Du er jo hypokonder?

Anonymkode: d6c10...13e

[AnonymBruker]

MS kan ha en betydelig genetisk komponent. Har noen i familien din MS, ts?

Anonymkode: bc287...8e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du er jo hypokonder?

Anonymkode: d6c10...13e

Når jeg har såpass tydelige symptomer? Tror du er alene om den tanken.

Anonymkode: 43bcc...60e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

MS kan ha en betydelig genetisk komponent. Har noen i familien din MS, ts?

Anonymkode: bc287...8e9

Ikke som jeg vet om

Anonymkode: 43bcc...60e

[AnonymBruker]

Cylon skrev (5 minutter siden):

Du sier du har hatt symptomene siden 2017. 

Vel, hadde det vært ALS, så hadde du mest sannsynlig ikke sittet der du sitter nå. ALS er en særs progressiv sykdom som garantert utvikler seg iløpet av 5 år. Så angsten rundt ALS kan du droppe med 99,98% sikkerhet. 

Hadde det vært MS så hadde du vel fått mer konkrete symptomer som ligner MS. Det synes jeg ikke du har, selv om du opplever noe som er likt. Jeg er dog ingen MS-ekspert. 

For øvrig beskriver du "vanlige" symptomer, altså at det kan være alt og "ingenting". Misforstå meg rett, noe er det jo, men neppe så alvorlig som du kanskje viser til med tanke på ALS og MS. Det er mer krisemaksimering av situasjonen, noe som kan peke på at angst også er involvert i situasjonen din?

Men du må seriøst utredes. Fastlegen tar deg ikke på alvor, og du fortjener bedre enn å bli trenert. Så bytt lege, oppsøk private klinikker og gjør det som må til for å bli tatt på alvor. Kanskje er du heldig at det finnes behandling for dette. Lykke til.

Ventelistene er så lange på alle de andre fastlegene i mitt område. Må vel ty til det private tenker jeg ☹️

Anonymkode: 43bcc...60e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

MS kan ha en betydelig genetisk komponent. Har noen i familien din MS, ts?

Anonymkode: bc287...8e9

Dette stemmer ikke. Om en av foreldrene har MS, er sjansen for at et eller flere av barna får det veldig liten. 

Jeg har MS, og en del av symptomene ts beskriver ligner på det jeg opplevde før jeg fikk diagnosen. Det er mange år siden nå, og jeg lever godt med bremsemedisiner.

MS diagnostiseres ved funn på MR og i spinalvæske. På MR sees "hvite flekker" i hjerne og/eller ryggmarg, og i spinalvæsken finnes oligoklonale bånd. 

Be legen om en skikkelig utredning ts, det er ikke noe lett å ikke vite hva som er galt.

 

Anonymkode: 4e8e8...f16

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker said:

Når jeg har såpass tydelige symptomer? Tror du er alene om den tanken.

Anonymkode: 43bcc...60e

Nei, hen er ikke alene om den tanken.

Angst gir fysiske symptomer som matcher de du beskriver. Angst kan gi såpass sterke fysiske symptomer at det er vanskelig for de fleste udiagnostiserte å tro at det faktisk er angst de har.

Det er jo et visst tema her, du har valgt deg ut to alvorlige, sjeldne sykdommer som mange med helseangst er redde for. Da er det vel ikke så rart at man vurderer helseangst som én mulighet, blant flere andre.

Det er ikke en fornærmelse og det ville vært gode nyheter, man kan bli helt frisk av det.

Anonymkode: 3f951...13d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Dette stemmer ikke. Om en av foreldrene har MS, er sjansen for at et eller flere av barna får det veldig liten. 

Jeg har MS, og en del av symptomene ts beskriver ligner på det jeg opplevde før jeg fikk diagnosen. Det er mange år siden nå, og jeg lever godt med bremsemedisiner.

MS diagnostiseres ved funn på MR og i spinalvæske. På MR sees "hvite flekker" i hjerne og/eller ryggmarg, og i spinalvæsken finnes oligoklonale bånd. 

Be legen om en skikkelig utredning ts, det er ikke noe lett å ikke vite hva som er galt.

 

Anonymkode: 4e8e8...f16

Kan du  utdype deg litt mer i de symptomene du hadde før du fikk diagnosen? Jeg har sliter også litt med angst, men det er for det meste sosial angst, og altså da ikke helsangst eller andre former for det. TS 

Anonymkode: 43bcc...60e

[AnonymBruker]

Dette kan være så enkelt som smertefri migrene/øyemigrene. Scintillating scotoma er noe du kan google. 

Jeg går helt ut av drift når jeg har anfall med hjernetåke, muskelsvekkelse, dårlig balanse, synsforstyrrelser, listen er lang. 

Signerer ellers alle som sier du bør ta MR med kontrast for å utelukke MS. Hos meg var det øyelege som henviste etter at de ikke fant netthinneløsning etter første anfall.

Anonymkode: 303b6...e3e

[AnonymBruker]

Det høres mest ut som stress eller angst. Ganske mange har tydelige symptomer på sykdom som ikke bunner i noe fysisk galt. Men du kan be om MR.

Og forresten, MS er ikke nødvendigvis en så ille sykdom å ha. Det fins mye bra behandlinger nå.

Anonymkode: 25ef0...d36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Kan du  utdype deg litt mer i de symptomene du hadde før du fikk diagnosen? Jeg har sliter også litt med angst, men det er for det meste sosial angst, og altså da ikke helsangst eller andre former for det. TS 

Anonymkode: 43bcc...60e

Det er, som jeg skrev, lenge siden jeg fikk diagnosen, men jeg husker at jeg fikk en brennende følelse i huden, jeg mistet av og til følelsen i huden, jeg følte at det prikket i hendene. Jeg var hos privat nevrolog som tok en del prøver og som mente at jeg ikke feilte noe, det slo jeg meg til ro med helt til den morgenen jeg våknet med dobbelsyn. Legen min tok meg heldigvis på alvor, og det viste seg at jeg hadde synsnervebetennelse, noe som jeg har forstått kan være vanlig når man får ms. Jeg ble utredet veldig fort og kom i gang med bremsemedisin i løpet av kort tid. Nå fungerer jeg stort sett fint fysisk, men jeg sliter med fatigue og har konsentrasjonsvansker, derfor er jeg sykemeldt. Men jeg har jobbet i mange år etter at jeg fikk diagnosen og jeg lever godt med den, tross alt.

Anonymkode: 4e8e8...f16

[AnonymBruker]

Jeg fikk nesten alle disse symptomene + mer ca. rundt din alder, ts. Var 100% sikker på at det var ALS, MS eller Lupus og gikk gjennom veldig mange undesøkelser (MR, CT og andre spesialist leger). Dyrt, mao (både for meg og helsevesenet).

Viste seg å være angst, mer spesifikt helseangst. Gikk laaang tid før jeg innså dette siden jeg aldri kjente på noe direkte følelse av engstelse. Undertrykte følelser kommer ofte til uttrykk gjennom fysiske symptomer. Det som hjalp meg var psykolog og psykomotorisk fysioterapaut.

Prikkende følelse i armer/ben skyldes at man, pga angst, puster feil (overfladisk og for mye). Dette gir for mye oksygen og for lite CO2 i blodet, derav prikking

Muskelsvakhet i armene skyldes stiv nakke, noe som "forplanter" seg nedover armene. Jeg fikk ikke til å skrive notater før eksamen da jeg slet så mye med dette

Vanskeligheter med å snakke/bevege tungen skyldes at man, "feilaktig" bruker muskler rundt hals/øvre bryst til pusting, noe som anspenner musklene i disse områdene.

Dobbeltsyn vet jeg ikke, men antar at det skyldes for mye oksygen i blodet samt anspent nakke som kan medføre hodepine/svimmelhet. Husker jeg opplevde det flere ganger selv og dro til legevakta en gang jeg var redd jeg hadde fått hjerneslag. Har ikke opplevd dette etter at jeg lærte meg å håndtere eller akseptere angsten.

Jeg vet ikke om du har det samme som meg ts, men håper du ikke utelukker dette før du har undersøkt det nærmere. 

Anonymkode: 10c10...a8c