Mistenker at kjæresten har dyssosial personlighetsforstyrrelse - kan det bli bedre?

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten har datet og vært sammen i ca. et halvt år. Vi er begge 29 år.

Allerede fra første gang vi møttes merket jeg at noe var annerledes med henne, men ble samtidig sjarmert av den litt sjenerte væremåten i starten.

Hun fortalte at hun hadde få venner etter et brudd hvor hun hadde brutt kontakten med sine tidligere venner og at hun hadde én veldig god venn. Etter hvert endret det seg og hun fortalte at hun hadde mange venner, men som har vist seg å være folk hun knapt kjenner eller snakker med, som egentlig er venner av hennes gode venninne. Det viste seg at en tidligere god venninne hadde brutt kontakten med henne. Når jeg er med henne og de andre påståtte vennene snakker de knapt sammen annet enn når hun blir full.

Mine venner har reagert på hennes væremåte og spurt hvorfor hun virker så fiendtlig, mens jeg gjennom forelskelseståken har forklart at det bare er at hun er sjenert. 

Hun fortalte tidlig i forholdet at hun var veldig bortskjemt som barn og det kan nok merkes ganske godt da hun alltid setter sine egne behov først og har liten glede av å gi til andre. Når jeg har vært syk eller hatt dårlige dager viser hun liten grad av empati og kommer ofte med små stikk som antyder at jeg bare syns synd på meg selv.

Når hun er alene virker det som hun kjeder seg veldig og har det tungt med å sitte alene med egne tanker, derfor tar hun mye kontakt når vi ikke er sammen og hinter til at hun vil finne på noe, men spør aldri direkte slik at jeg må ta initiativ.

Det er en hel haug av ting jeg kunne nevnt som er tydelig brudd på vanlig sosial adferd, men kort fortalt er det akkurat som hun ikke har et "selv", som om hun sitter med et ganske mørkt indre og at alkohol er et slags fristed da hun drikker så mye og ofte som hun kan. Når hun drikker kan hun komme med kommentarer om at hun har mye flere venner enn meg, men som nevnt er dette i beste fall folk hun drikker med sammen med sin venninne.

Ytre stimuli virker å være det eneste som gjør henne fornøyd, derfor er sosiale ting som involverer alkohol og hun kan pynte seg det hun lever for virker det som. Hun er veldig overfladisk og syns oppmerksomhet fra menn på byen er veldig stas.

--

Så, hvor vil jeg med dette? 

Jeg har blitt glad i denne jenta, til tross for alle "feil", samtidig tror jeg det er vanskelig å opprettholde et sunt forhold om ting ikke endrer seg. Hun viser liten grad av selvinnsikt når jeg tar opp ting, men vil jo at det skal fungere. For meg er det bare vanskelig å se hvordan det kan bli bedre om hun ikke viser interesse til å forstå seg selv bedre.

Jeg tror et sunt forhold må bygges på et fundament der man er åpen og ærlig om hvem man er bak fasaden, men man i det hele tatt mangler forståelse for hvem man er selv blir dette utrolig vanskelig.

Har noen her opplevd lignende, vært i den type relasjoner og eventuelt forslag til "diagnose?" Og kan det i det hele tatt bli bedre når man er blitt så "gammel" eller er dette en lost case?

 

 

Anonymkode: 31705...dbb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg og kjæresten har datet og vært sammen i ca. et halvt år. Vi er begge 29 år.

Allerede fra første gang vi møttes merket jeg at noe var annerledes med henne, men ble samtidig sjarmert av den litt sjenerte væremåten i starten.

Hun fortalte at hun hadde få venner etter et brudd hvor hun hadde brutt kontakten med sine tidligere venner og at hun hadde én veldig god venn. Etter hvert endret det seg og hun fortalte at hun hadde mange venner, men som har vist seg å være folk hun knapt kjenner eller snakker med, som egentlig er venner av hennes gode venninne. Det viste seg at en tidligere god venninne hadde brutt kontakten med henne. Når jeg er med henne og de andre påståtte vennene snakker de knapt sammen annet enn når hun blir full.

Mine venner har reagert på hennes væremåte og spurt hvorfor hun virker så fiendtlig, mens jeg gjennom forelskelseståken har forklart at det bare er at hun er sjenert. 

Hun fortalte tidlig i forholdet at hun var veldig bortskjemt som barn og det kan nok merkes ganske godt da hun alltid setter sine egne behov først og har liten glede av å gi til andre. Når jeg har vært syk eller hatt dårlige dager viser hun liten grad av empati og kommer ofte med små stikk som antyder at jeg bare syns synd på meg selv.

Når hun er alene virker det som hun kjeder seg veldig og har det tungt med å sitte alene med egne tanker, derfor tar hun mye kontakt når vi ikke er sammen og hinter til at hun vil finne på noe, men spør aldri direkte slik at jeg må ta initiativ.

Det er en hel haug av ting jeg kunne nevnt som er tydelig brudd på vanlig sosial adferd, men kort fortalt er det akkurat som hun ikke har et "selv", som om hun sitter med et ganske mørkt indre og at alkohol er et slags fristed da hun drikker så mye og ofte som hun kan. Når hun drikker kan hun komme med kommentarer om at hun har mye flere venner enn meg, men som nevnt er dette i beste fall folk hun drikker med sammen med sin venninne.

Ytre stimuli virker å være det eneste som gjør henne fornøyd, derfor er sosiale ting som involverer alkohol og hun kan pynte seg det hun lever for virker det som. Hun er veldig overfladisk og syns oppmerksomhet fra menn på byen er veldig stas.

--

Så, hvor vil jeg med dette? 

Jeg har blitt glad i denne jenta, til tross for alle "feil", samtidig tror jeg det er vanskelig å opprettholde et sunt forhold om ting ikke endrer seg. Hun viser liten grad av selvinnsikt når jeg tar opp ting, men vil jo at det skal fungere. For meg er det bare vanskelig å se hvordan det kan bli bedre om hun ikke viser interesse til å forstå seg selv bedre.

Jeg tror et sunt forhold må bygges på et fundament der man er åpen og ærlig om hvem man er bak fasaden, men man i det hele tatt mangler forståelse for hvem man er selv blir dette utrolig vanskelig.

Har noen her opplevd lignende, vært i den type relasjoner og eventuelt forslag til "diagnose?" Og kan det i det hele tatt bli bedre når man er blitt så "gammel" eller er dette en lost case?

 

 

Anonymkode: 31705...dbb

Hadde ei sånn venninne. Enten helten eller offeret i alle sine historier. Forklarer oppførselen sin med å være sjenert. Så etter et år merket jeg godt hvordan kjeften hennes faktisk fungerte og det var ille.

Jeg merket at det å kjenne folk handlet om hvem som kunne fylle hennes behov, kun en vei. De hun omgås er de som konstant gir av seg selv. Når de roer ned oppmerksomheten mot henne så finner hun på en situasjon med noe drama for å få litt oppmerksomhet eller trøst igjen. 

Jeg følte mange ganger at denne jenta tar til seg personligheten til den hun er med der og da. Akkurat som om hun ikke har noen egen personlighet. Dette var jo egentlig lovebombing, selv om vår relasjon kun var et vennskap. Hun viste hvor lik hun var meg veldig kjapt, så hun er ganske en god menneskekjenner. 

Hun og flere får et godt vennskap med meg. Jeg er ærlig, rettferdig, gir av meg selv, hjelper alltid til, gir mine siste kroner om noen ikke har mat, etc. Hun fikk alt dette og jeg tok alltid tlf, døgnet rundt, stilte opp på alt hun trengte. Så når det viste henne et trygt vennskap så snudde hun seg brått mot meg for hun så hun kunne tjene på det ovenfor noen andre. 

Jeg hørte på historiene hennes der den ene var villere enn den andre. Det var ofte motsigelser og etter hvert klarte jeg å sette de sammen. Dette var en utrolig dramatisk person som er avhengig av drama og elsker drama. Om noen krangler med henne så trives hun best. Om det er trygt og rolig så skaper hun krangel for filleting som et lite barn. Mye alkohol er også blant hennes greier. 

Jeg vet at jenta har diagnoser, men jeg har aldri spurt hvilke for det betyr ingenting. Om jeg ikke føler personen er trygg eller ærlig, så er det bare sånn det er. Slikt er vanskelig å lære en annen som ikke ønsker det selv. Hadde hun ønsket å bli en bedre person så hadde hun funnet ut av det selv.

Hun ble fersket i alt dramaet hun satte i gang mot meg og har "gjemt seg" et helt år. Jeg har ingen planer om å avsløre personen hun er for jeg tenker at det vil folk finne ut av uansett. 

Anonymkode: 26237...11a

[AnonymBruker]

Og hvorfor finne en person man må reparere?

Anonymkode: 26237...11a

[AnonymBruker]

Hun vil aldri innse egne feil og kommer derfor heller ikke til å endre seg. 

Hun vil kanskje endre seg på overflaten, men det er for å tilpasse seg ytre krav, egentlig bryr hun seg mest om hvordan hun har det.

Jeg lurer egentlig på hva du er så forelsket og glad i........?

Anonymkode: be591...811

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hun vil aldri innse egne feil og kommer derfor heller ikke til å endre seg. 

Hun vil kanskje endre seg på overflaten, men det er for å tilpasse seg ytre krav, egentlig bryr hun seg mest om hvordan hun har det.

Jeg lurer egentlig på hva du er så forelsket og glad i........?

Anonymkode: be591...811

Det er noe med lovebombing og hvordan disse folka blir når de er glade. Man føler en slags lykkerus som forveksles med forelskelse. Det å føle at man er god for noen som trenger å repareres og tror selv at man kan gjøre det eller er i ferd med å gjøre det, gir lykke følelse. 

Anonymkode: 26237...11a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Og hvorfor finne en person man må reparere?

Anonymkode: 26237...11a

Det kan du si, samtidig føler jeg alle har sine laster selv om dette selvfølgelig er langt mer enn jeg har opplevd i tidligere forhold.

 

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hun vil aldri innse egne feil og kommer derfor heller ikke til å endre seg. 

Hun vil kanskje endre seg på overflaten, men det er for å tilpasse seg ytre krav, egentlig bryr hun seg mest om hvordan hun har det.

Jeg lurer egentlig på hva du er så forelsket og glad i........?

Anonymkode: be591...811

Det er nok det jeg også tenker og frykter det, hun har allerede lovet ting for å blidgjøre meg, men som har vist seg er ting hun ikke klarer eller bryr seg om å holde.

Angående hva jeg er forelsket i så er det et veldig godt spørsmål. Det virker som jeg kanskje er litt "offer" for usunne relasjoner, noe som sikkert har med meg og hvordan jeg er selv. Samtidig er jeg kanskje litt overfladisk, dvs. at jeg faller for folk jeg blir veldig tiltrukket av.

Nå skal det sies at vi har gode stunder, mye lekenhet, humor o.l., men jeg savner veldig faktisk nærhet, dypere samtaler, forståelse og omsorg.

Anonymkode: 31705...dbb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det kan du si, samtidig føler jeg alle har sine laster selv om dette selvfølgelig er langt mer enn jeg har opplevd i tidligere forhold.

 

Det er nok det jeg også tenker og frykter det, hun har allerede lovet ting for å blidgjøre meg, men som har vist seg er ting hun ikke klarer eller bryr seg om å holde.

Angående hva jeg er forelsket i så er det et veldig godt spørsmål. Det virker som jeg kanskje er litt "offer" for usunne relasjoner, noe som sikkert har med meg og hvordan jeg er selv. Samtidig er jeg kanskje litt overfladisk, dvs. at jeg faller for folk jeg blir veldig tiltrukket av.

Nå skal det sies at vi har gode stunder, mye lekenhet, humor o.l., men jeg savner veldig faktisk nærhet, dypere samtaler, forståelse og omsorg.

Anonymkode: 31705...dbb

Er du litt sånn at "ting er godt nok bare de viser meg kjærlighet." Har du fått lite av det før så tror du at dette er godt nok. 

Anonymkode: 26237...11a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er du litt sånn at "ting er godt nok bare de viser meg kjærlighet." Har du fått lite av det før så tror du at dette er godt nok. 

Anonymkode: 26237...11a

Nei altså, jeg hadde ikke laget denne tråden om jeg syns ting var bra nok, det er jo noe som skurrer her. Men jeg er nok preget av en oppvekst der jeg fikk lite kjærlighet. Samtidig har jeg vært i et langt forhold der jeg fikk mye av det, så jeg har opplevd begge deler.

Anonymkode: 31705...dbb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei altså, jeg hadde ikke laget denne tråden om jeg syns ting var bra nok, det er jo noe som skurrer her. Men jeg er nok preget av en oppvekst der jeg fikk lite kjærlighet. Samtidig har jeg vært i et langt forhold der jeg fikk mye av det, så jeg har opplevd begge deler.

Anonymkode: 31705...dbb

Da vet du hvordan kjærlighet, det å gi av seg selv, det å holde det man lover skal være. Sammenlign med det fremfor å redde en annen voksen person. 

Jeg er 29 selv og om jeg ønsker å endre en av mine negative sider så finner jeg veien selv. Det hadde vært rart om jeg var avhengig av en annen for å få det til. Bare tenk med deg selv. 

Anonymkode: 26237...11a

[Havspeil]

Jeg tenker hun har vist deg toppen av isfjellet av hvem hun er,og at du har sett mye mer ! ( enn hun aner ) 

Hun er komplisert.  Et minefelt av en kvinne 😅 Men kanskje er du den utvalgte. ? 

Jeg tror hun vrir litt på sannheten om seg selv hun fremstiller. Ikke for å imponere. Men for ikke å bli avvist. 

Du vet samfunnet er A4 ,,,hun er ikke det . 

[AnonymBruker]

Havspeil skrev (1 minutt siden):

Jeg tenker hun har vist deg toppen av isfjellet av hvem hun er,og at du har sett mye mer ! ( enn hun aner ) 

Hun er komplisert.  Et minefelt av en kvinne 😅 Men kanskje er du den utvalgte. ? 

Jeg tror hun vrir litt på sannheten om seg selv hun fremstiller. Ikke for å imponere. Men for ikke å bli avvist. 

Du vet samfunnet er A4 ,,,hun er ikke det . 

Man trenger ikke å være A4 for å holde det man lover eller vise kjærlighet eller la være å lyve. 

Anonymkode: 26237...11a

[AnonymBruker]

Nå skal det sies at vi har gode stunder, mye lekenhet, humor o.l., men jeg savner veldig faktisk nærhet, dypere samtaler, forståelse og omsorg.

Da jeg var sammen med en med de samme tendensene opplevde jeg ikke det han snakket om, han var helt flat - han snakket om kjærlighet som om det var noe han hadde hørt om, men jeg følte den ikke.

Anonymkode: be591...811

[AnonymBruker]

Personlighetsforstyrrelse eller ei er vel egentlig irrelevant her. Du befinner deg uansett i et usunt forhold og det gjør deg ulykkelig. Nei, det vil ikke bli bedre. Dere har bare kjent hverandre i et halvt år og du sliter allerede i relasjonen. De første årene av et forhold, eller ihvertfall det første året, bør være fylt av kjærlighet og forelskelse, ikke manglende omsorg og drama. Da er noe alvorlig galt.

Jeg har befunnet meg i to sånne forhold. Det gikk bare nedover.  Folks personlighet og strategier endrer seg ikke på magisk vis, med mindre de selv viser stor selvinnsikt og enorm vilje til å forandre seg. Og det skjer vel bare uhyre sjelden.  

Anonymkode: 13a8d...8be

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med en som hadde store problemer da vi møttes. Vi var sammen først i 2 år før de virkelige problemene brøt løs og jeg ikke orket mer. Vi var fra hverandre I 1 år og han gjorde jobben med å fikse sine utfordringer. Nå er det bedre enn noen gang, men jeg kunne ikke fikse han.

Anonymkode: 26237...11a

[Havspeil]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Man trenger ikke å være A4 for å holde det man lover eller vise kjærlighet eller la være å lyve. 

Anonymkode: 26237...11a

Vi leser nok forskjellige ting i henne. 

[AnonymBruker]

Havspeil skrev (2 minutter siden):

Vi leser nok forskjellige ting i henne. 

Den der er jo ganske direkte og hvordan kan man lese det på en annen måte? 

Anonymkode: 26237...11a

[AnonymBruker]

Jeg tolker henne mer i retning som emosjonelt ustabil - borderline type. Kan ha andre personlighetstrekk i tillegg til en «grunnleggende personlighetsforstyrrelse». Det som kan tolkes hos henne som manglende empati, kan heller være vansker med å mentalisere - forstå andres behov, ønsker og intensjoner uten at dette er direkte kommunisert. 
Terapi hjelper for mange! 

Anonymkode: 1457a...db9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tolker henne mer i retning som emosjonelt ustabil - borderline type. Kan ha andre personlighetstrekk i tillegg til en «grunnleggende personlighetsforstyrrelse». Det som kan tolkes hos henne som manglende empati, kan heller være vansker med å mentalisere - forstå andres behov, ønsker og intensjoner uten at dette er direkte kommunisert. 
Terapi hjelper for mange! 

Anonymkode: 1457a...db9

Uansett det jeg mener er at det ikke er hans jobb å reparere henne. Hun må finne ut av det selv. 

Anonymkode: 26237...11a

[AnonymBruker]

Hun er kanskje litt penere enn det du er vant til å få?

Virker jo ikke som om det er noe annet her? Hun har en hobby  og det er å drikke med andres venner?

Givende menneske.

Anonymkode: febe2...4ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Personlighetsforstyrrelse eller ei er vel egentlig irrelevant her. Du befinner deg uansett i et usunt forhold og det gjør deg ulykkelig. Nei, det vil ikke bli bedre. Dere har bare kjent hverandre i et halvt år og du sliter allerede i relasjonen. De første årene av et forhold, eller ihvertfall det første året, bør være fylt av kjærlighet og forelskelse, ikke manglende omsorg og drama. Da er noe alvorlig galt.

Jeg har befunnet meg i to sånne forhold. Det gikk bare nedover.  Folks personlighet og strategier endrer seg ikke på magisk vis, med mindre de selv viser stor selvinnsikt og enorm vilje til å forandre seg. Og det skjer vel bare uhyre sjelden.  

Anonymkode: 13a8d...8be

Du har nok rett. Det gjør vanvittig vondt å lese, men det er riktig at denne tiden her burde være fylt av glede, ikke usikkerhet og stress knyttet til diverse ting. 

 

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg tolker henne mer i retning som emosjonelt ustabil - borderline type. Kan ha andre personlighetstrekk i tillegg til en «grunnleggende personlighetsforstyrrelse». Det som kan tolkes hos henne som manglende empati, kan heller være vansker med å mentalisere - forstå andres behov, ønsker og intensjoner uten at dette er direkte kommunisert. 
Terapi hjelper for mange! 

Anonymkode: 1457a...db9

Hun gikk til psykolog én gang etter bruddet med eksen, men mente det ikke var noe for henne. Dessverre.

 

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hun er kanskje litt penere enn det du er vant til å få?

Virker jo ikke som om det er noe annet her? Hun har en hobby  og det er å drikke med andres venner?

Givende menneske.

Anonymkode: febe2...4ef

Jeg har aldri vært i et forhold med en som er så vakker nei, det er riktig.

Anonymkode: 31705...dbb