Tirill Skrevet 17. oktober 2002 #1 Del Skrevet 17. oktober 2002 Bestemora til mine to søte små viser en tydelig forskjellsbehandling av ungene... Eks. hvis eldstemann skal være med noen sted, er det alltid en gave å få. Men å kjøpe med til han som sitter igjen hjemme er ikke aktuelt. Det er alltid snakk om hvordan eldsten har det, og aldri noe sp.mål om minsten. Jeg gjør alt jeg kan for å gjøre det motsatt i hennes øyne, med å prøve å trekke frem hvordan minsten har det, og hvordan han har utviklet seg etc. Men det er ikke noe spor av interesse for ham. Værst er det egentlig når ungan skal overnatte hos besta. Da får eldstemann ligge i senga til bestemor. Mens minstemann må ligge på eget rom lenger bort i gangen... Nå har vi merket stor forskjell på hvordan ungene oppfører seg når de er på forskjellige steder, og minsten er tydelig "i bakgrunnen" så snart vi kommer innenfor døra til bestemor... Setter seg raskt ned med lego, og sitter der til vi skal dra etc. Mens hos andre tanter og onkler er han nesten den som er mest aktiv... Jeg får ikke til å ta det opp med bestemor, fordi hun er svært bestemt dame, og tar aldri feil i noe som helst. (nesten litt redd henne) Har tatt opp ting tidligere, og da har hun fullstendig ignorert meg i flere uker. Jeg ønsker ikke det heller... Er det noen som kan hjelpe meg ut av en kinkig situasjon? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Salamandra Skrevet 17. oktober 2002 #2 Del Skrevet 17. oktober 2002 Slik jeg ser det har du ingen annen utvei enn å ta det opp med henne. Jeg ville faktisk gått så langt som til å nekte henne å ha ungene hvis hun ikke evner å behandle dem likt.. :x Blir rett og slett forundret over hvordan "voksne" mennesker kan oppføre seg noen ganger... Frk. Busybody Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 17. oktober 2002 #3 Del Skrevet 17. oktober 2002 Hallo Stakkars liten, jeg får vondt i hjertet av slikt. Dette er noe som vil bli enda mer merkbart etter som tiden går. Hvorfor er det blitt slik? Kanskje du kan skrive et brev der du forklarer hvor sårt dette er for barnet og deg? Og hvis bestemor blir sur så får dere bare holde dere unna alle sammen. Er dette din mor, eller svigermor? Om det er svigermor så bør kanskje faren til barna ta det opp med henne. Personlig ville jeg holdt begge barna unna hvis det ikke bedrer seg, dette kan gi den lille mindreverdighetskomplekser. Min bestemor foretrakk helt tydelig min kusine i alle år, dette var veldig vondt. Kusinen brukte sin makt flittig mens vi var små, og utnyttet dette på mange måter, hun fikk gaver og fikk overnatte, ikke jeg. Dette skapte et dårlig forhold mellom oss, men en jul da vi var i tenårene og hun fikk en mye større pengesum i gave enn meg, så sa hun ifra at dette var urettferdig :D Vårt forhold ble bedre, men jeg har vanskelig for å synes synd på bestemor som skal være på sykehjem resten av livet, og som har liten familie som kommer på besøk. Jeg er nesten aldri der, hvorfor skal jeg det? Men jeg vet at hun savner meg og mine små, om ikke annet enn for besøkets skyld. Men jeg føler meg ikke vell sammen med henne. Jeg ville ikke sittet å sett på at noen gjorde dette mot mine barn, jeg ville tatt det opp uansett reaksjon, og heller holdt både meg og barna unna! Skummel dame eller ikke(det var min bestemor og), hun vil ikke være særlig skummel hvis hun må sitte alene, hverken nå eller når hun blir gammel. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest sexysadie Skrevet 18. oktober 2002 #4 Del Skrevet 18. oktober 2002 Tirill Ta d opp m kjerringa!!! Voksne mennesker kan ikke være seg bekjent av å forskjellsbehandle barna!!! Sexy Sadie Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 18. oktober 2002 #5 Del Skrevet 18. oktober 2002 unngå situasjoner der forskjellsbehandlingen blir så synlig. Du kan ikke lære gamle sure kjærringer hvordan de skal oppføre seg. sett ekstra stas på minsten når eldstemann får gull og grønne skoger. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 18. oktober 2002 #6 Del Skrevet 18. oktober 2002 off kjære deg, jeg veit nøyaktig hvordan du har det. Stakkars liten gutt som blir holdt utenfor. Er det noen i familien din eller i nærheten som du kan snakke med og som kjenner henne. Få med deg anstand og støtte, for du bør psyke deg sånn opp at du snakker med henne. Å være litt redd henne har ikke noe med kjærlighet til mennesket å gjøre. Og du må sette unga foran henne. Kan hun ikke behandle dem likt, så får hun holde seg unna begge to. Den lille gutten har sikkert lagt merke til dette for lengst og tror at det skal være sånn. Men det skal ikke være sånn og det er det bare du som kan gjøre noe med. Tenk på unga dine og ikke på din redsel, skulle hun kutte deg ut for mange uker eller måneder, så overlever du. Det er hun som taper på dette. Unga må skånes og eldstemann ser jo ikke forskjellsbehandlingen , men koser seg over oppmerksomheten. Dette kan også så dårlig splid mellom søsken. Og det synes jeg ikke bestemoren skal få lov til. Sjalusi mellom søsken er så sårt. Jeg ber deg om å sette den damen på plass, hun ser ikke hva hun gjør. Og om hun ser det og ikke gjør noe med det, ja da er hun ondskapsfull. Slutter hun ikkeså må du velge henne vekk. Hvilket menneske er mer verdt enn barna dine. De stoler og setter sin lit til deg. Bare stå på, for minstegutten trenger deg nå. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Tirill Skrevet 18. oktober 2002 Forfatter #7 Del Skrevet 18. oktober 2002 Tusen takk for gode råd. Jeg skjønner at jeg må ta det opp med henne, men vet ikke helt hvordan ennå. Jeg og mannen min har pratet en hel del om det, men har ikke kunnet finne noen alternativer annet enn å eventuelt la være å dra dit. Men jeg syntes kanskje at det var en lett måte ut av problemet... (??) Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Bandena Skrevet 25. oktober 2002 #8 Del Skrevet 25. oktober 2002 Tirill: Dette må du bare reagere på. Jeg er vokst opp med slike besteforeldre. Jeg har to eldre brødre hvor det var helt likt som du beskriver det. Selv var jeg minste jenta og relativt populær fordi jeg nettop var jente. Eldstemann og jeg fikk mye mer enn mellomste. Det var helt forferdelig, og jeg var ikke gammel da jeg begynte å merke at de ikke likte han i midten. Vi to andre gjorde alt for å kompansere for det. Snakket varmt om han i besteforeldrenes nærvær. Faren min prøvde å overse det. Jeg er veldig glad i faren min, men det der klarer jeg ikke å tilgi han. At han var mer redd for bråk med sin mor enn å rense opp for sønnen. I voksen alder har jeg hatt problemer med å forholde meg til mine besteforeldre. Det hadde vært bedre med ikke noe kontakt enn den evige samvittigheten jeg og min storebor skulle bære på. Heldigvis sto vi sammen vi tre, men dette kan fort utarte seg og bli meget konfliktfyllt. Ikke gjør som faren min. Dropp heller kontakt, enn å stå og se på dette! Som sagt, jeg var ikke "offeret" i denne konflikten, men jeg led for det... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Bandena Skrevet 25. oktober 2002 #9 Del Skrevet 25. oktober 2002 :o Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå