Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Det er jo fint å være produktiv, for all del. Både jeg og barna nyter godt av det. Men vi har nok litt ulikt syn på business og pleasure. Han mener at man må fortjene fritid, mens jeg er mer der at jeg må ha fritid for å ha krefter til å få gjort noe. Hvis jeg må fortjene fritiden på forhånd så får jeg jo aldri fri da, for jeg får aldri gjort nok.

Hovedproblemet er at han blir så jævlig gretten av å ikke få gjort det han hadde tenkt. Om han blir syk eller ungene sånn at det bare er sløving han orker, om det er dårlig vær ute den dagen (eller uka) han hadde tenkt å snekre ute, om babyen ikke duppet så lenge at han fikk gjort det han ville, da blir han sur. Han blir sur hvis han blir avbrutt og han må trykke lydboka eller podcasten på pause. Og om naboene kommer og vaser han vekk mens han egentlig skulle male gjerdet eller bytte dekk eller hva faen, tror dere han vennlig men bestemt sier takk for praten og sender dem avgårde? NEI, han står der og tripper og blir sinna inni seg, helt til de endeliiig går og så kommer han inn uten å ha fått gjort det han ville og er gretten mot meg i stedet.

I dag har han fått masse gjort sa han, men likevel er han sur! Så lei av det her!

(Og før noen lurer, ja jeg kunne nok fått gjort mer. Men jeg jobber fullt, henter og leverer i barnehagen, prøver å trene i ny og ne. Og har alt når han er borte på jobb i 2 uker av gangen. Så jeg gjør ikke ingenting, men definitivt mindre enn han gjør med sine 4 uker friperioder.)

Anonymkode: e2d54...4bf

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Når han har 4 uker lange friperioder kun avbrutt av 2 uker med jobbing så bør han kunne klareå få gjort unna sjukt mye i heimen. Fy fader. 40 t i uka burde han få til i heimen mens alle andre også er på jobb. Regner jo med at han får sove på nettene og har en del fritid når han er på jobb også.

Anonymkode: 69f28...17d

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Han må rett og slett lære seg å planlegge og å strukturere ting bedre.

Anonymkode: 69f28...17d

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Når han har 4 uker lange friperioder kun avbrutt av 2 uker med jobbing så bør han kunne klareå få gjort unna sjukt mye i heimen. Fy fader. 40 t i uka burde han få til i heimen mens alle andre også er på jobb. Regner jo med at han får sove på nettene og har en del fritid når han er på jobb også.

Anonymkode: 69f28...17d

Ja, han har en del tid nå som yngste har begynt i bhg. 

Han har lite fritid på jobb da, jobber minst 12t daglig men oppi 16 timer daglig hvis overtid og møter og er ganske sliten når han kommer hjem. Bruker et par dager på å komme seg, spesielt etter nattskift. Men ja, får mat servert og slipper å bli vekket av barn om natta i det minste. 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Han må rett og slett lære seg å planlegge og å strukturere ting bedre.

Anonymkode: 69f28...17d

Jeg føler også det. Han må jo bruke tiden som han vil. Men jeg er lei av å få sure miner når det ikke er min feil at tiden ble borte på andre ting enn han tenkte.

Anonymkode: e2d54...4bf

AnonymBruker
Skrevet

Han høres ut som han har en tvangsforstyrrelse, som reduserer livet til en liste av oppgaver som skal sjekkes av. Pyton å ha for mye med sånne folk å gjøre.

Anonymkode: 641d9...714

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Det er jo fint å være produktiv, for all del. Både jeg og barna nyter godt av det. Men vi har nok litt ulikt syn på business og pleasure. Han mener at man må fortjene fritid, mens jeg er mer der at jeg må ha fritid for å ha krefter til å få gjort noe. Hvis jeg må fortjene fritiden på forhånd så får jeg jo aldri fri da, for jeg får aldri gjort nok.

Hovedproblemet er at han blir så jævlig gretten av å ikke få gjort det han hadde tenkt. Om han blir syk eller ungene sånn at det bare er sløving han orker, om det er dårlig vær ute den dagen (eller uka) han hadde tenkt å snekre ute, om babyen ikke duppet så lenge at han fikk gjort det han ville, da blir han sur. Han blir sur hvis han blir avbrutt og han må trykke lydboka eller podcasten på pause. Og om naboene kommer og vaser han vekk mens han egentlig skulle male gjerdet eller bytte dekk eller hva faen, tror dere han vennlig men bestemt sier takk for praten og sender dem avgårde? NEI, han står der og tripper og blir sinna inni seg, helt til de endeliiig går og så kommer han inn uten å ha fått gjort det han ville og er gretten mot meg i stedet.

I dag har han fått masse gjort sa han, men likevel er han sur! Så lei av det her!

(Og før noen lurer, ja jeg kunne nok fått gjort mer. Men jeg jobber fullt, henter og leverer i barnehagen, prøver å trene i ny og ne. Og har alt når han er borte på jobb i 2 uker av gangen. Så jeg gjør ikke ingenting, men definitivt mindre enn han gjør med sine 4 uker friperioder.)

Anonymkode: e2d54...4bf

Har du forsøkt å snakke med han om dette da? Forklare at du synes det er ubehagelig og foreslå at dere forsøker finne ut sammen hva som skal til for at han får gjort det han ønsker? Mener ikke i retningen at du skal stille opp mer eller noe slikt altså, for dette høres jo ikke noe hyggelig ut, men a la forsøke få han til å reflektere litt rundt dette? 

AnonymBruker
Skrevet

:klo: Du skriver, ts, at problemet er at han er «besatt av å få ting gjort». Men så beskriver du i teksten din tre problemer som ikke har noe med å få ting gjort eller ikke gjort å gjøre i det hele.

1. mannen din er konfliktsky. Det er en karakterbrist de fleste av oss misliker å ha, og når vi ser dem i «fullt sving» er det dermed ikke unaturlig å bli i dårlig humør. Det er ikke konstruktivt - det konstruktive er å ta sine karakterbrister og en etter en pleie dem vekk. Men vi har alle våre feil og mangler. Heldigvis. Din mann har en veldig vanlig brist

2. han håndterer dårlig å måtte endre planer. Igjen - en helt normal karakterbrist (som er til stede i flere diagnoser, og som dermed også kan være en del av hans person han må lære å leve med og ta hensyn til). 

3. når din mann møter på 1 og 2 velger han ikke å bearbeide dette alene, å endre seg som person, å mestre sine følelser eller gå en tur ut i skogen og brøle (eller ned i kjelleren og bokse med en sekk, eller jogge seg en tur - alle gode mekanismer for å håndtere frustrasjon). Din man velger å være furt rundt deg. Dette er selvsagt ikke ok. Men det er ikke verre enn at du sier «slik adferd er ikke akseptabelt. Velger du å furte må du gå deg en tur.» Det er ikke et problem, gitt at du grensesetter adferd rundt deg, som man alltid skal og må.

Nå når du vet de tre problemene kan du håndtere dem. Og ikke late som om dette har noe med gjøremål å gjøre. 

Anonymkode: a9f82...9fd

  • Liker 4
  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet
Kvinne_med 3 barn skrev (8 timer siden):

Har du forsøkt å snakke med han om dette da? Forklare at du synes det er ubehagelig og foreslå at dere forsøker finne ut sammen hva som skal til for at han får gjort det han ønsker? Mener ikke i retningen at du skal stille opp mer eller noe slikt altså, for dette høres jo ikke noe hyggelig ut, men a la forsøke få han til å reflektere litt rundt dette? 

Har tatt det opp noen ganger ja. For eksempel det med å la seg hefte bort av forbipasserende. Hva er greia med at det ikke er ok å oppfattes som sur(?) av dem men å være sur mot meg, det er helt greit. Jeg har foreslått at han skriver lister over ting han vil få gjort, fordi før så bare surra det i hodet. Så han har begynt med det. Tror jeg skal ta det opp igjen om det er noe vi må endre i lag. 

Han vil nok si at det er en løsning at jeg gjør mer. Ikke vet jeg når jeg skulle gjort det, men det er sant at jeg ikke gjør så mye ute og vedlikehold på huset og sånt.

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

:klo: Du skriver, ts, at problemet er at han er «besatt av å få ting gjort». Men så beskriver du i teksten din tre problemer som ikke har noe med å få ting gjort eller ikke gjort å gjøre i det hele.

1. mannen din er konfliktsky. Det er en karakterbrist de fleste av oss misliker å ha, og når vi ser dem i «fullt sving» er det dermed ikke unaturlig å bli i dårlig humør. Det er ikke konstruktivt - det konstruktive er å ta sine karakterbrister og en etter en pleie dem vekk. Men vi har alle våre feil og mangler. Heldigvis. Din mann har en veldig vanlig brist

2. han håndterer dårlig å måtte endre planer. Igjen - en helt normal karakterbrist (som er til stede i flere diagnoser, og som dermed også kan være en del av hans person han må lære å leve med og ta hensyn til). 

3. når din mann møter på 1 og 2 velger han ikke å bearbeide dette alene, å endre seg som person, å mestre sine følelser eller gå en tur ut i skogen og brøle (eller ned i kjelleren og bokse med en sekk, eller jogge seg en tur - alle gode mekanismer for å håndtere frustrasjon). Din man velger å være furt rundt deg. Dette er selvsagt ikke ok. Men det er ikke verre enn at du sier «slik adferd er ikke akseptabelt. Velger du å furte må du gå deg en tur.» Det er ikke et problem, gitt at du grensesetter adferd rundt deg, som man alltid skal og må.

Nå når du vet de tre problemene kan du håndtere dem. Og ikke late som om dette har noe med gjøremål å gjøre. 

Anonymkode: a9f82...9fd

Det handler jo litt om gjøremål også da, fordi han føler seg bra med seg selv kun hvis han har vært produktiv. Ellers enig og tror du har han litt på kornet her. De her tingene kan være problem i andre sammenhenger også. 

Det som er rart er at han er ikke konfliktsky ellers. Legger ikke fingrene imellom på jobb for eksempel, hvis det er noe som må tas tak i. Men med folk i omgangskrets og venner, da... jeg vet ikke helt, de fleste som kjenner han vet jo at han kan være hissig og vrang så tror ikke de hadde blitt overrasket om han ble bestemt og sa at nå må han få jobbe i fred. Må spørre han hvorfor det er sånn. Ikke greit om jeg eller barna får kjeft for å avbryte men med alle andre er det ingen sure miner. 

Angående endringer i planer så er det jo litt sånn at man må bare forvente at det blir sånn med små unger og alt mulig som dukker opp. Må bare justere planen, lettere sagt enn gjort da.

Ja, jeg synes han burde jobbe med det. Jeg merker selv at jeg blir mindre opptatt av å ikke la mitt dårlige humør gå ut over han når han oppfører seg sånn. Jeg har litt problemer med å sette grenser til tider. Det verste er jo om han er irritert på barna for avbrytelser.

Anonymkode: e2d54...4bf

AnonymBruker
Skrevet

Om naboene kommer og prater, så kan han vel male fordi om han prater med dem? Må kunne gjøre to ting samtidig. 

Anonymkode: 233fe...3fa

AnonymBruker
Skrevet

Det kan være praktisk å ha en standard-frase man sier hver gang noe gjentar seg. Ex:

"Er det meg som skal ha kjeft for det, eller skal jeg skal jeg gi det videre til naboen?" (Hvis naboen forstyrret). 

"Er det meg som skal ha kjeft for at været er dårlig?"

Osv. 

Anonymkode: cfd3d...235

Skrevet

Jeg tenker at det er en interessant strategi fra hans side. Når han er sur på deg for ting han ikke har gjort, så slipper han at du er sur på han fordi han nok en gang surra det til og ikke fullførte.

Dere trenger ekstern hjelp her!

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Om naboene kommer og prater, så kan han vel male fordi om han prater med dem? Må kunne gjøre to ting samtidig. 

Anonymkode: 233fe...3fa

Kommer an på hva det er han skal gjøre. Hvis det er bråkearbeid så går det jo ikke. De hadde vel tatt hintet om han bare startet vedsaga midt i en setning 😅 Men det gjør han ikke. 

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Det kan være praktisk å ha en standard-frase man sier hver gang noe gjentar seg. Ex:

"Er det meg som skal ha kjeft for det, eller skal jeg skal jeg gi det videre til naboen?" (Hvis naboen forstyrret). 

"Er det meg som skal ha kjeft for at været er dårlig?"

Osv. 

Anonymkode: cfd3d...235

Vil ikke det være konflikteskalerende?🤔 Jeg kan prøve det. Noen ganger vil han si ja, fordi grunnen til at han ikke kan gjøre sine ting er at jeg er på jobb eller har eksamen eller er ute på noe slik at han må ha ungene.

Juniper skrev (5 minutter siden):

Jeg tenker at det er en interessant strategi fra hans side. Når han er sur på deg for ting han ikke har gjort, så slipper han at du er sur på han fordi han nok en gang surra det til og ikke fullførte.

Dere trenger ekstern hjelp her!

Kanskje, tror ikke det er kalkulert fra hans side egentlig. Og jeg er sjeldent/aldri sur over det, jeg er tvert imot forståelsesfull og typ "men det er meldt fint vær til helgen, kanskje det blir mulighet da?" eller "men det er jo ikke rart at du ikke fikk gjort så mye denne uka når du har vært syk med magesjau i dagevis". Nesten som om det provoserer han mer.

Hva slags ressurser tror du hadde vært nyttig for oss? Tror ikke han ser behovet. 

Anonymkode: e2d54...4bf

AnonymBruker
Skrevet
9 minutter siden, AnonymBruker said:

Vil ikke det være konflikteskalerende?🤔 Jeg kan prøve det. Noen ganger vil han si ja, fordi grunnen til at han ikke kan gjøre sine ting er at jeg er på jobb eller har eksamen eller er ute på noe slik at han må ha ungene.

Anonymkode: e2d54...4bf

Ikke etter min mening. Formålet er å påpeke at han gir deg kjeft (eller retter sin negativitet mot deg) for ting som absolutt ikke er din skyld. (Naboen, været, osv.). Hvis noe faktisk er din skyld, så skal du selfølgelig ikke si det. Men altså, får du kjeft for å gå på jobb eller når du har eksamen!? Det begynner å høres ut som psykisk vold. 

Anonymkode: cfd3d...235

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Hvis han er sånn som min, er det rett og slett projisering på gang. Han er sur på seg selv, men takler det så dårlig at han skylder på deg eller ungene i stedet. Det er selvfølgelig urimelig av ham, men det kan være en mulig forklaring. Min lar i alle fall mitt og barnets rot få skylden når huset ser bomba ut, selv om han vet så jækla godt at 80% av rotet/tingene som hindrer et godt system er ting han selv har dratt i hus i klassisk "kjekt å ha"-stil.

Anonymkode: 4ee7d...f5a

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ikke etter min mening. Formålet er å påpeke at han gir deg kjeft (eller retter sin negativitet mot deg) for ting som absolutt ikke er din skyld. (Naboen, været, osv.). Hvis noe faktisk er din skyld, så skal du selfølgelig ikke si det. Men altså, får du kjeft for å gå på jobb eller når du har eksamen!? Det begynner å høres ut som psykisk vold. 

Anonymkode: cfd3d...235

Ta gårsdagen som eksempel. Da hadde han fått puslet i fred på dagtid. Jeg henta i bhg etter jobb, vi spiste middag og jeg satte meg ved PCen for å skrive ferdig hjemmeeksamen for levering (siste innspurt). Det var avklart på forhånd at han skulle ta yngste så jeg fikk skrive. Det gjorde han og det gikk greit, helt til hun skulle sove men tok noen timer å legge. Etter at hun endelig hadde sovna så begynte han med noe malegreier. Da ble han sur da jeg avbrøt for å spørre hvor lenge han hadde tenkt å være oppe. Min feil at jeg måtte ta skippertak siste kvelden for å bli ferdig (har hatt lang frist), men ikke min feil at ungen var vanskelig å legge sånn at han ikke fikk gjort det han ville. 

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hvis han er sånn som min, er det rett og slett projisering på gang. Han er sur på seg selv, men takler det så dårlig at han skylder på deg eller ungene i stedet. Det er selvfølgelig urimelig av ham, men det kan være en mulig forklaring. Min lar i alle fall mitt og barnets rot få skylden når huset ser bomba ut, selv om han vet så jækla godt at 80% av rotet/tingene som hindrer et godt system er ting han selv har dratt i hus i klassisk "kjekt å ha"-stil.

Anonymkode: 4ee7d...f5a

Det kan godt hende at han føler seg dritt selv ja. Eller kun føler seg bra når han yter. Nå er mye av rotet mitt og ungen sitt da, det burde jeg jo rydde opp i. Når jeg er ferdig med eksamen og fått jobbet litt ekstra og får litt overskudd 😛 Kanskje til ferien.

Anonymkode: e2d54...4bf

AnonymBruker
Skrevet
4 minutter siden, AnonymBruker said:

Ta gårsdagen som eksempel. Da hadde han fått puslet i fred på dagtid. Jeg henta i bhg etter jobb, vi spiste middag og jeg satte meg ved PCen for å skrive ferdig hjemmeeksamen for levering (siste innspurt). Det var avklart på forhånd at han skulle ta yngste så jeg fikk skrive. Det gjorde han og det gikk greit, helt til hun skulle sove men tok noen timer å legge. Etter at hun endelig hadde sovna så begynte han med noe malegreier. Da ble han sur da jeg avbrøt for å spørre hvor lenge han hadde tenkt å være oppe. Min feil at jeg måtte ta skippertak siste kvelden for å bli ferdig (har hatt lang frist), men ikke min feil at ungen var vanskelig å legge sånn at han ikke fikk gjort det han ville. 

Anonymkode: e2d54...4bf

Eksempel på hva, presis? 

Anonymkode: cfd3d...235

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Eksempel på hva, presis? 

Anonymkode: cfd3d...235

Eksempel på situasjon der han blir sur.

Anonymkode: e2d54...4bf

AnonymBruker
Skrevet
10 minutter siden, AnonymBruker said:

Eksempel på situasjon der han blir sur.

Anonymkode: e2d54...4bf

Jeg synes ikke eksemplet har noe til felles med det jeg svarte på innledningsvis. Kjefter han på deg for noe naboen har gjort, så be ham rette det mot naboen. 

Anonymkode: cfd3d...235

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Han blir sur hvis han blir avbrutt og han må trykke lydboka eller podcasten på pause.

I slike situasjoner, har du noengang forsøkt å utfordre tankegangen hans?  "Hva skjer inni deg nå? Hvilke følelser får du når du blir avbrutt? Er det følelser som stemmer overens med situasjonen, eller er de overdrevne? Hva skal til for at du ikke kjenner på disse følelsene i slike situasjoner? Kan du velge bort de tankene og følelsene, og heller møte avbrytelsen med interesse?"

Anonymkode: 77731...87e

  • Liker 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...