AnonymBruker Skrevet 16. mai 2022 #1 Del Skrevet 16. mai 2022 Min mann har en datter på 8, da jeg og faren flyttet sammen var hun 3 og alt funket egentlig ganske greit, da var hun kun hos oss i tredje hver helg og tre dager i uken. Dette var egentlig en fin tid, hvor vi gjorde hyggelige ting de dagene hun var her. etter kun et år ble det endret til 50/50, det gikk jo også greit men var selvfølgelig en omstilling for min del. Kort tid etter ble jeg gravid, og jeg begynte allerede da å synes det var vanskelig å forholde meg til hans datter. like etter jeg hadde født, fikk min mann 80% av omsorgen, og problemene bare eskalerte. jeg vil ikke være noen ond stemor, men i ammetåka prioriterte jeg omtrent bare mitt eget barn og meg, jeg tenkte ikke over hva hun likte å spise når vi skulle ha middag og jeg satt ikke på TV-en fordi babyen skulle få ro, og jeg var dessverre, en rævva voksen ovenfor min bonus datter. dette er absolutt ikke noe jeg er stolt av, men ting bare eskalerte. Jeg ble ganske kjapt gravid med andre mann, og det ble også omtrent samtidig bestemt at min mann skulle få 100% av omsorgen. jeg klarer virkelig ikke å forholde meg til hans datter På lik linje som mine to egne selvom hun nå har bodd her 100% i omtrent 4 år. jeg vet det er dårlig gjort. Men det er kun våre felles barn som blir prioritert. Uansett Om det er hva vi skal spise, hvem av barna sin kamp vi skal i helga, eller hvor vi skal på ferie, skjer det som våre felles barn vil. minn mann tar ikke mye tak i dette, og jeg nekter heller ikke han å stille opp for datteren. For min del kan vi godt dele oss i helgene når alle barna spiller hver sin kamp. Jeg bare får meg ikke til å prioritere henne selv. Jeg irriterer meg grønn på henne hver dag, men prøver så godt jeg kan å skjule det. mor kan ikke ha datteren av ulike årsaker. Å jeg har lenge godt å gnagd på tanken om at datteren kanskje hadde hat det bedre med noen andre. derfor har jeg bare i det små vært inne på tanken om man kan sette bort kun et av barna i fosterhjem/ opp til adopsjon ? Anonymkode: c78bc...d72 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Populært innlegg AnonymBruker Skrevet 16. mai 2022 Populært innlegg #2 Del Skrevet 16. mai 2022 Eh...nei Anonymkode: b31d9...9d7 65 2 11 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Populært innlegg AnonymBruker Skrevet 16. mai 2022 Populært innlegg #3 Del Skrevet 16. mai 2022 Du må ta deg sammen. Enkelt og greit. Anonymkode: 603b3...052 100 23 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Populært innlegg Cambria Skrevet 16. mai 2022 Populært innlegg #4 Del Skrevet 16. mai 2022 Hvis dette blir så vanskelig så tenker jeg du bør gå. Han skal da ikke adoptere bort sin datter fordi du ikke liker henne! 138 1 33 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2022 #5 Del Skrevet 16. mai 2022 Men hun er jo teknisk sett ikke mitt ansvar, hadde min mann tatt seg av henne så hadde det sikkert ikke plaget meg like mye at hun bodde her. Anonymkode: c78bc...d72 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Populært innlegg AnonymBruker Skrevet 16. mai 2022 Populært innlegg #6 Del Skrevet 16. mai 2022 Dette MÅ være troll! da er det bedre om du og barnefar skiller lag. Anonymkode: ebd36...c3a 90 2 17 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2022 #7 Del Skrevet 16. mai 2022 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Men hun er jo teknisk sett ikke mitt ansvar, hadde min mann tatt seg av henne så hadde det sikkert ikke plaget meg like mye at hun bodde her. Anonymkode: c78bc...d72 Du valgte å flytte sammen med denne mannen. Skjerp deg 🤮 voksne menneske Anonymkode: 625bf...2b3 37 8 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Populært innlegg Minime94 Skrevet 16. mai 2022 Populært innlegg #8 Del Skrevet 16. mai 2022 Du fikk faktisk henne på kjøpet når du ble sammen med mannen. Om du ikke vil ha noe med henne å gjøre så må faktisk du gå og ikke henne 45 2 6 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2022 #9 Del Skrevet 16. mai 2022 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Du valgte å flytte sammen med denne mannen. Skjerp deg 🤮 voksne menneske Anonymkode: 625bf...2b3 Da vi flyttet sammen bodde hun ikke der fast. Og dessuten stilte far opp og interesserte seg i datteren den gang, det gjør han ikke nå. Anonymkode: c78bc...d72 4 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Populært innlegg AnonymBruker Skrevet 16. mai 2022 Populært innlegg #10 Del Skrevet 16. mai 2022 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Da vi flyttet sammen bodde hun ikke der fast. Og dessuten stilte far opp og interesserte seg i datteren den gang, det gjør han ikke nå. Anonymkode: c78bc...d72 Da får du gå fra han! Faen altså. På tide at du får hodet ut av den der «det er bare mine barn som betyr noe» bobla å skjerpe seg Anonymkode: 625bf...2b3 49 2 10 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Populært innlegg Bettyspaghetti Skrevet 16. mai 2022 Populært innlegg #11 Del Skrevet 16. mai 2022 Hvis dette er sant så må dere umiddelbart bryte opp denne familien!! Dere ødelegger et stakkars uskyldig barn. Dere ødelegger selvtilliten og selvfølelsen hennes, Dere ødelegger forholdet hennes til far og andre voksenpersoner, Dere ødelegger hennes forhold til søsken. 72 1 13 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2022 #12 Del Skrevet 16. mai 2022 AnonymBruker skrev (8 minutter siden): Min mann har en datter på 8, da jeg og faren flyttet sammen var hun 3 og alt funket egentlig ganske greit, da var hun kun hos oss i tredje hver helg og tre dager i uken. Dette var egentlig en fin tid, hvor vi gjorde hyggelige ting de dagene hun var her. etter kun et år ble det endret til 50/50, det gikk jo også greit men var selvfølgelig en omstilling for min del. Kort tid etter ble jeg gravid, og jeg begynte allerede da å synes det var vanskelig å forholde meg til hans datter. like etter jeg hadde født, fikk min mann 80% av omsorgen, og problemene bare eskalerte. jeg vil ikke være noen ond stemor, men i ammetåka prioriterte jeg omtrent bare mitt eget barn og meg, jeg tenkte ikke over hva hun likte å spise når vi skulle ha middag og jeg satt ikke på TV-en fordi babyen skulle få ro, og jeg var dessverre, en rævva voksen ovenfor min bonus datter. dette er absolutt ikke noe jeg er stolt av, men ting bare eskalerte. Jeg ble ganske kjapt gravid med andre mann, og det ble også omtrent samtidig bestemt at min mann skulle få 100% av omsorgen. jeg klarer virkelig ikke å forholde meg til hans datter På lik linje som mine to egne selvom hun nå har bodd her 100% i omtrent 4 år. jeg vet det er dårlig gjort. Men det er kun våre felles barn som blir prioritert. Uansett Om det er hva vi skal spise, hvem av barna sin kamp vi skal i helga, eller hvor vi skal på ferie, skjer det som våre felles barn vil. minn mann tar ikke mye tak i dette, og jeg nekter heller ikke han å stille opp for datteren. For min del kan vi godt dele oss i helgene når alle barna spiller hver sin kamp. Jeg bare får meg ikke til å prioritere henne selv. Jeg irriterer meg grønn på henne hver dag, men prøver så godt jeg kan å skjule det. mor kan ikke ha datteren av ulike årsaker. Å jeg har lenge godt å gnagd på tanken om at datteren kanskje hadde hat det bedre med noen andre. derfor har jeg bare i det små vært inne på tanken om man kan sette bort kun et av barna i fosterhjem/ opp til adopsjon ? Anonymkode: c78bc...d72 Stakkars liten.. Du burde aldri gå inn i et forhold med barn fra før Anonymkode: 006b9...838 21 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2022 #13 Del Skrevet 16. mai 2022 Splitt opp og skill lag, og forsøk å ta deg av barna DINE alene. Du har ingenting i et forhold å gjøre, når det er et barn involvert, fra før, som du visste om. Håper dette ikke er en reell og seriøs post. Anonymkode: 639b8...fe4 17 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Silva Pluvialis Skrevet 16. mai 2022 #14 Del Skrevet 16. mai 2022 AnonymBruker skrev (11 minutter siden): Min mann har en datter på 8, da jeg og faren flyttet sammen var hun 3 og alt funket egentlig ganske greit, da var hun kun hos oss i tredje hver helg og tre dager i uken. Dette var egentlig en fin tid, hvor vi gjorde hyggelige ting de dagene hun var her. etter kun et år ble det endret til 50/50, det gikk jo også greit men var selvfølgelig en omstilling for min del. Kort tid etter ble jeg gravid, og jeg begynte allerede da å synes det var vanskelig å forholde meg til hans datter. like etter jeg hadde født, fikk min mann 80% av omsorgen, og problemene bare eskalerte. jeg vil ikke være noen ond stemor, men i ammetåka prioriterte jeg omtrent bare mitt eget barn og meg, jeg tenkte ikke over hva hun likte å spise når vi skulle ha middag og jeg satt ikke på TV-en fordi babyen skulle få ro, og jeg var dessverre, en rævva voksen ovenfor min bonus datter. dette er absolutt ikke noe jeg er stolt av, men ting bare eskalerte. Jeg ble ganske kjapt gravid med andre mann, og det ble også omtrent samtidig bestemt at min mann skulle få 100% av omsorgen. jeg klarer virkelig ikke å forholde meg til hans datter På lik linje som mine to egne selvom hun nå har bodd her 100% i omtrent 4 år. jeg vet det er dårlig gjort. Men det er kun våre felles barn som blir prioritert. Uansett Om det er hva vi skal spise, hvem av barna sin kamp vi skal i helga, eller hvor vi skal på ferie, skjer det som våre felles barn vil. minn mann tar ikke mye tak i dette, og jeg nekter heller ikke han å stille opp for datteren. For min del kan vi godt dele oss i helgene når alle barna spiller hver sin kamp. Jeg bare får meg ikke til å prioritere henne selv. Jeg irriterer meg grønn på henne hver dag, men prøver så godt jeg kan å skjule det. mor kan ikke ha datteren av ulike årsaker. Å jeg har lenge godt å gnagd på tanken om at datteren kanskje hadde hat det bedre med noen andre. derfor har jeg bare i det små vært inne på tanken om man kan sette bort kun et av barna i fosterhjem/ opp til adopsjon ? Anonymkode: c78bc...d72 Fy faen. Jeg ble kvalm av å lese dette. DU bør flytte ut og ta med deg barna dine, så kan far ta seg av datteren sin selv. Tenk om det var du som var det barnet som ble mislikt og forskjellsbehandlet? Sett deg i ståstedet til denne lille uskyldige jenta. Hva tror du en slik avvisning som å gi henne bort vil gjøre med det lille barnesinnet? FLYTT UT! 18 5 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2022 #15 Del Skrevet 16. mai 2022 Ærlig talt, han løfter ikke en finger for det barnet. Dere kan godt si at jeg tok med barnet på kjøpet, men det er vell ikke av den grunn sånn at jeg skal ta over alt ansvaret, for et barn som på ingen måte er mitt. Det er kun jeg som følger opp ungen. Om jeg går så mister jo jenta det eneste voksen menneske som faktisk har gjort noe for henne. Jeg gjør alle foreldre oppgavene som kreves ovenfor jenta. Anonymkode: c78bc...d72 3 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Trilili Skrevet 16. mai 2022 #16 Del Skrevet 16. mai 2022 Men hvorfor? Hun er en del av hustanden og det er vanlig å ta hensyn til alle man bor sammen med. Hvorfor kan du da ikke ta hensyn til henne? 14 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Silva Pluvialis Skrevet 16. mai 2022 #17 Del Skrevet 16. mai 2022 AnonymBruker skrev (8 minutter siden): Men hun er jo teknisk sett ikke mitt ansvar, hadde min mann tatt seg av henne så hadde det sikkert ikke plaget meg like mye at hun bodde her. Anonymkode: c78bc...d72 Du er steMOR! Den dagen du valgte din mann, valgte du også barnet. Skjerp deg 17 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Smascha Skrevet 16. mai 2022 #18 Del Skrevet 16. mai 2022 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Ærlig talt, han løfter ikke en finger for det barnet. Dere kan godt si at jeg tok med barnet på kjøpet, men det er vell ikke av den grunn sånn at jeg skal ta over alt ansvaret, for et barn som på ingen måte er mitt. Det er kun jeg som følger opp ungen. Om jeg går så mister jo jenta det eneste voksen menneske som faktisk har gjort noe for henne. Jeg gjør alle foreldre oppgavene som kreves ovenfor jenta. Anonymkode: c78bc...d72 Kvifor i alle dagar tar ikkje far ansvar for barnet sitt? 16 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2022 #19 Del Skrevet 16. mai 2022 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Ærlig talt, han løfter ikke en finger for det barnet. Dere kan godt si at jeg tok med barnet på kjøpet, men det er vell ikke av den grunn sånn at jeg skal ta over alt ansvaret, for et barn som på ingen måte er mitt. Det er kun jeg som følger opp ungen. Om jeg går så mister jo jenta det eneste voksen menneske som faktisk har gjort noe for henne. Jeg gjør alle foreldre oppgavene som kreves ovenfor jenta. Anonymkode: c78bc...d72 Hvorfor i all verden ble du sammen med en mann som ikke tar ansvar for barnet sitt, og hvordan fikk han 100% omsorg? Anonymkode: eb919...c62 28 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2022 #20 Del Skrevet 16. mai 2022 Noen sier troll, og det håper jeg. Men jeg har jobbet for lenge med udugelige foreldre til å ikke tro på dette. Du straffer barnet fordi pappaen ikke tar seg nok av det. Barnet er stort nå, men jobber du veldig hardt og faktisk ber om unnskyldning, så kan det hende at du klarer å redde stumpene. Kanskje kan du gi henne en følelse av at noen er glad i henne, tross alt. Hun fortjener bedre, og du har allerede ødelagt så mye. Og pappaen, men du ser jo hva som skjer minst like godt som han. Anonymkode: 7c95d...dda 21 4 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå