Gå til innhold

Dere som har rykte for å være "tøffe", "selvstendige" og "kalde" Hvor kommer det fra?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hvor tror dere det kommer fra? Jeg er veldig pliktoppfyllende og faglig flink, men jeg vil ikke påstå at jeg er "hard", "innestengt" eller "kald/ikke viser følelser". Fikk høre dette av en lærer, og jeg lurer på hva dere tenker? Ellers er jeg veldig jentete i min væremåte (hår, sminke, klær you name it!!) Men kanskje jeg mangler den feminine delen? Jeg vil anse meg selv som en introvert, og ei sjenert jente. Tar litt tid for meg å bli komfortabel blant andre, men når jeg først blir det så kommer gjerne de andre sidene ved meg ut. Hva kan jeg gjøre for å bli sett på som "soft" og mer feminin/varm? Jeg orker ikke bli sett på som hun "selvstendige" med gode karakterer og som aldri trenger en mann for det er absolutt ikke sant. Noen andre som har fått hørt at det virker som de har en slags vegg oppe i møte med andre? At andre kan oppfatte deg som kald, uinteressert, ambivalent, maskulin etc? Vil gjerne høre hva dere tenker. Mvh ei jente i 20-årene :)

Anonymkode: e9d95...956

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvor tror dere det kommer fra? Jeg er veldig pliktoppfyllende og faglig flink, men jeg vil ikke påstå at jeg er "hard", "innestengt" eller "kald/ikke viser følelser". Fikk høre dette av en lærer, og jeg lurer på hva dere tenker? Ellers er jeg veldig jentete i min væremåte (hår, sminke, klær you name it!!) Men kanskje jeg mangler den feminine delen? Jeg vil anse meg selv som en introvert, og ei sjenert jente. Tar litt tid for meg å bli komfortabel blant andre, men når jeg først blir det så kommer gjerne de andre sidene ved meg ut. Hva kan jeg gjøre for å bli sett på som "soft" og mer feminin/varm? Jeg orker ikke bli sett på som hun "selvstendige" med gode karakterer og som aldri trenger en mann for det er absolutt ikke sant. Noen andre som har fått hørt at det virker som de har en slags vegg oppe i møte med andre? At andre kan oppfatte deg som kald, uinteressert, ambivalent, maskulin etc? Vil gjerne høre hva dere tenker. Mvh ei jente i 20-årene :)

Anonymkode: e9d95...956

Hvor det kommer fra.. for meg kommer det fra at jeg har en umoden, lite intelligent og til dels fraværende mor så jeg tidlig måtte ta ansvar og ble et veldig selvstendig barn. Videre har jeg lært meg at det kun er meg selv jeg kan stole på til sist. Ikke en mann, ikke en venninne osv, det er meg som må ta ansvar og ta vare på meg selv. Jo, det kan skremme vekk noen menn og også noen mennesker. På en annen side, vil du ikke sitte hjelpesløs og grine da du blir forlatt og ikke klarer og skifte en lyspære eller vet om du har egne penger på konto osv. hvorfor vil du ikke bli sett på som hun selvstendige med gode karakterer?  Hva tenker du at du « trenger» en mann til? Selskap og formering, eller at du må bli passet på? 

Anonymkode: 26637...200

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet

Blitt sviktet en gang og satt igjen med null niks nada. Mistet alt jeg eide og måtte starte livet på nytt uten en ting.  Er i dag blitt kynisk og ganske kald tror jeg. Bryr meg ikke så mye om andre enn barnet mitt, bryr meg ikke hvem jeg tråkker på tærne for å få det som jeg vil. Jobber for å oppnå fordeler for meg selv, bryr meg fint lite om det er noe til overs for andre. 

 

Anonymkode: 46875...70b

AnonymBruker
Skrevet

Tipper siden du er sjenert at du har litt lite mimikk. Smil litt mer. Problemet løst.

Anonymkode: fcc22...2dd

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Hva legger du i at det er maskulint å fremstå som kald og kynisk? Jeg kjenner ikke igjen den tankegangen. Er dette noe du har blitt fortalt?

Jeg blir oppfattet slik fordi jeg beskytter meg selv. Stoler ikke på noen pga. tidligere opplevelser. Vanskelig å åpne seg igjen når man ikke ser noen grunn til det. Kan du ikke bare få lov til å være som du er? Hvorfor må du endre deg fordi en lærer sier det? 

Mennesker som oppleves som varme har ofte privilegiet av å føle seg genuint trygge, både på seg selv, med andre og i sine omgivelser. Man må gjerne ha hatt en god oppvekst og ha fått verktøy til å takle livet på en sunn måte. Ikke alle har fått det.

Anonymkode: 43393...360

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Jeg tenker det har veldig lite å si hvordan noen mennesker beskriver deg så lenge du liker deg og finner en partner som setter pris på deg. Folk liker ulike personligheter.

Hvis du faktisk er interessert i noen så klarer man jo å vise det uten å være "soft". 

Tenker det ikke trenger være et problem.

Anonymkode: 17e55...44d

AnonymBruker
Skrevet

Det er ting jeg har fått høre mange ganger. Så selvstendig, så sterk og så flink. Vel, jeg er engstelig unnvikende pf så det utenpå er bare en maske.

Anonymkode: b00e3...d45

  • Liker 2
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg fremstår ikke slik nå som voksen, men frem til studietid og utover der fikk jeg ofte tilbakemelding om at folk var litt «redd» meg, at jeg fremstod veldig tøff/litt teflon om man kan si det slik.

Jeg vil nok si litt av det var min personlighet, men mye var også en oppvekst hvor jeg fikk veldig lite positiv input og kjærlighet. 
 

Dette kombinert med et langt over snittet tøft oppvekstmiljø generelt og veldig vanskelige hjemmeforhold i tillegg til lite omsorg (rus/vold osv) gjorde at en måtte ta på et tjukt lag teflon for å overleve. 
 

Det gjaldt sosialt og emosjonelt. Og litt fysisk og, jeg vokste opp med mye jenter og kvinner rundt meg som ble seksuelt misbrukt/voldtatt osv. Og menn som ikke tok ansvar. 

Så da hjalp en «fuck off» holdning langt mer enn noe annet. Når det ikke lengre var behov for den (fordi jeg kunne ta valg for eget liv, valgte venner mer fritt og fikk bra kjæreste osv - generelt fikk og gav mer omsorg) ble jeg mer meg selv slik jeg er. 
 

Som voksen kunne det ikke falt meg inn å tillære meg «mer feminine trekk» i form av uselvstendighet som «trenger en mann». Jeg tiltrekker meg menn som liker selvstendige damer som også kan være genuine og sårbare. Men det er ekte
 

Å bli mer «soft og feminin» er bare en nedsettende forventning.

Vær deg selv, empatisk og åpen. 

Jeg fikk voldsomt mye oppmerksomhet fra menn når jeg en periode prøvde å gjøre som deg fordi det var forventet, men - jeg hadde jo ikke interesse for dem som først da ble positive? 🤷‍♀️

Anonymkode: c1390...19c

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tipper siden du er sjenert at du har litt lite mimikk. Smil litt mer. Problemet løst.

Anonymkode: fcc22...2dd

Dette tror jeg kan være veldig riktig.

jeg har også fått tilbakemelding på at jeg kan virke litt «streng» og «kald», og ble bevisst på at jeg sjelden smilte på jobb. Det har jeg gjort noe med, og oppleves ikke slik lengre, iallfall ikke i like stor grad.

Derimot er tøff og selvstendig fortsatt begreper som benyttes om meg, og det har ingenting med vanskelige opplevelser eller barndom å gjøre, det er bare slik jeg er. Ting preller av, gidder ikke å bry meg - men det har kommet mer og mer etterhvert som jeg har blitt voksen og mer trygg på meg selv. Ser på det som utelukkende positive egenskaper

Anonymkode: 3d277...058

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Blitt sviktet en gang og satt igjen med null niks nada. Mistet alt jeg eide og måtte starte livet på nytt uten en ting.  Er i dag blitt kynisk og ganske kald tror jeg. Bryr meg ikke så mye om andre enn barnet mitt, bryr meg ikke hvem jeg tråkker på tærne for å få det som jeg vil. Jobber for å oppnå fordeler for meg selv, bryr meg fint lite om det er noe til overs for andre. 

 

Anonymkode: 46875...70b

Jeg er nesten like naiv og full av kjærlighet som før, selv etter å ha startet på nytt sikkert 4 ganger. Blitt misbrukt, snudd ryggen til, mista nesten alle i familien min, opplevd utroskap, vokst opp med vold. Likevel gir jeg folk nye sjanser, tror på at det finnes noe godt i alle, stiller opp for alle og deler ut mye omsorg. 

Anonymkode: 14861...ea3

  • Liker 1
Gjest Hippokrates
Skrevet

Jeg vet ikke helt om jeg går under denne kategorien, men jeg kan virke tøff og er selvstendig. Kald er jeg dog ikke. 

Tror det henger med at jeg er frittalende (på godt, vondt eller humoristisk måte), tar plass og engasjerer meg i "tunge" saker som mange andre ikke tar på seg. 

Men innerst inne er jeg en kjedelig og helt normal A4-type med dagligdagse interesser og verdier, så det folk tror om meg er ikke helt det jeg er. 

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er introvert og jobber når andre pauser og driver med smalltalk, jeg er dårlig på sånt. Blir fornærmet og såret når noen sier at jeg er kald og ser alvorlig ut, jeg ville aldri kommentert noe slikt til noen. Jeg er en varm person som alltid stiller opp for andre og sørger for at alle føler seg inkludert og får være med - den siden er det ingen som kommenterer….

Anonymkode: 51ae0...91d

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg tror jeg alltid har vært sånn, på godt og vondt. Moren min ga meg ingen emosjonell støtte, kjærlighet og omsorg, så mest sannsynlig derfor jeg er sånn.

Jeg ble misbrukt seksuelt som barn, i mange år. Som ungdom anmeldte jeg det alene. I avhør og rettsak alene etterfulgt med flere år i rettsak frem til høyesterett. Jeg skulle plassere skylden der den hørte hjemme og gjøre det jeg kunne for å hindre at det skjedde igjen med en annen. Foreldrene mine ba meg trekke anmeldelsen og stod bare til hinder.

Jeg ble også mobbet på skolen. Så var vant med å være alene og klare meg på egenhånd.

Fakta er enklere å forholde seg til. Jeg har nok ikke så høy eq. Jeg liker ikke å snakke om følelser  og synes det er vanskelig. Men veldig glad i humør og latter, som også kan virke litt kaldt til tider.  Men har jobbet mye med dette de senere årene og myknet opp litt. Jeg mener ingenting vond med å fremstå som kald, men kan bli litt oppgitt over andre som virker litt "pysete" og skjøre. Venninner og samboer mener ihvertfall at jeg har myknet opp litt, blitt litt mindre kald og flinkere til å lene meg på andre, men vært en lang og tøff prosess. 

 

Anonymkode: 0f8dc...552

AnonymBruker
Skrevet

Søsteren min er sånn. Hun er bedreviter, finnes ikke ydmyk, er påståelig, sta, arrogant og generelt svært egen. Hun forstår ikke at for å passe inn sosialt må man jenke seg litt. Hun lar aldri andre komme til ordet, og de få gangene noen andre begynner å snakke begynner hun bare å snakke høyere. Hun har alltid vært litt utenfor sosialt, og har klart å bygge seg et verdensbilde der hun er et offer. Eks-kollegaen som sluttet fordi hun ikke lenger orket å jobbe sammen med søsteren min kaller hun for svak og sier at hun burde ta seg sammen og slutte å sutre. Men i neste åndedrag sitter søsteren min og sutrer over sitt liv. 

Anonymkode: e39ee...c78

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Søsteren min er sånn. Hun er bedreviter, finnes ikke ydmyk, er påståelig, sta, arrogant og generelt svært egen. Hun forstår ikke at for å passe inn sosialt må man jenke seg litt. Hun lar aldri andre komme til ordet, og de få gangene noen andre begynner å snakke begynner hun bare å snakke høyere. Hun har alltid vært litt utenfor sosialt, og har klart å bygge seg et verdensbilde der hun er et offer. Eks-kollegaen som sluttet fordi hun ikke lenger orket å jobbe sammen med søsteren min kaller hun for svak og sier at hun burde ta seg sammen og slutte å sutre. Men i neste åndedrag sitter søsteren min og sutrer over sitt liv. 

Anonymkode: e39ee...c78

Grusomt. 

Anonymkode: 25250...32d

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...