Noe biologisk feil med de som ikke liker barn?

[AnonymBruker]

Jeg er dessverre en av de.

Jeg får grøssninger når de hoster med åpen munn og tunga ut. Jeg får frysninger av snørr fra nesa som renner inn i munn. Barn som hyl gråter syntes jeg er helt grusomt, og barn som herjer oppi andre er bare sykt irriterende. Jeg har til gode å se noen under 3 gjøre noe søtt.

Jeg skjønner godt at barn er barn og det er mye de skal lære ift sosiale situasjoner. Jeg skjønner det godt. Og jeg er kjempe glad for alle de som får barn, og jeg er takknemlig for generasjonene under meg. Jeg setter pris på at de eksisterer, så ikke ta meg helt feil med teksten over. Jeg forstår også at folk liker barn. 

Jeg vet dette ikke kan sammenlignes, men eneste følelse jeg kan si ligner mer på det foreldre føler for sine barn eller barn i familien, er den jeg får til baby dyr. Får bare lyst til å holde de inntil meg og passe på de. Jeg vet at morsinstinktet er mye sterkere enn dette, men det er det jeg har å sammenligne det med. 

Jeg vet jo at det er flere som meg. Hvorfor har ikke jeg denne egenskapen som mange andre har? Dette instinktet. 

Vet det er helt greit å ikke ville ha barn, så er ikke det jeg snakker om. Snakker heller om hvordan vi er satt sammen som mennesker

Anonymkode: ddb7c...230

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke, men jeg er som deg. Liker ikke babyer eller unger og har ikke morsinstinkt til menneskebarn i det heletatt. Dyr er noe helt annet. De vil jeg passe på og kose med dersom muligheten byr seg.

Anonymkode: f6375...1e1

[Ava+,]

Er av samme kaliber som deg, TS.

Finnes ikke interessert i barn. Synes alt som har med barn å gjøre er  dørgende kjedelig eller stressende og krevende. Har alltid synes det, og kommer nok aldri til å endre mitt ståsted/synspunkt. Lever egentlig veldig greit med det

[AnonymBruker]

Nei, ikke noe galt. 

Anonymkode: ddf55...0c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg vet ikke, men jeg er som deg. Liker ikke babyer eller unger og har ikke morsinstinkt til menneskebarn i det heletatt. Dyr er noe helt annet. De vil jeg passe på og kose med dersom muligheten byr seg.

Anonymkode: f6375...1e1

Samme her.

Anonymkode: f76e5...14b

[AnonymBruker]

Jeg har det litt sånn med fremmede unger, unger jeg ikke har noe nær relasjon til. Jeg jobbet i barnehage en periode og da følte jeg det sånn frem til jeg ble godt kjent med "mine unger" i den gruppa jeg jobbet med. Helt til det var sommerferieavvikling og jeg måtte jobbe med unger fra andre avdelinger, da. Så for meg har relasjonen alt å si.

Med mitt eget barn så er det litt både og. Tok lang tid før jeg knyttet meg til barnet. Jeg takler ikke hylgråt, får panikkfølelse av det og vil bare bort. Hater snørr, noe av ekleste jeg vet. Men må bare stå i det. Fint når ungen er blid og uforkjølet. 

Kanskje det er noe galt med oss som ikke liker alle unger, jeg vet ikke. Men jeg tror at for mange er det faktisk annerledes når det er ens eget barn. Skal du ikke ha barn så får du aldri  testet den hypotesen da

Anonymkode: 14ab5...3b9

[AnonymBruker]

 Er mangen som ikke som utvikler sympati og gode følelser for annet enn det som er søtt  og ikke viser mye følelser selv som dyr. Jeg tror at alt som er menneskelig kan gjøre dem ubekvem.

Anonymkode: 34918...a51

[AnonymBruker]

Ja, det tenker jeg egentlig at det er. Det er helt greit å ikke ville ha egne barn, men å ikke like en undergruppe mennesker syntes jeg er merkelig. Bytt ut barn med en annen gruppe og smak på hvordan det føles. Jeg liker ikke jøder, kvinner, folk med Downs etc. det er ganske ugreit. 

Anonymkode: 6a169...603

[AnonymBruker]

Jævlig slitsomt når det forventes at jeg skal elske unger og dulle med alle babyer bare fordi jeg er kvinne. Jeg må være i svært nær slekt for at babyer skal være interessante, og jeg må ha et personlig forhold til barn om de skal være noe jeg bryr meg veldig om. 

Anonymkode: ddf55...0c1

[AnonymBruker]

Selvvalgt barnløs her. Jeg syns barn er spennende som fenomen, på avstand. Teorier rundt barns utvikling, spesielt hjernen, når det og det faller på plass, slike ting. Og kan fint lese mye om slikt, og om hvordan forskjellige aldersgrupper ser på verden. Det er også spennende hva som former barn og hva barn er født med. 

Men jeg vil ikke ha noe med barn generelt å gjøre. De fleste barn er alt for ukontrollerte for meg og jeg blir helt utslitt. De har en energien ofte jeg bare ikke orker. Noen få barn har jeg likt. Resten klarer jeg bare ikke. De er jo ikke ferdig utviklet som menneske nei, og jeg syns det er interessant i teorien, men i praktisk vil jeg forholde meg til vesener men bedre impulskontroll, manerer og som tar hensyn til de rundt seg og kan føre meningsfulle samtaler. ( noe voksne faller da også vekk av den grunn vekk  Og andre vil ekskludert med mulig ) Jeg syns det fleste barn er en pine på nært hold. Men forbehold av at jeg har møtt noen få, to, jeg har gått sammen med.

Biologisk har jo evolusjonen på en måte valgt meg vekk. Mitt ønske om ikke å få barn gjør jeg ikke fikk barn og slik sett er det jo noe galt med meg. Folk som ikke vil ha barn sprer som regel ikke videre det som ev ligger til grunn for at en ikke liker/orker barn, generelt. 

Anonymkode: 2e255...317

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Selvvalgt barnløs her. Jeg syns barn er spennende som fenomen, på avstand. Teorier rundt barns utvikling, spesielt hjernen, når det og det faller på plass, slike ting. Og kan fint lese mye om slikt, og om hvordan forskjellige aldersgrupper ser på verden. Det er også spennende hva som former barn og hva barn er født med. 

Men jeg vil ikke ha noe med barn generelt å gjøre. De fleste barn er alt for ukontrollerte for meg og jeg blir helt utslitt. De har en energien ofte jeg bare ikke orker. Noen få barn har jeg likt. Resten klarer jeg bare ikke. De er jo ikke ferdig utviklet som menneske nei, og jeg syns det er interessant i teorien, men i praktisk vil jeg forholde meg til vesener men bedre impulskontroll, manerer og som tar hensyn til de rundt seg og kan føre meningsfulle samtaler. ( noe voksne faller da også vekk av den grunn vekk  Og andre vil ekskludert med mulig ) Jeg syns det fleste barn er en pine på nært hold. Men forbehold av at jeg har møtt noen få, to, jeg har gått sammen med.

Biologisk har jo evolusjonen på en måte valgt meg vekk. Mitt ønske om ikke å få barn gjør jeg ikke fikk barn og slik sett er det jo noe galt med meg. Folk som ikke vil ha barn sprer som regel ikke videre det som ev ligger til grunn for at en ikke liker/orker barn, generelt. 

Anonymkode: 2e255...317

Tror du har gode poenger. I gamle dager fikk folk som deg barn til tross for at de ikke likte/orket i langt større grad enn nå, siden det var forventet og de ikke hadde prevensjon.

 

Anonymkode: 0795c...ee6

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er dessverre en av de.

Jeg får grøssninger når de hoster med åpen munn og tunga ut. Jeg får frysninger av snørr fra nesa som renner inn i munn. Barn som hyl gråter syntes jeg er helt grusomt, og barn som herjer oppi andre er bare sykt irriterende. Jeg har til gode å se noen under 3 gjøre noe søtt.

Jeg skjønner godt at barn er barn og det er mye de skal lære ift sosiale situasjoner. Jeg skjønner det godt. Og jeg er kjempe glad for alle de som får barn, og jeg er takknemlig for generasjonene under meg. Jeg setter pris på at de eksisterer, så ikke ta meg helt feil med teksten over. Jeg forstår også at folk liker barn. 

Jeg vet dette ikke kan sammenlignes, men eneste følelse jeg kan si ligner mer på det foreldre føler for sine barn eller barn i familien, er den jeg får til baby dyr. Får bare lyst til å holde de inntil meg og passe på de. Jeg vet at morsinstinktet er mye sterkere enn dette, men det er det jeg har å sammenligne det med. 

Jeg vet jo at det er flere som meg. Hvorfor har ikke jeg denne egenskapen som mange andre har? Dette instinktet. 

Vet det er helt greit å ikke ville ha barn, så er ikke det jeg snakker om. Snakker heller om hvordan vi er satt sammen som mennesker

Anonymkode: ddb7c...230

jeg er til dels slik som deg men liker ungene til nære venner og familie da og så klart min egen

Endret 19. mai 2022 av Maleficenta

[AnonymBruker]

Jeg føler slik for alle andre barn enn mine egne. 

Var veldig i tvil om jeg skulle få barn siden jeg har null interesse for unger. Mannen hadde veldig lyst på barn og vi ble enig om ett barn. Da jeg fikk min egen unge, endret (heldigvis) alt seg og har endt opp med 3 barn. 

 

Anonymkode: 0d51b...9a6

[AnonymBruker]

Jeg er også sånn TS. Jeg er merkelig nok ganske flink med barn og barn liker meg, så jeg er tydeligvis ganske god til å skjule det. Når barna blir "barn" derimot, type skolealder så liker jeg dem kjempegodt! Skikkelig merkelig. Bruker å si at jeg fikk valpegen i stede for babygen 😅 Vi er dog ikke alene, jeg har flere venninner som er helt like. Flere av dem er faktisk mye verre enn meg.

Anonymkode: 76b95...ed1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg føler slik for alle andre barn enn mine egne. 

Var veldig i tvil om jeg skulle få barn siden jeg har null interesse for unger. Mannen hadde veldig lyst på barn og vi ble enig om ett barn. Da jeg fikk min egen unge, endret (heldigvis) alt seg og har endt opp med 3 barn. 

 

Anonymkode: 0d51b...9a6

Har akkurat det samme som deg, klarer ikke andres barn, men når jeg fikk mitt eget barn, så var det noe annet

Anonymkode: 50b0d...4ac

[AnonymBruker]

Jeg elsker barn og liker ikke dyr, de er bare ekle.

Anonymkode: 9b3c5...362

[Avstand]

Er som deg jeg og. De hyler, roter og griser. Jeg synes ikke babyer er søte og jeg synes det er BARE mas når noen i nær relasjon har fått unge. 

[TacoTore]

Tenke det samme som deg TS, helt til jeg ble far, alt det du beskriver som jeg også hater med barn er selvfølgelig helt "ok" når det gjelder mitt barn, kanskje det er fordi jeg kan oppdra mitt barn på en skikkelig måte? Jeg vet ikke.

[AnonymBruker]

Tanta mi kan virkelig ikke fordra barn og skulle aldri få egne. Hun ble overrasket med baby i magen, og endte med å like sitt eget barn, men fortsatt hate alle andre barn. Tantebarn tolereres, da. Men hun var aldri den kule tanta for oss. 😂

Anonymkode: eaf42...3da

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er dessverre en av de.

(...)

Jeg vet jo at det er flere som meg. Hvorfor har ikke jeg denne egenskapen som mange andre har? Dette instinktet. 

Vet det er helt greit å ikke ville ha barn, så er ikke det jeg snakker om. Snakker heller om hvordan vi er satt sammen som mennesker

Anonymkode: ddb7c...230

Hvorfor skriver du dessverre? Ønsker du virkelig å være blant de som fortrenger alt det kjipe ved å bringe arten videre? Som svar på overskriften din tror jeg faktisk godt det kan være at vi lykkelig barnløse mangler ett eller annet gen eller noe annet biologisk, men om det er tilfelle er jeg sjeleglad for å mangle det.

Anonymkode: 53632...5ea