Noen med utenlandske foreldre som kan kjenne seg igjen i min situasjon?

[AnonymBruker]

Jeg er en voksen kvinne på 24 år. Ja, jeg bor fortsatt med foreldrene mine. Grunnen til det trenger jeg ikke si så mye mer om enn at det har mye med kultur å gjøre. 

Jeg er nesten bare hjemme, bortsett fra nå jeg jobber. Jeg har en del venner, men jeg bruker ikke tid med de i fritiden min. Grunnen til det er fordi jeg er så redd for at jeg skal bli "fersket" på en eller annen måte, da jeg har en far som ferdes mye ute. Han er nesten aldri hjemme. 

I tillegg til det er foreldrene mine strenge, og mener at jeg som dame ikke kan være like mye ute slik som for eksempel broren min, som bare går ut når enn han vil uten å gi noe som helst forklaring. Hver gang jeg for eksempel skal noe, må jeg komme med en kjempe god unnskyldning før jeg kan gå ut. Aldri kan jeg for eksempel si at "jeg skal til ei venninne". Dette blir da brukt i mot meg, og jeg blir dømt til å være "et uverdig menneske, jeg bruker opp min tid, jeg skal være hjemme og lage mat". 

Den dag i dag er jeg helt forferdelig lei av denne situasjonen. Selv på 17 mai sitter jeg her hjemme, i frykt for å gå ut og dra til noen. Jeg vet forsåvidt at hvis jeg hadde sagt at jeg skal på 17 mai frokost, så hadde de egentlig ikke sagt noe på det. Men jeg sitter bare her og er redd for at de vil følge etter meg på en eller annen måte. Dette har aldri skjedd før, men for en eller annen grunn får jeg slike tanker akkurat nå. 

Jeg ser stadig at andre jenter i min situasjon ofte er ute og gjør hva de vil, er alltid med venninnene sine og lever slik som de vil (selvfølgelig ikke fullt ut). Jeg selv har bare norske venner, så jeg tror jeg føler usikkerhet også der. Hvis jeg hadde hatt utenlandske venner som foreldrene mine kjente, så hadde jeg virkelig følt en mye mer trygghet, og det hadde vært lettere for meg å bare si at jeg skal være med de og gå ut døra. 

Mitt spørsmål er: har dere stått opp for dere selv foran foreldrene? Hva er det dere har sagt? Jeg er i en skikkelig dyp depresjon nå fordi jeg er totalt lei av denne situasjonen jeg er i. Jeg har tenkt flere ganger på selvmord og at jeg vil bare langt bort fra de, at jeg vil flykte og aldri se de igjen. Men jeg vet at jeg aldri kan gjøre det, jeg vil ikke sette mine egne foreldre i den posisjonen. Min mor hadde aldri taklet det. 

Men jeg vil veldig gjerne ha den friheten hvor jeg kan få gjøre det jeg vil, hver dag til og med, uten at jeg skal bli kjeftet på og dømt til de grader. Jeg er jo 24 år, jeg vil jo få litt frihet før jeg eventuelt gifter meg. Når jeg gifter meg kommer jeg ikke til å få like mye fritid som jeg har nå. Med frihet mener jeg ikke å gå ut å feste, være ute til langt på natt. Men bare den friheten ved at jeg kan få være til ei venninne, prate og slappe av, dra på kafeer med venninner - uten at jeg skal bli dømt til å være verdens mest lateste menneske. 

Har dere noen gang stått opp foran foreldrene deres? Hvordan gikk det? 

Anonymkode: b05f7...9dc

[AnonymBruker]

Du blir utsatt for negativ sosial kontroll. Kommer du deg ikke ut nå, så kommer du til p gifte deg og gå rett inn i et nytt liv med negativ sosial kontroll. Veien ut av negativ sosial kontroll er egen økonomi har du penger til å leie/ kjøpe deg noe? Du må rett og slett flytte ut. Og ja, din mor overlever det. Alt annet er manipulering. 

Anonymkode: 8adbd...778

[AnonymBruker]

Det har ingenting med "utenlandsk" å gjøre. Det er kultur og religion. 

Anonymkode: 3d06a...a66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det har ingenting med "utenlandsk" å gjøre. Det er kultur og religion. 

Anonymkode: 3d06a...a66

Helt enig, for utenlandsk betyr alt annet enn norsk, det betyr rundt 200 forskjellige land eller tusenvis av forskjellige kulturer. Og der er det mye forskjellig. 

Men du er et voksent menneske så du kan jo gjøre hva du vil altså. Hvis situasjonen er så dårlig hjemme hos foreldrene så kan du jo flytte for deg selv. Lykke til.

Anonymkode: 1ba16...11e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det har ingenting med "utenlandsk" å gjøre. Det er kultur og religion. 

Anonymkode: 3d06a...a66

Hun spurte om noen med utenlandske foreldre.. Så forklarer hun litt rundt problemstillingen. Jeg blir virkelig sjokkert hvis noen her misforsto og trodde at denne familien var svensker eller tyskere. De fleste av oss kan vel se for oss hva slags kultur denne familien kan tilhøre.. Det er så mange brukere på kg som bare er slitsomme.  

Anonymkode: 8adbd...778

[AnonymBruker]

Du bor i Norge. Du er myndig for 6 år siden og har lovlig rett i Norge til å bestemme og styre over ditt eget liv.

Anonymkode: f051e...652

[AnonymBruker]

Har utenlandske foreldre og vi lever som folk flest. Vi spiser litt annen mat, hjemme snakker vi både norsk og finsk, flagger 6.desember og foreldrene mine er i overkant opptatt av sauna 😅

Anonymkode: 3b363...fad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har utenlandske foreldre og vi lever som folk flest. Vi spiser litt annen mat, hjemme snakker vi både norsk og finsk, flagger 6.desember og foreldrene mine er i overkant opptatt av sauna 😅

Anonymkode: 3b363...fad

Ja jævla utlendinger altså... 😅

Anonymkode: 1ba16...11e

[Tvist]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg er en voksen kvinne på 24 år. Ja, jeg bor fortsatt med foreldrene mine. Grunnen til det trenger jeg ikke si så mye mer om enn at det har mye med kultur å gjøre. 

Jeg er nesten bare hjemme, bortsett fra nå jeg jobber. Jeg har en del venner, men jeg bruker ikke tid med de i fritiden min. Grunnen til det er fordi jeg er så redd for at jeg skal bli "fersket" på en eller annen måte, da jeg har en far som ferdes mye ute. Han er nesten aldri hjemme. 

I tillegg til det er foreldrene mine strenge, og mener at jeg som dame ikke kan være like mye ute slik som for eksempel broren min, som bare går ut når enn han vil uten å gi noe som helst forklaring. Hver gang jeg for eksempel skal noe, må jeg komme med en kjempe god unnskyldning før jeg kan gå ut. Aldri kan jeg for eksempel si at "jeg skal til ei venninne". Dette blir da brukt i mot meg, og jeg blir dømt til å være "et uverdig menneske, jeg bruker opp min tid, jeg skal være hjemme og lage mat". 

Den dag i dag er jeg helt forferdelig lei av denne situasjonen. Selv på 17 mai sitter jeg her hjemme, i frykt for å gå ut og dra til noen. Jeg vet forsåvidt at hvis jeg hadde sagt at jeg skal på 17 mai frokost, så hadde de egentlig ikke sagt noe på det. Men jeg sitter bare her og er redd for at de vil følge etter meg på en eller annen måte. Dette har aldri skjedd før, men for en eller annen grunn får jeg slike tanker akkurat nå. 

Jeg ser stadig at andre jenter i min situasjon ofte er ute og gjør hva de vil, er alltid med venninnene sine og lever slik som de vil (selvfølgelig ikke fullt ut). Jeg selv har bare norske venner, så jeg tror jeg føler usikkerhet også der. Hvis jeg hadde hatt utenlandske venner som foreldrene mine kjente, så hadde jeg virkelig følt en mye mer trygghet, og det hadde vært lettere for meg å bare si at jeg skal være med de og gå ut døra. 

Mitt spørsmål er: har dere stått opp for dere selv foran foreldrene? Hva er det dere har sagt? Jeg er i en skikkelig dyp depresjon nå fordi jeg er totalt lei av denne situasjonen jeg er i. Jeg har tenkt flere ganger på selvmord og at jeg vil bare langt bort fra de, at jeg vil flykte og aldri se de igjen. Men jeg vet at jeg aldri kan gjøre det, jeg vil ikke sette mine egne foreldre i den posisjonen. Min mor hadde aldri taklet det. 

Men jeg vil veldig gjerne ha den friheten hvor jeg kan få gjøre det jeg vil, hver dag til og med, uten at jeg skal bli kjeftet på og dømt til de grader. Jeg er jo 24 år, jeg vil jo få litt frihet før jeg eventuelt gifter meg. Når jeg gifter meg kommer jeg ikke til å få like mye fritid som jeg har nå. Med frihet mener jeg ikke å gå ut å feste, være ute til langt på natt. Men bare den friheten ved at jeg kan få være til ei venninne, prate og slappe av, dra på kafeer med venninner - uten at jeg skal bli dømt til å være verdens mest lateste menneske. 

Har dere noen gang stått opp foran foreldrene deres? Hvordan gikk det? 

Anonymkode: b05f7...9dc

Du har jo en jobb. Så da er første steg å flytte ut. Se på finn.no og finn deg en leilighet og signer kontrakt før du sier noe til familien din, som nok vil prøve å ødelegge. Pass på at leiligheten ikke er veldig nær hjemmet, avstand er bedre. 

Det blir tungt i starten, men bra etterhvert. 

[Belima]

TS, dette er på ingen måte greit sånn som du lever. Henviser til en side som kanskje kan hjelpe deg i din situasjon.

https://dinutvei.no/negativ-sosial-kontroll/

 

[AnonymBruker]

Jeg var venner med 2 tvillig jenter i oppveksten. Foreldrene var strenge. De måtte inn tidligere enn oss andre f eks. Begge fikk barn tidlig. De var 17 og 18 år. 

Anonymkode: 44d4e...bbd

[AnonymBruker]

Tvist skrev (31 minutter siden):

Du har jo en jobb. Så da er første steg å flytte ut. Se på finn.no og finn deg en leilighet og signer kontrakt før du sier noe til familien din, som nok vil prøve å ødelegge. Pass på at leiligheten ikke er veldig nær hjemmet, avstand er bedre. 

Det blir tungt i starten, men bra etterhvert. 

Følg gjerne min svigermors regel når det gjelder avstand til foreldre: du skal bo så langt unna at de må ta på seg yttertøy for å gå på besøk.

Anonymkode: d2939...100

[Gjest Blondie65]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Hun spurte om noen med utenlandske foreldre.. Så forklarer hun litt rundt problemstillingen. Jeg blir virkelig sjokkert hvis noen her misforsto og trodde at denne familien var svensker eller tyskere. De fleste av oss kan vel se for oss hva slags kultur denne familien kan tilhøre.. Det er så mange brukere på kg som bare er slitsomme.  

Anonymkode: 8adbd...778

Da må hun skrive en tittel som gjør at vi som har EN utenlandsk forelder fra et vestlig land ikke sløser bort tiden vår med å gå inn i tråden.

TS: Du er 24 år og voksen. I Norge betyr det at du kan flytte hjemmefra og bosette deg hvor du vil og gjøre hva du vil.

Jeg vet at enkelte kulturer driver på med sosial kontroll overfor sine døtre på en svært negativ måte. Dette er i ferd med å drepe all livslyst hos deg. Hele deg skriker at dette er feil. Du bør kontakte noen som kan hjelpe deg til å ta kontroll over situasjonen før du gjør deg selv noe vondt.

Det kan være veldig tøft å bryte med eller gå i mot foreldrene dine sine prinsipper og vilje, men du må - du er helt nødt til - å stå opp for deg selv. 

[AnonymBruker]

Du må flytte ts. Har du kontroll over egen økonomi?

Jeg vil uansett anbefale deg å kontakte fastlege og kanskje krisesenter. Du trenger hjelp til å lære deg å sette grenser for deg selv, psykologer gjør dette. Og om du er reellt redd din far, ring krisesenter. De kan og vil hjelpe deg på dine premisser og forutsetninger. Du får bo der trygt og gratis til du er mentalt oppe å går igjen. 

Hvis du har kontroll over egen inntekt og tror du klarer dette med kun psykologhjelp-  skaff deg leilighet og ikke si noe til de hjemme før dagen du flytter. Allier deg med venninner til å hjelpe deg, så du får gjort det raskt.  

Har du ikke kontroll over egen økonomi, så tar du kontakt med et krisesenter. De hjelper deg.  

 

Anonymkode: 09a01...d65

[AnonymBruker]

Jeg har vært i dine sko kjære trådstarter. Pga det så ble jeg nesten sosial akward fordi jeg aldri var med på noe som helst. Det endte med at jeg flyttet til et annet land, for Norge er ikke stort nok til at man får fred fra slike foreldre. De kjenner alltid noen som kjenner noen som finner deg og manipulerer deg til å flytte hjem igjen, slik at du raskt kan giftes bort før du får flere «skitne tanker om frihet».

Jeg håper du finner ut av det trådstarter, ingen vet hvor jævlig det er før man har vært i en slik situasjon selv. Og det er ikke noe som settes fokus på i Norge heller, fordi politikerne er livredde for å tråkke på noen tær eller bli kalt rasister.

 

Anonymkode: 2b9f8...060

[Apis]

Du bør ta kontakt med fastlegen, problemstillingen til TS er høyst relevant, og det er greit å ha noen å prate med.  

[AnonymBruker]

Blondie65 skrev (1 time siden):

Da må hun skrive en tittel som gjør at vi som har EN utenlandsk forelder fra et vestlig land ikke sløser bort tiden vår med å gå inn i tråden.

TS: Du er 24 år og voksen. I Norge betyr det at du kan flytte hjemmefra og bosette deg hvor du vil og gjøre hva du vil.

Jeg vet at enkelte kulturer driver på med sosial kontroll overfor sine døtre på en svært negativ måte. Dette er i ferd med å drepe all livslyst hos deg. Hele deg skriker at dette er feil. Du bør kontakte noen som kan hjelpe deg til å ta kontroll over situasjonen før du gjør deg selv noe vondt.

Det kan være veldig tøft å bryte med eller gå i mot foreldrene dine sine prinsipper og vilje, men du må - du er helt nødt til - å stå opp for deg selv. 

Snakk om å pirke kun for å pirke, null problem å skjønne hva hun vil frem til med hi

Anonymkode: 703ef...084

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hva du mener, TS. Jeg var i ganske lik situasjon og flyttet ut. Det var det eneste som funket. Å prøve å endre de i mens du bor sammen med de har ingenting for seg. 
 

Jeg flyttet ut, de ble dritsure, så gikk det noen måneder og de skjønte at valget deres sto i mellom å akseptere valget mitt eller å miste meg helt. 

Anonymkode: 3adb9...bf3

[AnonymBruker]

Du er voksen. Flytt ut å skap ditt eget liv! Drit nå i hva foreldrene dine mener! 🙄

Anonymkode: 2aaba...8d8

[AnonymBruker]

Blondie65 skrev (2 timer siden):

Da må hun skrive en tittel som gjør at vi som har EN utenlandsk forelder fra et vestlig land ikke sløser bort tiden vår med å gå inn i tråden.

 

🤣 sløser tiden 👌

Anonymkode: 5b09a...977