ADHD i voksen alder - hjalp det å få diagnosen?

[AnonymBruker]

Jeg er i utredning for ADHD. Mine problemer er at jeg blir sliten i perioder og bruker lang tid på å hente meg inn. Kanskje skyldes det at jeg har for mange følelser å bale med. Jeg bruker tid på å få kontroll på dette. Hvis det er ADHD, så håper jeg å få hjelp med medisiner. 

Er det noen som har fått diagnosen som kjenner seg igjen i dette, og har det hjulpet med medisiner? Har dere fått bedre kapasitet av det?

Anonymkode: 155bb...3e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg er i utredning for ADHD. Mine problemer er at jeg blir sliten i perioder og bruker lang tid på å hente meg inn. Kanskje skyldes det at jeg har for mange følelser å bale med. Jeg bruker tid på å få kontroll på dette. Hvis det er ADHD, så håper jeg å få hjelp med medisiner. 

Er det noen som har fått diagnosen som kjenner seg igjen i dette, og har det hjulpet med medisiner? Har dere fått bedre kapasitet av det?

Anonymkode: 155bb...3e1

Samme situasjon her. Håper jeg får diagnose og medisin. Alltid vært redd for det meste av medisiner.. Men akkurat nå vil jeg virkelig prøve!

Anonymkode: cdd3f...7ad

[AnonymBruker]

Jeg er også under utredning nå, og tror at det hadde hjulpet veldig med diagnose. Har så lyst å prøve med medisin, for jeg føler at jeg alltid underpresterer, og er redd for hvordan det vil bli med jobb og sånn. Bekymrer meg mye for fremtiden, pga symptomene.. Tror også det ville hjulpet på de negative tankene jeg har om meg selv, som f.eks at «jeg er så lat».

Men det virker ikke som at jeg får diagnosen da, siden jeg virker så rolig utad. Og var innenfor normalen på en sånn test som jeg gjennomførte på en data.

Måtte bare få det ut en plass😅

 

Lykke til, ts!🌼

Anonymkode: a6544...e73

[Vimsepetra]

Jeg fikk diagnosen i fjor. Det i seg selv var en lettelse, endelig var det en forklaring på alle utfordringer i hverdagen. Jeg er ikke "alltid sliten" fordi jeg er lat, jeg er "alltid sliten" fordi jeg må bruke så mye ekstra energi på å filtrere alle inntrykkene som kommer inn og blander seg med tankene som raser avgårde før jeg rekker å tenke dem ferdig. Jeg glemmer ikke ting fordi jeg ikke følger med, jeg glemmer ting fordi arbeidsminnet og korttidshukommelsen påvirkes av for lite signalstoffer. (Aner dere hvor frustrerende det er å kjenne at jeg glemmer en tanke mens jeg tenker den? Det er omtrent som at starten på setningen viskes ut allerede mens slutten skrives!)

 

Medisin hjelper meg. Den demper alle tankene som spinner avgårde i hodet, hovedsakelig. Jeg tror faktisk også den hjelper meg å filtrere alt, slik som nevrotypiske personer gjør automatisk. Det sparer mental energi, som jeg kan bruke til å plassere fokuset på riktig sted til riktig tid.

- Den er likevel ikke en Quick fix. Jeg ser på den mer som armringer og andre hjelpemidler man bruker for å lære å svømme. Armringene gir trygghetsfølelse mens du lærer deg svømmetakene og det å holde deg flytende. Men du må fortsatt gjøre den jobben for å lære å svømme. Medisinen er et hjelpemiddel for å lettere ta i bruk strategier man trenger for å håndtere utfordringene som symptomene gir.

[AnonymBruker]

Vimsepetra skrev (2 timer siden):

Jeg fikk diagnosen i fjor. Det i seg selv var en lettelse, endelig var det en forklaring på alle utfordringer i hverdagen. Jeg er ikke "alltid sliten" fordi jeg er lat, jeg er "alltid sliten" fordi jeg må bruke så mye ekstra energi på å filtrere alle inntrykkene som kommer inn og blander seg med tankene som raser avgårde før jeg rekker å tenke dem ferdig. Jeg glemmer ikke ting fordi jeg ikke følger med, jeg glemmer ting fordi arbeidsminnet og korttidshukommelsen påvirkes av for lite signalstoffer. (Aner dere hvor frustrerende det er å kjenne at jeg glemmer en tanke mens jeg tenker den? Det er omtrent som at starten på setningen viskes ut allerede mens slutten skrives!)

 

Medisin hjelper meg. Den demper alle tankene som spinner avgårde i hodet, hovedsakelig. Jeg tror faktisk også den hjelper meg å filtrere alt, slik som nevrotypiske personer gjør automatisk. Det sparer mental energi, som jeg kan bruke til å plassere fokuset på riktig sted til riktig tid.

- Den er likevel ikke en Quick fix. Jeg ser på den mer som armringer og andre hjelpemidler man bruker for å lære å svømme. Armringene gir trygghetsfølelse mens du lærer deg svømmetakene og det å holde deg flytende. Men du må fortsatt gjøre den jobben for å lære å svømme. Medisinen er et hjelpemiddel for å lettere ta i bruk strategier man trenger for å håndtere utfordringene som symptomene gir.

Takk, det du skriver kjenner jeg meg godt igjen i! Det er godt å høre at det hjelper litt med medisiner, men jeg skjønner godt at det er mer som skal til.  Kan du si litt om de strategiene du lærer som du kan bruke for å håndtere utfordringene? 

Anonymkode: 155bb...3e1

[Vimsepetra]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Takk, det du skriver kjenner jeg meg godt igjen i! Det er godt å høre at det hjelper litt med medisiner, men jeg skjønner godt at det er mer som skal til.  Kan du si litt om de strategiene du lærer som du kan bruke for å håndtere utfordringene? 

Anonymkode: 155bb...3e1

Heh, jeg er fortsatt litt i en læringsprosess ang de strategiene. Det er individuelt, virker det som. Men det jeg fant ut sammen med psykologen er at søvn er veldig viktig. Ved for lite søvn forverres symptomene, og for egen del gjør det meg mer sårbar for depresjon. Å skrive ned ting, og ikke minst å huske å sjekke det, gir meg oversikten som hodet ikke klarer å holde selv.

 

Så vidt jeg har skjønt, holder ADHD Norge kurs der man kan lære om en del forskjellig. Jeg har ikke somlet meg til å finne og være med på et sånt kurs enda, så jeg aner ikke hvordan de er.

 

Det med strategier er også litt individuelt virker det som. Men noe som samboer(også med adhd) bruker mye, er alarmer på mobilen og det å plassere ting sånn at han umulig kan glemme det. Klær som skal henges opp i andre etasje, settes i trappa så man nesten snubler i kurven når man går opp. Ting han MÅ huske å ha med seg ut, henges i en pose på dørhåndtaket. (Settes det på gulvet skritter vi bare over, begge to.🤦‍♀️) Kalender på en vegg vi ofte ser på, hjelper de gangene vi husker å skrive på den. Lister hjelper meg når jeg husker å sjekke dem(så derfor må de plasseres synlig...).