Til dere som har flyttet fra stort hus til mindre bolig etter skilsmisse, hvordan var overgangen?

[AnonymBruker]

Akkurat bestemt oss for å gå hvert til vårt. Innbiller meg at det blir en stor overgang, men frihetsfølelsen overskygger kanskje det faktum at man har mindre plass...?

Anonymkode: c9dd1...43b

[AnonymBruker]

Har ikke personlig erfaring med akkurat det scenarioet, men gikk nylig fra leilighet til hus og fy søren så mye enklere livet var når jeg eide noe mindre. 

Anonymkode: 68d3a...666

[AnonymBruker]

Har ingen svar til deg dessverre, men er i samme situasjon og lurer på akkurat det samme. Kjenner at tanken på å nedskalere bolig og standard  nesten gjør mer vondt enn verdien å bli fri... 

Anonymkode: e503f...d9f

[AnonymBruker]

Himla deilig! Måtte sortere bort masse ræl jeg ikke hadde bruk for i ny bolig. Fresh start!

Anonymkode: 4fb54...0ab

[AnonymBruker]

Jeg eide med min eks og gikk på eggeskall hver dag pga hans uregulerte humør.

Nå som jeg bor alene, er det skummelt økonomisk sett, men jeg har valgt ut boligen JEG likte, og interiøret Jeg likte. Det var en stor frihet. Katt har jeg også fått, har drømt lenge om en pus men eksen var allergisk..

Anonymkode: 72348...a3f

[AnonymBruker]

Har erfaring. Gikk fra stort hus til mindre leiliget. Meeeeeen, etter en stund så gikk jeg til stort hus igjen. A en må nedgradere i begynelsen gjør ingenting. Du kan oppgradere senere, det gjorde jeg, da jeg fikk opp økonomien igjen. 

Anonymkode: 08897...692

[AnonymBruker]

Har bodd i enebolig både sammen med mann og også alene noen år etterpå. Har nå bodd i en leilighet (sammen med mine to ungdommer) i 2 år og det er veldig deilig!! Savner ikke stort hus i det hele tatt. Solgte unna masse ting og det er utrolig deilig å ikke ha så mye! Vi bor tettere men det er jo også koselig å bo litt tettere sammen med ungdommene; da ser jeg de jo litt mer😉 har 3 soverom så alle har sitt eget rom å trekke oss tilbake på👍 

Anonymkode: e4ce8...4aa

[AnonymBruker]

I-landsproblem.

Anonymkode: 065db...eb1

[AnonymBruker]

Gikk fra stor villa i et av Oslos bedre strøk til leilighet på 80m2. Har gått overraskende greit. De tre barna har hvert sitt rom og jeg sover i stua. De slapp å bytte skole som var viktig for dem, og da ble det dette jeg hadde råd til. 
 

Savner selvfølgelig hus. Men sånn er livet.

Anonymkode: a283a...706

[AnonymBruker]

Flyttet fra veldig stort hus på nesten 300 kvm til leieleilighet på ca 90 sammen med to ungdommer. 

Det er ikke størrelsen som er problemet, men at jeg ikke eier, at boligen er stygg og jeg kan ikke gjøre noe med det og at barna har fått små, stygge rom som de ikke vil ha besøk på. Det er også dumt at han tok mesteparten av tingene mine og at jeg ikke fikk med meg mer enn det aller nødvendigste etter x antall år. 

Jeg var ganske bitter og skammet meg lenge. Likevel angrer jeg ikke. Han var voldelig og jeg klarte bare ikke mer av det. 

Anonymkode: 3e5ff...fb5

[AnonymBruker]

Min ekskone og jeg gikk fra hverandre for ca. fire år siden. Jeg beholdt huset en periode, mens hun kjøpte seg en leilighet. Huset ble dyrt å holde alene, samt unødvendig tomt annenhver uke. Etterhvert traff jeg også en jente som bodde i en annen del av byen.

Jeg kjøpte da en leilighet, og hadde det veldig fint der en periode. Skal sies at jeg har det greit økonomisk og det har også min nye partner. Oslo-markedet er brutalt uten EK og grei lønn.

Alt går i en periode. Men nå som jeg er etablert på ny skal jeg innrømme at det er utfordrende de ukene jeg har barna, og vi skal ha plass og nok bad til alle. 

Anonymkode: 5009c...076

[AnonymBruker]

Gikk fra større enebolig til mindre rekkehus, men trives som plommen i egget😊

Alle barna har eget soverom nå, men de minste delte i starten frem til jeg fikk bygget om loftstua.

Anonymkode: e225d...a03

[AnonymBruker]

Flyttet fra over 300kvm, til litt under halvparten. Elsker det!!!

Anonymkode: 58b8f...9a4

[AnonymBruker]

^Kan legge til at dette gikk bedre med tenåringsdatter enn jeg hadde trodd.

Vi har bodd i et ganske dyrt nabolag, og vår datters beste venninner bor alle i større eneboliger. Jeg var usikker på om hun ville invitere venninner hjem når mor flyttet i en mindre leilighet, men det har gått helt fint.

Hun er en sosial jente og ingenting av dette er blitt påvirket av skilsmissen. Hvilket på meg egentlig var overraskende, gitt hvor merkefokuserte og overfladiske mange av hennes venninner (og deres foreldre) er.

Anonymkode: 5009c...076

[AnonymBruker]

Når jeg og eksen gikk fra hverandre, bodde vi i et rekkehus utenfor hovedstaden. Stille og rolig strøk men pendling og ikke noe nettverk i nærheten, gjorde at ingen av oss ble værende der. Nå bor jeg i en leilighet i hovedstaden hvor ungen har sitt eget rom mens jeg sover i stua. Jeg savner ikke det store huset og all den jobben det er med det, men å flytte litt mindre leilighet var ikke helt det jeg så for meg. Men det gjelder bare å bo sånn og spare et par år til, så håper jeg å få kjøpt noe større. Jeg trives bedre med å bo alene igjen enn det trodde jeg kom til å gjøre, og overgangen ungen gikk også bra. 

Anonymkode: fc57e...71b

[-Missi-]

Jeg flyttet også fra story his til leilighet. Det var en sorg i starten, vi hadde bygd huset sammen og alle detaljer man hadde valgt osv. Hadde også et stort boblebad jeg fikk i 18 års gave da jeg var gravid med vårt barn. Savner fortsett det badekaret. Vi satte det inn før huset var ferdig bygd så kunne liksom ikke få det med meg heller 🙈😂men jeg tenkte jo ganske fort at når det var badekaret jeg savna mest så var jeg ganske fornøyd med valget om å flytte ut. Leiligheten her er liten men vi har vært vårt soverom. Bodd her i 12 år nå og har først de siste årene begynt å trives skikkelig. Kasta masse ting men hadde vår sjau nå nylig hvor jeg kasta masse igjen. Hadde et par esker jeg ikke hadde åpnet fra jeg flytta hjemmefra! Jeg elsker friheten over eget liv fortsatt enormt sterkt. Jeg bestemmer helt selv over eget liv og har det egentlig veldig godt her. Såpass bra at jeg fortsatt på de 12 årene ikke har funnet ny samboer osv.  Friheten ble så enormt verdifull for meg og jeg fant meg selv igjen. Den jeg er når jeg ikke er mamma og samboer,  den jeg er når jeg bare er alene. Tatt lang tid å finne igjen den jenta jeg var før samboerskapet og når jeg først har kommer dit vil jeg ikke miste meg selv igjen. Ingen partner eller hus osv er verdt det   heller ikke badekar 🤣Jeg kommer nok ikke til å klare vi den fra meg igjen heller. Lykke til i ny tilværelse! Er tøft når det står på men prøv å tillat deg å kjenne på gleden over den nye friheten også! Vi hadde hus med 3 etasjer. Her er alt på en flate og Helge vasken er ferdig på 1-2-3!

[AnonymBruker]

Jeg gikk fra 300 m2 til 140 m2. Elsker det! En ting er at det var godt å ha et hus som bare var mitt, jeg pusset opp slik jeg ville ha det, jeg møblerte slik jeg ville ha det, jeg holdt det ryddig slik jeg ville ha det. 

Fikk ryddet bort masse ræl i forbindelse med flyttingen, det var deilig. Dessuten er det nok stort i forhold til vasking, oppvarming osv. 

Når ungene er flyttet ut tenker jeg å redusere ytterligere. 

Anonymkode: a8535...8f8

[AnonymBruker]

Beholdt huset på 300m2 et års tid etter bruddet, har nå flyttet til 140m2. Kastet og ryddet, kjøpte nye møbler og nyter friheten så veldig!! Savner ikke det gamle huset i det hele tatt. Prosessen med å rydde, selge, flytte var veldig tøff, men både barna og jeg har det mye bedre nå. 

Lykke er ikke å eie mest mulig eller ha størst hus.. 
 

Anonymkode: 00207...7db

[AnonymBruker]

Jøss... når man er så uheldig å måtte nedskalere til 140 m2

Anonymkode: 46792...28f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jøss... når man er så uheldig å måtte nedskalere til 140 m2

Anonymkode: 46792...28f

Kommer nok an på hvor man bor. For de av oss i Oslo-markedet er jo det utenkelig. Det er få som sitter med 14 mill alene etter samlivsbrudd.

Når man selger et felles hus har man forhåpentligvis en del EK igjen derfra, men jeg vet at mange er i en skvis når de skal kjøpe seg leilighet i de typiske "eneboligområdene" utenfor sentrum i Oslo, der tilbudet er lite.

Anonymkode: 5009c...076