Inngå nytt forhold med barn

[AnonymBruker]

Kjenner jeg blir helt stressa av å inngå forhold med ny mann. Jeg har selv 3 barn, men begynner å bli store. 

Dere i samme situasjon, hvordan går det? Gjerne 3 eller flere barns foreldre

Anonymkode: fa9b7...de8

[AnonymBruker]

Jeg er i et forhold med en mann som har barn fra før av. Det går fint, men ikke uten utfordringer. Jeg føler meg ofte ekskludert og at jeg ikke er en del av familien selv om jeg elsker barna hans. Jeg forstår selvfølgelig at jeg ikke er moren deres, men jeg bruker mye tid og penger på dem og det hadde vært hyggelig å bli anerkjent som en del av familien. Samtidig skjønner jeg at det er komplisert. Det krever også en del av min partner. At han i alle fall forsøker å inkludere meg og legge til rette for et godt forhold mellom meg og barna. Det vil for eksempel si at jeg inkluderes i ferieplaner etc, at de takker meg også for gaver vi gir dem og ikke bare ham og at jeg får mulighet til å få litt alenetid med dem så vi kan bygge et forhold. Ofte går all oppmerksomhet til hvordan barna opplever dette. Og det er viktig, men om forholdet skal overleve og man skal bygge et godt forhold mellom stebarn og steforeldre, så må faktisk partneren prioriteres også. Selv om barna kommer først, så er det ingen som ønsker å bli stilt i skyggen hele tida. Innser at dette kan bli sett på som et egoistisk perspektiv, men det er faktisk viktig at dere med barn som ønsker å date faktisk prioriterer partneres følelser også. 

Anonymkode: 30658...b14

[AnonymBruker]

Jeg har 3 ungdommer og er sammen med en mann som har 2 ungdommer.

Vi har valgt å være særboere så lenge barna bor hjemme. Så det betyr at vi sjeldent er sammen alle 7. Ingen av ungdommene har behov for det eller ønske om det så da er det enklest at mine kun må forholder seg til min kjæreste, og ikke to nye stesøsken i tillegg. Samme med hans barn.

Det at vi er særboere gjør jo at vi foreldre må sette oss selv til side i veldig mange situasjoner. Og vi savner hverandre mye og kjenner begge på et stort ønske om å bo sammen. Likevel tenker jeg at vi skal greie å holde ut de neste 4 årene for barnas skyld 

Anonymkode: b8192...d5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har 3 ungdommer og er sammen med en mann som har 2 ungdommer.

Vi har valgt å være særboere så lenge barna bor hjemme. Så det betyr at vi sjeldent er sammen alle 7. Ingen av ungdommene har behov for det eller ønske om det så da er det enklest at mine kun må forholder seg til min kjæreste, og ikke to nye stesøsken i tillegg. Samme med hans barn.

Det at vi er særboere gjør jo at vi foreldre må sette oss selv til side i veldig mange situasjoner. Og vi savner hverandre mye og kjenner begge på et stort ønske om å bo sammen. Likevel tenker jeg at vi skal greie å holde ut de neste 4 årene for barnas skyld 

Anonymkode: b8192...d5f

Det er nobelt av dere, men jeg tenker faktisk også at dere har lov til å prioritere dere selv også. Det er vanskelig for barna å se at foreldrene går videre, men om det er seriøse forhold så kan det også være bra for dem.  Syns veldig mange foreldre forsøker å unngå alt som kan være det minste ubehagelig for barna. Det kan bli en stor overgang for dere å flytte sammen om dere venter for lenge...

Anonymkode: 30658...b14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er nobelt av dere, men jeg tenker faktisk også at dere har lov til å prioritere dere selv også. Det er vanskelig for barna å se at foreldrene går videre, men om det er seriøse forhold så kan det også være bra for dem.  Syns veldig mange foreldre forsøker å unngå alt som kan være det minste ubehagelig for barna. Det kan bli en stor overgang for dere å flytte sammen om dere venter for lenge...

Anonymkode: 30658...b14

Forstår hva du mener. Men er flere grunner til dette valget. Blant annet ulike skolekretser, samværsforeldre som ikke kan flyttes fra og diagnoser på to av barna.

Anonymkode: b8192...d5f

[Engel]

Jeg har 3 barn, nå ungdommer. Har hatt en kjæreste etter samlivsbruddet med faren, men er singel nå. Tar gjerne en kjæreste, men det er uaktuelt å bli samboer med noen så lenge barna bor hjemme. Barna har full stefamilie hos faren, og selv om det går greit så merker jeg godt hvor deilig de syns det er å bare være oss når de er hos meg. Men en kjæreste vil bli tatt godt imot og inkludert, og evt barna hans også. Men ikke på "fulltid" nei.

[Gerd Karin]

Jeg beundrer og ser opp til menn som er frivillig barnløse eller som velger og ikke ha kontakt med barna sine fordi de har andre verdier og interesser i livet sitt. Jeg ble kjent med en kjempepen og kjekk mann i fjor som fortalte meg at han ikke hadde kontakt med barna sine. Jeg var allerede skikkelig forelsket i fyren. Turn offen var da han sa han var gift. Ikke greit med menn som er så dumme at de gifter seg med et stygt kvinnfolk eller velger å ha kontakt med drittungene sine. Hadde aldri for alt i verden godtatt en annen manns barn eller barnebarn.

[AnonymBruker]

Gerd Karin skrev (36 minutter siden):

Jeg beundrer og ser opp til menn som er frivillig barnløse eller som velger og ikke ha kontakt med barna sine fordi de har andre verdier og interesser i livet sitt. Jeg ble kjent med en kjempepen og kjekk mann i fjor som fortalte meg at han ikke hadde kontakt med barna sine. Jeg var allerede skikkelig forelsket i fyren. Turn offen var da han sa han var gift. Ikke greit med menn som er så dumme at de gifter seg med et stygt kvinnfolk eller velger å ha kontakt med drittungene sine. Hadde aldri for alt i verden godtatt en annen manns barn eller barnebarn.

 Du burde begynne å selge historier til Allers og Norsk Ukeblad, på KG tjener du jo ingen penger.

Anonymkode: 0d24b...6c8