Hva er en dårlig eller falsk venn for deg?

[AnonymBruker]

Jeg bare reflekterer litt rundt et vennskap som jeg i lang tid har vært usikker på. Lurer da på hva dere anser som en dårlig eller det du kaller en falsk venn? 

Hva er deres opplevelser med dette og hvordan fant dere ut av det? 

Anonymkode: a7184...294

[AnonymBruker]

Therese

Anonymkode: 3041b...c29

[AnonymBruker]

Dytt

Anonymkode: b40fc...f00

[anonymbruker2312]

En venn som er stadig sjalu, som aldri er glad på mine vegne, som ikke støtter meg eller hjelper meg når det trengs, som ikke spør meg hvordan jeg har det, som stadig kommer med unnskyldninger når jeg vil møtes. 

Hadde en slik venn for et par år siden. Vedkommende kunne bli sjalu på hver minste ting. Heller var det aldri gratulasjon å få fra henne da jeg for eksempel fikk meg ny jobb, fikk gode karakterer osv. Hun var dog flink til å hjelpe hvis jeg trengte det. Men hun var alltid "til stede" så fort noe negativt skjedde med meg, nesten som om hun nøt det. 

Også hvis vedkommende baksnakker deg til andre de egentlig ikke har en god relasjon med. Det viser deres indre tanker og følelser om deg. 

[Mobella66]

En falsk venn er en som lyver, ikke holder avtaler, en som ikke respekterer dine tanker, meninger og dine valg, går bak ryggen på deg og baksnakker deg. Slike venner er ikke velkommen hos meg. 

[AnonymBruker]

En falsk eller dårlig venn er en som bare fader deg ut uten at du skjønner hva du har gjort galt, eller om du har gjort noe galt. Hater sånne folk. 

Anonymkode: d1183...f61

[AnonymBruker]

En som snakker med 2 tunger.....

Anonymkode: 2a673...7e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.5.2022 den 18.17):

En falsk eller dårlig venn er en som bare fader deg ut uten at du skjønner hva du har gjort galt, eller om du har gjort noe galt. Hater sånne folk. 

Anonymkode: d1183...f61

Skjønner hva du sier. Men likevel kan det være vanskelig dette med vennskap som ikke fungerer. Jeg vil påstå at jeg er en god venn for mine venner, en som lytter og bryr seg, viser interesse, respekterer, og hjelper til når det trengs. Men jeg har en venn som har skuffet meg så mange ganger på ulike måter, og som jeg kjenner mer og mer at jeg ikke orker å ha så mye kontakt med. Jeg tror ikke hun skjønner selv at hun har skuffet meg, det er nok flere situasjoner hun ikke er klar over at jeg kjenner til, så hun skjønner nok ikke hvorfor jeg tar avstand. Jeg kjenner at avstand er det beste for meg, men jeg orker jo ikke gå inn i den diskusjonen og forklare hvorfor jeg er så skuffet og hvorfor jeg ikke trives så godt sammen med henne lenger. Istedenfor lar jeg tiden gå, uten helt å ha planlagt det. Jeg ser jo at dette kan føles som at jeg fader henne ut.. Men er ikke det av og til bedre enn å ta «praten»?

Anonymkode: f3837...731

[AnonymBruker]

Ringte til en venn jeg så foran meg på gata en gang og spurte om vi skulle treffes snart, like før jeg tok ham igjen sa han at han dessverre befant seg i utlandet. Exit friendship.

Anonymkode: aafd7...772

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Skjønner hva du sier. Men likevel kan det være vanskelig dette med vennskap som ikke fungerer. Jeg vil påstå at jeg er en god venn for mine venner, en som lytter og bryr seg, viser interesse, respekterer, og hjelper til når det trengs. Men jeg har en venn som har skuffet meg så mange ganger på ulike måter, og som jeg kjenner mer og mer at jeg ikke orker å ha så mye kontakt med. Jeg tror ikke hun skjønner selv at hun har skuffet meg, det er nok flere situasjoner hun ikke er klar over at jeg kjenner til, så hun skjønner nok ikke hvorfor jeg tar avstand. Jeg kjenner at avstand er det beste for meg, men jeg orker jo ikke gå inn i den diskusjonen og forklare hvorfor jeg er så skuffet og hvorfor jeg ikke trives så godt sammen med henne lenger. Istedenfor lar jeg tiden gå, uten helt å ha planlagt det. Jeg ser jo at dette kan føles som at jeg fader henne ut.. Men er ikke det av og til bedre enn å ta «praten»?

Anonymkode: f3837...731

Nei, det er ikke bedre. Fordi den som du fader ut ikke forstår hvorfor du gjør det. Hva skal vi gjøre som ikke vet hva som r galt? Hvis vi prøver å ta kontakt blir vi avvist ved at dere ikke tar kontakt tilbake. Så må vi gi opp, men vi skjønner jo ingenting. Så kommer spørsmålene man stiller seg selv. Er det fordi hun ikke liker meg lenger? Har jeg sagt noe som har fornærmet henne? Hva kan det ha vært? Er hun lei av meg? Ble hun sur for noe som jeg ikke skjønte hun ble sur for? Eller er det noe helt annet? Når du ikke forteller hvorfor du fader ut så gir du ikke den andre en sjanse til å snakke med deg og  forstå. Det kan jo være at noe kan endres i relasjonen og at man kan løse problemet? Men hvis du aldri forteller hva som er galt så gir du den andre ingen sjanse. Og det er feigt og dårlig gjort. Det kan hende jeg ville blitt lei meg hvis noen fortalte meg hvorfor, men jeg vil heller ha et svar enn å ikke skjønne noenting og bare føle at jeg gang på gang blir avvist. Det er veldig vondt å bli avvist, men det tenker dere som gjør sånn lite på. 

Anonymkode: d1183...f61

[AnonymBruker 42]

Finnes jo sikkert maaaaaaange ting man kan slenge med på den "listen", men personlig vil jeg si førsteplassen går til : de som er der/dukker opp kun når de trenger/vil ha noe av deg, og samtidig aldri er der/dukker opp for deg om/når de trengs   🏆  Klassiker! 

Endret 24. mai 2022 av Beeblebrox

[visp]

Beeblebrox skrev (3 minutter siden):

Finnes jo sikkert maaaaaaange ting man kan slenge med på den "listen", men personlig vil jeg si førsteplassen går til : de som er der/dukker opp kun når de trenger/vil ha noe av deg, og samtidig aldri er der/dukker opp for deg om/når de trengs   🏆  Klassiker! 

Skulle vi tatt en kaffe på lørdag? Skal forresten flytte den dagen også

[AnonymBruker 42]

visp skrev (3 minutter siden):

Skulle vi tatt en kaffe på lørdag? Skal forresten flytte den dagen også

Du vet det ikke var det jeg mente, din  fjase visp!  

[visp]

Beeblebrox skrev (5 minutter siden):

Du vet det ikke var det jeg mente, din  fjase visp!  

[AnonymBruker 42]

visp skrev (19 minutter siden):

"Kaffe-schemen" går bare under > sleip, og den "leken" kan jeg godt være med på 😅 - Hva med søndag?  😇

[visp]

Beeblebrox skrev (10 minutter siden):

"Kaffe-schemen" går bare under > sleip, og den "leken" kan jeg godt være med på 😅 - Hva med søndag?  😇

Ja, kan godt flytte flyttedagen til søndag. Hva som enn passer, haha:)

[AnonymBruker 42]

visp skrev (3 minutter siden):

Ja, kan godt flytte flyttedagen til søndag. Hva som enn passer, haha:)

OK! Nå klarte du faktisk sniiike deg over fra "sleip",  og inn på "dårlig/falsk venn"-lista! 😄

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nei, det er ikke bedre. Fordi den som du fader ut ikke forstår hvorfor du gjør det. Hva skal vi gjøre som ikke vet hva som r galt? Hvis vi prøver å ta kontakt blir vi avvist ved at dere ikke tar kontakt tilbake. Så må vi gi opp, men vi skjønner jo ingenting. Så kommer spørsmålene man stiller seg selv. Er det fordi hun ikke liker meg lenger? Har jeg sagt noe som har fornærmet henne? Hva kan det ha vært? Er hun lei av meg? Ble hun sur for noe som jeg ikke skjønte hun ble sur for? Eller er det noe helt annet? Når du ikke forteller hvorfor du fader ut så gir du ikke den andre en sjanse til å snakke med deg og  forstå. Det kan jo være at noe kan endres i relasjonen og at man kan løse problemet? Men hvis du aldri forteller hva som er galt så gir du den andre ingen sjanse. Og det er feigt og dårlig gjort. Det kan hende jeg ville blitt lei meg hvis noen fortalte meg hvorfor, men jeg vil heller ha et svar enn å ikke skjønne noenting og bare føle at jeg gang på gang blir avvist. Det er veldig vondt å bli avvist, men det tenker dere som gjør sånn lite på. 

Anonymkode: d1183...f61

Det er så mange ulike situasjoner og ulike vennskap vi opplever, at man kan ikke sette folk i bås og si «dere som gjør sånn.» Det kan være så mange årsaker til at man tar litt avstand. Kanskje har man utfordringer selv, og ikke makter å ta den praten med vedkommende. For min del er det sånn. Jeg har mer enn nok med mine egne problemer og kjemper meg gjennom dagene, og det har jeg gjort i lang tid. Når en venn vet dette, men ikke gidder å vise at man bryr seg, så er det én av mange årsaker til at jeg ikke føler vennskapet er verdt å bruke energi på akkurat nå. Jeg har alltid lyttet og vist interesse, men når det er jeg som trenger at noen er der, så er hun ikke der. Hun viser også respektløshet på flere måter, og har gjennom flere år kommet med nedlatende kommentarer og blikk når andre er tilstede. Jeg har så mange årsaker til at jeg velger å ta litt avstand, men har ikke kapasitet til å ta den store samtalen og forklare alt dette til henne, når jeg selv har det så vanskelig. Det nytter ikke å endre en person så grunnleggende, så det er bortkastet energi å prøve å forklare noe. Hun er bortskjemt, har aldri hatt mer enn smålige dille- «problemer», men det er disse småproblemer jeg stadig måtte lytte til, selv om jeg selv slet med virkelig store problemer. Men det var hun aldri interessert i å høre om. Hun viser ikke omtanke, hun viser ikke at hun er min venn, men hun blir fornærmet når jeg ikke lenger er der for å være hennes venn. Det er ikke mitt ansvar å fortelle henne dette, hun har slitt meg ut og skapt mye vonde følelser i meg, så jeg føler jeg har lov til å holde avstand for å ta vare på meg selv litt. Det er altså ikke sånn at jeg fader ut vennskapet for å være slem, jeg holder avstand for å passe på meg selv.

Anonymkode: f3837...731

[AnonymBruker]

Av og til trenger man pauser fra enkelte venner fordi en selv er i en krevende situasjon. Venner kommer i alle former.. noen liker å ta mens andre gir. 
Akkurat nå er jeg i en vanskelig situasjon og da orker jeg ikke ene venninnen min. Hun bare tar. Og jeg har ikke krefter til henne nå. 
Når min situasjon er bedre klarer jeg å forholde meg til henne igjen. 
Men har gitt henne beskjed om at akkurat nå har jeg nok med meg og mitt, og jeg klarer ikke gi.

relasjoner er vanskelig, men kommunikasjon er nødvendig. Noen er ikke klar over sin adferd, og noen ganger tar jeg en hvit løgn for å skåne venner. 
 

Anonymkode: e4904...04e

[AnonymBruker]

"Venner" som forventer at du skal stille opp for de mens de ikke skal bidra med noe tilbake, uavhengig av om din livssituasjon er mer krevende enn deres. Noe de ikke skjønner fordi de sitter og stirrer på sin egen navle og synes synd i seg selv. Når man så setter grenser blir de sure, hevder at du ikke bryr deg nok og kutter kontakten. Slike "venner" er jeg ferdig med og skal ikke ha flere av i mitt liv. 

Anonymkode: 8675d...4eb