Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hei dere. Jeg er en ung jente i slutten av tyve årene, jeg har hatt noen kjærester opp igjen hvor forholdene har vart i omtrent et år av gangen. Nå har jeg vært kjæreste med samme gutt i snart tre år, og jeg tror jeg vil være kjæreste med han for resten av livet. 
problemet er bare at jeg ikke vet om jeg klarer å være noen god kjæreste for han?

jeg sliter med å se hvor grensene går og med å sette grenser. Jeg liker for eksempel ikke at han snakker med jenter uten at jeg kan vite det, men samtidig ser jeg ikke om noen flørter. 

Han har ingen diagnose, men har satt seg inn i mine vansker og er god til å ta hensyn. 
 

allikevel skjer det ting innimellom som mine venner sier jeg ikke bør godta, men når jeg prøver å ta det opp blir det helt feil fordi jeg ikke forstår hva som er galt selv. 
 

det er jo spesielt mellommenneskelige relasjoner jeg sliter med å forstå og ta stilling til.
 

jeg vet det kanskje er skudd i blinde, men har noen her noen tips ?  

Anonymkode: 3578f...d38

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Et tips er å ikke la venninne dine skape problemer i forholdet der det ikke fantes noen fra før av.

Anonymkode: 89406...015

  • Liker 5
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Det er jo ikke helt bra at han ikke skal få snakke med det kvinnelige kjønn i det hele tatt. Ikke normalt eller friskt. Det er faktisk veldig ekstremt.

Anonymkode: 401ad...b45

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Det er jo ikke helt bra at han ikke skal få snakke med det kvinnelige kjønn i det hele tatt. Ikke normalt eller friskt. Det er faktisk veldig ekstremt.

Anonymkode: 401ad...b45

jeg har jo aldri sakt at han ikke får snakke med det kvinnelige kjønn i det hele tatt. Jeg sa jeg syns det er vanskelig de gangene det skjer og jeg ikke kan vite om det. 

Anonymkode: 3578f...d38

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

jeg har jo aldri sakt at han ikke får snakke med det kvinnelige kjønn i det hele tatt. Jeg sa jeg syns det er vanskelig de gangene det skjer og jeg ikke kan vite om det. 

Anonymkode: 3578f...d38

Hvorfor skal du vite om det hver gang? Tror du han er utro hvis du ikke vet alle han snakker med? 

Anonymkode: 46965...452

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Hvorfor skal du vite om det hver gang? Tror du han er utro hvis du ikke vet alle han snakker med? 

Anonymkode: 46965...452

Det har jeg heller aldri sakt at jeg skal, nå syns jeg det virker som dere prøver å finne feil som ikke er der, men kverulerer for at de er der uansett.
Jeg sa de gangen han snakker med noen og jeg ikke KAN få vite det. 
 

Anonymkode: 3578f...d38

AnonymBruker
Skrevet

Det kan man, mannen min påstår i alle fall det. ;) Utfordringer er det, men han sier det er verdt det. ❤️ Vi gikk til samtaler på familievernkontoret en periode, det var veldig nyttig. Kan også anbefale dette kurset: https://familieliv.no/oss-to-og-asf/

Anonymkode: f68d6...4b3

  • Hjerte 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 timer siden):


jeg vet det kanskje er skudd i blinde, men har noen her noen tips ?  

Anonymkode: 3578f...d38

Et tips er å kontakte din regionale avdeling for habilitering (voksenhabilitering ved ditt regionale sykehus).

De har ofte gode opplegg for noennav de utfordringene du beskriver.

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg sa de gangen han snakker med noen og jeg ikke KAN få vite det. 
 

Anonymkode: 3578f...d38

Det er jo nesten alltid. Er ikke vanlig å prate om alle man møter og har snakket litt med...

Anonymkode: 46965...452

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Det er jo nesten alltid. Er ikke vanlig å prate om alle man møter og har snakket litt med...

Anonymkode: 46965...452

Leser du det jeg skriver ? 
de gangene jeg ikke kan vite hvem han har snakket med. 
om du nesten aldri kan fortelle kjæresten din hvem du har snakker med tror jeg faktisk du har et større problem enn meg. 
 

Anonymkode: 3578f...d38

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Det kan man, mannen min påstår i alle fall det. ;) Utfordringer er det, men han sier det er verdt det. ❤️ Vi gikk til samtaler på familievernkontoret en periode, det var veldig nyttig. Kan også anbefale dette kurset: https://familieliv.no/oss-to-og-asf/

Anonymkode: f68d6...4b3

Det er godt å høre at andre får det til ❤️ Takk for tips om kurs jeg skal sjekke det ut! 

sicario skrev (32 minutter siden):

Et tips er å kontakte din regionale avdeling for habilitering (voksenhabilitering ved ditt regionale sykehus).

De har ofte gode opplegg for noennav de utfordringene du beskriver.

Tusen takk for godt råd! 

Anonymkode: 3578f...d38

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Leser du det jeg skriver ? 
de gangene jeg ikke kan vite hvem han har snakket med. 
om du nesten aldri kan fortelle kjæresten din hvem du har snakker med tror jeg faktisk du har et større problem enn meg. 
 

Anonymkode: 3578f...d38

I hvilke situasjoner kan du ikke vite hvem han snakker med? 

Anonymkode: 2a2f5...9ca

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hei dere. Jeg er en ung jente i slutten av tyve årene, jeg har hatt noen kjærester opp igjen hvor forholdene har vart i omtrent et år av gangen. Nå har jeg vært kjæreste med samme gutt i snart tre år, og jeg tror jeg vil være kjæreste med han for resten av livet. 
problemet er bare at jeg ikke vet om jeg klarer å være noen god kjæreste for han?

jeg sliter med å se hvor grensene går og med å sette grenser. Jeg liker for eksempel ikke at han snakker med jenter uten at jeg kan vite det, men samtidig ser jeg ikke om noen flørter. 

Han har ingen diagnose, men har satt seg inn i mine vansker og er god til å ta hensyn. 
 

allikevel skjer det ting innimellom som mine venner sier jeg ikke bør godta, men når jeg prøver å ta det opp blir det helt feil fordi jeg ikke forstår hva som er galt selv. 
 

det er jo spesielt mellommenneskelige relasjoner jeg sliter med å forstå og ta stilling til.
 

jeg vet det kanskje er skudd i blinde, men har noen her noen tips ?  

Anonymkode: 3578f...d38

Du har fått det til i tre år. Dette klarer du helt fint :)

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Leser du det jeg skriver ? 
de gangene jeg ikke kan vite hvem han har snakket med. 
om du nesten aldri kan fortelle kjæresten din hvem du har snakker med tror jeg faktisk du har et større problem enn meg. 
 

Anonymkode: 3578f...d38

Ja, jeg svarer på akkurat det du skriver. Jeg påpeker at du hverken kan overvåke kjæresten din eller forvente detaljert innsyn i all hans omgang med motsatt kjønn.

Jeg er en sosial person, om jeg skulle informert kjæresten om alle jeg prater med på ei vanlig uke ville all vår tid sammen gått med til det, og ikke til oss to. Jeg forteller ham om de store tingene som skjer, og svarer ellers hvis han spør. Vi har et problem fordi kjæresten min også kan være usikker og litt sjalu, slik som deg. Siden han ikke er særlig sosial selv, trodde han lenge at jeg kanskje flørtet med folk. Det jeg driver mest med, er jobb, styrearbeid, korsang og å møte venner. 

Feks: I dag møtte jeg ei ny dame (en kontakt på jobben som holdt foredrag), snakka med min nærmeste mannlige kollega som hadde invitert jobbkontakten til å holde foredrag), så fikk jeg en telefon/sms fra en mann angående befaring til oppussing hjemme og jeg svarte fra jobb siden de ikke kan nås på ettermiddag, så henta jeg te til en mannlig klient, så møtte alle kollegene mine på allmøte inkludert ca 4 mannlige kolleger fordi vi kanskje tas ut i streik neste uke, møtte min nærmeste mannlige kollega igjen til teammøte vi har hver torsdag på avdelinga, så møtte jeg 1 mannlig ansatt på Rema1000 ved jobben og spurte ham hvor eggene var (jeg kjøper vanligvis egg på en Rema mye nærmere meg). Så dro jeg rett hjem etter jobb fordi jeg var trøtt. Ordinært ville jeg dratt feks på det lokale post i butikk der det jobber kun menn og der han ene husker meg igjen fordi jeg bestiller en god del pakker. Vi småprater ofte litt når jeg henter pakkene. Kanskje hadde jeg dratt på foredrag i kveld og møtt nye folk der, inkludert menn. Eller dratt på trening og trent med bla menn. Men siden jeg var trøtt ble jeg hjemme og sov middag med katten. 

Hvis kjæresten spør meg hva jeg har gjort i dag, ville jeg sagt streikeforberedelser, eller at klientene våre fikk høre et foredrag. Siden han er litt mistroisk, ville han kanskje spurt om foredragsholderen er en mann, det var det ikke. Eller han kunne spurt hvem som leder streikearbeidet på jobb, og jeg ville svart at det er min nære kvinnelige kollega,  samt en mann som på en måte er kollega men som jeg ikke kjenner så godt fordi han er på en annen avdeling. Eller om jeg ikke var trøtt og dro på foredrag eller trening, ville jeg nevnt det. Han vet hvor jeg trener og at det er en god del menn der og at én av de faste trenerne er en mann. 

Anonymkode: 46965...452

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, jeg svarer på akkurat det du skriver. Jeg påpeker at du hverken kan overvåke kjæresten din eller forvente detaljert innsyn i all hans omgang med motsatt kjønn.

Jeg er en sosial person, om jeg skulle informert kjæresten om alle jeg prater med på ei vanlig uke ville all vår tid sammen gått med til det, og ikke til oss to. Jeg forteller ham om de store tingene som skjer, og svarer ellers hvis han spør. Vi har et problem fordi kjæresten min også kan være usikker og litt sjalu, slik som deg. Siden han ikke er særlig sosial selv, trodde han lenge at jeg kanskje flørtet med folk. Det jeg driver mest med, er jobb, styrearbeid, korsang og å møte venner. 

Feks: I dag møtte jeg ei ny dame (en kontakt på jobben som holdt foredrag), snakka med min nærmeste mannlige kollega som hadde invitert jobbkontakten til å holde foredrag), så fikk jeg en telefon/sms fra en mann angående befaring til oppussing hjemme og jeg svarte fra jobb siden de ikke kan nås på ettermiddag, så henta jeg te til en mannlig klient, så møtte alle kollegene mine på allmøte inkludert ca 4 mannlige kolleger fordi vi kanskje tas ut i streik neste uke, møtte min nærmeste mannlige kollega igjen til teammøte vi har hver torsdag på avdelinga, så møtte jeg 1 mannlig ansatt på Rema1000 ved jobben og spurte ham hvor eggene var (jeg kjøper vanligvis egg på en Rema mye nærmere meg). Så dro jeg rett hjem etter jobb fordi jeg var trøtt. Ordinært ville jeg dratt feks på det lokale post i butikk der det jobber kun menn og der han ene husker meg igjen fordi jeg bestiller en god del pakker. Vi småprater ofte litt når jeg henter pakkene. Kanskje hadde jeg dratt på foredrag i kveld og møtt nye folk der, inkludert menn. Eller dratt på trening og trent med bla menn. Men siden jeg var trøtt ble jeg hjemme og sov middag med katten. 

Hvis kjæresten spør meg hva jeg har gjort i dag, ville jeg sagt streikeforberedelser, eller at klientene våre fikk høre et foredrag. Siden han er litt mistroisk, ville han kanskje spurt om foredragsholderen er en mann, det var det ikke. Eller han kunne spurt hvem som leder streikearbeidet på jobb, og jeg ville svart at det er min nære kvinnelige kollega,  samt en mann som på en måte er kollega men som jeg ikke kjenner så godt fordi han er på en annen avdeling. Eller om jeg ikke var trøtt og dro på foredrag eller trening, ville jeg nevnt det. Han vet hvor jeg trener og at det er en god del menn der og at én av de faste trenerne er en mann. 

Anonymkode: 46965...452

Men nå sier du jo at du ville svart han om han spurte. Jeg har aldr sakt han skal fortelle meg alt som skjer, det har jeg heller ingen behov for å vite. Som sakt forstår jeg ofte dårlig ulike situasjoner, og føler derfor sjeldent/aldri på sjalusi  eller mistenksomhet. 
 

problemet er når han ikke kan fortelle meg hvem. Altså at han ikke vil eller kan si det, de få gangene jeg spør hvem det var som ringte, når han for eksempel må gå ut av rom det bare er oss to i. 
 

jeg forstår jo når noen skjuler ting for meg, selvom jeg sliter med å forstå mye annet mellommenneskelig . 

Anonymkode: 3578f...d38

AnonymBruker
Skrevet

Hei!

Jeg har vært i et forhold i ca. 4 år, og virker som jeg er ganske lik deg. Kjæresten min er en veldig sosial person, og veldig glad og optimistisk, kan gjerne snakke med alle. jeg har opplevd utroskap før som jeg tror trigger dette mer, fordi jeg også fikk dårlig selvbilde av utroskapen, og ble redd for at han skulle forlate meg, selvom jeg slet med sjalusi fra før av. 

Jeg har slitt veldig med å tro at han flørter og er interessert dersom han bare har en vanlig samtale eller fremstår som hyggelig, og jeg har prøvd å jobbe med dette leeenge. Har også snakket en del med han om det, og hvor mye jeg kan slite med dette, selv om jeg prøver å unngå å skape noe diskusjoner eller trøbbel. likevel er det tanker som surrer rundt i hodet i det det skjer, eller at jeg f.eks får høre om ei jente og lignende. 

Det eneste tipset jeg har til deg, er å kommunisere, og hvordan du selv styrer tankene dine - selvom det er utrolig vanskelig. Å kommunisere med han gjør det tusen ganger lettere, hvis du bare forteller at du sliter med det.. og det.. pga (...), og at du hadde satt pris på om han for eksempel fortalte deg slike ting for å gi deg bekreftelse. Jeg vet ikke helt om du er redd for at ting skal gå i vasken fordi han liker jenta bedre enn deg eller blir interessert, men om det er det du tenker på så er det absolutt bekreftelse og kommunikasjon som er tingen. Du kan også tenke "er han utro, så er han utro. mister han følelser, så mister han følelser. finner han en annen, så finner han en annen" absolutt INGENTING du gjør / sier, hvordan du ser ut osv, har noe å si for dette. Jeg skjønner det er vanskelig, spesielt mtp du har en diagnose og at det hvertfall kan være vanskelig å balansere det med sjalusi etc, men snakk med han om det. Selvom han ikke kan forstå 100% hvordan du har det så er jeg sikker på at det er en lettelse fra skuldrene dine som kommer til å falle av hvis du klarer å fortelle hvordan du har det, som gjør at han kan gjøre ting litt enklere for deg. 

Anonymkode: d5094...1c9

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har Asperger og er en veldig god kjæreste 😊

Vi har vært gift i snart 20 år.

Bare vær deg selv, og ikke hør for mye på venninnene dine.

Vi med Asperger tenker ofte annerledes på ting, så du må bare gjøre det som føles riktig for deg.

Det viktigste er at du og kjæresten din er lykkelige ❤️

Anonymkode: 443de...c39

  • Hjerte 1
Skrevet

Jeg har asperger, har både mann og to flotte tenåringsbarn:)  Drit i hva venninnene dine sier, vi er litt annerledes skrudd sammen, så følg hjertet.

 

  • Liker 1
  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet

Spørsmål til andre med Asberger. 
Er sjalusi vanlig for asberger?

 

 

Anonymkode: eb5c3...39f

AnonymBruker
Skrevet

Mener du at kjæresten din nekter å fortelle deg hvem som ringte eller hvem han tekster med? Det er selvfølgelig ikke ok. Enten er han lei av at du hele tiden er mistenksom og vil ha oversikt over alt han gjør (hvis det er sånn det forholder seg), eller så oppfører han seg som en drittsekk.

Det er helt vanlig folkeskikk å være åpen om ting og kunne svare på hvem man har vært med eller hvem som ringer. Det er derimot ikke vanlig å sjekke kontinuerlig hvem kjæresten er med eller hva han gjør. 

Anonymkode: b2319...f65

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...