Venninne som blir stille

[AnonymBruker]

Ble kjent med noen jenter gjennom en felles aktivitet vi har. Spesielt følte jeg en god connection med en av dem. Vi har alle sammen vært ute og spilt bowling, spist sammen og jeg har hatt inntrykk av at alle sammen har kost seg. Det er det jeg har fått av tilbakemeldinger. Sist gang vi var samlet hos meg snakket vi om at vi neste gang måtte gå på kino sammen (ingen konkret avtale)
 

Det gikk en liten stund og den nærmeste venninnen og jeg begynte å snakke om at vi må finne på noe sammen. Jeg sa hvilke datoer jeg kunne, og hun skulle si i fra til meg, men jeg hørte plutselig ikke noe mer. Her om dagen ser jeg på snap at hun og en av de andre er på kino sammen. Jeg tenkte at selvfølgelig kan de finne på noe sammen uten meg, men kjente samtidig at jeg kanskje ble bittelitt skuffet.. ja. Siden vi hadde snakket om at vi skulle dit, men ja det var jo ikke noe som var avtalt. Men prøvde å ikke tenke så mye over det. Så tenkte jeg å spørre den «nærmeste» venninnen igjen om vi skulle finne på noe. Hun foreslå en dag og jeg sa det passet, og spurte og vi skulle for eksempel gå en tur i marka, også hørte jeg aldri noe mer.. 

Innser jo nå at de/hun kanskje ikke var så interessert i å være med meg likevel. Synes bare det stikker litt og er litt kjipt.. 😕  det rare er at hun jeg prøvde å avtale med titt og ofte sender meg meldinger om andre ting. Også etter at hun ikke fulgte opp. 
 

Jeg skal feire en stor begivenhet i mitt liv imorgen, og kjenner jeg er litt redd dette skal ligge å gnage/ødelegge det hele 🙈 På en måte vil jeg bare drite i det, men samtidig ikke så lett. Hadde blitt glad for noen råd❤️

Anonymkode: 6675d...dde

[AnonymBruker]

Huff, vet ikke hva slags råd jeg kan komme med. Men jeg forstår hva du mener og det er veldig sårt. Opplever en litt lei situasjon ang en gammel venninne nå om dagen jeg og. Du er ikke  alene, stor klem til deg❤️

Anonymkode: 57bee...c50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Huff, vet ikke hva slags råd jeg kan komme med. Men jeg forstår hva du mener og det er veldig sårt. Opplever en litt lei situasjon ang en gammel venninne nå om dagen jeg og. Du er ikke  alene, stor klem til deg❤️

Anonymkode: 57bee...c50

Så kjedelig å høre at du også opplever lignende nå 😕 Takk og klem til deg også❤️ Håper det ordner seg for deg.

Anonymkode: 6675d...dde

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Så kjedelig å høre at du også opplever lignende nå 😕 Takk og klem til deg også❤️ Håper det ordner seg for deg.

Anonymkode: 6675d...dde

Det er alltid trist når man oppdager at relasjonen ikke er så nærme som man selv tror😌(uten at jeg vet hva du går gjennom da).

Ble faset helt ut av en nær veninne, og det gjorde veldig vondt💔Samtidig har jeg også måttet sette grense for en annen😔

Anonymkode: db2c2...1f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det er alltid trist når man oppdager at relasjonen ikke er så nærme som man selv tror😌(uten at jeg vet hva du går gjennom da).

Ble faset helt ut av en nær veninne, og det gjorde veldig vondt💔Samtidig har jeg også måttet sette grense for en annen😔

Anonymkode: db2c2...1f5

Ja dette med vennskap kan være ganske vanskelig😔 Jeg har opplevd å stå i begge leire, jeg også. Begge deler er vanskelig, på ulike måter. Jeg har opp gjennom årene hatt noen venner jeg har sett på som nære, venner jeg har trivdes godt sammen med og satt stor pris på. Men så oppdager man oftere og oftere at det største engasjementet er på min side, og det gjør skikkelig vondt. Dette er ikke venner som ikke ønsker kontakt med meg, for de tar jo kontakt, men jeg merker at ikke ser på meg som en av de nærmeste venninnene. Det er vondt når jeg anser de samme vennene som noen av mine beste og viktigste venner. Altså ikke noe uvennskap, men en stor skjevhet i vennskapet.. hva gjør man med sånt?

Jeg har også et par venner jeg merker jeg trives mindre og mindre sammen med, og disse vet jeg heller ikke hva jeg skal gjøre med. Derfor unngår jeg å ta kontakt. Det kalles kanskje «å fase ut»? Men hva annet skal man gjøre? Det er jo ikke noe hyggelig å si til noen at du ikke lenger føler vennskapet er helt der det bør være? Eller å si til noen hvorfor man ikke trives sammen med de? Er det ikke da bedre å fase ut vennskapet? Skape litt avstand, uten å lage noe drama? 
 

Vennskap har blitt mer vanskelig med årene, syns jeg. I studieårene og før den tid, hadde jeg stort sosialt nettverk. Men så blir man voksen, og kjenner mer og mer at man trives bedre sammen med noen, og mindre bra sammen med andre. Derfor tynnes det ut i vennerekkene, og det blir gjerne mer uttynning enn man ønsker, for de andre har jo også den samme prosessen gående. Plutselig sitter man der med bare noen få gode vennskap igjen, fordi noen faset meg ut, og jeg faset ut andre igjen. Jeg føler det er så vanskelig å finne venner man klikker skikkelig godt med, samtidig som vennen føler det samme med deg. Det er nesten like vanskelig som å skulle finne en partner, for det er så mye som skal klaffe. Det er lett at noen i vennskapet blir skuffet og lei seg pga skjev interesse.

Anonymkode: 74b59...a7a

[AnonymBruker]

Husker en gang jeg foreslo til ei venninne at vi kunne ta med barna i gapahuken å spise kveldsmat da de var små. Dette kunne hun ikke den kvelden, dagen etter ser jeg hun har lagt ut på fb at hun og ei annen venninne hadde dratt til gapahuken å spist kveldsmat. 
Hun tok både idéen min om gapahuken, (som ligger på et lite fjell 40 min å gå) og gjorde det sammen med ei annen. 
Det reiv i hjertet og jeg følte meg så ekskludert og utestengt. 
det var flere slike episoder med henne. 
Hun ringte meg mye og vi kunne snakke i timesvis og hun delte det innerste. Jeg trodde da hun såg på meg som en nær venn og vi møttes også jevnlig. 
Men i ettertid vet jeg at hun ringte til mange og hadde mange nære. 
Jeg var den første hun ble kjemt med da hun flyttet hit, og jeg var også den eneste her som ble invitert i bryllupet hennes. 
Hun sluttet å like innleggene mine, men likte og kommenterte alle andres. 
Men etter så mange skuffelser sluttet jeg å like hennes innlegg og ta kontakt med henne. 
Viner på hils og kan slå av en prat men sjelden. 
Veldig trist. Men jeg ble brukt for en periode til hun fant seg noe «bedre» 

Det er helt greit, for hun fortjener meg ikke. 
 

Anonymkode: 7ccc7...484

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Ja dette med vennskap kan være ganske vanskelig😔 Jeg har opplevd å stå i begge leire, jeg også. Begge deler er vanskelig, på ulike måter. Jeg har opp gjennom årene hatt noen venner jeg har sett på som nære, venner jeg har trivdes godt sammen med og satt stor pris på. Men så oppdager man oftere og oftere at det største engasjementet er på min side, og det gjør skikkelig vondt. Dette er ikke venner som ikke ønsker kontakt med meg, for de tar jo kontakt, men jeg merker at ikke ser på meg som en av de nærmeste venninnene. Det er vondt når jeg anser de samme vennene som noen av mine beste og viktigste venner. Altså ikke noe uvennskap, men en stor skjevhet i vennskapet.. hva gjør man med sånt?

Jeg har også et par venner jeg merker jeg trives mindre og mindre sammen med, og disse vet jeg heller ikke hva jeg skal gjøre med. Derfor unngår jeg å ta kontakt. Det kalles kanskje «å fase ut»? Men hva annet skal man gjøre? Det er jo ikke noe hyggelig å si til noen at du ikke lenger føler vennskapet er helt der det bør være? Eller å si til noen hvorfor man ikke trives sammen med de? Er det ikke da bedre å fase ut vennskapet? Skape litt avstand, uten å lage noe drama? 
 

Vennskap har blitt mer vanskelig med årene, syns jeg. I studieårene og før den tid, hadde jeg stort sosialt nettverk. Men så blir man voksen, og kjenner mer og mer at man trives bedre sammen med noen, og mindre bra sammen med andre. Derfor tynnes det ut i vennerekkene, og det blir gjerne mer uttynning enn man ønsker, for de andre har jo også den samme prosessen gående. Plutselig sitter man der med bare noen få gode vennskap igjen, fordi noen faset meg ut, og jeg faset ut andre igjen. Jeg føler det er så vanskelig å finne venner man klikker skikkelig godt med, samtidig som vennen føler det samme med deg. Det er nesten like vanskelig som å skulle finne en partner, for det er så mye som skal klaffe. Det er lett at noen i vennskapet blir skuffet og lei seg pga skjev interesse.

Anonymkode: 74b59...a7a

Huff, ja, kjenner meg igjen i det du skriver.  Og tenker litt sånn at det er skikkelig kjipt jeg ikke vet hvorfor noen har faset meg ut. Om de hadde sagt i fra så kunne jeg i hvertfall jobbet med det (om det feks handlet om noen dårlige personlighetstrekk). Men, på den andre siden,  så faser jeg noen ut og har ikke baller nok til å si ifra hvorfor. Kjempe vanskelig alt det der!!!

Anonymkode: 35c2d...3dc