Samlivsbrudd og barnebidrag

[Maiblom]

Hei fine folk!

Trenger virkelig gode råd fra dere.

Står nå midt i samlivsbrudd etter et langvarig forhold. Har to barn på 15 og 16. Faren har vært lite involvert i barnas liv generelt. Det var bedre når de var små, men har blitt mindre og mindre etter hvert. Med lite involvert mener jeg emosjonelt, men også praktisk. Av og til tenker jeg at det er best at de blir med meg eller at jeg får mest samvær med dem, men det vil begrense min frihet betydelig da jeg ikke kan reise eller jobbe ekstra, og belastningen blir generelt større. Han har nesten aldri vasket klær og sjeldent laget mat. Er redd for at om vi ender opp med 50/50 fordeling er at barna kommer ikke til å ha det bra og de kommer i slutten av uken med en bag full av skittentøy og at jeg må likevel ta ansvar der. Hva er deres erfaringer, lærer faren å ta ansvar når han må? 

Et annet viktig spørsmål er barnebidrag. Er det best å la NAV fastsette barnebidraget? eller skal man prøve å få til en privat avtale. Når jeg ser på bidragskalkulator hos NAV så virker det for meg som om det tar med kun det nødvendige. Det tar ikke med utgifter til mobilabonnement, kollektivreise, bursdagsgaver til venner...etc. Når det gjelder innkjøp av klær hvem gjør det om samværet blir 50/50?. Hvordan blir det med ferier, kan en foreldre nekte å ta barn med på ferie selv om han har råd hvis han vet at den andre vil ikke la være å gjøre det, hvem betaler for reisen i så fall.

Noen sier kanskje det er best å snakke med partneren. Det som alltid ha vært en stor utfordring i vårt forhold er kommunikasjonen. Det er vanskelig å vite hvordan og hva han tenker, og når jeg spør ham om en konkret sake og lurer på hvordan han tenker så får jeg ofte diffuse svar og får ikke noe ut av det. Dette gjelder også samvær med barna og barnebidrag, noe jeg ikke har fått tydelig svar fra ham. Så jeg vil gjerne vite litt mer før vi møtes til mekling hos familievernkontoret.

Sikkert mange dumme spørsmål, men tenger virkelig råd her. Takk.

[Lønnesirup01]

Barna deres er jo blitt store. 

15 og 16-åringer er jo (eller bør være) selvdrevne. De kan lage mat, kjøpe klær til seg selv, reise kollektivt selv, vaske egne klær. Og de kan fint være alene hjemme.

Nå er de også såpass store at deres mening skal vektlegges mtp. samvær, og de i stor grad bør kunne bestemme selv hvor de vil være.

Kanskje har dere ulik standard mtp. hvor mye dere synes barna bør følges opp når de er blitt tenåringer? 

[AnonymBruker]

Anbefaler deg i din situasjon at de er hos far annenhver helg fast og ellers hos deg. Og vær fleksibel så han og barnet kan se dem oftere hvis ønskelig. Men ha det førstnevnte fast. Høres ut som det er best for barnet. Etter mekling på fvk kan du søke om utvidet barnetrygd. Hva som er greiest av privat avtale eller via nav er jo avhengig av inntekt og hva dere evt avtaler i en privat avtale. 

Anonymkode: 4e4fc...991

[AnonymBruker]

Synes det høres ut som ungene får det best hos deg, men hva ønsker de?

En far som aldri har tatt ansvar forandrer seg nok ikke. Når det gjelder bidrag har du rett i at det kun er det nødvendigste. Min eks nektet å betale noe som helst, da han mente at barnetrygd skal dekke alt. Ungene mine bor 100% hos meg. Siden han aldri har tatt ansvar før, vet han ingenting om hva de trenger, hva klær koster, fritidsaktiviteter osv. alt har alltid vært mitt ansvar. 

Anonymkode: 0fc2e...c01

[regine]

her snakker vi om tenåringer som i stor grad må få lov til å ha en formening om hvordan de vil ha tilværelsen sin. Jeg har generelt lite tro på at 50/50 er spesielt bra for noen barn, men å påtvinge tenåringer noe sånt, det høres helt meningsløst ut. Og jeg er 95% sikker på at far ikke plutselig vil begynne å ta ansvar for de praktiske tingene rundt barn. Her er det du som har tatt ansvar hele veien, da er det også logisk at tenåringene fortsetter å bo mest hos deg. De er jo såpass store at de kan ta mye ansvar selv for samværet med far, dette kan de avtale selv. Og din frihet blir ikke så begrenset, her trengs jo ikke barnevakt eller annet om du skal være sosial/jobbe overtid etc. De er også såpass store at det burde være en selvfølge at de både kan bidra med middagslagingen og generell husholdsarbeid. 

Bidrag tar du via NAV, da blir det riktig og det blir ingenting å diskutere med far. Du trenger ikke bli frustrert over at du hele tiden ikke vet hva som skjer eller at dere skal diskutere hva som er rimelig. 

[Vimsepims]

Ungene dine er store, og deres mening bør vektlegges. Hva de gjør eller ikke gjør av aktiviteter hos far er ikke ditt bord. Om du har lyst til å dra på ferie med de i ditt samvær så står du fritt til det - likeså for far. 

Det kan være greit å avklare med barna hva de vil før timen hos familievernkontoret. Kan også være lurt å skrive ned spørsmål om hvordan dere løser praktiske ting som f.eks mobil, idrett og transport. 

Om ungene kommer hjem med skittentøy, og så da? Du har fått tid for deg selv. Om far gjør ting annerledes enn deg, og så da? Med mindre du tenker at de går for lut og kaldt vann så tenker jeg at det går helt fint. Hva er det verste som kan skje? 

[AnonymBruker]

TS, du omtaler barna som om de var under 10 år. 

De er snart myndige. 

Anonymkode: 14209...7d1

[Gjest tullerikke]

Herregud, barna dine er snart voksne. Du kan vel fint jobbe uten at de har barnevakt eller? 

[AnonymBruker]

Her må jo barna få bestemme selv hvor de vil være mest. 16 år? Videregående til høsten da? De må få styre dette. Hvor har de venner, fritidsaktiviteter etc.

Som andre sier. De klarer seg godt selv. Har en på samme alder. Han går på toppidrettsgymnas, bor på hybel og klarer seg strålende.

Ikke behandle dem som småunger.

Anonymkode: df247...0be

[Maiblom]

Takk for mange gode råd. Jeg er klar over at barna mine er store og kan bestemme mye selv, og det respekterer jeg høyt. Jeg har spurt dem og de har sagt at de vil bo 50/50. men innerst inni meg vet jeg at dette ikke er en ideell løsning for oss, og at far ønsker ikke det selv om han ikke sier det høyt. Han hadde sagt til dem en dag jeg ikke var hjemme at han kommer til å kjøpe toroms leilighet, og når de kommer til ham så kan han sove i stuen(han har råd til å kjøpe større bolig med soverom til hver om han vil). Jeg tolket dette som en måte for å få dem til å velge å ikke bo sammen med ham siden de kommer til å ha det bedre hos meg plassmessig med egne soverom og plass til gaming og etc. . Jeg vet at de ikke trenger barnevakt om jeg vil gå ut eller jobbe litt ekstra, men vanskelig å dra på en utenlandsreise og la dem være alene i den alder.

[Lønnesirup01]

Maiblom skrev (15 minutter siden):

Takk for mange gode råd. Jeg er klar over at barna mine er store og kan bestemme mye selv, og det respekterer jeg høyt. Jeg har spurt dem og de har sagt at de vil bo 50/50. men innerst inni meg vet jeg at dette ikke er en ideell løsning for oss, og at far ønsker ikke det selv om han ikke sier det høyt. Han hadde sagt til dem en dag jeg ikke var hjemme at han kommer til å kjøpe toroms leilighet, og når de kommer til ham så kan han sove i stuen(han har råd til å kjøpe større bolig med soverom til hver om han vil). Jeg tolket dette som en måte for å få dem til å velge å ikke bo sammen med ham siden de kommer til å ha det bedre hos meg plassmessig med egne soverom og plass til gaming og etc. . Jeg vet at de ikke trenger barnevakt om jeg vil gå ut eller jobbe litt ekstra, men vanskelig å dra på en utenlandsreise og la dem være alene i den alder.

Du må egentlig la barna bestemme hva de ønsker, og så la far styre med sitt samvær uten innblanding. Som sagt er barna nå store, og de kan dekke de fleste av sine egne behov selv. 

Hva er det verste som kan skje? En eller begge bestemmer seg for at de heller vil være 40% hos far, eller 30%? Det er helt vanlig at man starter med 50/50 etter en skilsmisse. Det kan justeres etterhvert. 

Barna er "ferdig bakt", grunnlaget er allerede lagt for det meste og de skal nå bare ha frihet under ansvar i to-tre år før de flytter hjemmefra. De vil kanskje ha denne kontakten med ham før de forlater redet. Det er veldig greit å ha en farsfigur (delvis) til stede i disse årene, og om han er dårlig på matpakker eller klesvask er ikke det så viktig nå. De er også store nok til å ha en deltidsjobb og tjene litt ekstra til ting de har lyst på.

[AnonymBruker]

Maiblom skrev (1 time siden):

Takk for mange gode råd. Jeg er klar over at barna mine er store og kan bestemme mye selv, og det respekterer jeg høyt. Jeg har spurt dem og de har sagt at de vil bo 50/50. men innerst inni meg vet jeg at dette ikke er en ideell løsning for oss, og at far ønsker ikke det selv om han ikke sier det høyt. Han hadde sagt til dem en dag jeg ikke var hjemme at han kommer til å kjøpe toroms leilighet, og når de kommer til ham så kan han sove i stuen(han har råd til å kjøpe større bolig med soverom til hver om han vil). Jeg tolket dette som en måte for å få dem til å velge å ikke bo sammen med ham siden de kommer til å ha det bedre hos meg plassmessig med egne soverom og plass til gaming og etc. . Jeg vet at de ikke trenger barnevakt om jeg vil gå ut eller jobbe litt ekstra, men vanskelig å dra på en utenlandsreise og la dem være alene i den alder.

Det er ikke sånn at hvis dere starter med 50/50, så er det nødt til å bli sånn.

Prøv ut ordninger. Si i til de at det er fleksibelt, og om de ønsker annen løsning så er du åpen for det. Om far selv sier til barna at de ikke får være der 50%, så er det hans avgjørelse. Det er kanskje til det beste, men han må selv si det. De er snart voksne, så du får alltid tid til å dra på en utenlandsreise. De vil vel dessuten ha egne ferier med far, hvor du kan gjøre som du vil.

Anonymkode: ae835...eba

[AnonymBruker]

Hvis du skal stå for innkjøp av klær, utstyr og betale kontingenter og kun du ta de med på ferier, så bør dere ta høyde for det i bidraget. Det er gjerne du som får hele barnetrygden, så da kan du trekke fra det.

Anonymkode: eaf6a...857

[Engel]

Hvis barna ønsker 50/50 så prøver dere ut det. Virker det ikke så endrer dere det. Husk at det bare er 3-4 år til de flytter ut uansett. Kostnader til ungene deler dere på da. Han skal kun betale bidrag til deg hvis han tjener mye mer enn deg ved 50/50. Dere kan godt bli enige om at du har ansvar for å kjøpe inn det de trenger, men da bør dere bli enige om en fast sum i mnd som dere begge setter inn på konto øremerket til ungene. Det har vi, og det fungerer helt utmerket. Barnetrygd blir delt på dere begge når dere har 50/50.

Jeg får inntrykk av at du har gjort alt hjemme hos dere, mest fordi du ikke har sluppet mann og barn til. De aller fleste menn klarer seg helt fint alene med ungene annenhver uke etter brudd. De er ikke hjelpesløse, de har bare blitt satt på sidelinja på hjemmebanen i mange år. men ja, han kommer garantert til å gjøre ting annerledes enn du ville gjort det. og han kommer sikkert til å glemme noen ting også. Men her har du også barn som er store nok til å ta mye ansvar selv, så det kommer helt sikkert til å gå strålende. Hvis du bare klarer å slippe taket og slutte å bry deg med ting du ikke kan styre uansett. Jeg vet det er vanskelig, jeg har vært gjennom dette selv også. Men tro meg, du får et mye bedre liv om du bare gir slipp og slutter å bekymre deg over ting du ikke rår over.

Og om barna blir mest hos deg så kommer de vel til å kunne være hos faren annenhver helg eller noe som minimum. Og de kan jo fint være hjemme alene på kvelder og dager også, så jeg skjønner ikke at det skal være noen stor begrensning for deg. Det er snakk om noen få år.

Endret 20. mai 2022 av Engel

[AnonymBruker]

"Hei KG, hvordan får jeg mest mulig barnebidrag?"

Anonymkode: e7377...bf7

[altflyter]

Jeg blir litt satt ut av måten du ordlegger deg på. Du er redd for at nesten myndige ungdommer skal komme drassende med skittentøy fordi FAR ikke kommer til å vaske det? 😳 niesen min på 11 vasker sine egne klær. Godt mulig hun er tidlig ute, men en 15-16 åring er fult i stand til å ta ansvar for egen klesvask og å holde styr på hverdagen sin selv. 
 

Du skrev at det var problematisk å jobbe og så endret du det til utenlandsreiser. Jobber du i utlandet? Det er uproblematisk for friske oppegående ungdommer å være alene mens du er på jobb. Jeg forstår at du ikke ønsker å være borte i ukevis, men du kan fint jobbe ekstra med nesten myndige barn. 
 

Med det sagt: hvis far kjøper en to-roms så vil tenåringene selv raskt innse at de ikke ønsker å bo slik. Gi det en uke eller to og tilby dem å bo fast hos deg isteden. 
 

Du sier dere sliter med kommunikasjonen og da er det nok klokt å ta bidraget via nav fra starten av for å slippe konflikt.