Hvilke tegn viser at en person er i ferd med å dø?

[AnonymBruker]

Når noen er kritisk syk - hvilke tegn viser kroppen på at døden begynner å nærme seg? Jeg mener å ha hørt ting som at tørste- og sultfølelse forsvinner og at pasienten blir kald å ta på, men likevel ikke fryser... Stemmer det? Hvilke andre tegn er det? 

Et annet spørsmål er, at når kroppen har begynt med den "nedstengninga", finnes det noen sjanse til å snu situasjonen da eller er det en irreversibel prosess? Jeg mener ikke om det kan snu av seg selv, men si det skjedde et mirakel i form av at sykehuset fikk tilgang til en ny type behandling med umiddelbar effekt noen timer før pasienten ville dødd. 

Anonymkode: 43747...b70

[Jullen]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Når noen er kritisk syk - hvilke tegn viser kroppen på at døden begynner å nærme seg? Jeg mener å ha hørt ting som at tørste- og sultfølelse forsvinner og at pasienten blir kald å ta på, men likevel ikke fryser... Stemmer det? Hvilke andre tegn er det? 

Et annet spørsmål er, at når kroppen har begynt med den "nedstengninga", finnes det noen sjanse til å snu situasjonen da eller er det en irreversibel prosess? Jeg mener ikke om det kan snu av seg selv, men si det skjedde et mirakel i form av at sykehuset fikk tilgang til en ny type behandling med umiddelbar effekt noen timer før pasienten ville dødd. 

Anonymkode: 43747...b70

Personen får ofte et eget innhult drag i ansiktet. Gusten farge i huden. Tørre, kanskje sprukne lepper. Ser generelt svak ut. Blir kald og gjerne marmorert i huden. Sliter med smerter og kan utrykke uro selv om de ligger/sitter i ro. Noen blir mer tungpustet eller begynner å få surklete pust. Noen kan få litt pustestopp som kommer og går. Lang latenstid eller usammenhengende/uklare svar på tiltale. Blant annet.

[AnonymBruker]

Kalde føtter. Husker pappa sjekka sine egne føtter for å finne ut av hvor nærme det var. Helsepersonell. Døde av kreft + Braxton hicks, snappartig pust. 

Venter du på noen? 

Anonymkode: 31aa1...7d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kalde føtter. Husker pappa sjekka sine egne føtter for å finne ut av hvor nærme det var. Helsepersonell. Døde av kreft + Braxton hicks, snappartig pust. 

Venter du på noen? 

Anonymkode: 31aa1...7d3

*braxton hicks et nok et kjennetegn mener jeg. Ikke del av sykdomsbildet. Kom dårlig frem der. 

Anonymkode: 31aa1...7d3

[Bacteria]

Nå har jeg mest erfaring med gamle, som gjerne dør etter at de har fått en infeksjon de ikke kommer seg av. 
Det begynner ofte med at de sover mer, nekter å stå opp. Matinntaket reduseres for til slutt å stoppe helt. 
Kroppen begynner å stenge av, biokjemiske prosesser i fex lever slutter en etter en, nyrer og hjerte begynner å svikte. Det er derfor kunstig tilførsel av mat og væske ikke har effekt (det virker gjerne mot sin hensikt).

Kalde bein fex og blåmarmorering er sene tegn. i tillegg til forandringer i pust ol som andre nevner. 
 

Når denne prosessen er i gang, er det ingen som kan stoppe den. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

*braxton hicks et nok et kjennetegn mener jeg. Ikke del av sykdomsbildet. Kom dårlig frem der. 

Anonymkode: 31aa1...7d3

Braxton hicks er kynnere, altså kontraksjoner av livmoren hos gravide. Mener du Cheyne-Stokes respirasjon?

Anonymkode: 85669...20a

[AnonymBruker]

Mye som går igjen som har blitt sagt, men det er vel også litt individuelt som med mye annet. Jeg trodde personen kom til å bli veldig kald, men personen jeg var hos var varm gjennom hele prosessen. Jeg var hos et besteforeldre. Forløpet var omtrent slik:

Sluttet helt med næring mandag, fikk intravenøs morfin hver fjerde time fra mandag til død lørdag. Det kom vann i lunger, så med jevne mellomrom hadde hen kraftig hosteanfall, dette var ille å se på når man så en panikk i øynene og det tærte på en kropp som var helt nedbrutt. Fikk noe middel som skulle tørke inn vannet, og hosten og surklingen gav seg mot slutten, og det hele ble mer fredelig. Hen kunne ikke prate, selv om hen hadde perioder hvor øynene var oppe og prøvde å si noe, prøvde også å ta tak i hånden selv om kreftene var borte. Så tydelig en redsel for å bli forlatt så vi var hos hen gjennom hele prosessen og det hjalp at en kjent stemme snakket under hosteanfallene. Hen var varm gjennom hele prosessen og jeg holdt en varm hånd helt til siste åndedrag. Ingen marmorering i huden. Pusten var hyppig og overfladisk. 

Jeg har aldri sett hele prosessen før, og trodde ikke jeg kom til å takle det, det var vondt, men samtidig en tid jeg aldri vil glemme, på godt og vondt. Det var vondt å høre på surkling og vond hoste når dette pågikk, men det var godt å kunne være der med hele familien samlet. Det var som om tiden stod stille og man følte på en indre ro, det er vanskelig å forklare. 

Blikket hen gav under oppvåkningene var sløret, ikke helt som jeg var vant med. Den siste oppvåkningen, da var også føttene litt kjøligere, men fortsatt varme. Her var blikket helt klart, akkurat sånn jeg husker at hen var. Det var som om hen så noen, og dette pågikk noen minutter. Så lukket hen øynene selv og tok et åndedrag som virket som det siste, men plutselig kom det er til, så var det hele over.

Det var en klar lukt av død, noe som var spesielt, men man blir vant med det og tenker ikke over det etter hvert. 

Hvis du venter noen som skal igjennom denne prosessen snart så sender jeg varme tanker❤️ 

 

Anonymkode: d26db...67f

[AnonymBruker]

Min pappa døde av kreft med spredning.  Han gikk selv inn på lindrende avdeling på mandag,  spiste kveldsmat sittende tirsdag,  fikk første store forfall onsdag morgen (vi ble ringt etter da de trodde det var slutten, ,fikk morfin intravenøst  fra onsdag ettermiddag.  Vi var der hver dag, fredag var han tungt medisinert, lå med åpen munn,  grei pust,  men all mat og drikke ble stoppet onsdag ettermiddag. Ble fuktet på jobb lepper. Lørdsg morgen ble vi ringt etter igjen. Da han han våknet til av smerter i brystet sa avd. Fikk smertestillende,  og lå mwd hjerteflimmer fram til ha  døde 1715 den ettermiddag.  Beina var kalde  og marmorert da vi kom på lørdagen, og avd sa de forventet kort tid igjen.  

Anonymkode: 7e50f...039

[AnonymBruker]

Du spør om det er mulig å snu dødsprosessen. Jeg har våket over flere dødsleier og en gang opplevde jeg at en person som virkelig var døden nær, hadde marmorering til og med, kviknet til igjen og levde flere år til. Det skal nevnes at personen var gammel. 

Anonymkode: dd828...89c

[Gjest Hippokrates]

Jeg har hørt flere tilfeller der personer som har vært terminal i komatilstander eller sengeliggende over lang tid, har fått en spontan bedring rett før døden inntreffer. I alt fra å våkne opp eller reise seg opp av senga for første gang på måneder. 

En annen ting er at folk som er bevisste ser ut til å vite at døden nærmer seg, og at alle har en veldig bedagelig ro rundt det. 

Kun anekdoter, visstnok. Og det er forskjell fra person til person.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du spør om det er mulig å snu dødsprosessen. Jeg har våket over flere dødsleier og en gang opplevde jeg at en person som virkelig var døden nær, hadde marmorering til og med, kviknet til igjen og levde flere år til. Det skal nevnes at personen var gammel. 

Anonymkode: dd828...89c

Erfart det samme selv i jobbsammenheng med geriatriske pasienter. 

Anonymkode: 68b2d...42d

[AnonymBruker]

Cylon skrev (Akkurat nå):

Jeg har hørt flere tilfeller der personer som har vært terminal i komatilstander eller sengeliggende over lang tid, har fått en spontan bedring rett før døden inntreffer. I alt fra å våkne opp eller reise seg opp av senga for første gang på måneder. 

En annen ting er at folk som er bevisste ser ut til å vite at døden nærmer seg, og at alle har en veldig bedagelig ro rundt det. 

Kun anekdoter, visstnok. Og det er forskjell fra person til person.

Dette stemmer. 

Min mormor hadde vært syk over lang tid, men hun kunne fremdeles både prate og spise helt til det siste. Hun var riktignok svak en god periode, lå mye i sengen og beveget seg knapt, men dagen før hun døde bestemte hun seg for at hun skulle opp å gå på sykehjemmet. Dagen etter spiste hun frokost på senga, og de fant henne død med fatet i fanget.. ❤️ Hun var redd for å dø, så jeg tor dette egentlig var mye bedre for henne enn at hun lå lenge til det siste.

Anonymkode: d1ba5...be5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Når noen er kritisk syk - hvilke tegn viser kroppen på at døden begynner å nærme seg? Jeg mener å ha hørt ting som at tørste- og sultfølelse forsvinner og at pasienten blir kald å ta på, men likevel ikke fryser... Stemmer det? Hvilke andre tegn er det? 

Et annet spørsmål er, at når kroppen har begynt med den "nedstengninga", finnes det noen sjanse til å snu situasjonen da eller er det en irreversibel prosess? Jeg mener ikke om det kan snu av seg selv, men si det skjedde et mirakel i form av at sykehuset fikk tilgang til en ny type behandling med umiddelbar effekt noen timer før pasienten ville dødd. 

Anonymkode: 43747...b70

Når føttene begynner å bli blå er døden iferd med å innta kroppen, noen kan faktisk bruke et par dager på å dø. Først blåaktig føtter,og blåfargen går oppover beina,når du ser dette har døden inntatt kroppen.

Anonymkode: 95e30...397

[AnonymBruker]

Vi ser etter marmorering av bein samt at mange får et spesielt drag over nesen.   Dette er lenge etter de har sluttet å spise og drikke. Da er det kun palliativ pleie vi gir, en medikamentell lindrende behandling,  fukting av munnhule med glyserin, smøring av kropp, leieendring osv. 

Anonymkode: 49e28...2be

[AnonymBruker]

Det jeg la meg spesielt merke til når farmor og farfar var på vei til å dø, var at de brått kviknet veldig til og virket som om de var på vei til å bli mye bedre.

Farfar hadde kreft med full spredning og hadde i noen år tid slitt veldig kognitivt og virket dement på grunn av kreften. Husket ikke barna sine og skjelte ut farmor fordi han trodde hun var en ekskone han aldri hadde hatt blant annet. Han var stort sett veldig rolig og fredelig på slutten, og det virket som om han stort sett sov. En morgen satt han på sengekanten og løste kryssord, sa "God morgen, *navn*" til en sykepleier som hadde startet mens han tilsynelatende ikke fikk med seg noe som helst og spurte om hun kunne hente en kopp kaffe til han. Når farmor kom opp noen timer senere var han allerede nesten død.

Farmor hadde også full spredning, men var helt kaotisk. Kavet, slo, rev opp dynetrekket, kastet seg selv ut av senga.. Vi tror også hun hallusinerte, for hun kunne plutselig brøle ut at mannen i døra skulle ta henne. Det var som å se på en eksorsisme hver gang vi hos henne. Legene slet med å balansere dosen beroligende, for hun trengte så høye doser at de ville tatt livet av henne om hun fikk dem. Vi ble ringt etter midt på natten fordi de trodde hun skulle dø før vi rakk frem, men hadde plutselig blitt klar og rolig innen vi kom frem. Før noen rakk å reise igjen forsvant hun inn i kaoset, og dagen etter døde hun.

Oldemor døde av alderdom som 97-åring og tilsynelatende bare sovnet inn. Sykehjemslegen var på visitt en time før hun ble erklært død og hadde ikke notert seg noen tegn på at det kunne skje snart.

Anonymkode: 09af7...5be

[rorodinbåt]

Bacteria skrev (12 timer siden):

Nå har jeg mest erfaring med gamle, som gjerne dør etter at de har fått en infeksjon de ikke kommer seg av. 
Det begynner ofte med at de sover mer, nekter å stå opp. Matinntaket reduseres for til slutt å stoppe helt. 
Kroppen begynner å stenge av, biokjemiske prosesser i fex lever slutter en etter en, nyrer og hjerte begynner å svikte. Det er derfor kunstig tilførsel av mat og væske ikke har effekt (det virker gjerne mot sin hensikt).

Kalde bein fex og blåmarmorering er sene tegn. i tillegg til forandringer i pust ol som andre nevner. 
 

Når denne prosessen er i gang, er det ingen som kan stoppe den. 

"nekter og stå opp"???? er vel heller det de ikke klarer å stå opp.

[AnonymBruker]

Min farmor ble helt klar over hodet, satt seg opp og spiste. Spøkte og hadde en god prat. En time etterpå sovnet hun inn. Bedring før død kan skje.

Anonymkode: 6d9ad...d04

[AnonymBruker]

rorodinbåt skrev (9 minutter siden):

"nekter og stå opp"???? er vel heller det de ikke klarer å stå opp.

Nei, mange eldre som nekter å stå opp selv om de gjerne kunne klart det. Slutter å spise og dør etter en stund. Ikke alltid noen grunn til dette. Mange uttaler at det ikke er noe galt, men at de bare er "ferdige". Kanskje det de i gamle dager mente med "mett av dage". 

Anonymkode: 20605...8d8

[Bacteria]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Nei, mange eldre som nekter å stå opp selv om de gjerne kunne klart det. Slutter å spise og dør etter en stund. Ikke alltid noen grunn til dette. Mange uttaler at det ikke er noe galt, men at de bare er "ferdige". Kanskje det de i gamle dager mente med "mett av dage". 

Anonymkode: 20605...8d8

Det er helt riktig. Noen bestemmer seg bare for å dø. De holder senga, og nekter å spise og drikke. Av og til er de åpne med sine hensikter til pårørende, av og til ikke. 
Det er ofte større sjanse for at de deler dødsønsket med helsepersonell enn pårørende. 
Dette skjedde med min mor. Det gikk bare 3-5 dager fra hun slutter å spise og etterhvert drikke før hun sovnet inn. 
Dette må ikke forveksles med suicid. Det er en naturlig prosess, for noen gamle, å gjøre det slik. De er gamle og livstrøtte. Ofte har de mistet mye og mange, og slitt med mye vondter. 
For meg var det en trøst å oppleve dette med mamma. Hun styrte prosessen selv, og døde med en viss verdighet. Var helt hennes stil dette.