Hat..

[AnonymBruker]

Jeg hater å være mamma! Hva gjør jeg? Flytter jeg milevis unna far å barn eller tar jeg heller bare livet mitt?

Anonymkode: 3f1ec...dc4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg hater å være mamma! Hva gjør jeg? Flytter jeg milevis unna far å barn eller tar jeg heller bare livet mitt?

Anonymkode: 3f1ec...dc4

Hvorfor hater du det? Det finnes jo hjelp å få, og ingenting er verdt å dø fra barna for. Livet er tøft noen ganger, men jeg håper du er sterk nok til å be om hjelp så du slipper å ha det tøft alene❤️

Anonymkode: 062fc...7fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hvorfor hater du det? Det finnes jo hjelp å få, og ingenting er verdt å dø fra barna for. Livet er tøft noen ganger, men jeg håper du er sterk nok til å be om hjelp så du slipper å ha det tøft alene❤️

Anonymkode: 062fc...7fc

Takk♥️ Men jeg føler jeg er langt forbi tøft... Tøft har det allerede vært i flere år.. Jeg har alltid tenkt at det snart blir bedre, men det blir verre å verre, jeg blir mer sliten å mer lei, finner mindre å mindre glede, det blir en ond sirkel.. Jeg ønsket meg aldri barn, holdt igjen i mange år, men samboer hadde sterke ønsker å vi ble til slutt enige om å prøve, for jeg skulle jo ikke være alene om å ha de så vi skulle få dette til, sammen! Men jeg er nok dessverre ikke som de andre mødrene, som syntes alt er fin, kos, morro å spennende... Jeg føler alt er rutiner, regler, praktiske gjøremål å oppfølging.. Det er sjeldent jeg finner glede i å være mor, dessverre.. Jeg har herlige barn, pene, nydelige, smarte, nysgjerrige, lettlærte å utforskende! ♥️ Men jeg syntes ikke det er så innmari flott, allikevel 🙁

Anonymkode: 3f1ec...dc4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Takk♥️ Men jeg føler jeg er langt forbi tøft... Tøft har det allerede vært i flere år.. Jeg har alltid tenkt at det snart blir bedre, men det blir verre å verre, jeg blir mer sliten å mer lei, finner mindre å mindre glede, det blir en ond sirkel.. Jeg ønsket meg aldri barn, holdt igjen i mange år, men samboer hadde sterke ønsker å vi ble til slutt enige om å prøve, for jeg skulle jo ikke være alene om å ha de så vi skulle få dette til, sammen! Men jeg er nok dessverre ikke som de andre mødrene, som syntes alt er fin, kos, morro å spennende... Jeg føler alt er rutiner, regler, praktiske gjøremål å oppfølging.. Det er sjeldent jeg finner glede i å være mor, dessverre.. Jeg har herlige barn, pene, nydelige, smarte, nysgjerrige, lettlærte å utforskende! ♥️ Men jeg syntes ikke det er så innmari flott, allikevel 🙁

Anonymkode: 3f1ec...dc4

Be om hjelp.

Men hva i alle dager, er det samboeren som har pushet deg? Hvis han hadde så lyst på barn, og du ikke, så burde dere jo ha gått fra hverandre. 

Anonymkode: 0c450...bbc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg hater å være mamma! Hva gjør jeg? Flytter jeg milevis unna far å barn eller tar jeg heller bare livet mitt?

Anonymkode: 3f1ec...dc4

Snille deg, søk hjelp ❤️
Det er lov å kjenne på slitenhet, motløshet og motgang. Men du er fantastisk, husk, og å ta livet er aldri løsningen. Aldri. 

Anonymkode: 9aa75...f7b

[AnonymBruker]

Bli særbo, og bo såpass nært at ungene kan ha kontakt med deg når du har en god dag. 

Anonymkode: b0585...1bc

[AnonymBruker]

Kjære deg. Du høres deprimert ut. Søk hjelp, vær ærlig på hvordan du har det, og ta imot den hjelpen du får. Du kan starte med en time hos fastlegen, som kan henvise deg videre til psykolog. Du kan få det bedre ❤

Anonymkode: dd5eb...76a

[AnonymBruker]

Du har i alle fall en far til dine. 

Sitter med samme følelsene som deg og er 100% alene med 3 barn.

Gikk fra å elske å være mamma til å føle at det nesten kun er smertefullt.

Jeg angrer veldig og tenker at jeg skulle ønske jeg kunne skru tiden tilbake å la være å få dem. Hadde spart både meg og dem for mye smerter.

Anonymkode: 20cdf...037

[_popcorn_]

Kjære trådstarter,

Jeg må dessverre stenge tråden din fordi vi ikke tillater at man skriver om selvmordstanker på Kvinneguiden. Dette er ikke for å tabubelegge disse følelsene, men fordi vi ikke kan vite hvem som har kompetanse til å hjelpe og hvilke svar som kan være skadelige (les mer her om hvorfor vi har denne regelen). 

Vi vil oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113.

Alternativt kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i.

• Mental Helse: 116 123
• Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år)
• Kirkens SOS: 22 40 00 40

Med vennlig hilsen,

_popcorn_, mod