AnonymBruker Skrevet 17. mai 2022 #1 Skrevet 17. mai 2022 Har noen venner som ofte deler negative opplevelser med meg, og noen ganger går det fint, mens andre ganger takler jeg det dårlig, mtp ting jeg selv har opplevd. Har vært utrolig mye fra en venninne i det siste, og jeg prøver selvsagt å være den beste vennen jeg kan som oppmuntrer henne, forsøker å gi råd, men dette går også inn på meg. Jeg blir så utrolig lei meg på hennes vegne, og sitter konstant å tenker på hennes trygghet. Det gjør meg sliten også. Sitter nå alene og gråter for meg selv, fordi hun har fortalt meg så mye vondt, og jeg klarer på en måte ikke å be henne slutte heller, fordi hun har jo åpenbart et behov for å prate med noen. Skjønner at ikke er min jobb å fikse opp i livet hennes, men det er så mye på en gang, og klarer ikke å fordøye det heller. I tillegg til dette er mye av det hun forteller meg triggende, for ting jeg har følt før. Vurderer å bare slette sosiale medier og kutte kontakten med folk, for dette er så deprimerende og vondt. Noen som har noen rasjonelle tips? Hele 17. mai ble ødelagt, og jeg har sittet her og gråtet for meg selv en halv dag. Anonymkode: 1c23b...099
Gjest QL2yBCGXlW Skrevet 17. mai 2022 #2 Skrevet 17. mai 2022 Du høres først og fremst ut som en god venninne som lytter til dine venner❤️ Du må alltid tenke på deg selv i slike situasjoner, og noen ganger er det lov å si at det blir nok. Ta vare på deg selv.❤️🥺
powerpuffen Skrevet 22. mai 2022 #4 Skrevet 22. mai 2022 Du må faktisk be henne slutte. Det er jo ikke noe ekte vennskap når du blir brukt som hobbypsykolog - og det er jo åpenbart ikke bra for deg om det går så mye innpå deg som du beskriver. Her hadde jeg satt foten ned.
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2022 #5 Skrevet 22. mai 2022 AnonymBruker skrev (På 17.5.2022 den 20.25): Har noen venner som ofte deler negative opplevelser med meg, og noen ganger går det fint, mens andre ganger takler jeg det dårlig, mtp ting jeg selv har opplevd. Har vært utrolig mye fra en venninne i det siste, og jeg prøver selvsagt å være den beste vennen jeg kan som oppmuntrer henne, forsøker å gi råd, men dette går også inn på meg. Jeg blir så utrolig lei meg på hennes vegne, og sitter konstant å tenker på hennes trygghet. Det gjør meg sliten også. Sitter nå alene og gråter for meg selv, fordi hun har fortalt meg så mye vondt, og jeg klarer på en måte ikke å be henne slutte heller, fordi hun har jo åpenbart et behov for å prate med noen. Skjønner at ikke er min jobb å fikse opp i livet hennes, men det er så mye på en gang, og klarer ikke å fordøye det heller. I tillegg til dette er mye av det hun forteller meg triggende, for ting jeg har følt før. Vurderer å bare slette sosiale medier og kutte kontakten med folk, for dette er så deprimerende og vondt. Noen som har noen rasjonelle tips? Hele 17. mai ble ødelagt, og jeg har sittet her og gråtet for meg selv en halv dag. Anonymkode: 1c23b...099 Kan du ikke oppfordre henne til å oppsøke psykolog, eller ta en prat med fastlegen sin, så hun kan få hjelp der? Du har helt lov til å si ifra når hun forteller deg noe som er triggende for deg ❤️ Du må sette grenser, så du ikke sliter deg ut med dette her. Du kan sikkert prøve med noen sånne støttesamtaler fra kommunen/snakke med fastlege, selv også hvis du ønsker. Siden det påvirker deg sånn. Tenker at det kan være lurt for deg og jobbe med å sette grenser. Anonymkode: 27afe...7af
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå