Overspising. Skuffa over meg selv..

[AnonymBruker]

Veier nå 95-96 kilo, og er så skuffa over meg selv. Begynte vektnedgang for litt over et år siden, og har gått ned 10 kg. Hadde håpet å være nede på iallefall 80 nå, da vi hadde tenkt å begynne å prøve på barn nummer 2 snart. 
Det har jeg altså ikke klart.. 

Fant så i begynnelsen av mai ut at jeg var gravid. Noe som ikke var planlagt, men ble jo glad på et vis.. uansett så mistet jeg nå, og jeg føler meg så elendig. Jeg har spist dritt hele uken, og idag har jeg overspist skikkelig. 
 

Nå bare føler jeg meg så skuffa over meg selv. Tenker at vi like gjerne kan droppe å tenke på flere barn, fordi når jeg ikke har klart å gå ned mer til nå, så er det heller ingen vits. Jeg vil ikke ha altfor stor aldersforskjell, og det blir det jo hvis vi skal vente enda lengre.. Samtidig orker jeg ikke se for meg hvordan jeg kommer til å se ut som gravid. Alt i alt, så gjør jo alt dette situasjonen rundt mat mye mer tung. Jeg er så sint på meg selv, og likevel fortsetter jeg. 
 

Gikk fra 91-115 kg ca første gang. Orker ikke tanken på å bikke 100 igjen..

Noen flere som har det slik? Jeg var hos ernæringsfysiolog sist graviditet. Lite hjelp å få, ettersom jeg vet alt jeg gjør feil. 

Anonymkode: 618d7...fc0

[AnonymBruker]

Samme situasjon! Var nede på 95 for noen uker siden pga. omgangssjuke men så har det vært stress på jobb og stress hjemme, så nå vet jeg ikke hva jeg veier for jeg unngår det. Huff. Det er helt åpenbart at jeg overspiser og trøstespiser, men jeg klarer ikke å stoppe meg selv. Jeg er ikke klar for nr.2 enda men må jo en god del ned i vekt først så jeg har dårlig tid likevel. 

Anonymkode: 71894...6fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Veier nå 95-96 kilo, og er så skuffa over meg selv. Begynte vektnedgang for litt over et år siden, og har gått ned 10 kg. Hadde håpet å være nede på iallefall 80 nå, da vi hadde tenkt å begynne å prøve på barn nummer 2 snart. 
Det har jeg altså ikke klart.. 

Fant så i begynnelsen av mai ut at jeg var gravid. Noe som ikke var planlagt, men ble jo glad på et vis.. uansett så mistet jeg nå, og jeg føler meg så elendig. Jeg har spist dritt hele uken, og idag har jeg overspist skikkelig. 
 

Nå bare føler jeg meg så skuffa over meg selv. Tenker at vi like gjerne kan droppe å tenke på flere barn, fordi når jeg ikke har klart å gå ned mer til nå, så er det heller ingen vits. Jeg vil ikke ha altfor stor aldersforskjell, og det blir det jo hvis vi skal vente enda lengre.. Samtidig orker jeg ikke se for meg hvordan jeg kommer til å se ut som gravid. Alt i alt, så gjør jo alt dette situasjonen rundt mat mye mer tung. Jeg er så sint på meg selv, og likevel fortsetter jeg. 
 

Gikk fra 91-115 kg ca første gang. Orker ikke tanken på å bikke 100 igjen..

Noen flere som har det slik? Jeg var hos ernæringsfysiolog sist graviditet. Lite hjelp å få, ettersom jeg vet alt jeg gjør feil. 

Anonymkode: 618d7...fc0

Føler med deg, ts ❤ Jeg har selv slitt med vekten lenge etter mine svangerskap. Overspiste som bare juling mens jeg var gravid og da jeg hadde permisjon. Nå har jeg kommet ned på et vektnivå som jeg trives i. Det som hjalp meg var å sette i gang store prosjekter i hus og hage som tok mye tid og energi, slik at jeg ikke ga meg selv tid til å sitte og spise. Fikk pusset opp soverommet, fjernet mose og ugress i hagen, sådd fine blomster, skaffet meg høner som krever litt stell hver dag, og så var jeg mye ute og lekte med ungene. 

Hvor gammelt er barnet ditt? 😊

Anonymkode: b2e97...fd3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Føler med deg, ts ❤ Jeg har selv slitt med vekten lenge etter mine svangerskap. Overspiste som bare juling mens jeg var gravid og da jeg hadde permisjon. Nå har jeg kommet ned på et vektnivå som jeg trives i. Det som hjalp meg var å sette i gang store prosjekter i hus og hage som tok mye tid og energi, slik at jeg ikke ga meg selv tid til å sitte og spise. Fikk pusset opp soverommet, fjernet mose og ugress i hagen, sådd fine blomster, skaffet meg høner som krever litt stell hver dag, og så var jeg mye ute og lekte med ungene. 

Hvor gammelt er barnet ditt? 😊

Anonymkode: b2e97...fd3

Vi har forsåvidt prosjekter hjemme, men akkurat nå, litt for mye. Kjøkkenet er under oppussing, jeg jobber fult og mannen jobber skift. Dermed er jeg også alene mesteparten av tiden nå. Føler alt er bare kaos! Men for all del, det blir jo veldig bra også etterhvert. 

I tillegg så kverner jeg mye på dette med nytt svangerskap, vekt og kropp.. jeg er så klar for å sette igang for at barnet skal få søsken, men samtidig skuffa for at kroppen ikke er slankere og sunnere. 
 

Barnet er 3 år. Vet det ikke er mye, men jeg hadde sett for meg 2,5 år i mellom, egentlig. Og alt er liksom klart, unntatt min stygge kropp. Det gjør meg veldig trist..

Så fint å høre at du har landet på en vekt du trives med.❤️

Anonymkode: 618d7...fc0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har forsåvidt prosjekter hjemme, men akkurat nå, litt for mye. Kjøkkenet er under oppussing, jeg jobber fult og mannen jobber skift. Dermed er jeg også alene mesteparten av tiden nå. Føler alt er bare kaos! Men for all del, det blir jo veldig bra også etterhvert. 

I tillegg så kverner jeg mye på dette med nytt svangerskap, vekt og kropp.. jeg er så klar for å sette igang for at barnet skal få søsken, men samtidig skuffa for at kroppen ikke er slankere og sunnere. 
 

Barnet er 3 år. Vet det ikke er mye, men jeg hadde sett for meg 2,5 år i mellom, egentlig. Og alt er liksom klart, unntatt min stygge kropp. Det gjør meg veldig trist..

Så fint å høre at du har landet på en vekt du trives med.❤️

Anonymkode: 618d7...fc0

Skjønner at det ikke er lett. Spesielt når kjøkkenet pusses opp blir det mange enkle og usunne middager, i hvert fall her i gården 😅 Og når du jobber fullt og har en treåring i hus er det jammen ikke mange timene igjen i døgnet til andre prosjekter.

Eldste jenta mi begynte ikke i barnehage før hun var tre år, jeg jobbet bare en helg i måneden, og mannen jobbet offshore, så jeg var også mye alene de årene. Vet så uendelig godt hvor tungt og frustrerende, og ikke minst ENSOMT det er, selv om man har en liten en hjemme ❤ Og når man er alene om alt av husarbeid blir det fort at man slenger seg på sofaen i hvert ledige øyeblikk.

Ikke vær for streng med deg selv! Hvis du setter for høye krav i starten er det fort gjort å gi opp. Sett deg lave mål, og ta dag for dag. Skjønner at du ikke vil ha for stor aldersforskjell på barna. Men om du ikke når målet med en gang, så kan du jo trøste deg med at eldstemann er mer selvstendig og i bedre stand til å hjelpe til med diverse oppgaver i heimen når det er litt større aldersforskjell. Vet ikke hvor gammel du er, men hvis du har tid til å vente med neste barn, så er det jo sunnere å gå langsomt ned i vekt, enn å rase av seg kiloene i en fei, for så å få dem tilbake med det samme du blir gravid.

Ofte er det enklere å gå ned i vekt når man har noen å gjøre det sammen med. Kan du og mannen din finne et felles opplegg dere følger? Da sørger dere begge for at den andre ikke sluntrer unna, dere kan motivere hverandre. I og med at dere har forskjellige arbeidstider og et barn som skal ses etter, kan dere trene hver for dere, og ha en sjekkliste der dere krysser av for at dere har trent den dagen. Om ikke mannen din kan være med på dette opplegget, har du kanskje en venninne eller noen andre du kan teame opp med 😊 Siden du har litt mange baller i luften for tiden, kan dere jo bare ta en kjapp spasertur i nabolaget på ettermiddagene/kveldene, så slipper du å bruke all fritid du har på trening.

Vet det er lettere sagt enn gjort.

Jeg heier på deg, ts! 💪

Anonymkode: b2e97...fd3

[AnonymBruker]

Først og fremst, veldig leit at dere mistet nå. ❤️ 
Men jeg skjønner ikke helt hvorfor du vil gi opp drømmen om nr. 2 bare fordi du veier litt mer enn du ønsker? Du er ung og har mange, mange år på deg til å gå ned i vekt. Hvis du ønsker nr. 2 så er vel det viktigere enn å gå ned i vekt for en kort stund? 

Anonymkode: cc27b...5ad

[AnonymBruker]

Jeg kom aldri så langt at jeg gikk ned i vekt før barna. Da hadde jeg ikke fått flere.. Nå er minste 5 år, og jegvhar endelig klart å komme meg ned på normalvekt. Livet er roligere, og det var nødvendig for å fokusere på livsstilsendring. Krever mer enn jeg hadde å gi i den mest hektiske småbarnsfasen 😅

Anonymkode: 512d7...4f8

[Purple_Pixiedust]

Jeg ville kanskje gått for å prøve på nr2 nå, også samtidig fokusert på å ha sunne vaner og ikke overspise, men ikke fokusere på vektnedgang. Så kan du fokusere på å gå ned I vekt etter svangerskapet. Hvis du først går ned i vekt, vil det uansett være kjipt å se at kroppen legger på seg igjen for så å måtte gå det ned igjen. Sannsynligvis vil det kjennes like vanskelig ut, for man ønsker ikke å gå opp igjen når man har gått ned. 

[AnonymBruker]

Jeg sliter med overspising og skyld i etterkant. Det er som jeg går i en transe når jeg spiser. Typisk hvis jeg ikke har spist på en god stund. Det viktigste for meg er å jobbe med skylden. Selv om det ikke frister å spise på evigheter som en slags "straff", så spiser jeg 3-4 timer senere og gjenopptar strukturen med måltider. Da unngår jeg å falle tilbake i en ond sirkel med overspising og faste. 

Jeg er for øvrig normalvektig. Det handler om mye mer enn bare vekt, kalorier og hva du spiser. Det er mye psykologi bak overspising, og overspising med påfølgende oppkast/faste/avførende midler kan gå innunder bulimi. For meg er mat en forsvarsmekanisme, det er trygt, det føles godt og jeg vil bare fortsette å holde på den gode følelsen. Jeg ELSKER mat, og det vil jeg alltid gjøre, men det er noe med forholdet mitt til mat som ikke er helt sunt. 

SÅ, kom deg over overspisingen. Det handler ikke om det i det hele tatt. Du har NETTOPP MISTET, og du er i et følelsesmessig kaos og du sitter med denne ansvarsfølelsen med vekt i forhold til det å få barn. Det er ikke en lett situasjon å være i, og jeg skjønner godt reaksjonen din med å ty til mat og jeg skjønner godt denne skyldfølelsen også. Men jeg tror at du kommer til å klare deg helt fint. Det er leit å høre at du har mistet. Det kan ta en stund å prosessere før man kan tenke på å prøve igjen. Men jeg synes absolutt at du bør separere disse målene slik at det ikke føles så overveldende. Nå føles det jo som at alt bare renner i vasken fordi du har mistet, du har overspist og du har ikke gått ned det du har ønsket. Hvem som helst ville ha vært nede på bunnen nå. Men dette her går seg til. Du vil klare å få kontroll på overspisingen, du har gått ned 10 kg som er DRITBRA og viser at du klarer dette fullstendig bra, og du vil etter hvert tørre å prøve å få barn igjen.  

Anonymkode: 9df35...c3a