Lurer på om datteren min har adhd…

[AnonymBruker]

Jeg fikk selv diagnosen da jeg var 10, jeg hadde typisk "jente" adhd, det største problemet var alt som skjedde på insiden. Da jeg var i utredningsprossesen fikk min mor vite at de var bekymrett for om jeg kom til å ha så stor hull i læringen før jeg gikk ut av 5 klasse, at videre skolegang ville bli vankelig.

Jeg var langt over snittet reflektert og vell talende, smart, snill og pliktoppfyllende, men indre uro førte til økende sympromer på angst og deprisjon, og jeg slet mye med meg selv. Jeg hadde store problemer med selv organisering og planelggeing, samt å ha gode relasjoner med de gjevnaldrende klassekameratene mine. jeg var som sakt aldri et barn som skapte problemer uttad, men slet alikevel med å holde tritt med de andre, jeg var mye sliten, prøvde bestandig å bli likt og føle at jeg passet inn. jeg slet også mye med skolen, da særskilt matte fordi jeg ikke mestrett system tenkningen.

da jeg fikk hjelp endrett mye seg, ikke fordi jeg automatisk ble noe annerledes av å ha en diagnose, men fordi veldig mange av de tingene jeg hadde slitt med ble forstått i en større grad, og de voksnes forståelse av hvem jeg var og hvorfor jeg hadde mine utfordringer ble annerledes. da jeg fikk diagnosen ble det enklere å gi meg målrettet og riktig hjelp. jeg fikk også medesine, å da merket jeg og mine foreldre så umidelbar forandring. de tingene jeg slet mest med gikk så mye bedre, og medesinene hjalp med selvregulering slik at jeg fikk brukt alle de uttallige evnene jeg hadde som før aldri fikk komme frem.

Jeg ønsket ikke at andre barn skulle få vite at jeg hadde denne diagnosen, fordi jeg var redd for å få en merkelapp. derfor ble dette heller aldrig fortalt i klassen, og det var kun de jeg øsnket at skulle vite det som fikk vite det. Siden jeg utdad fungerte godt og med riktig hjelp og veiledning også mestrett vennskaps relasjoner godt, ble det heller aldrig noen behov for å fortelle det senere. Alle som hadde "nytte" av å vite det fikk selvfølgelig vite det.

poenget mitt er at ja, utredd barnet for adhd, det kan gjøre stor forskjell, mer enn man kanskje tror, om man har et vell fungerende barn med mistanke om adhd. Mye av utfordringene hos barn med adhd finns på innsiden, og det det kan være godt å få hjelp.

Det gikk foresten også bra med skolegangen min, jeg fullførte 5 klasse, gikk ut av videregående med 5 i matte, og har denne høsten levert bacheloor. Jeg tror ikke historien min ville vært den samme om jeg ikke fikk hjelp da jeg fikk det. Da ville nok de som mente jeg kom til å slite mye etter 5 klasse fått rett.

 

 

 

Anonymkode: f58e8...478

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.5.2022 den 17.18):

Jeg fikk selv diagnosen da jeg var 10, jeg hadde typisk "jente" adhd, det største problemet var alt som skjedde på insiden. Da jeg var i utredningsprossesen fikk min mor vite at de var bekymrett for om jeg kom til å ha så stor hull i læringen før jeg gikk ut av 5 klasse, at videre skolegang ville bli vankelig.

Jeg var langt over snittet reflektert og vell talende, smart, snill og pliktoppfyllende, men indre uro førte til økende sympromer på angst og deprisjon, og jeg slet mye med meg selv. Jeg hadde store problemer med selv organisering og planelggeing, samt å ha gode relasjoner med de gjevnaldrende klassekameratene mine. jeg var som sakt aldri et barn som skapte problemer uttad, men slet alikevel med å holde tritt med de andre, jeg var mye sliten, prøvde bestandig å bli likt og føle at jeg passet inn. jeg slet også mye med skolen, da særskilt matte fordi jeg ikke mestrett system tenkningen.

da jeg fikk hjelp endrett mye seg, ikke fordi jeg automatisk ble noe annerledes av å ha en diagnose, men fordi veldig mange av de tingene jeg hadde slitt med ble forstått i en større grad, og de voksnes forståelse av hvem jeg var og hvorfor jeg hadde mine utfordringer ble annerledes. da jeg fikk diagnosen ble det enklere å gi meg målrettet og riktig hjelp. jeg fikk også medesine, å da merket jeg og mine foreldre så umidelbar forandring. de tingene jeg slet mest med gikk så mye bedre, og medesinene hjalp med selvregulering slik at jeg fikk brukt alle de uttallige evnene jeg hadde som før aldri fikk komme frem.

Jeg ønsket ikke at andre barn skulle få vite at jeg hadde denne diagnosen, fordi jeg var redd for å få en merkelapp. derfor ble dette heller aldrig fortalt i klassen, og det var kun de jeg øsnket at skulle vite det som fikk vite det. Siden jeg utdad fungerte godt og med riktig hjelp og veiledning også mestrett vennskaps relasjoner godt, ble det heller aldrig noen behov for å fortelle det senere. Alle som hadde "nytte" av å vite det fikk selvfølgelig vite det.

poenget mitt er at ja, utredd barnet for adhd, det kan gjøre stor forskjell, mer enn man kanskje tror, om man har et vell fungerende barn med mistanke om adhd. Mye av utfordringene hos barn med adhd finns på innsiden, og det det kan være godt å få hjelp.

Det gikk foresten også bra med skolegangen min, jeg fullførte 5 klasse, gikk ut av videregående med 5 i matte, og har denne høsten levert bacheloor. Jeg tror ikke historien min ville vært den samme om jeg ikke fikk hjelp da jeg fikk det. Da ville nok de som mente jeg kom til å slite mye etter 5 klasse fått rett.

 

 

 

Anonymkode: f58e8...478

Tusen takk for langt og personlig svar! Min jente gjør det nemlig helt greit på skolen, midt på treet i de fleste fag, litt dårlig i matte. Men går i en stor klasse, og jeg tror ikke læreren får med seg alt. Men jeg syns hun er påfallende distre hjemme, klarer ikke konsentrere seg dersom hun ikke har veldig lyst til noe, litt intens mot besøk (inget filter liksom) skravler i ett sett hjemme og klarer ikke sitte i ro ELLER sitter klistret til iPaden alene på rommet i timesvis. Jeg merker at venninnene opplever henne som litt intens, prater høyt og blir liksom aldri avslappet. Hatt innsovningsproblemer hele livet, vi har tilogmed brukt sovemedisin på henne i perioder. Litt angst og bekymrer seg, trenger at ting er nøye planlagt. Virker nesten deprimert av og til. Tåler dårlig å bli presset, har ikke fått til å fortsette mer enn et par ganger på noen fritidsaktiviteter. Mye humørsvingninger. Klarer ofte ikke følge tankene hennes, impulsiv og spontan. Mye små bevegelser med hender og føtter, fikler helst med noe. Men god humor, kreativ og virker smartere enn skoleprestasjonene tilsier syns jeg. 

Anonymkode: 2fc1e...dc3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tusen takk for langt og personlig svar! Min jente gjør det nemlig helt greit på skolen, midt på treet i de fleste fag, litt dårlig i matte. Men går i en stor klasse, og jeg tror ikke læreren får med seg alt. Men jeg syns hun er påfallende distre hjemme, klarer ikke konsentrere seg dersom hun ikke har veldig lyst til noe, litt intens mot besøk (inget filter liksom) skravler i ett sett hjemme og klarer ikke sitte i ro ELLER sitter klistret til iPaden alene på rommet i timesvis. Jeg merker at venninnene opplever henne som litt intens, prater høyt og blir liksom aldri avslappet. Hatt innsovningsproblemer hele livet, vi har tilogmed brukt sovemedisin på henne i perioder. Litt angst og bekymrer seg, trenger at ting er nøye planlagt. Virker nesten deprimert av og til. Tåler dårlig å bli presset, har ikke fått til å fortsette mer enn et par ganger på noen fritidsaktiviteter. Mye humørsvingninger. Klarer ofte ikke følge tankene hennes, impulsiv og spontan. Mye små bevegelser med hender og føtter, fikler helst med noe. Men god humor, kreativ og virker smartere enn skoleprestasjonene tilsier syns jeg. 

Anonymkode: 2fc1e...dc3

det du beskriver her er nok omtrent akkurat slik min mor ville beskrevet meg da det ble bestemt at jeg skulle utredes for adhd. 
det er selvfølgelig ikke sikkert at din datter har adhd selvom det er signifikante likheter med min opplevelse av det. Men det kan jo være lurt å få det utredet slik at hun eventuelt vil få hjelp før det blir et problem. Vi med adhd er ofte super smarte, får til det meste og har fryktelig god humor (om jeg får si det selv). Vi har så mange gode egenskaper, men det kan hende det er behov for litt ekstra støtte for å få brukt ressursene riktig! 

 

Anonymkode: f58e8...478

[AnonymBruker]

Hei OJ! Jeg skjønner godt at du tenker i retning ADHD basert på det du beskriver, og tenker som de andre i tråden at det er lurt å få det undersøkt. Skolen kan ikke henvise, det må evt. PPT gjøre, så jeg tror jeg ville bestilt time hos fastlegen. Når det er sagt tror jeg at jeg ville hatt en samtale med lærer også for å få lærerens inntrykk av hennes funksjon i skolen.

Utredning vil bestå av basis utredning der foresatte møter og gir en del svar, og barnet møter behandleren noen ganger. Hvis BUP mener det kan være ADHD blir det utvidet utredning, der det bør gjennomføres bl.a. legeundersøkelse, evnetest og samtale med lærer fra BUP sin side for å kunne stille sikker diagnose.

Det kan ta lang tid å få gjennomført utredning. Jeg oppfordrer deg til å ta tak i det som er vanskelig og gjøre tilrettelegginger der du kan nå. F.eks. sørge for godt kosthold (selv om hun er kresen og ting må være riktig, søvn, forutsigbarhet og hjelp til organisering av hverdagen. Dersom det skulle bli satt en diagnose skal man ikke få medisiner bare fordi, men de gis sammen med at det gjøres slike tilrettelegginger hjemme og på skolen. Videre oppfordrer jeg til å gå inn i utredningen med et åpent sinn, det er ikke sikkert det er ADHD og det kan være andre forklaringsmodeller som bedre forklarer symptomatikken

Anonymkode: a3d4d...d1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Tusen takk for langt og personlig svar! Min jente gjør det nemlig helt greit på skolen, midt på treet i de fleste fag, litt dårlig i matte. Men går i en stor klasse, og jeg tror ikke læreren får med seg alt. Men jeg syns hun er påfallende distre hjemme, klarer ikke konsentrere seg dersom hun ikke har veldig lyst til noe, litt intens mot besøk (inget filter liksom) skravler i ett sett hjemme og klarer ikke sitte i ro ELLER sitter klistret til iPaden alene på rommet i timesvis. Jeg merker at venninnene opplever henne som litt intens, prater høyt og blir liksom aldri avslappet. Hatt innsovningsproblemer hele livet, vi har tilogmed brukt sovemedisin på henne i perioder. Litt angst og bekymrer seg, trenger at ting er nøye planlagt. Virker nesten deprimert av og til. Tåler dårlig å bli presset, har ikke fått til å fortsette mer enn et par ganger på noen fritidsaktiviteter. Mye humørsvingninger. Klarer ofte ikke følge tankene hennes, impulsiv og spontan. Mye små bevegelser med hender og føtter, fikler helst med noe. Men god humor, kreativ og virker smartere enn skoleprestasjonene tilsier syns jeg. 

Anonymkode: 2fc1e...dc3

Dette kunne jeg ha skrevet om min datter. Hun var 20 før hun fikk diagnosen, og er litt skuffet over at dette ikke ble oppdaget tidligere, da hun slet psykisk både på ungdomsskolen og vgs. Heldigvis har hun alltid hatt lett forå lære, så hun kom inn på det studiet hun ønsket, men da ble kravene så høye at hun selv bad om hjelp for konsentrasjonen. De skjønte problemet umiddelbart, og hun ble henvist til DPS.

Anonymkode: 78c91...b3f

[AnonymBruker]

Takk for svar dere! Tror jeg syns det er litt ekstra skummelt at det skal utredes i psykiatrien. Hadde vært lettere om det ble regnet som nevrologisk på en måte (vært en del i psykiatrien selv, og det har vært litt blandet opplevelse. Føles ikke helt trygt å sende henne inn i det på en måte. Sikkert teit, men gjør meg litt stressa). Har snakket med læreren og han sa han ikke hadde tenkt noe særlig om henne (men det er stor klasse og som sagt gjør hun det ganske gjennomsnittlig faglig),  men at hun har lett for å gi opp, det er litt store følelser og litt jente-konflikter. Tror han hadde veldig «gutte-adhd» i tankene når vi spurte. Men da tenker jeg at vi skal sende en forespørsel til fastlegen.

Har noen konkrete tips om hvordan man evt tilrettelegger? Vi har gjort aaalt som kan gjøres ang søvn føler jeg. Kostholdet er relativt sunt, men blir mye karbohydrater da hun liker godt knekkebrød, havregryn, bær, pasta. Men spiser kjøtt også. Eller hva tenkte dere ang kosthold? Lekser gjøres mens far sitter ved siden av henne (men blir alltid dårlig stemning da, han er tålmodig men hun hater virkelig matte, lærer har tilrettelagt for at hun ikke skal få så mye lekser hjemme). Vi hjelper til å planlegge vennebesøk (jeg ser de andre er flinkere til å ordne dette selv). Prøver å ikke gnåle på henne, men jeg kan absolutt bli mer tålmodig jeg også! Men hvor mange ganger må man gi en beskjed liksom🙃

ts

Anonymkode: 2fc1e...dc3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

det du beskriver her er nok omtrent akkurat slik min mor ville beskrevet meg da det ble bestemt at jeg skulle utredes for adhd. 
det er selvfølgelig ikke sikkert at din datter har adhd selvom det er signifikante likheter med min opplevelse av det. Men det kan jo være lurt å få det utredet slik at hun eventuelt vil få hjelp før det blir et problem. Vi med adhd er ofte super smarte, får til det meste og har fryktelig god humor (om jeg får si det selv). Vi har så mange gode egenskaper, men det kan hende det er behov for litt ekstra støtte for å få brukt ressursene riktig! 

 

Anonymkode: f58e8...478

Men du holdt vel på å falle ut av skolen? Det er den tingen som gjør at jeg tviler: hun fungerer greit på skolen… Tenkte liksom at dette var hovedsymptomet.. Hadde jeg fått tilbakemelding fra lærer på at hun slet så hadde jeg vært sikker på adhd. Men herregud, er jo ikke min jobb å diagnostisere heller😅

ts

Anonymkode: 2fc1e...dc3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.5.2022 den 11.16):

Ja for jeg tror det er litt anderledes med jenter. Ikke mye aktivitet og fysisk uro. Men ukonsentrert, sitter aldri heeelt rolig, impulsiv og skravlete, får ikke lett med seg beskjeder, liker veldig godt å drive med iPad, gjerne 2 skjermer samtidig. Går raskt fra glad til verden raser sammen. Bruker svært lang tid på å sovne, finner liksom ikke roen. Kosthold er litt vanskelig å endre på da hun er kresen og ting må være på riktig måte for at hun vil spise, litt redd for å prøve nye ting. Men jeg er så redd for at dette bare er en normalvariasjoner og at vi overdriver siden både jeg og far og lillebror er rolige akademiske typer😅

Anonymkode: 2fc1e...dc3

Der beskrev du datteren min. Hun er nå 19, har hatt søvnprobl fra fødsel. Hun er også meget kresen (og sta). Så ille ble det faktisk at hun var undervektig og måtte få legehjelp. 
Andre ting: Når hun skal rydde rommet sitt, drar hun absolutt alt ut og legger det på gulvet. Har en detaljert plan for hvordan ryddingen skal gjennomføres. Men greier aldri å gjennomføre slik at halve rommet bare blir liggende på gulvet. 
Har hatt perioder med skolevegring vi ikke har funnet forklaring på. Da vi i forb med dette ville få hjelp til henne, motsatte hun seg dette. Hun henger greit med faglig. 
Er hellig overbevist om at det er snakk om en slik diagnose her. Har flere barn, og også litt innsikt i slike diagnoser pga utdanning. 
 

Glemte å nevne at jeg spurte læreren i 7. klasse om han trodde hun hadde ADHD, det avfeide han bare med at det kunne ikke stemme fordi hun var for god til å konsentrere seg hvis hun var nok interessert i et emne. 

Anonymkode: 4ed55...a93

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er lurt å utrede hvis dere er i tvil. Om ADHD går utover faglige prestasjoner, så kan man ha rett på spesialpedagog i noen timer, eventuelt en assistent som kan hjelpe å holde fokus, og hjelp til å opprettholde sosiale relasjoner. Be lærer skrive et følgeskriv til BUP, og ta det med til fastlegen. Det er den kjappeste måten å få til en utredning på. 
 

Jeg er lærer og har sett mange flotte barn med ADHD. Ingen av har vært like, men alle har vært gode barn som det er lett å bli glad i. 

Anonymkode: d0840...ff9

[AnonymBruker]

Sønnen min fikk diagnosen da han var 18, selv om vi egentlig alltid har visst at han hadde det. Utredningen var stort sett utfylling av skjema og litt samtaler. Får medisiner nå

Anonymkode: 4a917...68c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.5.2022 den 11.18):

Ja dette er mer i vår gate. Hun er veldig kreativ, elsker kunst og håndtverk. Men tåler veldig dårlig å bli presset både i fag og fysisk aktivitet. Men add? Hun er veldig impulsiv, og skravlete. 

Anonymkode: 2fc1e...dc3

Jeg vil bare legge til at man snakker om 3 typer ADHD som regel; den vel så kjente hyperaktive varianten, den uoppmerksomme typen og en kombinasjonstype. Det er den siste som er vanligst, altså at man har trekk fra begge de andre gruppene. Det har jeg 😊 

Har også hørt at man ikke nødvendigvis snakker om ADD lenger i det hele tatt, men at man har perioder hvor ulike trekk er mer fremtredende og det kan variere.

Anonymkode: 479df...ed1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.5.2022 den 10.30):

Hun er litt typen til å velte seg litt i egne problemer, ting blir fort stort og hun føler ofte at det er veldig synd på henne.

Folk med ADHD har ofte problemer med følelsesregulering. Så dette kan faktisk være et tegn på at hun har ADHD.

Anonymkode: 479df...ed1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Har en detaljert plan for hvordan ryddingen skal gjennomføres. Men greier aldri å gjennomføre slik at halve rommet bare blir liggende på gulvet. 

Haha, sånn er jeg og. Og etter mange nok sånne gir jeg til slutt opp og gidder ikke begynne engang, fordi jeg vet at jeg ikke kommer til å klare å gjøre det ferdig denne gangen heller. Utrolig frustrerende for de rundt meg og meg selv.

Anonymkode: dbdaa...2c3

[AnonymBruker]

Få henne utredet. Jeg fant ut først i voksen alder at jeg har ADD og jeg sleit veldig på skolen! Dårlig konsentrasjon og elendige karakterer, hadde nok gjort det mye bedre på medisiner.

Anonymkode: 32d25...93c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Har noen konkrete tips om hvordan man evt tilrettelegger? Vi har gjort aaalt som kan gjøres ang søvn føler jeg. Kostholdet er relativt sunt, men blir mye karbohydrater da hun liker godt knekkebrød, havregryn, bær, pasta. Men spiser kjøtt også. Eller hva tenkte dere ang kosthold? Lekser gjøres mens far sitter ved siden av henne (men blir alltid dårlig stemning da, han er tålmodig men hun hater virkelig matte, lærer har tilrettelagt for at hun ikke skal få så mye lekser hjemme). Vi hjelper til å planlegge vennebesøk (jeg ser de andre er flinkere til å ordne dette selv). Prøver å ikke gnåle på henne, men jeg kan absolutt bli mer tålmodig jeg også! Men hvor mange ganger må man gi en beskjed liksom🙃

ts

Anonymkode: 2fc1e...dc3

Søvn: Jeg har ikke lest tilbake og husker ikke hvordan du beskrev søvnen stort sett, men ville hatt faste leggetider og jobbet aktivt for å sikre henne nok søvn om natten. Prøve ut melatonin hvis det er vanskelig å finne roen (snakk med lege om dette først). F.eks. ha rutine med avslappende aktiviteter og ingen skjerm siste timen før leggetid, sånn at den timen går til å finne roen og at litt av jobben er gjort når hun legger seg. Hvis dette er veldig vanskelig ville jeg tatt det opp med legen.

Kosthold: Sjekk ut ADHD Norge sine sider om temaet.

Både søvn og kosthold er sentrale når det gjelder ADHD fordi man antar at ADHD har sammenheng med dopaminreopptak i hjernen, og bra søvn og kosthold bidrar til jevnt dopaminnivå. Jevnt blodsukker er også bra for konsentrasjonen.

I hjemmet ville jeg hatt fokus på rutiner og oversikt. Forutsigbarhet er viktig. Hvis hun er litt sårbar av seg er det viktig å legge til rette for mestring. Fokuser på det hun får til og del opp hvis det er ting som blir for mye. Gi korte beskjeder. Lag ukes/dagsplaner hvis det trengs. Hvis hun er mye i drømmende/ufokusert modus kan du prøve å gjøre noen grunningsøvelser med henne, hun er jo barn, så trenger ikke å kjøre full mindfulness, men f.eks. benevne 3 ting hun ser, 3 ting hun hører, 3 ting i rommet hun kan ta på og hvordan det oppleves.
Jeg ville også sett på om dere har "problemområder" der det stadig oppstår uønskede situasjoner eller konflikt, finn ut om det er noe dere kan gjøre for å unngå dette. F.eks. å få det inn i ukeplaner, sette på alarmer på mobilen når noe skal skje osv. Gi henne f.eks. 3 beskjeder før hun skal legge vekk ipaden ("Om 10 min...", om 5 min.. Nå).

Når det gjelder følelser og følelsesutbrudd ville jeg brukt tid på å lære om og snakke om følelser sammen. Hjelp henne med å få et rikere språk til å beskrive det som er vanskelig, så klarer hun kanskje i større grad å si ifra før alt rakner. Også å jobbe masse med selvfølelse, mestring mestring mestring! Hvis det er mye angstfølelser kanskje snakke litt om hva angst er, at angst er naturlig og noe vi alle har i kroppen, bare ikke for mye. Og pass på å si at det er ekkelt, men IKKE farlig. Kan f.eks. se denne filmsnutten sammen som forklarer hva som skjer ved angst.

Kunne sikkert skrevet mer, men dette er det jeg kommer på i farten hvertfall. Jeg ville ikke vært redd for psykiatrien. Og ADHD er jo en nevropsykologisk tilstand, og utredes jo deretter. Det er trolig ikke snakk om noen lengre oppfølging eller involvering med psykiatrien heller, utredningen er det den er, så får kanskje du og hun noe psykoeodukasjon om det blir stilt diagnose, kanskje hun får noen timer til hjelp til ting som har dukket opp (f.eks. emosjonsregulering). Og så kanskje medisinering dersom legen vurderer at det er indikasjon for det, men det er ikke sikkert i så ung alder. Og dere har hele veien lov til å avslutte, så tenker ikke du gjør noe feil med å gå videre med det. Det er omsorg å få det sjekket og og gi henne muligheten til å få hjelp hvis hun trenger det

Anonymkode: a3d4d...d1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.5.2022 den 19.55):

Søvn: Jeg har ikke lest tilbake og husker ikke hvordan du beskrev søvnen stort sett, men ville hatt faste leggetider og jobbet aktivt for å sikre henne nok søvn om natten. Prøve ut melatonin hvis det er vanskelig å finne roen (snakk med lege om dette først). F.eks. ha rutine med avslappende aktiviteter og ingen skjerm siste timen før leggetid, sånn at den timen går til å finne roen og at litt av jobben er gjort når hun legger seg. Hvis dette er veldig vanskelig ville jeg tatt det opp med legen.

Kosthold: Sjekk ut ADHD Norge sine sider om temaet.

Både søvn og kosthold er sentrale når det gjelder ADHD fordi man antar at ADHD har sammenheng med dopaminreopptak i hjernen, og bra søvn og kosthold bidrar til jevnt dopaminnivå. Jevnt blodsukker er også bra for konsentrasjonen.

I hjemmet ville jeg hatt fokus på rutiner og oversikt. Forutsigbarhet er viktig. Hvis hun er litt sårbar av seg er det viktig å legge til rette for mestring. Fokuser på det hun får til og del opp hvis det er ting som blir for mye. Gi korte beskjeder. Lag ukes/dagsplaner hvis det trengs. Hvis hun er mye i drømmende/ufokusert modus kan du prøve å gjøre noen grunningsøvelser med henne, hun er jo barn, så trenger ikke å kjøre full mindfulness, men f.eks. benevne 3 ting hun ser, 3 ting hun hører, 3 ting i rommet hun kan ta på og hvordan det oppleves.
Jeg ville også sett på om dere har "problemområder" der det stadig oppstår uønskede situasjoner eller konflikt, finn ut om det er noe dere kan gjøre for å unngå dette. F.eks. å få det inn i ukeplaner, sette på alarmer på mobilen når noe skal skje osv. Gi henne f.eks. 3 beskjeder før hun skal legge vekk ipaden ("Om 10 min...", om 5 min.. Nå).

Når det gjelder følelser og følelsesutbrudd ville jeg brukt tid på å lære om og snakke om følelser sammen. Hjelp henne med å få et rikere språk til å beskrive det som er vanskelig, så klarer hun kanskje i større grad å si ifra før alt rakner. Også å jobbe masse med selvfølelse, mestring mestring mestring! Hvis det er mye angstfølelser kanskje snakke litt om hva angst er, at angst er naturlig og noe vi alle har i kroppen, bare ikke for mye. Og pass på å si at det er ekkelt, men IKKE farlig. Kan f.eks. se denne filmsnutten sammen som forklarer hva som skjer ved angst.

Kunne sikkert skrevet mer, men dette er det jeg kommer på i farten hvertfall. Jeg ville ikke vært redd for psykiatrien. Og ADHD er jo en nevropsykologisk tilstand, og utredes jo deretter. Det er trolig ikke snakk om noen lengre oppfølging eller involvering med psykiatrien heller, utredningen er det den er, så får kanskje du og hun noe psykoeodukasjon om det blir stilt diagnose, kanskje hun får noen timer til hjelp til ting som har dukket opp (f.eks. emosjonsregulering). Og så kanskje medisinering dersom legen vurderer at det er indikasjon for det, men det er ikke sikkert i så ung alder. Og dere har hele veien lov til å avslutte, så tenker ikke du gjør noe feil med å gå videre med det. Det er omsorg å få det sjekket og og gi henne muligheten til å få hjelp hvis hun trenger det

Anonymkode: a3d4d...d1e

Takk for mange gode og konkrete råd. Samtidig føler jeg meg litt som en dårlig mor nå, for jeg vil så gjerne få det til sånn som dette, men det er vanskelig. Å være mor, særlig til henne, kunne vært en fulltidsjobb. Men har jobb og søsken og egne helseutfordringer. Men skal virkelig prøve enda litt hardere! 

Anonymkode: 2fc1e...dc3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Takk for mange gode og konkrete råd. Samtidig føler jeg meg litt som en dårlig mor nå, for jeg vil så gjerne få det til sånn som dette, men det er vanskelig. Å være mor, særlig til henne, kunne vært en fulltidsjobb. Men har jobb og søsken og egne helseutfordringer. Men skal virkelig prøve enda litt hardere! 

Anonymkode: 2fc1e...dc3

Bare hyggelig! Ikke føl deg som en dårlig mor, du gjør helt sikkert ditt beste Forhåpentligvis får dere utredet dette og da er det kanskje noe mer hjelp å få også.

Anonymkode: a3d4d...d1e