Barndomsvenninne som sier hun vil ha kontakt, men handlingene viser stikk motsatt.

[AnonymBruker]

Ville dere bare droppet kontakten? 

Har ei venninne som jeg har kjent siden ungdomsskolen. Med årene har vi hatt av og på kontakt. Noen år var det mer jevnlig kontakt, nå i dag er det bare blitt mindre og mindre og lengre tid går mellom hver gang. Ofte flere måneder. 

Jeg har ikke så mange rundt meg, er ufør og har prøvd å holde på de få jeg har. Nå begynner jeg likevel å komme til et mettningspunkt. 

Jeg tar kontakt og blir bare avist og så sier hun at hu kom seg kan ta kontakt hun neste gang, skjer aldri. 

Selv vet jeg at hun treffer andre venner og en felles venninne av oss. Jeg har begynt lure på hva de to snakker seg i mellom, hun andre er kjent for å sladre litt.  Så vurderer å trekke meg unna henne og eller bare være veldig forsiktig med hva jeg sier og hvilke signaler jeg sender ut. 

Hvor går grensen hos dere når dere ser et vennskap som over? Noen som kjenner seg igjen og har noen råd?

Anonymkode: 2dab7...3ca

[AnonymBruker]

Feks sier at jeg bare må spørre om å møees, er bare kjekt. Men hvor kjekt blir det når du spør flere ganger og du gang etter gang for en unnskyldning. 

Dette begynner å gå utover selvbilde. Jeg har konfrontert henne før, på en saklig og hyggelig måte. Ingen endring. 

Anonymkode: 2dab7...3ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Feks sier at jeg bare må spørre om å møees, er bare kjekt. Men hvor kjekt blir det når du spør flere ganger og du gang etter gang for en unnskyldning. 

Dette begynner å gå utover selvbilde. Jeg har konfrontert henne før, på en saklig og hyggelig måte. Ingen endring. 

Anonymkode: 2dab7...3ca

Møtes. 

Anonymkode: 2dab7...3ca

[AnonymBruker]

Men å møte andre venninner det har hun tid til. 

Anonymkode: 2dab7...3ca

[anonymbruker2312]

Grensen når et vennskap er over for meg er når vedkommende aldri vil møtes. Når jeg initierer til å møtes og vedkommende alltid kommer med unnskyldninger, eller at de skal si ifra men aldri gjør det: da er vennskapet over for min del.

Hadde ei slik venninne tidligere. Hun begynte å aldri møte meg lenger, men var alltid med alle andre. Jeg skrev til henne i ny og ne, og hun var veldig vennlig når hun svarte, men tok aldri kontakten igjen når hun sa hun skulle si ifra. 

Da jeg sluttet å kontakte henne, hørte jeg aldri mer fra henne. Så nå er det vennskapet over:) Ikke gidd en gang å investere energi og tid på de som ikke vil en gang møte deg. 

[AnonymBruker]

anonymbruker2312 skrev (1 time siden):

Grensen når et vennskap er over for meg er når vedkommende aldri vil møtes. Når jeg initierer til å møtes og vedkommende alltid kommer med unnskyldninger, eller at de skal si ifra men aldri gjør det: da er vennskapet over for min del.

Hadde ei slik venninne tidligere. Hun begynte å aldri møte meg lenger, men var alltid med alle andre. Jeg skrev til henne i ny og ne, og hun var veldig vennlig når hun svarte, men tok aldri kontakten igjen når hun sa hun skulle si ifra. 

Da jeg sluttet å kontakte henne, hørte jeg aldri mer fra henne. Så nå er det vennskapet over:) Ikke gidd en gang å investere energi og tid på de som ikke vil en gang møte deg. 

Ja ikke sant. skal ta dette til meg nå. Jeg vet jo egentlig sannheten også, men vanskelig å ta innover seg og. 

Jeg lovte meg selv at i 2022 så skulle jeg stå opp for meg selv og ta signalene ril andre på alvor. Enda ikke klart det. Sa også til meg selv at hvis noen relasjoner ryker, så får det bare gjøre det. Finnes en grense for alt. Og en tid for alt. På tide å innse at dette vennskapet er over. 

Det du beskriver er Akuratt likt som med meg. Ja det er jo sårende, men selvrespekt er viktig det også. Hvis mennesker vil ha kontakt så tar dem kontakt. Man melder, ringer og tar kontakt med de man vil. Alltid unnskyldninger fra henne om alt. 

Kjenner flere som er travle, men det handler om prioriteringer. Jeg har nok vært naiv som trodde dette ville ordne seg. Takk for tilbakemelding 

Ts 

Anonymkode: 2dab7...3ca

[AnonymBruker]

Hun faser deg ut fordi hun ikke vil være venninnen din lenger. Alternativet hadde vært å slå opp, og si at «jeg vil ikke at vi skal møtes mer fordi vi har ikke noe til felles/jeg kjeder meg i ditt selskap». 

Mange på kg hevder at  det å slå opp er best, men jeg må si at det er helt grusomt å bli utsatt for det. Det blir jo pent pakket inn, men essensen er den samme, og det er de sjokkene jeg husker. At man er faset ut sakte føles mer naturlig og man slipper å få rett i fleisen at man ikke er spennende nok eller bra nok.

Anonymkode: 00369...2d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hun faser deg ut fordi hun ikke vil være venninnen din lenger. Alternativet hadde vært å slå opp, og si at «jeg vil ikke at vi skal møtes mer fordi vi har ikke noe til felles/jeg kjeder meg i ditt selskap». 

Mange på kg hevder at  det å slå opp er best, men jeg må si at det er helt grusomt å bli utsatt for det. Det blir jo pent pakket inn, men essensen er den samme, og det er de sjokkene jeg husker. At man er faset ut sakte føles mer naturlig og man slipper å få rett i fleisen at man ikke er spennende nok eller bra nok.

Anonymkode: 00369...2d1

Jeg ser den altså. Du har et poeng i det. Jeg har selv fått i fleisen fra en annen for noen år tilbake at hun ikke ville ha kontakt mer. Det var vondt, men samtidig ærlig. Og jeg vet grunnen og. 

Likevel så vet jeg ikke om det er mindre vondt bli ghostet. Det føles både falskt og at man blir litt holdt for nær på en måte. Så jeg vet ikke hva som egentlig er best fra mi side. 

Ts

Anonymkode: 2dab7...3ca

[AnonymBruker]

Det er bare å kutte henne rett ut. Hadde hun ønsket å møte deg, hadde hun fått det til. Det er vondt, jeg ha ropplevd det selv, men du tjener ingenting i lengden på å prøve å tviholde på en som aldri kommer til å komme deg i møte. 

Anonymkode: 21712...44a

[AnonymBruker]

Likevel så må jeg legge til at vi kjenner alle til hverandre og har vært i samme gjeng. Når jeg vet at hun andre har snakket bak ryggen på meg så synes jeg det er spesielt at hun her tar alt for god fisk. Det jeg har sagt er at det er synd hun ikke vil møtes og at hun sier hun vil og møter deg. 

Det er jo ikke akkurat slemt. Det er sannheten. Hvis hun hadde vært en venninne hadde hun jo tatt en telefon til meg å spurt meg om det eller vist interesse. Så jeg skjønner at jeg blir faset ut. Det  har garantert noe med at jeg har blitt ufør og. Merker at jeg har mistet flere etter det. De andre har jobb. 

Anonymkode: 2dab7...3ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er bare å kutte henne rett ut. Hadde hun ønsket å møte deg, hadde hun fått det til. Det er vondt, jeg ha ropplevd det selv, men du tjener ingenting i lengden på å prøve å tviholde på en som aldri kommer til å komme deg i møte. 

Anonymkode: 21712...44a

Ja. Helt sant. 

Blir for dumt å møtes over en kopp kaffe en time en gang i halvåret bare pga skamskyld og. 

Det hender hun tar kontakt for samvittigheten, det merker jeg. Men syns det blir feil. I etterkant hører jeg ingenting og sånn går nå år etter år. Plutselig for en jeg melding igjen etter et halvt år, vi kan møees vi 3, har tid en time. Blir bare feil....

Anonymkode: 2dab7...3ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja. Helt sant. 

Blir for dumt å møtes over en kopp kaffe en time en gang i halvåret bare pga skamskyld og. 

Det hender hun tar kontakt for samvittigheten, det merker jeg. Men syns det blir feil. I etterkant hører jeg ingenting og sånn går nå år etter år. Plutselig for en jeg melding igjen etter et halvt år, vi kan møees vi 3, har tid en time. Blir bare feil....

Anonymkode: 2dab7...3ca

Hvis dere skjønner hva jeg mener

Anonymkode: 2dab7...3ca

[lillevill]

Forstår det er sårt TS, og ar du prøver å holde på vennskap, selv om de ikke nødvendigvis er mennesker som gjør deg bedre, eller som setter pris på deg for den du er. 

Tingen er at det er slike bekjentskaper som det som er så giftig. Mennesker man treffer pga det sosiale, og som egentlig ikke vil deg vel. Det er ikke bra TS. 

[lillevill]

Jeg har det litt som deg, jeg kjenner ikke så mange her faktisk, og har ikke mange venner.

Og jeg har opplevd at folk jeg er veldig glad i, lyver plutselig, sender blikk til hverandre, og mobber meg i det skjulte. Jeg kan ikke ha slike venner. Det er vondt fordi man er glad i dem, men de føler ikke det samme. Man må elske seg selv nok til å ikke prøve å utsette seg for slike folk. Jeg er tilpasningsdyktig da, og synes de er deilig å være alene. Har add og fulltidsjobb, og barn 50% så den ene uka med stillhet passer meg godt. Jeg kan feks stå opp klokka 5, jobbe til 14, og holde på i hagen resten av kvelden. Liker mitt eget selskap, tror det gjør at jeg ikke blir tussete..merker at jeg blir litt dårlig på det sosiale da. 

[Smascha]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ja. Helt sant. 

Blir for dumt å møtes over en kopp kaffe en time en gang i halvåret bare pga skamskyld og. 

Det hender hun tar kontakt for samvittigheten, det merker jeg. Men syns det blir feil. I etterkant hører jeg ingenting og sånn går nå år etter år. Plutselig for en jeg melding igjen etter et halvt år, vi kan møees vi 3, har tid en time. Blir bare feil....

Anonymkode: 2dab7...3ca

Då hadde eg sendt melding tilbake: "Det tidspunktet passar dessverre for meg. Eg kan heller ta kontakt når det passar. Kos deg så lenge <3" 

Og så ikkje kontakta ho meir.

[AnonymBruker]

Smascha skrev (2 timer siden):

Då hadde eg sendt melding tilbake: "Det tidspunktet passar dessverre for meg. Eg kan heller ta kontakt når det passar. Kos deg så lenge <3" 

Og så ikkje kontakta ho meir.

Hehe lurt sga prøve det neste gang. Takk for tips!  Ts

Anonymkode: 2dab7...3ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg ser den altså. Du har et poeng i det. Jeg har selv fått i fleisen fra en annen for noen år tilbake at hun ikke ville ha kontakt mer. Det var vondt, men samtidig ærlig. Og jeg vet grunnen og. 

Likevel så vet jeg ikke om det er mindre vondt bli ghostet. Det føles både falskt og at man blir litt holdt for nær på en måte. Så jeg vet ikke hva som egentlig er best fra mi side. 

Ts

Anonymkode: 2dab7...3ca

Så dette er den andre venninnen som ikke vil være venn med deg lengre? Det må være en grunn til at dette skjer, maser du mye på de? Skriver mye meldinger og spør ofte om å være sammen? Når dette er andre gang på få år, så ville jeg begynt å reflektere litt over meg selv og hvordan andre mennesker ser og opplever meg som person. Kjipt hvis dette blir en gjentagende greie. 

Anonymkode: 87352...b53