Press til å dra fra gråtende barn i barnehage

[AnonymBruker]

Hei.

Ønsker innspill og erfaringer fra andre som har opplevd lignende.

Barnet mitt (11 mnd) har gått i barnehage siden starten av april. Han gråter hver eneste dag ved levering, og jeg finner det utrolig vanskelig. Det strider i mot alt inni meg og bare gå. De ansatte tar barnet fra meg og ber meg dra. De sier at han roer seg fort når jeg har dratt. Jeg har lest meg opp på dette, og ser at mange "eksperter" sier man aldri skal gå fra et gråtende barn som tydelig trenger mammaen sin. 

Jeg må jobbe, så det er ikke et alternativ å være hjemme lenger. Det har vi ikke råd til. Men jeg ønsker jo å gjøre avskjedene lettere, og jeg ønsker også å trøste barnet mitt og være der så lenge det trengs. Hvordan gjør andre dette? Går du fra et gråtende barn?

Anonymkode: 96928...be9

[AnonymBruker]

Kan du stå i gangen og høre om gråten stilner? Det gjorde jeg ofte i den situasjonen. Det var godt for hjertet å høre at han faktisk var stille og rolig igjen ett minutt etter at jeg var ute av syne. Nå er han snart tre, og spurter inn i bhg uten å se seg tilbake hver morgen.

Tror ikke det er mange som kan skilles fra mamma eller pappa uten å gråte når de er rundt året. Vår gråt jo like sårt om han satt med faren sin og jeg forlot rommet for å gå på do.

Anonymkode: 46c27...f68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Hei.

Ønsker innspill og erfaringer fra andre som har opplevd lignende.

Barnet mitt (11 mnd) har gått i barnehage siden starten av april. Han gråter hver eneste dag ved levering, og jeg finner det utrolig vanskelig. Det strider i mot alt inni meg og bare gå. De ansatte tar barnet fra meg og ber meg dra. De sier at han roer seg fort når jeg har dratt. Jeg har lest meg opp på dette, og ser at mange "eksperter" sier man aldri skal gå fra et gråtende barn som tydelig trenger mammaen sin. 

Jeg må jobbe, så det er ikke et alternativ å være hjemme lenger. Det har vi ikke råd til. Men jeg ønsker jo å gjøre avskjedene lettere, og jeg ønsker også å trøste barnet mitt og være der så lenge det trengs. Hvordan gjør andre dette? Går du fra et gråtende barn?

Anonymkode: 96928...be9

Hvordan mener du avskjeden skal gå lettere? For jeg tror at jo lenger du er der, jo vanskeligere kan det bli for barnet ditt når du går, hen tror jeg du skal være der med hen..Har du tid til å bli lenge? Hva tenker du de voksne skal gjøre for at det skal bli lettere? 

Anonymkode: 0047e...f1f

[AnonymBruker]

De i barnehagen har et poeng. De vet at det beste er at du går. De har erfart dette i mange år. Selv har jeg prøvd å bli lenge også, det fungerte ikke det heller og ungen begynte umiddelbart å gråte når jeg måtte dra. 

Stå i gangen (om du da ikke er synlig for barnet) så hører du nok at barnet ikke gråter lenge. 

Anonymkode: 05220...799

[AnonymBruker]

Du må gi de andre voksne tillit til å trøste barnet ditt, så barnet forstår at voksne i bhg er like gode til å trøste som deg. Jeg bruker fem minutter på levering, går inn med barnet, går bort til voksne i barnehagen, vi setter oss ned, jeg fanatiker litt med den voksne, sier til barnet at nå skal mamma gå og du skal være med den voksne og få masse trøst og kos, gir en klem, reiser meg, sier hadet og går. Gjør det samme hele tiden. Barnet gråt ved levering i rundt fire uker og når går det bra og ikke noe gråt.

Anonymkode: 0047e...f1f

[AnonymBruker]

Lag en god avskjedsrutine som du følger slavisk hver dag. Gi klem, si at nå skal mamma gå, vink til barnet, og så går du. Etter en stund vil barnet forstå at dette er sånn vi gjør når mamma skal gå, og det roer seg raskere. Med et så lite barn, vil det selvfølgelig ta tid før det forstår at mamma går fra meg, men kommer alltid tilbake. 

Med tanke på at barnet ditt var kun 10 måneder når det startet i barnehagen, vil tilvenningen selvfølgelig ta lengre tid. Så små barn har ikke noe tidsperspektiv, og vil bruke tid på å slå seg til ro. Du sier jo selv at du må på jobb, så da er det nytteløst å tenke at du ikke skal gå fra et gråtende barn. 

Anonymkode: ab0d8...9c9

[AnonymBruker]

Og en annen viktig ting; Det er alltid du som skal gi barnet til de ansatte, de skal ikke ta han ut av armene dine. Det vil signalisere at det er du som viser de ansatte tillit, og ikke at de er skumle, slemme voksne som tar han fra mamma.

Anonymkode: ab0d8...9c9

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvordan mener du avskjeden skal gå lettere? For jeg tror at jo lenger du er der, jo vanskeligere kan det bli for barnet ditt når du går, hen tror jeg du skal være der med hen..Har du tid til å bli lenge? Hva tenker du de voksne skal gjøre for at det skal bli lettere? 

Anonymkode: 0047e...f1f

Jeg vet egentlig ikke, det er derfor jeg spør her for å høre hvordan andre gjør det. 
Jeg bare syntes det hele er ekstremt vondt og vanskelig. Det siste jeg vil er å rive sønnen min av meg og levere han hylgråtende til et "fremmed menneske". Men jeg må som sagt på jobb. Jeg kan jo forsøke å levere tidligere så jeg får blitt der lenger med han, men som du sier så er det ikke sikkert det hjelper. 

Jeg syntes det verste er når de presser meg til å gå, de tar han og går, når alt inni meg sier at jeg skal bli. Og barnet mitt tydelig har behov for meg.

Råd mottas med takknemlighet.

TS.

Anonymkode: 96928...be9

[AnonymBruker]

Høres ut som om du gjør situasjonen verre hvis de må ta barnet fra deg. Her må du jobbe med å være trygg og rolig og overlevere barnet, og så dra uten at du viser noen såre følelser.

Anonymkode: 056f9...d1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Hei.

Ønsker innspill og erfaringer fra andre som har opplevd lignende.

Barnet mitt (11 mnd) har gått i barnehage siden starten av april. Han gråter hver eneste dag ved levering, og jeg finner det utrolig vanskelig. Det strider i mot alt inni meg og bare gå. De ansatte tar barnet fra meg og ber meg dra. De sier at han roer seg fort når jeg har dratt. Jeg har lest meg opp på dette, og ser at mange "eksperter" sier man aldri skal gå fra et gråtende barn som tydelig trenger mammaen sin. 

Jeg må jobbe, så det er ikke et alternativ å være hjemme lenger. Det har vi ikke råd til. Men jeg ønsker jo å gjøre avskjedene lettere, og jeg ønsker også å trøste barnet mitt og være der så lenge det trengs. Hvordan gjør andre dette? Går du fra et gråtende barn?

Anonymkode: 96928...be9

Så lenge du velger å sende barnet ditt i barnehagen så er det best at du bare går. Du forbereder barnet, så kyss og klem og så sier du at "mamma er glad i deg, men nå må hun på jobben".

Dersom du ikke går så drar du bare ut tida. Du kommer jo til å dra uansett, så da er det bedre at du stikker enn at du får ungen din til å bli helt utkjørt av håp om at hvis han gråter bare litt til så blir du hos han. Det du nå gjør er å pine ungen din helt unødvendig.

Tror du ikke de i barnehagen vet hva som er best for barn? De har årevis med erfaring og utdanning.

Det er bare her i Norge og vesten at man sier at man skal gjøre sånn ig sånn med gråtende barn. Det er ingen steder i verden man er så opptatt av at barna skal skånes for alt vondt.

Vi ligger også i toppen når det kommer til psykiske lidelser.

Litt motgang er faktisk sunt, det skaper motstandsdyktige barn og voksne. Pedagogikken som nå regjerer legger opp til aspeløvsbarn som ikke er utrustet for å takle ting som ikke er akkurat slik de ønsker.

Anonymkode: b7878...958

[AnonymBruker]

Dette skjer her og, og jeg tror også det beste er å bare dra. Jeg har sett at om jeg blir lenger og prøver å trøste, så blir det bare verre. Det går liksom aldri over, for han vil jo ikke at jeg skal dra uansett om jeg er der i ett minutt eller i femten minutter. Like ille. 

I barnehagen vår sender de ofte et bilde av ham der han sitter og koser seg med puslespill eller lignende, ikke lenge etter at jeg har dratt, for å vise at det gikk fint likevel

Anonymkode: 5187e...b4c

[Luckiness]

Kanskje du kan avtale at barnehagen sender deg en mld når barnet har funnet roen igjen? Slik du blir betrygget på at det går bra  

Vi hadde litt det samme da vår begynte i barnehagen. Gikk stort sett bare 2-3min i gråt etter at jeg/far hadde sagt hadet. Hørtes jo forferdelig ut da vi gikk. Men følte oss trygg på at det likevel gikk bra når det varte så kort.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg vet egentlig ikke, det er derfor jeg spør her for å høre hvordan andre gjør det. 
Jeg bare syntes det hele er ekstremt vondt og vanskelig. Det siste jeg vil er å rive sønnen min av meg og levere han hylgråtende til et "fremmed menneske". Men jeg må som sagt på jobb. Jeg kan jo forsøke å levere tidligere så jeg får blitt der lenger med han, men som du sier så er det ikke sikkert det hjelper. 

Jeg syntes det verste er når de presser meg til å gå, de tar han og går, når alt inni meg sier at jeg skal bli. Og barnet mitt tydelig har behov for meg.

Råd mottas med takknemlighet.

TS.

Anonymkode: 96928...be9

De voksne i barnehagen er jo ikke fremmede lenger og de ønsker å bli kjent med barnet. Snakk med de voksne i barnehagen og si at du ikke ønsker at de skal ta han fra deg før du er helt klar, men samtidig må du også gjøre deg klar og vite at hen kommer til å gråte, men at det kommer til å gå bra. Da er det viktig at du er tydelig overfor de voksne, men også barnet ditt. Det er også slik at det kan ta tid. Om barnet bare har gått der rundt en måned, så trenger barnet bare litt mer tid. Men jobb med å få tillit til barnehageansatte, for dere begge.

Anonymkode: 0047e...f1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg vet egentlig ikke, det er derfor jeg spør her for å høre hvordan andre gjør det. 
Jeg bare syntes det hele er ekstremt vondt og vanskelig. Det siste jeg vil er å rive sønnen min av meg og levere han hylgråtende til et "fremmed menneske". Men jeg må som sagt på jobb. Jeg kan jo forsøke å levere tidligere så jeg får blitt der lenger med han, men som du sier så er det ikke sikkert det hjelper. 

Jeg syntes det verste er når de presser meg til å gå, de tar han og går, når alt inni meg sier at jeg skal bli. Og barnet mitt tydelig har behov for meg.

Råd mottas med takknemlighet.

TS.

Anonymkode: 96928...be9

Det hjelper ikke nei.

Når du bare går: barnet gråter fordi det ikke helt vet hva som skjer. Men når du går fort hver dag vil det skape en trygghet i at ting er som de pleier når du går. Barnet gråter fordi det heller vil være med deg, nor som er naturlig for barn i den alderen.

Når du blir: barnet gråter fordi det ikke vet hva som skjer, men siden du blir så bygger det seg opp mer og mer forventning om at gråten skal hjelpe. Barnet tror nå at gråter hjelper. Men så skal du gå likevel og barnet blir bare enda mer forvirret og du knuser i tillegg den forventningen og det håpet som du skapte i barnet da du halte ut tiden.

Se dette fra barnets perspektiv og legg fra deg egne behov! Du gjør det bare mye verre for barnet selv om det blir lettere for deg.

Anonymkode: b7878...958

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg vet egentlig ikke, det er derfor jeg spør her for å høre hvordan andre gjør det. 
Jeg bare syntes det hele er ekstremt vondt og vanskelig. Det siste jeg vil er å rive sønnen min av meg og levere han hylgråtende til et "fremmed menneske". Men jeg må som sagt på jobb. Jeg kan jo forsøke å levere tidligere så jeg får blitt der lenger med han, men som du sier så er det ikke sikkert det hjelper. 

Jeg syntes det verste er når de presser meg til å gå, de tar han og går, når alt inni meg sier at jeg skal bli. Og barnet mitt tydelig har behov for meg.

Råd mottas med takknemlighet.

TS.

Anonymkode: 96928...be9

Barnet ditt vil jo alltid ha de først. Det er kjærlighet. Men du må på jobb. Og da må du for begge sin del innse at det er slik situasjonen er. Ta kontroll, bruk 5-10min på levering, si at ansatte ikke skal ta barnet før du er klar, når det har gått 5-10min gjør du deg klar sammen med barnet, gi kos og klem, snakk med barnet om hva som skal skje, gi barnet til en voksen, si hadet og dra. Si også at du ønsker bekreftelse via sms eller mms på at alt er bra. Så kommer alt til å gå fint etterhvert.

Anonymkode: 0047e...f1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg vet egentlig ikke, det er derfor jeg spør her for å høre hvordan andre gjør det. 
Jeg bare syntes det hele er ekstremt vondt og vanskelig. Det siste jeg vil er å rive sønnen min av meg og levere han hylgråtende til et "fremmed menneske". Men jeg må som sagt på jobb. Jeg kan jo forsøke å levere tidligere så jeg får blitt der lenger med han, men som du sier så er det ikke sikkert det hjelper. 

Jeg syntes det verste er når de presser meg til å gå, de tar han og går, når alt inni meg sier at jeg skal bli. Og barnet mitt tydelig har behov for meg.

Råd mottas med takknemlighet.

TS.

Anonymkode: 96928...be9

Som jeg skrev over her, du skal GI barnet til de ansatte, de skal IKKE ta han ut av armene dine. Dette er kjempeviktig. Du skal også vise at du er trygg på at han har det bra, være blid og gi en god avskjed. Barnet merker garantert dine vonde følelser, og blir enda mer utrygg. Her må du jobbe med egne følelser og atferd for å trygge barnet ditt.

Anonymkode: ab0d8...9c9

[MapleSirup]

Du må jobbe med deg selv her og gi barnet fra deg på samme måte hver dag. De ansatte ser at du er sentimental/følelsesladd og det påvirker barnet. Grunnen til at de «tar barnet» er nok fordi de vet at det eskalerer ved at du bli stående. Avtal hvordan dette skal foregå og hold deg til det. Din angst/bekymring er hovedproblemet her.

[matsats]

Du går fra han. Evt så får du la noen andre levere han. Barn tar ingen skade av litt gråt. Så lenge han slutter å gråte ganske raskt så er det kun du som har et problem i denne situasjonen. Ikke barnet.

[AnonymBruker]

Jeg syntes det hjalp hvis jeg var med og avledet barnet med lek. Da ble barnet opptatt med leken og den voksne i bhg involverte seg sånn at det var greit at jeg dro. Er vondt og sårt å levere noen ganger. Håper du finner noe som fungerer for deg. 

Anonymkode: 4d4d5...0c8

[AnonymBruker]

Snakk med barnehagen. Er det noen tidspunkter som er roligere enn andre, og har du mulighet til å levere da?

Vi har vært først i barnehagen omtrent fra dag 1 fordi jeg må levere da for å rekke jobb (mannen begynner tidligere slik at han kan hente tidligere). Vi ser at barnet vårt har hatt ekstremt godt av den rolige stunden på morgenen. Ikke noe stress og kaos, hn får all oppmerksomheten alene, og er varm i trøya og igang når "alle andre" kommer. Hn og de andre barna som kommer tidlig har blitt trygge og gode på hverandre! Hn har også er veldig godt og trygt forhold til alle de ansatte, siden han har fått den tiden med dem alene med udelt oppmerksomhet. Så hvis det er tider på morgenen hvor de erfaringsmessig er "godt" bemannet i forhold til antall barn ville jeg prøvd å levere da en periode.

Anonymkode: 28679...daa