Følelser for andre. Ja for hva gjør man eller gjør man ikke egentlig?

[AnonymBruker]

Så. Man er selv i et forhold og er forelsket i en annen. Den andre er også i et forhold. Den andre vet ikke at du er forelsket i han. Så skal man prøve å finne ut hva som er riktig å gjøre.

Det ene er at man desperat forsøker å finne ut av sitt eget forhold først. Should I stay or should I go? Men såklart påvirker følelsene for han andre deg i så stor grad at du greier ikke tenke klart. Og ikke kan man bare glemme han andre eller skru av følelsene, hvem har vel en sånn knapp?!

Så, av respekt for din egen partner og de to andres forhold, ønsker du ikke å egentlig fortelle noen andre om dine følelser. Men du etes jo opp 😞 Hver eneste dag. Så hva gjør du.

Du kan bli singel, med alt det innebærer.... Og håpe at han andre har følelser for deg og slår opp med sin partner. Men kanskje helt urealistisk tankegang...og man kan risikere å vente i evigheten på noe som aldri skjer.

Du kan bli singel og så fortelle dine følelser for han andre. Men da ser han mest sannsynlig på deg som en homewrecker. Og spesielt hvis han absolutt ikke har følelser for deg. Og hva vil du med å fortelle han hva du føler? Lette de tunge tankene over på han eller håpe at ved å fortelle så skjer det en reaksjon fra hans side?

Så er det (selvfølgelig) en følelse dypt plassert i hjertet ditt som sier at han _kan_ ha følelser for deg, men av hensyn til sin partner og deg og din partner, velger han å ikke fortelle deg om det. Akkurat som deg! Selvsagt tenker man på den biten også. Så da blir det så man tenker, enn om ingen forteller om sine følelser og velger å bli i et eventuelt dårlig forhold for det motsatte er så mye verre.. tenk om det kunne blitt noe men ingen velger å erkjenne følelser.

Hva er egentlig mest moralsk riktig å gjøre her. Å glemme han andre er så og si umulig. Hadde man hatt evnen til å skru av følelser hadde man ikke lenger vært det som definerer oss som mennesker. Vi føler! Hele tiden, om alt!

 

Anonymkode: 46d4a...aaa

[AnonymBruker]

Du avslutter ditt eget forhold, og venter å ser om den andre blir singel en vakker dag. Eller, du avslutter eget forhold, og flytter langt bort fra begge.

Anonymkode: de83f...bc7

[AnonymBruker]

Du gjør ingenting ut av de følelsene. Også blir du værende hvis du elsker partneren din. Men det er så klart lov å fantasere....  

Du kan eventuelt være ærlig med partneren om forelskelsen, hvis du er trygg på at du ikke gjør noe med det.

Kan jo også undres hvorfor man (tillater å) bli forelsket i et fast forhold i en annen. Tenker kanskje alt ikke er 100% i forholdet da, men det er bare mine tanker..

Anonymkode: 4187c...300

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du gjør ingenting ut av de følelsene. Også blir du værende hvis du elsker partneren din. Men det er så klart lov å fantasere....  

Du kan eventuelt være ærlig med partneren om forelskelsen, hvis du er trygg på at du ikke gjør noe med det.

Kan jo også undres hvorfor man (tillater å) bli forelsket i et fast forhold i en annen. Tenker kanskje alt ikke er 100% i forholdet da, men det er bare mine tanker..

Anonymkode: 4187c...300

Ja du har rett; alt er ikke 100% i forholdet her. Kan jo være derfor man ble forelsket i en annen; at selvet prøver å fortelle deg noe? 

Anonymkode: 46d4a...aaa

[AnonymBruker]

Hvor lenge har du vært forelsket i han andre? Har du/dere barn?

Anonymkode: a6a09...c2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvor lenge har du vært forelsket i han andre? Har du/dere barn?

Anonymkode: a6a09...c2e

Det gikk 9 mnd fra jeg først møtte han andre til jeg oppdaget følelsene mine. Ja jeg har barn med min partner, noe som selvsagt gjør alt straks mer alvorlig og komplisert.

Anonymkode: 46d4a...aaa

[AnonymBruker]

Eneste riktige er at du lar partneren din gå, så han kan finne seg noe bedre enn deg. 

Jeg rister på hodet over sånne som deg. Med mindre du er 14, så er det ikke sånn at lynet slår ned når du treffer en person. Er du i et forhold, og du merker en liten antydning til tiltrekning mot andre, så trekker du deg UT av den situasjonen. Du dyrker den ikke, sånn som du tydeligvis har gjort. 

 

Anonymkode: 93081...70c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Eneste riktige er at du lar partneren din gå, så han kan finne seg noe bedre enn deg. 

Jeg rister på hodet over sånne som deg. Med mindre du er 14, så er det ikke sånn at lynet slår ned når du treffer en person. Er du i et forhold, og du merker en liten antydning til tiltrekning mot andre, så trekker du deg UT av den situasjonen. Du dyrker den ikke, sånn som du tydeligvis har gjort. 

 

Anonymkode: 93081...70c

Jeg er langt i fra 14, og jeg forstår ikke selv hvordan jeg plutselig fikk følelser for akkurat denne personen. Ja, jeg og min partner har vært gjennom mye som ikke akkurat har styrket parforholdet. Men i flere år har jeg alltid tenkt at det ordner seg, på ett eller annet vis. Enten klarer vi å ordne opp i problemene våre eller så må vi bare leve med dem. Det kan vel være at jeg har gitt opp å tro at ting blir bedre, og så kom denne personen inn i mitt liv. 

Det er ingen situasjon å trekke seg ut av slik du fremstiller det. Den andre vet ikke om mine følelser og det er dermed heller ikke noe forhold

Anonymkode: 46d4a...aaa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er langt i fra 14, og jeg forstår ikke selv hvordan jeg plutselig fikk følelser for akkurat denne personen. Ja, jeg og min partner har vært gjennom mye som ikke akkurat har styrket parforholdet. Men i flere år har jeg alltid tenkt at det ordner seg, på ett eller annet vis. Enten klarer vi å ordne opp i problemene våre eller så må vi bare leve med dem. Det kan vel være at jeg har gitt opp å tro at ting blir bedre, og så kom denne personen inn i mitt liv. 

Det er ingen situasjon å trekke seg ut av slik du fremstiller det. Den andre vet ikke om mine følelser og det er dermed heller ikke noe forhold

Anonymkode: 46d4a...aaa

Jeg har ikke antydet et forhold heller. Men du er jo ikke avstandsforelska her, du kjenner ham. Ergo har du selv dyrka fram disse følelsene. 

Anonymkode: 93081...70c

[AnonymBruker]

Det som er riktig å gjøre er å unngå at dette går utover noen andre enn deg selv. Derfor må man innse at man kan ende opp uten noen ting selv, og faktisk syns det er helt ok. 

Man gjør det slutt med alt det innebærer. Man kan ende opp som evig singel også. Men kanskje det er verdt det? Å ha følelser for en annen mens man er i et forhold høres ikke bra ut. Det er heller ikke ok ovenfor partner som ikke vet noe. Og er det i det hele tatt slik at forholdet skal vare livet ut da? Blir man så uendelig forelsket i en annen at man vurderer å gjøre det slutt, så burde man kanskje ikke satse videre?

Anonymkode: 378ee...7a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har ikke antydet et forhold heller. Men du er jo ikke avstandsforelska her, du kjenner ham. Ergo har du selv dyrka fram disse følelsene. 

Anonymkode: 93081...70c

Javel, hvordan har jeg klart det da? Jeg kjente heller ikke min partner da jeg falt for han. Det starter jo oftest med avstand og man blir betatt og så blir man bedre kjent, er det ikke oftest slik da? Jeg trodde det var en helt vanlig måte å forelske seg på

Anonymkode: 46d4a...aaa

[AnonymBruker]

Elsker du han du er sammen med? Jeg tenker at følelsene for han andre, kan brukes til noe positivt i forholdet du er i.

Ellers kan han du har følelser for være en øyeåpner for deg, og få deg ut av et forhold som ikke er bra.

Ville ikke prøvd meg/sagt hva jeg føler til han du liker litt. Han er jo i et annet forhold. Hva slags kontakt har dere? Tenker at de følelsene kan dabbe av iløpet av noen få mnd.

Anonymkode: f5220...f68

[AnonymBruker]

I gode og onde dager, er det visst noe som heter...

Anonymkode: 6dae5...8b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg er langt i fra 14, og jeg forstår ikke selv hvordan jeg plutselig fikk følelser for akkurat denne personen. Ja, jeg og min partner har vært gjennom mye som ikke akkurat har styrket parforholdet. Men i flere år har jeg alltid tenkt at det ordner seg, på ett eller annet vis. Enten klarer vi å ordne opp i problemene våre eller så må vi bare leve med dem. Det kan vel være at jeg har gitt opp å tro at ting blir bedre, og så kom denne personen inn i mitt liv. 

Det er ingen situasjon å trekke seg ut av slik du fremstiller det. Den andre vet ikke om mine følelser og det er dermed heller ikke noe forhold

Anonymkode: 46d4a...aaa

Men da er det jo egentlig (som du skriver i HI) et spørsmål om det forholdet bør avsluttes, helt uavhengig av forelskelsen i han andre. Hvis forholdet ikke er til å reparere?

Anonymkode: c7149...cb4

[AnonymBruker]

Er man i et forhold, uansett hvor turbulent det forholdet er, så trekker man seg unna om man merker den minste antydning til å bli betatt av noen andre. Man dyrker det ikke så det får muligheten til å utvikle seg til en forelskelse. Da har man allerede latt ting gå alt for langt.

Er du ikke lykkelig med partneren din, så avslutter du forholdet- og ikke fordi du er forelska i noen andre, men fordi du genuint ikke er lykkelig i forholdet du er i.

Du kan ikke velge om du skal fortsette eller avslutte forholdet til din partner ut i fra en annen manns tilgjengelighet. 

Anonymkode: 473c1...937

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Javel, hvordan har jeg klart det da? Jeg kjente heller ikke min partner da jeg falt for han. Det starter jo oftest med avstand og man blir betatt og så blir man bedre kjent, er det ikke oftest slik da? Jeg trodde det var en helt vanlig måte å forelske seg på

Anonymkode: 46d4a...aaa

Hvis man er i et forhold og blir betatt av noen andre, så trekker man seg unna den andre personen. Man lar seg ikke bli bedre kjent

Anonymkode: 473c1...937

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

I gode og onde dager, er det visst noe som heter...

Anonymkode: 6dae5...8b3

Det tror jeg er i kirka foran Gud 🙂

Anonymkode: 46d4a...aaa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er man i et forhold, uansett hvor turbulent det forholdet er, så trekker man seg unna om man merker den minste antydning til å bli betatt av noen andre. Man dyrker det ikke så det får muligheten til å utvikle seg til en forelskelse. Da har man allerede latt ting gå alt for langt.

Er du ikke lykkelig med partneren din, så avslutter du forholdet- og ikke fordi du er forelska i noen andre, men fordi du genuint ikke er lykkelig i forholdet du er i.

Du kan ikke velge om du skal fortsette eller avslutte forholdet til din partner ut i fra en annen manns tilgjengelighet. 

Anonymkode: 473c1...937

Ja jeg er enig med deg i det. Problemet er at man blir farget av følelsene for den andre når man skal ta avgjørelsen om sitt eget forhold. Man klarer rett og slett ikke tenke klart. Tenk om jeg avslutter et forhold fordi jeg tror følelsene er over, og så gjør jeg en gigatabbe, fordi jeg var farget av andre følelser 😞

Anonymkode: 46d4a...aaa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvis man er i et forhold og blir betatt av noen andre, så trekker man seg unna den andre personen. Man lar seg ikke bli bedre kjent

Anonymkode: 473c1...937

Det er jeg enig med deg i. Jeg har ikke blitt bedre kjent, jeg kjenner han ikke, han er en bekjent

Anonymkode: 46d4a...aaa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det tror jeg er i kirka foran Gud 🙂

Anonymkode: 46d4a...aaa

Man har vel forhåpentligvis forpliktet seg til partneren uten å stå foran presten. Hvis man er investert i forholdet så gir man ikke etter for noen sommerfugler i magen.

Anonymkode: 6dae5...8b3