eggdonor

[AnonymBruker]

Jeg har lyst til å bli eggdonor, men mannen min vil ikke. Jeg er 27 år og har 3 barn.

Jeg har lyst til å hjelpe andre kvinner med å bli gravide, men mannen min vil ikke at «JEG» skal gi bort eggene mine. Jeg vet ikke helt hvorfor om det er fordi han er redd for at de barna i senere tid kommer å lurer på sin identitet eller hva det er.

Men jeg har tenk på dette så lenge nå før eggdonor ble lovlig i Norge. Jeg vil så gjerne hjelpe, andre med å oppnå ønskebarnet. Hva skal jeg gjøre ?

Anonymkode: 34141...105

[AnonymBruker]

I teorien kan det da ende opp med at donoregget blir til et barn som ender opp som kjæreste med barnet du selv gikk gravid med? Så jeg skjønner mannen din, du har barn og du vil faktisk gi bort deres halvsøsken.

Anonymkode: 91427...6bb

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke klart å donere mine egg. Tanken på at mine barn vokser opp hos andre, og at jeg ikke kan vite om de får et godt liv er skummel.

Anonymkode: a9c14...1ab

[AnonymBruker]

Jeg er ferdig med barn, men har fortsatt 8 befruktede egg fryst ned. Om 1 år de blir destruerte, har også tenkt hvis det hadde vært mulig hadde jeg donert de bort.

Anonymkode: 0aff1...940

[Arkana]

Jeg hadde ikke klart å donere egg, selv om jeg på generell basis er svært positiv til eggdonasjon. Grunnen er nok mye at det er mine gener som jeg ikke har kontroll over, selv om det selvsagt ikke er genene som gjør at jeg elsker barna mine. Og så har man det at de teknisk sett er deres barns halvsøsken. Jeg tenker at selv om det er din kropp synes jeg dette er en såpass spesiell og viktig avgjørelse at mannen din bør være enig. Når det er sagt, hvis det er et så sterkt ønske for deg bør dere snakke mer om det, få ham til å sette ord på hva som er problematisk og få ham til å forstå hvorfor det er viktig for deg. Selv om jeg ikke synes det er greit å si at du kan gjøre som du vil og gi blaffen i hva han mener er det jo heller ikke riktig at han bare kan si et ubegrunnet nei sånn uten videre. Snakk sammen.  

[Tufsla]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har lyst til å bli eggdonor, men mannen min vil ikke. Jeg er 27 år og har 3 barn.

Jeg har lyst til å hjelpe andre kvinner med å bli gravide, men mannen min vil ikke at «JEG» skal gi bort eggene mine. Jeg vet ikke helt hvorfor om det er fordi han er redd for at de barna i senere tid kommer å lurer på sin identitet eller hva det er.

Men jeg har tenk på dette så lenge nå før eggdonor ble lovlig i Norge. Jeg vil så gjerne hjelpe, andre med å oppnå ønskebarnet. Hva skal jeg gjøre ?

Anonymkode: 34141...105

Så flott at du ønsker å donere egg. Med så ung alder og tre barn er du jo akkurat hva "sånne som meg" trenger. Jeg er gravid med donoregg nå, etter ti år som prøver og seks spontanaborter. Jeg er så glad for at det finnes flotte mennesker som deg, som vil hjelpe meg å bli mamma!

Men har ingen råd angående at partner ikke ønsker at du skal donere. Skjønner at det ikke er lett!

[Gjest Lucius]

1 hour ago, AnonymBruker said:

I teorien kan det da ende opp med at donoregget blir til et barn som ender opp som kjæreste med barnet du selv gikk gravid med? Så jeg skjønner mannen din, du har barn og du vil faktisk gi bort deres halvsøsken.

Anonymkode: 91427...6bb

Ja og? Sæddonor er helt greit det da? Der kan man og finne flere halvsøsken ute i verden. Bertold Wiesner var en som gav sæd til flere hundre kvinner, kan tenke deg å møte en av 600 halvsøsken… Kanskje du ikke vet det en gang og gifter deg med en (sak i England hvor det skjedde). 

[Hannah80]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er ferdig med barn, men har fortsatt 8 befruktede egg fryst ned. Om 1 år de blir destruerte, har også tenkt hvis det hadde vært mulig hadde jeg donert de bort.

Anonymkode: 0aff1...940

Samme her, men mine ble destruert nå i år. Skulle gladelig gitt dem bort til noen som hadde trengt dem:)

[AnonymBruker]

Tufsla skrev (44 minutter siden):

Så flott at du ønsker å donere egg. Med så ung alder og tre barn er du jo akkurat hva "sånne som meg" trenger. Jeg er gravid med donoregg nå, etter ti år som prøver og seks spontanaborter. Jeg er så glad for at det finnes flotte mennesker som deg, som vil hjelpe meg å bli mamma!

Men har ingen råd angående at partner ikke ønsker at du skal donere. Skjønner at det ikke er lett!

Å blir helt rørt av å høre! ❤️ - er nettopp derfor jeg vil hjelpe, for jeg kan se for meg hvor sårt det er å «ikke få det til» når ønskebarnet er så ønsket. 

Fikk mannen min til å lese innlegget ditt, han begynte faktisk nå å støtte meg mer😍 men trenger fortsatt litt tid til å tenke litt

Anonymkode: 34141...105

[Tufsla]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Å blir helt rørt av å høre! ❤️ - er nettopp derfor jeg vil hjelpe, for jeg kan se for meg hvor sårt det er å «ikke få det til» når ønskebarnet er så ønsket. 

Fikk mannen min til å lese innlegget ditt, han begynte faktisk nå å støtte meg mer😍 men trenger fortsatt litt tid til å tenke litt

Anonymkode: 34141...105

Så hyggelig å høre! Det er en stor avgjørelse, så det er jo helt forståelig at man trenger å tenke nøye gjennom det.

En ting som kanskje kan hjelpe er å legge bort tanken på at eggdonor blir "mamma". Det vil det aldri være noen som har en forventning om, heller ikke et fremtidig barn. Det barnet blir "mitt" fullt og helt. Det er jo heller ikke den første løsningen man går for i forhold til å få barn. Det å gå for eggdonasjon innebærer en viss økonomi og sunn psyke hos foreldrene, de vil være vant til å stå i motstand om det nå er kreft eller infertilitet på en eller annen måte. Det kan bety at det er en god sjanse for at barnet kommer til foreldre som er reflekterte og vil kunne ta seg svært godt av barnet. 

Det er også utrolig mye som skjer i fosterlivet og i oppveksten som påvirker barnets utseende og personlighet, det betyr at om dette barnet vokste i din mage så hadde det ikke vært likt som om det vokste i min mage. Anbefaler denne artikkelen:  https://tidsskriftet.no/2017/08/debatt/den-sosiale-mor-som-biologisk-mor

[AnonymBruker]

Tufsla skrev (52 minutter siden):

Så hyggelig å høre! Det er en stor avgjørelse, så det er jo helt forståelig at man trenger å tenke nøye gjennom det.

En ting som kanskje kan hjelpe er å legge bort tanken på at eggdonor blir "mamma". Det vil det aldri være noen som har en forventning om, heller ikke et fremtidig barn. Det barnet blir "mitt" fullt og helt. Det er jo heller ikke den første løsningen man går for i forhold til å få barn. Det å gå for eggdonasjon innebærer en viss økonomi og sunn psyke hos foreldrene, de vil være vant til å stå i motstand om det nå er kreft eller infertilitet på en eller annen måte. Det kan bety at det er en god sjanse for at barnet kommer til foreldre som er reflekterte og vil kunne ta seg svært godt av barnet. 

Det er også utrolig mye som skjer i fosterlivet og i oppveksten som påvirker barnets utseende og personlighet, det betyr at om dette barnet vokste i din mage så hadde det ikke vært likt som om det vokste i min mage. Anbefaler denne artikkelen:  https://tidsskriftet.no/2017/08/debatt/den-sosiale-mor-som-biologisk-mor

Tusen takk for svar og artikkelen, skal lese den nå❤️

Anonymkode: 34141...105

[AnonymBruker]

Men hva med barna tenker du ikke på dem ?

Anonymkode: 9a330...fd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Men hva med barna tenker du ikke på dem ?

Anonymkode: 9a330...fd5

Tenker ikke på barna? Så klart tenker jeg på barna. Nå er det kriterier man må fylle ut for å kunne velge donor/ivf. Det er ikke slik at det er «billig» heller å gå den veien. Hvis alle donor barn skulle hatt det j***** så burde det ikke vært lov da? 

Anonymkode: 34141...105