Ny kollega som ikke liker meg

[AnonymBruker]

Jeg fikk en ny kollega for ett år siden, vi deler kontor, bare vi to, og vi jobber med det samme. Etter 12 mnd sier hun fortsatt bare hei og hadet. 

Hun deler ikke noe, verken jobb eller privat. Det eneste jeg vet om henne er at hun har en samboer og en sønn på fire år. Jeg har selvsagt spurt henne litt og prøvd å fortelle litt om meg selvz men hun svarer akkurat kort på akkurat det jeg spør om og snur seg for å arbeide. Spør jeg hvordan juleferien var, svarer hun typisk "fin". Aldri skjedd at hun spør tilbake. Jeg fikk brukket armen i fjor og var borte fra jobb en periode. Når jeg kommer tilbake sier hun hei. Jeg spør hvordan ting har gått på jobb, hun svarer bra. Altså..om hun er syk eller borte vil jeg jo si noe når hun er tilbake. Feks så hyggelig å se deg igjen, er formen bedre osv..

Vi sitter på et litt for lite kontor, 40 timer i uka. Uten å snakke sammen. Jeg har nemlig gitt opp. 

Er så sliten etter jobb at jeg er helt utkjørt, synes det er helt forferdelig å være der i stillhet så lenge og hver eneste dag. Har heldigvis andre kollegaer å snakke med i løpet av dagen, men på kontoret kan man høre en knappenål falle. 

Hun snakker mye med sjefen og er da blid som ei lerke, med masse på hjertet og smisker helt sinnsykt. 

Jeg er heldigvis ikke spesielt sosial av meg, men dette tar nesten knekken på meg. Hva skal jeg gjøre? Er det noen som er som henne som kan forklare meg denne merkelige oppførselen?

Har sagt til sjefen at jeg sliter med å få noe kontakt med henne, men han blåser av det, han opplever jo ikke denne siden av henne i det hele tatt. 

Anonymkode: 5f87c...ac6

[Gjest Hippokrates]

Huff, dette hørtes tørt, platt og kleint ut. 

Kanskje du skal være den modne part og spørre henne hva det står i? Om hun ikke liker deg eller finner deg interessant siden hun ikke ønsker å prate med deg? Da har du iallefall sluppet "bomba" i rommet, og hun kan ikke la være å svare deg på det. Du har jo alt å vinne og ingenting å tape på det heller, for hva er det verste som kan skje liksom, at hun overser deg slik hun allerede gjør? 😜 I bestefall kan det hende hun "tar seg sammen" og i det minste prøver, eventuelt smisker med deg også i fremtiden siden du tok det opp... 

Sjefen din virker også kompetanseløs, så du må nesten ta tak i situasjonen selv hvis du skal prøve å få en slags endring i situasjonen. 

Men husk, vær sivilisert og saklig, og så må du tåle ærlighet tilbake.

Håper det fikser seg! 

Endret 16. mai 2022 av Hippokrates

[AnonymBruker]

Det er hun som ikke kan oppføre seg! Prøv å ikke la det gå inn på deg. Har du muligheter for å bytte kontor? 

Anonymkode: 119c4...cfb

[Bie-damen]

Hun mobber deg. Dette er bevisst ut-psyking. Ta en prat med sjefen, og be om å få bytte kontor. 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ærlig talt ikke problemet. Det er ikke alle man har kjemi med. Hun vil ikke ha noe kontakt med deg utover det rent nødvendige, og sånn er noen folk. De er der for å gjøre en jobb og få betalt, så lenge hun svarer på spørsmål som er relevant for jobben så gjør jo hun det hun skal. 

Hun er ikke der for å please deg og prate om ting som gjør deg komfortabel på jobb.  Å gå til sjefen med dette er å be om en fiende i alle fall. 

Anonymkode: 6e9c2...a60

[AnonymBruker]

Er hun pen? Hvis hun er deilig ville jeg bare latt det gå.

Anonymkode: 35a6b...44b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg skjønner ærlig talt ikke problemet. Det er ikke alle man har kjemi med. Hun vil ikke ha noe kontakt med deg utover det rent nødvendige, og sånn er noen folk. De er der for å gjøre en jobb og få betalt, så lenge hun svarer på spørsmål som er relevant for jobben så gjør jo hun det hun skal. 

Hun er ikke der for å please deg og prate om ting som gjør deg komfortabel på jobb.  Å gå til sjefen med dette er å be om en fiende i alle fall. 

Anonymkode: 6e9c2...a60

Feil! Alle har rett til et helsemessig godt arbeidsmiljø, og det er ihvertfall ikke dette.

Anonymkode: a21c2...622

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Jeg skjønner ærlig talt ikke problemet. Det er ikke alle man har kjemi med. Hun vil ikke ha noe kontakt med deg utover det rent nødvendige, og sånn er noen folk. De er der for å gjøre en jobb og få betalt, så lenge hun svarer på spørsmål som er relevant for jobben så gjør jo hun det hun skal. 

Hun er ikke der for å please deg og prate om ting som gjør deg komfortabel på jobb.  Å gå til sjefen med dette er å be om en fiende i alle fall. 

Anonymkode: 6e9c2...a60

Helt enig, hun gjør jobben sin. Er det arbeidslivet egentlig handler om. TS går i offerrolle med en gang, skylder på sin kollega pga hun ikke får viljen sin. "Hun liker meg ikke....buhu" Klassisk kvinnehysteri i arbeidslivet. Barneskole.

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Feil! Alle har rett til et helsemessig godt arbeidsmiljø, og det er ihvertfall ikke dette.

Anonymkode: a21c2...622

Det stemmer, men det er jo TS som er problemet her. Kollegaen er ikke slik TS ønsker, hun kan jo ikke bestemme dette. Hva som skal snakkes om utenom arbeidsoppgavene. Du kan faktisk ikke kreve at din kollega skal dele noe med deg fra privatlivet, på jobb skal man utføre sine arbeidsoppgaver. Noe mer kan ikke kreves.

Anonymkode: 5a7aa...3d0

[anonymbruker2312]

Jeg ville tatt en prat med sjefen og spurt om å bytte kontor. Dette kan faktisk gå utover helsen din senere, det er veldig usunt. Man skal trives på en arbeidsplass, man bruker jo så og si halve livet sitt på arbeidsplassen sin. 

Hadde hun vært slik mot alle, altså at hun ikke prater og er helt stille - greit, forståelig nok. Men hun driver jo å prater masse med sjefen og smisker i tillegg. Åpenbart vil hun gjøre noe ut av seg kun mot folk hun anser som viktig. Dette har ingenting med deg å gjøre, men mer om hennes egne problemer. 

Si til sjefen din at han ikke ser den siden av henne, og at du rett og slett ikke klarer å dele kontor med henne lenger. At det kan gå ut over trivselen din og føre til at motivasjonen blir svekket. Jeg hadde aldri klart å være med en slik person en dag til, og vært ganske saklig og på mitt til min sjef. 

[AnonymBruker]

Bie-damen skrev (2 timer siden):

Hun mobber deg. Dette er bevisst ut-psyking. Ta en prat med sjefen, og be om å få bytte kontor. 

Nei, slutt med tullet deres. Man mobber ingen pga du ikke får viljen din.

Anonymkode: 5a7aa...3d0

[AnonymBruker]

Hun er vel typen som bare liker å gjøre jobben sin uten vegg-til-vegg bombardement av snakk. 

Anonymkode: 3d2af...fcf

[AnonymBruker]

Lederen må jo elsker å ha en ansatt som faktisk gjør jobben din. Hva skal du si, kan du plassere meg med noen slik at jeg kan bruke mer av arbeidstiden min til å skravle om private ting?  

Anonymkode: 710c0...50f

[AnonymBruker]

Hun vil vel jobbe når hun er på kontoret da. At hun ikke vil dyrke noen relasjon med ts burde virkelig ikke være noe problem. 

Anonymkode: e3959...2c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, slutt med tullet deres. Man mobber ingen pga du ikke får viljen din.

Anonymkode: 5a7aa...3d0

Få viljen sin? Skjønner ikke hva du snakker om, det er ikke snakk om å få viljen sin, det er snakk om å tilbringe 40 timer i uka med en som er komplett sosialt tilbakestående. Hun snakker ikke med de andre kollegaene sine heller, kun sjefen vår og de som er i høyere stillinger enn oss. For de andre på huset er det selvfølgelig knekkende likegyldig at det sitter et stumt kre på et annet kontor. For meg som skal dele kontor med henne er det håpløst.

Når man er voksen og i arbeid er det normalt å omgås også folk man ikke har kjemi med. Er flere på jobb jeg ikke har noe til felles med, men som man selvsagt omgås på en normalt høflig måte med litt småsnakk om vær og vind innimellom, uten at det går ut over jobb. Det er en del av det sosiale samspillet som de aller fleste mennesker over 14 år og uten en alvorlig diagnose takler helt fint. 

Vi snakker ikke fag heller, hun kan og vet alt best selv til tross for at hun aldri har jobbet med dette før og er i et utdanningsløp som går over tre år før hun er på mitt nivå.

Jeg har heldigvis ikke ansvar for opplæringen hennes, det gjøres sentralt.

 

Anonymkode: 5f87c...ac6

[AnonymBruker]

Sett på deg et headset og lytt til noe som interesserer deg  småsnakk er slitsomt, stillhet er slitsomt, men om du kobler deg fra situasjonen tar du regien for hvordan dagen din er. Glem å få henne til å snakke, ta aktive grep selv for å bedre dagen din.

Anonymkode: 3b7d7...2cc

[Gjest Hippokrates]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg skjønner ærlig talt ikke problemet. Det er ikke alle man har kjemi med. Hun vil ikke ha noe kontakt med deg utover det rent nødvendige, og sånn er noen folk. De er der for å gjøre en jobb og få betalt, så lenge hun svarer på spørsmål som er relevant for jobben så gjør jo hun det hun skal. 

Hun er ikke der for å please deg og prate om ting som gjør deg komfortabel på jobb.  Å gå til sjefen med dette er å be om en fiende i alle fall. 

Anonymkode: 6e9c2...a60

Det er ikke alle man har kjemi med, nei, og det er ikke alt man trenger å jatte om, nei, men det går i det minste an å prøve å imøtekomme en kollega på en hyggelig måte for å skape en god psykososial arbeidsplass for dem begge. Tausing, ghosting og overseelse av kollega streifer utenom normal folkeskikk og høflighet, og er faktisk ufint. Jeg kaller det en leder- og HMSsak, og er åpenbart en trussel for TS' psykososiale arbeidsmiljø. Slik skal det ikke være. Og det er ikke TS som er problemet.

[luna1]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Helt enig, hun gjør jobben sin. Er det arbeidslivet egentlig handler om. TS går i offerrolle med en gang, skylder på sin kollega pga hun ikke får viljen sin. "Hun liker meg ikke....buhu" Klassisk kvinnehysteri i arbeidslivet. Barneskole.

Det stemmer, men det er jo TS som er problemet her. Kollegaen er ikke slik TS ønsker, hun kan jo ikke bestemme dette. Hva som skal snakkes om utenom arbeidsoppgavene. Du kan faktisk ikke kreve at din kollega skal dele noe med deg fra privatlivet, på jobb skal man utføre sine arbeidsoppgaver. Noe mer kan ikke kreves.

Anonymkode: 5a7aa...3d0

Herregud, kvinnehysteri my ass. Kan love deg at mannfolka på jobben min hadde tatt det ille opp hvis de fikk en kollega som ikke snakket til dem overhodet.Hva slags diagnose har du hvis du tror dette er normalt🥴 

 

[luna1]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Hun vil vel jobbe når hun er på kontoret da. At hun ikke vil dyrke noen relasjon med ts burde virkelig ikke være noe problem. 

Anonymkode: e3959...2c4

Forskjell på å ikke ville bli venner og være helt autist da. Jeg vil ikke være venn med sjefen min eller ha noe nært forhold, men jeg klarer å snakke med henne likevel. 

[Tonka]

Jeg tror ikke at jeg er som henne, men jeg har hatt en kollega som var ganske lik. 

Vi var nøyaktig like gamle, fra samme by, hadde mange av de samme interessene. Vi hadde ikke samme jobb, men fylte hver vår stilling på samme ansvarsnivå i samme bedrift, delte kontor og tilbragte minst førti timer sammen hver uke. Hun var avhengig av meg og jeg var avhengig av henne for å gjøre en bra jobb, og jeg vet at vi begge satt pris på jobben den andre gjorde.  

Vi burde med andre ord komme godt overens, men det var åpenbart at hun mislikte meg sterkt. Akkurat som kollegaen din så var hun en helt annen foran sjefen vår. Jeg vet fortsatt ikke hvorfor hun mislikte meg, for vi snakket aldri om det, men endte opp med å spise middag sammen etter jobb en dag, bare hun og jeg – et resultat av flere tilfeldigheter. Det var en veldig hyggelig kveld (etter at det først var superkleint), og etter det var stemningen mye bedre. Vi blir aldri venninner, men det var lettere å tilbringe hele uka sammen etter det.

Å be henne med ut på middag er kanskje et stort steg, men stort tydeligere kan du ikke si til henne at du gjerne vil ha en bedre tone. 

[AnonymBruker]

Utrolig mange kvinner jobber visst sammen med noen (alltid en annen kvinne) som de er overbevist om at er deres verste dødsfiende. Har hørt lignende historier maange ganger. 

Glad jeg er mann og slipper slikt. 

Anonymkode: 2dce4...a78