Samboer ambivalent til flere barn

[AnonymBruker]

Samboeren min og jeg har et barn sammen. Jeg har alltid sagt at jeg ønsker meg tre barn, hun sa vi prøver ett og ser hvordan det går. Nå er ungen 1,5 år og jeg synes egentlig det har gått ganske fint, så jeg har begynt å tenke på neste. Vil ikke at det skal være for stor aldersforskjell for jeg tenker at det er mer sannsynlig at de blir gode venner hvis det ikke for for mange år imellom. Jeg har en 4 år eldre bror og vi ble ikke venner før begge var godt over 20.

Hun synes derimot ikke det har gått så fint. Fødselen var litt dritt egentlig og hun har nok vært deprimert sånn ca. hele første året av datteren våres sitt liv for det er først nå at hun virker glad for å være mamma. Hun er ganske misfornøyd med kroppen etterpå. Sier at hun må trene seg opp, komme i form. Men trener bare sporadisk og slurver med kostholdet. Spør ofte om jeg synes sexen har blitt bedre igjen. Jeg er sikkert litt teit sånn men jeg prøver ¨å alltid være ærlig så jeg bare sa det som det var da hun spurte første gangen, at det kjennes ikke helt som før fødselen nei. Så hun er vel redd for å ødelegge seg mer. Hun har ganske mye å gjøre på jobb og tar på seg mer ansvar, sier hun vil jobbe seg opp. Så for henne passer det liksom ikke med flere barn nå. Mens jeg vil ikke være gammel far. Vi er allerede på etterskudd i forhold til hvor jeg trodde jeg skulle være på denne alderen.

Samtidig så kan hun si ting som "lurer på hvordan neste hadde blitt, om de hadde lignet veldig på hverandre". Så tenker at hun har jo litt lyst på flere hun også?

Mens når vi har sex vil hun at jeg skal komme inni, fordi hun tenner på dte. Så det er jo litt motstridende. Hun går ikke på pillen fordi det er lav risiko for å bli gravid (hun tok medisiner for å bli gravid med det barnet vi har), men det kan jo skje. Siden hun er så usikker på å få flere barn så burde hun jo ikke be meg om å komme inni. Og jeg burde ikke gi etter, men det er jo mest digg sånn.

Vet ikke helt hva jeg spør om her... kanskje hvor stor sjans det er for at hun ombestemmer seg? Jeg synes det er stusselig med bare ett barn.

Anonymkode: f6adc...15f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Samboeren min og jeg har et barn sammen. Jeg har alltid sagt at jeg ønsker meg tre barn, hun sa vi prøver ett og ser hvordan det går. Nå er ungen 1,5 år og jeg synes egentlig det har gått ganske fint, så jeg har begynt å tenke på neste. Vil ikke at det skal være for stor aldersforskjell for jeg tenker at det er mer sannsynlig at de blir gode venner hvis det ikke for for mange år imellom. Jeg har en 4 år eldre bror og vi ble ikke venner før begge var godt over 20.

Hun synes derimot ikke det har gått så fint. Fødselen var litt dritt egentlig og hun har nok vært deprimert sånn ca. hele første året av datteren våres sitt liv for det er først nå at hun virker glad for å være mamma. Hun er ganske misfornøyd med kroppen etterpå. Sier at hun må trene seg opp, komme i form. Men trener bare sporadisk og slurver med kostholdet. Spør ofte om jeg synes sexen har blitt bedre igjen. Jeg er sikkert litt teit sånn men jeg prøver ¨å alltid være ærlig så jeg bare sa det som det var da hun spurte første gangen, at det kjennes ikke helt som før fødselen nei. Så hun er vel redd for å ødelegge seg mer. Hun har ganske mye å gjøre på jobb og tar på seg mer ansvar, sier hun vil jobbe seg opp. Så for henne passer det liksom ikke med flere barn nå. Mens jeg vil ikke være gammel far. Vi er allerede på etterskudd i forhold til hvor jeg trodde jeg skulle være på denne alderen.

Samtidig så kan hun si ting som "lurer på hvordan neste hadde blitt, om de hadde lignet veldig på hverandre". Så tenker at hun har jo litt lyst på flere hun også?

Mens når vi har sex vil hun at jeg skal komme inni, fordi hun tenner på dte. Så det er jo litt motstridende. Hun går ikke på pillen fordi det er lav risiko for å bli gravid (hun tok medisiner for å bli gravid med det barnet vi har), men det kan jo skje. Siden hun er så usikker på å få flere barn så burde hun jo ikke be meg om å komme inni. Og jeg burde ikke gi etter, men det er jo mest digg sånn.

Vet ikke helt hva jeg spør om her... kanskje hvor stor sjans det er for at hun ombestemmer seg? Jeg synes det er stusselig med bare ett barn.

Anonymkode: f6adc...15f

For en asosial ting å si - og stygt å si at dama som faktisk har gitt deg et barn (som du tydeligvis er ditt største ønske) er «ødelagt»

Anonymkode: 74f76...7ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

For en asosial ting å si - og stygt å si at dama som faktisk har gitt deg et barn (som du tydeligvis er ditt største ønske) er «ødelagt»

Anonymkode: 74f76...7ec

Det kom litt feil ut kanskje men det er hun som bruker sånne ord. Jeg har aldri sagt "du er ødelagt" liksom.

Anonymkode: f6adc...15f

[Tuppeluri]

Jeg tenker at samboern din skal få lov å slappe av så lenge hu trenger. Hu må være klar for å gå igjennom en ny "runde" med hormoner, følelser, en kropp i forandring og ikke minst... et barn til. 
Aldersforskjellen mellom barna burde ikke ha en døyt å si, det er viktigere at mora er klar og faktisk vil ha et barn til. Hvis ikke så kan det gå utover mange andre ting. Man tuller ikke med fødselsdepresjon.

Jeg hadde en traumefødsel, og var deprimert lenge etterpå, og i tillegg fødte jeg midt i coronatiden. Var mye alene og følge meg veldig ensom. Kroppen endret seg og jeg var dausliten hele tiden. Det var først når ungen ble over året jeg følte jeg kunne "slappe av". Å vi har bestemt oss for å vente til kidden er 4 før vi prøver på en til. Driter i aldersforskjellen, mitt ved og vel har mer å si.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Det kom litt feil ut kanskje men det er hun som bruker sånne ord. Jeg har aldri sagt "du er ødelagt" liksom.

Anonymkode: f6adc...15f

Men du verken avkreftet det eller sa noe annet betryggende. 
 

Du mener det har gått bra så langt i barnets liv, men hun ikke helt det samme. Noe sier meg at du fint kunne tatt mer ansvar. Du virker heller ikke særlig støttende overfor mor, som ‘bare sporadisk trener og slurver med maten’. 
 

Barn nr 2 bør vente til mor faktisk er klar! 

Anonymkode: 812cb...c25

[AnonymBruker]

Det anbefales minimum 18 mndr imellom to svangerskap for at bla livmorhalsen skal bli sterk nok igjen til å bære fram et nytt barn.

https://nhi.no/familie/graviditet/svangerskap-og-fodsel/livsstil/svangerskap-gode-rad/perfekt-aldersforskjell/?page=2

 

Anonymkode: 1b8ad...0d6

[AnonymBruker]

Jeg har 14 år mellom mine og de har alltid hatt er nært forhold. Men du må vente til hun er klar- og samtidig være veldig veldig tydelig på at du tar mesteparten av arbeidet på hjemmebane. Hennes karriere er like viktig som din. 

Anonymkode: 10c83...b69

[AnonymBruker]

Ut fra det du sier, så har jeg full forståelse for at kjæresten din ikke er klar for flere barn.

Du sier hun har vært deprimert det første året. Selv om hun er kommet seg det siste halvåret, så er hun neppe nok ovenpå til at en til frister. Å være "frisk" i 6 mnd. er kjempe lite i denne sammenhengen. Hun har sikkert kjempe godt av å være på jobb nå og fokusere på det. Slik kan hun kanskje skape litt distanse til forrige svangerskap og permisjonstiden.

Det er tøft nok for mange å akseptere at kroppen ikke blir som før etter svangerskap. Du har på toppen av det hele prestert å si at ting ikke er som før akkurat 🤦‍♀️ Dette er jo veldig lite lurt å si om du ønsker flere barn.. Jeg fatter egentlig ikke at det er mulig å si noe slikt 🤦‍♀️ Tenk deg at du selv fikk problemer med potensen, så fikk du beskjed om at "den fungerte bedre før" (skikkelig selvtillitsboost). Senere blir du bedt om å gjøre noe som kanskje kan forverre problemet ytterligere. I værste fall kan dette ødelegge ikke bare sexlivet, men det kan også føre til urinlekkasje. Hadde du gjort det?

Svangerskap og barn koster mye krefter. Det er en stor ting du ber henne om, spesielt mtp. historien med depresjon og tøff fødsel. Jeg sitter litt med en følelse av at du ikke helt forstår disse tingene. 

 

Anonymkode: 70b8f...257

[AnonymBruker]

Hvor gode venner barna blir har ikke nødvendigvis så mye med aldersforskjell å gjøre. At du og broren din ikke er nære har ingenting med 4 årene å gjøre. Kjenner mange som er nær venn med søsken som er ti år eldre og har null forhold til søsken med 2 års aldersforskjell. Hvis du alt ved å få barn har vært lett for deg og vanskelig for henne kan du kanskje tenke over om det er noen måter du kan utjevne det. Har du mulighet til å avlaste henne og hjelpe til mer så det ikke føles så tungt for henne å skulle ha en til? Uansett er det hennes kropp som må gå gjennom alt på nytt, så hvis hun ikke er klar er det ikke så mye du kan gjøre. Dere kan eventuelt vurdere adopsjon?

Anonymkode: 83bcb...cf5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Samboeren min og jeg har et barn sammen. Jeg har alltid sagt at jeg ønsker meg tre barn, hun sa vi prøver ett og ser hvordan det går. Nå er ungen 1,5 år og jeg synes egentlig det har gått ganske fint, så jeg har begynt å tenke på neste. Vil ikke at det skal være for stor aldersforskjell for jeg tenker at det er mer sannsynlig at de blir gode venner hvis det ikke for for mange år imellom. Jeg har en 4 år eldre bror og vi ble ikke venner før begge var godt over 20.

Hun synes derimot ikke det har gått så fint. Fødselen var litt dritt egentlig og hun har nok vært deprimert sånn ca. hele første året av datteren våres sitt liv for det er først nå at hun virker glad for å være mamma. Hun er ganske misfornøyd med kroppen etterpå. Sier at hun må trene seg opp, komme i form. Men trener bare sporadisk og slurver med kostholdet. Spør ofte om jeg synes sexen har blitt bedre igjen. Jeg er sikkert litt teit sånn men jeg prøver ¨å alltid være ærlig så jeg bare sa det som det var da hun spurte første gangen, at det kjennes ikke helt som før fødselen nei. Så hun er vel redd for å ødelegge seg mer. Hun har ganske mye å gjøre på jobb og tar på seg mer ansvar, sier hun vil jobbe seg opp. Så for henne passer det liksom ikke med flere barn nå. Mens jeg vil ikke være gammel far. Vi er allerede på etterskudd i forhold til hvor jeg trodde jeg skulle være på denne alderen.

Samtidig så kan hun si ting som "lurer på hvordan neste hadde blitt, om de hadde lignet veldig på hverandre". Så tenker at hun har jo litt lyst på flere hun også?

Mens når vi har sex vil hun at jeg skal komme inni, fordi hun tenner på dte. Så det er jo litt motstridende. Hun går ikke på pillen fordi det er lav risiko for å bli gravid (hun tok medisiner for å bli gravid med det barnet vi har), men det kan jo skje. Siden hun er så usikker på å få flere barn så burde hun jo ikke be meg om å komme inni. Og jeg burde ikke gi etter, men det er jo mest digg sånn.

Vet ikke helt hva jeg spør om her... kanskje hvor stor sjans det er for at hun ombestemmer seg? Jeg synes det er stusselig med bare ett barn.

Anonymkode: f6adc...15f

4 år mellom mine og de er verdens beste venner. Nesten litt for gode venner, for jeg ønsker at han eldste skal være mer sammen med jevnaldrende og ikke bare henge med lillebror. Så det er ingen fasit på det. 

Anonymkode: 54e20...dd4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

For en asosial ting å si - og stygt å si at dama som faktisk har gitt deg et barn (som du tydeligvis er ditt største ønske) er «ødelagt»

Anonymkode: 74f76...7ec

Av hele historien så måtte du henge deg opp i dette. Skulle han ikke vært ærlig da ? 

Anonymkode: 171d8...0b9

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Av hele historien så måtte du henge deg opp i dette. Skulle han ikke vært ærlig da ? 

Anonymkode: 171d8...0b9

Syns faktisk ikke man trenger å være dønn ærlig når det gjelder en sårbar sak som den andre får gjort null og niks med. Hva godt kommer det ut av det?

Anonymkode: 77742...637

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

For en asosial ting å si - og stygt å si at dama som faktisk har gitt deg et barn (som du tydeligvis er ditt største ønske) er «ødelagt»

Anonymkode: 74f76...7ec

Sier han at hun er ødelagt!?!! Hjelpe meg! Han sier et han tror hun synes hun er ødelagt….. Herregud! 

Anonymkode: a1e69...c13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Syns faktisk ikke man trenger å være dønn ærlig når det gjelder en sårbar sak som den andre får gjort null og niks med. Hva godt kommer det ut av det?

Anonymkode: 77742...637

Jeg tenker ut ifra meg selv. Jeg vil at partner skal være ærlig. Hadde da tålt å høre at en fødsel har konskvenser...

Anonymkode: 171d8...0b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Syns faktisk ikke man trenger å være dønn ærlig når det gjelder en sårbar sak som den andre får gjort null og niks med. Hva godt kommer det ut av det?

Anonymkode: 77742...637

Herrefred, det er jo ingen som vet hvem dette er…. Eg dauer 🤣🤣

Anonymkode: a1e69...c13

[AnonymBruker]

TS, på kvinneguiden får du omtrent ingen støtte! Kjerringene sitter klare til å sette deg på plass og «forklare deg en ting»….. Du er kjeltringen uansett hvor godt du prøver eller mener, dessverre 😕 Prøv å heve deg over dem, selv om de skriver om din historie som sin egen! 

Anonymkode: a1e69...c13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Hun synes derimot ikke det har gått så fint. Fødselen var litt dritt egentlig og hun har nok vært deprimert sånn ca. hele første året av datteren våres sitt liv for det er først nå at hun virker glad for å være mamma. Hun er ganske misfornøyd med kroppen etterpå. Sier at hun må trene seg opp, komme i form. Men trener bare sporadisk og slurver med kostholdet. Spør ofte om jeg synes sexen har blitt bedre igjen. Jeg er sikkert litt teit sånn men jeg prøver ¨å alltid være ærlig så jeg bare sa det som det var da hun spurte første gangen, at det kjennes ikke helt som før fødselen nei. Så hun er vel redd for å ødelegge seg mer. Hun har ganske mye å gjøre på jobb og tar på seg mer ansvar, sier hun vil jobbe seg opp. Så for henne passer det liksom ikke med flere barn nå. Mens jeg vil ikke være gammel far. Vi er allerede på etterskudd i forhold til hvor jeg trodde jeg skulle være på denne alderen.

Hun går ikke på pillen fordi det er lav risiko for å bli gravid (hun tok medisiner for å bli gravid med det barnet vi har), men det kan jo skje. Siden hun er så usikker på å få flere barn så burde hun jo ikke be meg om å komme inni. Og jeg burde ikke gi etter, men det er jo mest digg sånn.

Vet ikke helt hva jeg spør om her... kanskje hvor stor sjans det er for at hun ombestemmer seg? Jeg synes det er stusselig med bare ett barn.

Anonymkode: f6adc...15f

Oi, jeg synes det høres ut som hun har gode grunner til å ikke ha lyst på fler. Hun trenger medisiner for å bli gravid - og medisiner har gjerne bivirkninger. Fødselen var dritt. Hun ønsker seg bedre jobb - og sikkert høyere lønn. Hun har sannsynligvis vært deprimert lenge etter at første ble født. Og du gir uttrykk for at du ikke liker kroppen hennes like godt lengre.

Først synes jeg du skal ta mer ansvar hjemme, sånn at hun både kan dra på trening regelmessig og ha overskudd til å spise sunnere. Avtal gjerne dager det passer ekstra bra at du gjør alt hjemme, sånn at både du og hun er forberedt på at det er treningsdag. Og du må fortelle henne at du synes hun er flott uansett og at sexen bare er annerledes men fortsatt fantastisk. 

Det er mye større sjans for at hun har lyst på en til hvis hun føler seg bra og at dere har det supert sammen, enn hvis både hun selv, forholdet deres og jobben kjennes sånn passe ut.

Anonymkode: 42adc...03a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Men du verken avkreftet det eller sa noe annet betryggende. 
 

Du mener det har gått bra så langt i barnets liv, men hun ikke helt det samme. Noe sier meg at du fint kunne tatt mer ansvar. Du virker heller ikke særlig støttende overfor mor, som ‘bare sporadisk trener og slurver med maten’. 
 

Barn nr 2 bør vente til mor faktisk er klar! 

Anonymkode: 812cb...c25

Husker ikke helt hva jeg svarte første gangen hun tok det opp annet enn at det ikke var som før. Men så har jeg jo sagt at jeg synes det har forandret seg de senere gangene hun har spurt. Og det er jo åpenlyst at jeg koser meg når vi har sex, så det er jo ikke dårlig. Jeg kan bare ikke si at det er som før.

Det har jo vært slitsomt med en baby synes jeg også, men jeg har jo sluppet unna noen ting selvfølgelig. Jeg tar mye ansvar på hjemmebane og gjør mer husarbeid enn henne - når jeg er hjemme. Når jeg er på jobb på plattform så får jo hun alt da. Jeg sier hun er flink når hun trener og prøver å være støttende med mat og sånn, meeen er jo glad i god mat selv så der er vi litt dårlige begge to.

Enig i at hun må bli klar men lurer på hvor lang tid det kan ta...

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Det anbefales minimum 18 mndr imellom to svangerskap for at bla livmorhalsen skal bli sterk nok igjen til å bære fram et nytt barn.

https://nhi.no/familie/graviditet/svangerskap-og-fodsel/livsstil/svangerskap-gode-rad/perfekt-aldersforskjell/?page=2

 

Anonymkode: 1b8ad...0d6

Takk, det var informativt.

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Ut fra det du sier, så har jeg full forståelse for at kjæresten din ikke er klar for flere barn.

Du sier hun har vært deprimert det første året. Selv om hun er kommet seg det siste halvåret, så er hun neppe nok ovenpå til at en til frister. Å være "frisk" i 6 mnd. er kjempe lite i denne sammenhengen. Hun har sikkert kjempe godt av å være på jobb nå og fokusere på det. Slik kan hun kanskje skape litt distanse til forrige svangerskap og permisjonstiden.

Det er tøft nok for mange å akseptere at kroppen ikke blir som før etter svangerskap. Du har på toppen av det hele prestert å si at ting ikke er som før akkurat 🤦‍♀️ Dette er jo veldig lite lurt å si om du ønsker flere barn.. Jeg fatter egentlig ikke at det er mulig å si noe slikt 🤦‍♀️ Tenk deg at du selv fikk problemer med potensen, så fikk du beskjed om at "den fungerte bedre før" (skikkelig selvtillitsboost). Senere blir du bedt om å gjøre noe som kanskje kan forverre problemet ytterligere. I værste fall kan dette ødelegge ikke bare sexlivet, men det kan også føre til urinlekkasje. Hadde du gjort det?

Svangerskap og barn koster mye krefter. Det er en stor ting du ber henne om, spesielt mtp. historien med depresjon og tøff fødsel. Jeg sitter litt med en følelse av at du ikke helt forstår disse tingene. 

 

Anonymkode: 70b8f...257

Ja, hun virker gladere nå. Spennende ting som skjer på jobben og sånn. Så jeg skjønner jo at hun vil jobbe seg godt inn før nytt avbrekk. Sikkert redd for at de skal la være å regne med henne hvis hun blir gravid snart (det er jo ikke lov men det skjer vel). 

Ser den, men jeg tror egentlig ikke det hadde vært lurere å lyve. Hun sa at hun kjente selv at det var annerledes så tror ikke det hadde vært så troverdig om jeg sa alt er som før, kjære. Men ja, jeg hadde seff stressa med det om det var min sexuelle funksjon det gjaldt.

Nei, jeg kan ikke helt sette meg inn i det. Ikke minst fordi jeg synes hun har vært flink og en god mor, selv om hun ikke synes det selv. Dog har jeg hatt nyrestein og det sies å være nært opp på smerteskalaen da. Jævlig vondt, ikke å anbefale!

Anonymkode: f6adc...15f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hvor gode venner barna blir har ikke nødvendigvis så mye med aldersforskjell å gjøre. At du og broren din ikke er nære har ingenting med 4 årene å gjøre. Kjenner mange som er nær venn med søsken som er ti år eldre og har null forhold til søsken med 2 års aldersforskjell. Hvis du alt ved å få barn har vært lett for deg og vanskelig for henne kan du kanskje tenke over om det er noen måter du kan utjevne det. Har du mulighet til å avlaste henne og hjelpe til mer så det ikke føles så tungt for henne å skulle ha en til? Uansett er det hennes kropp som må gå gjennom alt på nytt, så hvis hun ikke er klar er det ikke så mye du kan gjøre. Dere kan eventuelt vurdere adopsjon?

Anonymkode: 83bcb...cf5

Det er jo ikke alt jeg kan ta over. Jeg tok mye permisjon med første, selv om det betyr et inntektstap så er jeg innstilt på å ta med neste også. Første ble ammet men så gikk vi over til delamming etter hvert sånn at jeg kunne gi flaske, kunne jo vurdert å droppe amming neste gang, da kunne vi delt mer på nettene. Bortsett fra at jeg ikke funker med nattevåk da for jeg sovner ikke lett når jeg først er våken på natta (gått mye nattskift, sikkert derfor). 

Hun virker ikke klar nei men så er hun slepphendt med å beskytte mot å bli gravid igjen. Gir liksom ikke helt mening at jeg er den som må holde igjen når det er hun som ikke vil ha flere. Selv om det ikke er så sannsynlig uten medisiner så kan det jo skje plutselig.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Oi, jeg synes det høres ut som hun har gode grunner til å ikke ha lyst på fler. Hun trenger medisiner for å bli gravid - og medisiner har gjerne bivirkninger. Fødselen var dritt. Hun ønsker seg bedre jobb - og sikkert høyere lønn. Hun har sannsynligvis vært deprimert lenge etter at første ble født. Og du gir uttrykk for at du ikke liker kroppen hennes like godt lengre.

Først synes jeg du skal ta mer ansvar hjemme, sånn at hun både kan dra på trening regelmessig og ha overskudd til å spise sunnere. Avtal gjerne dager det passer ekstra bra at du gjør alt hjemme, sånn at både du og hun er forberedt på at det er treningsdag. Og du må fortelle henne at du synes hun er flott uansett og at sexen bare er annerledes men fortsatt fantastisk. 

Det er mye større sjans for at hun har lyst på en til hvis hun føler seg bra og at dere har det supert sammen, enn hvis både hun selv, forholdet deres og jobben kjennes sånn passe ut.

Anonymkode: 42adc...03a

Vi kan nok bli flinkere til å planlegge hverdagen. Jeg har mye tid når jeg er hjemme fra offshore så det er ikke noe problem sånn, men timene flyr jo. Hun trener litt hjemme men det blir kanskje ikke det samme. Er bare det å dra ut igjen etter at ungen er lagt, ikke så lettå motivere seg til. Hvis hun trener etter jobb så ser hun jo knapt ungen før den legger seg.

Det er sant, man må ha det bra med seg selv og i forholdet. Å få flere for ¨å få det bedre er i alle fall ikke svaret...

Anonymkode: f6adc...15f

[Andy1999]

Det er ikke lett, men høres ut som du må hjelpe henne mer ovenpå og gi henne støtte så hun føler seg frisk, fin, fresh og deilig igjen. Veldig lite motiverende å gå gjennom ett svangerskap til og se at kroppen forvitrer mer og mer. Hjelp henne og vis henne at hun kan klare det, at dere er ett godt team og gjør hverandre gode. Jeg tenker det er bra du er ærlig med henne, bare velg ord med forsiktighet.