Gravid og fortelle foreldre

[AnonymBruker]

Jeg er nå 6 uker på vei med mitt første barn ❤️ Ettersom det er såpass tidlig er det bare mannen min og søsteren min som vet det foreløpig. 

Mannen og jeg har vært sammen i snart fire år og forlovet i ett. Vi hadde ikke hastverk med barn ettersom vi hadde det så fint sammen i utgangspunktet, og vi hadde litt andre hensyn å ta. Jeg sluttet på prevensjon sensommer/høst i fjor da vi endelig var klare, og så tok det også en del måneder før vi fikk det til...

Moren min har aldri vært av typen som har presset på og mast om slikt, og det har jeg vært glad for. Jeg har imidlertid nå funnet ut, via min søster, at mamma har snakket masse om det. Hun har vært svært bekymret for at mannen min ikke har hatt lyst på barn, at jeg utsetter for lenge, og så videre. Dette har hun snakket masse om til søsteren min. Idag fikk jeg også høre at vår far har kommet med noen spøker om dette. I referanse til saken som dukket opp i media om det indiske paret som skulle saksøke sønnen for ikke å få barnebarn, har han spøket med "det burde vi også kanskje gjøre" (i referanse til meg). De har to barnebarn allerede.

Det er mulig jeg er sensitiv, men jeg har gått og gnagd på dette og jeg irriterer meg skikkelig. Jeg vet de vil bli kjempeglade når jeg først forteller det, men i stedet for at det blir en udelt overraskelse, føler jeg nå at jeg bare oppfyller et krav, eller leverer noe de har ventet på. Jeg kunne også valgt å ikke få barn, og det skulle også ha vært helt greit. Jeg er nok en privat person, og føler meg litt invadert over at dette blir et felles tema.

Har fått spørsmål av søster om jeg ikke skal fortelle det snart, og en del av meg er litt sur over at dette har vært et gjengående tema bak min rygg, og har litt lyst å vente lenger med å fortelle dem. 

Det er sikkert jeg som er sensitiv her, men det må være noen andre som har slike opplevelser med familien?

Anonymkode: d7092...c16

[AnonymBruker]

Du skriver ikke noe om alderen din. Men er nok VELDIG vanlig at foreldre ønsker og lengter etter barnebarn. Når du da har vært i et etablert forhold i en del år, så blir det vel litt ekstra gira. 
 

Hadde lagt såre følelser til side og heller gledet meg over at barnet er så ønsket også fra besteforeldre som allerede har flere barnebarn. 
 

Og så synes jeg kanskje det var litt unødvendig av din søster og si videre noe de har snakket om og uskyldig spøkt om seg imellom.

Anonymkode: 186d3...020

[AnonymBruker]

PS, det at din mor har vært bekymret for at du utsetter for lenge skyldes vel bare omsorg? Hun vet jo hvor mye du og din søster betyr for henne og livet hennes. Hun er redd DU skal gå glipp av det. For det er jo faktisk mange som først som 35+ oppdager at de har fertilitetsproblemer, da tilker klokka fort. Hun vil deg jo bare vel tenker jeg. 
Men, som sagt jeg vet jo ikke dun alder. Er du 23 blir jo den kommentaren litt meningsløs, innser der🙂

Anonymkode: 186d3...020

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Du skriver ikke noe om alderen din. Men er nok VELDIG vanlig at foreldre ønsker og lengter etter barnebarn. Når du da har vært i et etablert forhold i en del år, så blir det vel litt ekstra gira. 
 

Hadde lagt såre følelser til side og heller gledet meg over at barnet er så ønsket også fra besteforeldre som allerede har flere barnebarn. 
 

Og så synes jeg kanskje det var litt unødvendig av din søster og si videre noe de har snakket om og uskyldig spøkt om seg imellom.

Anonymkode: 186d3...020

Jeg er 30. Mamma var eldre enn meg da hun fikk meg. Og min søster var også eldre enn meg da hun fikk sin første, uten at noen maste på henne da.

Jeg forstår at alt dette kommer fra bekymring, og omsorg, slik alt mødre gjør, men det hjelper liksom ikke. Det må ikke være av vond vilje for å være invaderende og irriterende.

Jeg tenker at hvis man virkelig føler man kan bidra med noe viktig, kan man si det rett ut til personen det gjelder. Og hvis hun ikke vil si noe til meg direkte, så er det kanskje fordi hun skjønner at man trår over en grense? Eller at det kanskje ikke har noe for seg i det hele tatt? Ingen får barn bare fordi foreldre maser, og dersom man prøver går det i hvert fall ikke raskere. Det er jo en grunn til at de holder disse tingene bak min rygg.

TS

Anonymkode: d7092...c16

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke jeg ville latt det gå innpå meg. For å være ærlig synes jeg spøken var helt uskyldig og tilogmed litt morsom.

Gled deg over den lille i magen og la omverden Sture med sitt. Ikke trenger di fortelle enda heller. Hverken mine eller mannens foreldre fikk vite at de skulle bli besteforeldre før nærmere uke 12 her. Vi synes det føltes best å bare nyte den lille hemmeligheten vår sammen først - det er vårt barn ❤️

Anonymkode: 815f7...e57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Jeg tenker at hvis man virkelig føler man kan bidra med noe viktig, kan man si det rett ut til personen det gjelder. Og hvis hun ikke vil si noe til meg direkte, så er det kanskje fordi hun skjønner at man trår over en grense? Eller at det kanskje ikke har noe for seg i det hele tatt? Ingen får barn bare fordi foreldre maser, og dersom man prøver går det i hvert fall ikke raskere. Det er jo en grunn til at de holder disse tingene bak min rygg.

TS

Anonymkode: d7092...c16

Jeg hadde skjønt reaksjonen din om hun hadde snakket med sine venninner og bekjente om dette. Skikkelig sladret og utlevert deg. Men er jo bare dine foreldre og din søster som har pratet litt uskyldig mellom seg. Ingen har mast på deg, ingen har lagt press på deg, ingen har vært ufine mot deg. 
 

Det har vell hendt at du og din søster har snakket og sagt ting om deres foreldre som ikke var ment for deres ører? Slikt gjør hvert fall de fleste. Hadde bare latt det gå.

Anonymkode: 186d3...020

[AnonymBruker]

Jeg hadde ved neste anledning moren din hadde nevnt noe som helst sagt «om vi ønsker barn eller ikke er opp til oss og ingen andre. Kanskje greier vi ikke få barn heller. Jeg håper vi slipper å høre spøker/mas om dette noe mer». Da holder hun mest sannsynlig kjeft.

Og så venter du til etter uke 12+0 med å fortelle  

Anonymkode: a785c...e33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg er 30. Mamma var eldre enn meg da hun fikk meg. Og min søster var også eldre enn meg da hun fikk sin første, uten at noen maste på henne da.

Jeg forstår at alt dette kommer fra bekymring, og omsorg, slik alt mødre gjør, men det hjelper liksom ikke. Det må ikke være av vond vilje for å være invaderende og irriterende.

Jeg tenker at hvis man virkelig føler man kan bidra med noe viktig, kan man si det rett ut til personen det gjelder. Og hvis hun ikke vil si noe til meg direkte, så er det kanskje fordi hun skjønner at man trår over en grense? Eller at det kanskje ikke har noe for seg i det hele tatt? Ingen får barn bare fordi foreldre maser, og dersom man prøver går det i hvert fall ikke raskere. Det er jo en grunn til at de holder disse tingene bak min rygg.

TS

Anonymkode: d7092...c16

Jeg skjønner problemstillingen, men det er faktisk verre å bli mast på direkte. Det ble jeg. Kanskje 2 år inn i forholdet med mannen min så begynte det, da var jeg 26 år. Hver gang vi flyttet så var det bare sånn " ja skal dere ikke få barn snart da?"  "Hadde det ikke vært kos med en baby?", osv osv. Jeg hadde i utgangspunktet ikke lyst på barn men nå i midten av 30-årene kom lysten. Den første graviditeten endte i spontanabort i uke 10 , og jeg hadde ikke sagt noe. Det var ekstra slitsomt å forholde meg til maset om barn når jeg i tillegg hadde hatt en spontanabort, skikkelig sårende i grunn. Derfor jeg synes at moren din gjør rett å skjule tankene sine for deg, å si ting rett ut er veldig ufølsomt uansett grunn. Har man valgt å ikke få barn må dette respekteres, og dersom man faktisk prøver så må enkelte forstå at det er ikke alle som informerer hele slekta at de nå er prøvere. Er gravid på nytt nå og sa ingenting før i uke 14. Hadde ikke lyst å si noe til foreldrene mine heller for det føltes litt sånn at nå fikk de viljen sin... Det er faktisk noe i det at man mister lysten enda mer på barn når man blir mast på. Enkelte foreldre skjønner ikke dette. Uansett dumt av din søster å spre tankene til moren din videre da.

Anonymkode: 710a9...3a9

[MorTil2]

TS, har du aldri snakket om noen, hatt en bekymring eller tanke omkring noen, men ikke delt den med vedkommende, kanskje for å ikke skape ubehag eller komme i konflikt?

Jeg synes du virker veldig hårsår, og nesten litt barnslig fornærmet. Din mor har, i likhet med mange andre mennesker som tenker biologi og hvordan denne setter grenser for fruktbarhet, gitt uttrykk for tanker omkring dine muligheter for å få egne barn. Men hun har ikke snakket med deg om det. Og utifra din reaksjon her, kan det tenkes at hun har latt være fordi hun har kjent deg godt nok til å vite at det kunne skape en konflikt og ubehagelig ordveksling?

Hun er glad i deg, vil deg ditt beste. Jeg synes du skal heve deg over din egen hårsårhet, og gi de gleden det er å få dele din graviditet med dem. 

[AnonymBruker]

Jeg syns du overreagerer litt. Selv om jeg skjønner det er irriterende. Jeg er gravid selv i uke 10, og merker iallfall at jeg må puste rolig en del ganger ekstra for ikke å hisse meg opp over ting 😅

Anonymkode: 3e323...ec6

[AnonymBruker]

Graviditetshormoner? Dette er virkelig ikke noe å gnage på ts. Jeg tror neppe hele tilværelsen til dine foreldre har dreid seg om deg/dere. Det er heller ikke uvanlig å vente til man er over 30 med å få barn. Det er jo faktisk gjennomsnittet i Norge

Anonymkode: 8f50b...c41

[AnonymBruker]

Når jeg ble gravid, og fortalte det, sa både søskene og foreldrene mine at de hadde lurt på om vi kom til og noensinne få barn. Det betyr de har snakket om det, men jeg tok det aldri som hverken sladder eller bak min rygg, men vi mennesker lurer og snakker sammen, spesielt innad i en familie. Det var bare veldig deilig at ingen hadde mast direkte på meg  

Anonymkode: b63ae...5e8

[AnonymBruker]

Du er veldig hårsår. Hvis dette er hardt å svelge, møter du nok mange skuffelser i det daglige. Kan nok være hormoner, det er helt vanlig. Som en over her sa; "baksnakker" du aldri noen selv? Vil ikke kalle dette baksnakking heller, da det kun er dine foreldre og din søster som har snakket sammen. Det gjør man i de fleste familier. I tillegg er det jo bare av kjærlighet og omsorg for deg. Tror ikke det hadde vært bedre om de tok det opp med deg direkte? Selvsagt kunne din søster latt være å fortelle det til deg. At hun gjorde det, tolker jeg som at hun ikke ser på det som noe upassende heller, men at hun vil vise deg at de bryr seg om deg og at hun er glad for at bekymringen var ubegrunnet😍 Fortell dem nyheten og gled deg over graviditeten👌

Anonymkode: 4d2ce...7fb

[AnonymBruker]

Jeg tenker her at det er fint at de ikke har snakket med deg om alt dette. Egentlig burde ikke søstera di fortalt deg det. Dette er jo noe du sånn sett ikke skal *vite* om, da de har snakket med din søster og ikke deg. Jeg anbefaler deg derfor å latte som du ikke vet noe om det. 

SI til din søster at du forteller når du ønsker det, og at du ikke kan forholde deg til at DE har snakket med HENNE om dette. 

Anonymkode: 5b2af...447

[AnonymBruker]

Jeg synes det var ufint av søsteren din og fortelle deg om noe de har tullet/pratet om. Litt sladrete stil og det har jeg ikke sansen for.
Jeg synes ikke du skal bruke energi på å irritere deg over dette. «Alle» foreldre har et ønske om barnebarn og det er naturlig at de tenker at det er rett rundt hjørnet når du er 30, etablert og i et langvarig forhold  Foreldrene dine har heller ikke mast på deg. Nei, la dette bli en fin tid og gled deg til å overraske dem 🤗 

Anonymkode: 9e28d...af1