Barn som forgriper seg på barn

[AnonymBruker]

Jeg og samboeren har to barn sammen, han har en eldre sønn fra tidligere forhold. Kan også nevne at stesønnen sliter med en del atferdsproblemer. De siste månedene har vårt eldste barn som er i tidlig skolealder forandret seg, vi har vært hos legen og alt ser bra ut fysisk. Men søvnproblemene, seperasjonsangtsen og skolevegringen er verre enn noensinne. Vi begynte å spørre litt og vårt barn forteller da at storebror har forgrepet seg på h*n og at vårt andre barn også var til stede og har prøvd å fortelle pappa men barnet hadde dessverre ikke ordene for å forklare hva som pågikk. Fastlegen ble selvsagt umiddelbart kontaktet og dagen etter var henvisning til bup sendt. I går bestemte vi oss for å spørre yngste om det h*n hadde vært vitne til, barnet (som er i sen barnehagealder) bekreftet hendelsen og fortalte i tillegg uten at vi hadde spurt, at storebror også hadde gjort så ikke hyggelig saker med h*n. 
Legen er igjen selvsagt kontaktet og legetime på fredag. 
 

fastlegen trodde at BUP skulle haste henvisning med tanke på atferdsendringene over lang tid hos vårt eldste barn men jeg ser det som lite sannsynlig at vi får hjelp før sommerferien.
 

Stesønnen er forberedt på å være med på ferie, samboeren kjenner seg enormt splittet men han vil ta med sønnen på ferie, og jeg kjenner at jeg vil at samboeren skal ha samvær med sønnen et annet sted enn vårt hjem. Sønnen hans har søsken i begge hjem, og han har enda ikke pratet med eksen sin. Eksen er ekstremt vanskelig å ha med å gjøre og dette er jo selvsagt noe man aldri vil tro om sitt eget barn og han vet at eksen kommer til å sette seg helt på bakbeina men jeg kjenner at dette burde blitt fortalt asap med tanke på at det er søsken der i samme alder. 
 Hvordan håndterer vi dette som familie? Samboeren tror på våre barn men kjenner seg enormt splittet og vil ikke straffe sønnen ved å ikke la han være med på ferie før barna våre har fått pratet med BUP. 
Samtidig er jeg livredd for at barna skal oppleve det som et overtramp at vi lar storebror bli med på ferie og at de skal føle at deres historier ikke blir tatt på alvor. 
 

Anonymkode: b6217...f1e

[AnonymBruker]

Jeg hadde selvfølgelig tatt ned meg egne barn og flyttet.

Anonymkode: 8bbbd...fd8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg og samboeren har to barn sammen, han har en eldre sønn fra tidligere forhold. Kan også nevne at stesønnen sliter med en del atferdsproblemer. De siste månedene har vårt eldste barn som er i tidlig skolealder forandret seg, vi har vært hos legen og alt ser bra ut fysisk. Men søvnproblemene, seperasjonsangtsen og skolevegringen er verre enn noensinne. Vi begynte å spørre litt og vårt barn forteller da at storebror har forgrepet seg på h*n og at vårt andre barn også var til stede og har prøvd å fortelle pappa men barnet hadde dessverre ikke ordene for å forklare hva som pågikk. Fastlegen ble selvsagt umiddelbart kontaktet og dagen etter var henvisning til bup sendt. I går bestemte vi oss for å spørre yngste om det h*n hadde vært vitne til, barnet (som er i sen barnehagealder) bekreftet hendelsen og fortalte i tillegg uten at vi hadde spurt, at storebror også hadde gjort så ikke hyggelig saker med h*n. 
Legen er igjen selvsagt kontaktet og legetime på fredag. 
 

fastlegen trodde at BUP skulle haste henvisning med tanke på atferdsendringene over lang tid hos vårt eldste barn men jeg ser det som lite sannsynlig at vi får hjelp før sommerferien.
 

Stesønnen er forberedt på å være med på ferie, samboeren kjenner seg enormt splittet men han vil ta med sønnen på ferie, og jeg kjenner at jeg vil at samboeren skal ha samvær med sønnen et annet sted enn vårt hjem. Sønnen hans har søsken i begge hjem, og han har enda ikke pratet med eksen sin. Eksen er ekstremt vanskelig å ha med å gjøre og dette er jo selvsagt noe man aldri vil tro om sitt eget barn og han vet at eksen kommer til å sette seg helt på bakbeina men jeg kjenner at dette burde blitt fortalt asap med tanke på at det er søsken der i samme alder. 
 Hvordan håndterer vi dette som familie? Samboeren tror på våre barn men kjenner seg enormt splittet og vil ikke straffe sønnen ved å ikke la han være med på ferie før barna våre har fått pratet med BUP. 
Samtidig er jeg livredd for at barna skal oppleve det som et overtramp at vi lar storebror bli med på ferie og at de skal føle at deres historier ikke blir tatt på alvor. 
 

Anonymkode: b6217...f1e

Huff for en vond sak. Rart ikke BUP prioriterer saken. Jeg ville absolutt søkt rådgiving hos barnas helsesykepleier i mellomtiden. Hvor gammel er eldste barnet? Blir han regnet som ungdom (ungdomskole)?

Anonymkode: f3dc5...757

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Huff for en vond sak. Rart ikke BUP prioriterer saken. Jeg ville absolutt søkt rådgiving hos barnas helsesykepleier i mellomtiden. Hvor gammel er eldste barnet? Blir han regnet som ungdom (ungdomskole)?

Anonymkode: f3dc5...757

Altså stesønnen.

Anonymkode: f3dc5...757

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg hadde selvfølgelig tatt ned meg egne barn og flyttet.

Anonymkode: 8bbbd...fd8

Så dumt valg. Hva hadde du gjort når far skal ha samvær med barna og alle tre er samlet? Du kan ikke kreve at far skal ha samvær først med de felles to, så alene med stesønn uken etter 

Anonymkode: c27e4...11a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Huff for en vond sak. Rart ikke BUP prioriterer saken. Jeg ville absolutt søkt rådgiving hos barnas helsesykepleier i mellomtiden. Hvor gammel er eldste barnet? Blir han regnet som ungdom (ungdomskole)?

Anonymkode: f3dc5...757

Alt er fortsatt veldig ferskt, har ikke engang mottat brev om at henvisningen er mottat enda. Så kan jo være håp om at vi får hjelp raskt før sommerferien. Gutten går siste året på barneskolen. 

Anonymkode: b6217...f1e

[AnonymBruker]

Kan det være at din eldste lyver? Unger i den alderen er jo kjent for å ha god fantasi..

Anonymkode: f2f9f...07f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.5.2022 den 4.19):

Jeg hadde selvfølgelig tatt ned meg egne barn og flyttet.

Anonymkode: 8bbbd...fd8

Så jeg har enda mindre kontroll over situasjonen og rive opp hverdagen for barn som åpenbart ikke har det bra til å begynne med? 
Ja, til slutt kan det hende at dette slutter i at vi går fra hverandre for jeg må beskytte våre barn og han kommer alltid til å ha et ansvar for sønnen sin, men det er langt i fra mitt første instinkt å løpe fra situasjonen og få enda mindre kontroll i det lange løpet 

AnonymBruker skrev (På 19.5.2022 den 4.37):

Kan det være at din eldste lyver? Unger i den alderen er jo kjent for å ha god fantasi..

Anonymkode: f2f9f...07f

Det får BUP finne ut av. Min jobb som mamma er å ta barna mine på alvor, spesielt når de forteller noe sånt og det i tillegg har vært atferdsendringer over lang tid og barnet tydelig viser at det er noe som ikke står rett til og har gjort det lenge.

Anonymkode: b6217...f1e

[AnonymBruker]

Nå er det vel på tide å kontakte barnevernet. Få den ungen plassert langt vekk hos noen fosterforeldre. Han kan potensielt ha ødelagt livet til barna dine allerede. 

Anonymkode: c27e4...11a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nå er det vel på tide å kontakte barnevernet. Få den ungen plassert langt vekk hos noen fosterforeldre. Han kan potensielt ha ødelagt livet til barna dine allerede. 

Anonymkode: c27e4...11a

Vanskelig å få fosterhjem uten foreldrenes samtykke da.. ts er stemor uten reelle rettigheter.

Anonymkode: f2f9f...07f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nå er det vel på tide å kontakte barnevernet. Få den ungen plassert langt vekk hos noen fosterforeldre. Han kan potensielt ha ødelagt livet til barna dine allerede. 

Anonymkode: c27e4...11a

Jo takk, jeg vet. Er også derfor jeg sitter våken hele natten med enorm angst over situasjonen. Men er ikke så lett. Ja, det kan godt hende at barnevernet beslutter at han ikke får bo med andre barn fordi han utgjør en fare for sine søsken, men det er ingenting som er gjort over natten uansett. Jeg er «bare» stemor og har ingen rettigheter her 

Anonymkode: b6217...f1e

[AnonymBruker]

Dere må skaffe ny bolig der far og sønn kan treffes uten yngre søsken. 

Anonymkode: 596d0...42c

[AnonymBruker]

Stesønnen er vel også tatt med til legen for BUP-henvisning? Mor må såklart varsles, og det må settes i gang tiltak på skole og på fritid slik at han ikke kan utsette flere for overgrep!

Anonymkode: ad212...c72

[AnonymBruker]

Jeg har dessverre vært i en lignende situasjon. Her var det ikke snakk om søsken, men søskenbarn, så sånn sett lett å holde de fra hverandre, men fortsatt veldig sårt og vondt. 

Det er en enormt vanskelig situasjon å stå i, både for deg og mannen din. Det er sønnen hans, uansett, og ingenting forandrer på det. Mitt familiemedlem var på samme alder som din stesønn, og jeg håper virkelig at også han får den hjelpen han trenger. Far er nødt til å snakke med eksen sin; kanskje kan det være en idé og bestille en time til sønnens fastlege og be eksen bli med på denne? Barn som forgriper seg på barn har i de fleste tilfeller selv problemer, og de trenger at de voksne rundt dem støtter opp og gir de den hjelpen de trenger. 

Videre tenker jeg at du og mannen din kontakter helsestasjonen dere er tilknyttet. Der kan dere få veiledning og råd når det kommer til dette, de har god ekspertise i slike saker. 

Mest sannsynlig så får barnevernet uansett en bekymringsmelding, fra enten fastlegen, bup eller helsestasjonen - om ikke fra alle. Det er mange barn som skal ivaretas her; deres to, hans sønn og eksens barn. Mitt familiemedlem ble tatt ut av hjemmet av hensyn til de andre barna i bostanden og hans egen sikkerhet, og han bodde da på en instituasjon i et par år mens han mottok god behandling og hjelp til sine problemer, før han senere flyttet inn i fosterhjem. Moren hans fikk da besøke han i helger, han fikk reise hjem i helger også, samt i ferier. 
 
Lykke til 💕

Anonymkode: 0d112...ff6

[Gjest WhisperingWind]

Hadde nektet samvær i felles hjem inntil ting var avdekket. Enten må mann flytte ut til annet hjem ved samvær eller så flytter du ut. 

Totalt uaktuelt med fellesferie. 

Ærlig talt. Vil mannen virkelig påtvinge yngre søsken ferie med deres overgriper? 👀

Dette er så alvorlig at jeg ville satt himmel og jord i bevegelse for å avdekke sannheten. 

https://www.statensbarnehus.no/mistanke/

[AnonymBruker]

Du har jo gjort alt det riktige her. Det er jo en helt forferdelig situasjon å stå i. Skjønner at det er vanskelig å ta den samtalen med mor, men den MÅ bli tatt. Uansett om hun tror på det eller ikke. Og sønnen som har gjort det her skal SELVFØLGELIG IKKE være med på ferie! Det hadde vært helt uaktuelt! Da får heller far gjøre noe alene med sin sønn. 

Anonymkode: 69150...41f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du har jo gjort alt det riktige her. Det er jo en helt forferdelig situasjon å stå i. Skjønner at det er vanskelig å ta den samtalen med mor, men den MÅ bli tatt. Uansett om hun tror på det eller ikke. Og sønnen som har gjort det her skal SELVFØLGELIG IKKE være med på ferie! Det hadde vært helt uaktuelt! Da får heller far gjøre noe alene med sin sønn. 

Anonymkode: 69150...41f

Var da i overkant.. Snakk om å dømme uten bevis..

Anonymkode: f2f9f...07f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Var da i overkant.. Snakk om å dømme uten bevis..

Anonymkode: f2f9f...07f

TS her. Jeg skjønner hva du mener og samboer tenker som deg, at vi ikke kan straffe med ekskludering før vi har mer bevis. Men om det barna sier er helt sant og vi tar med stesønnen på ferie og fortsetter som ingenting har skjedd frem til de får hjelp av BUP så tror ikke jeg at det skaper trygge rammer for de to barna som har blitt utsatt. 

Anonymkode: b6217...f1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Var da i overkant.. Snakk om å dømme uten bevis..

Anonymkode: f2f9f...07f

Mener du oppriktig at man skal ta med sønnen som KAN ha forgrepet seg på søsken, på ferie? Hvis det om så bare er 5% sjanse for at det er riktig, mener du man skal ta sjansen? Ærlig talt? 

Hvis dere er usikker på fremgangsmåte ifb ferie - avlys hele greia. TS bør flytte midlertidig ut mens far og sønn får hjelp. 

Anonymkode: 97f80...fa9

[AnonymBruker]

Dette er harde saker å komme gjennom! 

 

Jeg tror det aller beste er om dere klarer å holde på mest mulig normalitet gjennom prosessen, da barn trenger trygghet og rutiner og forutsigbare voksne.  Så, jeg syns dere skal la barna ha noe samvær med sønnen, men alltid sammen med voksne. Far bør møte sønnen alene en god del, dersom mulig. Han er også et barn og trenger støtte for å komme gjennom dette vanskelige.  Angående ferie ville jeg hatt ferie uten stesønn i år (for det blir uansett ikke avslappende ferie), så kan heller far og sønn ta noen dager i telt, ved bålet eller noe sånt for å få tid sammen. 

 

Søk råd! Og for all del; snakk med barnets mor snarest, gjerne med profesjonell assistanse. 

Anonymkode: a7502...704