Pappa har aldri møtt barna mine.. Vondt men kanskje det beste..

[AnonymBruker]

Nå har jeg og faren min hatt en stor og veldig komplisert konflikt over flere år, og han har ikke møtt noen av barna mine. På en måte ønsker jeg en bestefar til barna mine som skal stille opp, hjelpe oss med avlastning og være en glede for barna og ikke minst en trygg person de kan se opp til.. 

Men dessverre så var aldri faren min en skikkelig flink far. Han var fraværende, brydde seg ikke om oss, og reiste bare ifra oss. Han satt på spillehallen framfor å være med med meg og søsteren min når vi var mindre. I tillegg var han utro i mange år vak ryggen til moren min. Ja, listen over fæle greier er stygg! Han har ikke bedt om unnskyldning og han har stukket ifra alt og latt som ingenting. Nå har har blitt sammen med en dame fra Spania og han kom nylig tilbake i Oslo etter 6 mnd i utlandet. 

 

Spørsmålet om han skal få muligheten til å møte barna og bli inkludert har meldt seg, men det er så komplisert. Han har ødelagt så utrolig mye for meg, at han er forbundet med mange traumer. Men barna mine har ikke fått oppleve å ha en bestefar og det er også veldig trist🥲 Jeg spurte søskenbarnet mitt som har kontakt med han om hun kunne tenke seg å spørre han om han ville ha noe kontakt, men hun virket som hun kviet seg veldig og hun spurte han aldri. Jeg gikk hjemme og ventet på svar men jeg fikk aldri et svar. Når jeg sendte henne en melding å spurte om hun ikke hadde tenkt å spørre han så lot hun som hun hadde glemt det… Det hele endte med at jeg ikke orket å har bare latt være å prøve.. 

Hva tenker dere? Har invitert han i dåp tidligere men han kom ikke.. På en måte er han ute av familien og vi har prøvd å invitere han! 

Anonymkode: 36df0...6b5

[AnonymBruker]

Min far kommer ikke til å få vite at vi får barn engang. «Bestefar» er en tittel man må gjøre seg fortjent til, å alle er ikke det (slik som min far med psykopat trekk). 
Kommer heller ikke til å fortelle barna at han eksisterer. Han har valgt sitt liv, og det er uten familie. 

Anonymkode: ca8f0...2f0

[Veggdyret]

Jeg får nesten følelsen av at søskenbarnet ditt vet at han ikke ønsker å vite om/ha kontakt med barnebarna. Da blir det vanskelig/ubehagelig både å spørre og å videreformidle et avslag. 

[AnonymBruker]

Veggdyret skrev (5 minutter siden):

Jeg får nesten følelsen av at søskenbarnet ditt vet at han ikke ønsker å vite om/ha kontakt med barnebarna. Da blir det vanskelig/ubehagelig både å spørre og å videreformidle et avslag. 

Hun har fortalt meg at hun vet at han ønsket kontakt med de, og det er hun som har sagt dette til meg. Hun har drevet å sladret om barnebarna lenge til han, og hun kommer som en løpende bikkje hjemme hos oss og forteller at hun tror han vil ha kontakt med de. 
 

Men når hun har sagt hun skal spørre han har hun aldri gjort det. Hun mente derimot at hun kunne spørre han i en bursdag de begge skulle i, men jeg synes ikke slike store og viktige spørsmål skal snakkes om med alkohol og med masse folk rundt. 

Anonymkode: 36df0...6b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Min far kommer ikke til å få vite at vi får barn engang. «Bestefar» er en tittel man må gjøre seg fortjent til, å alle er ikke det (slik som min far med psykopat trekk). 
Kommer heller ikke til å fortelle barna at han eksisterer. Han har valgt sitt liv, og det er uten familie. 

Anonymkode: ca8f0...2f0

Forstår deg

Anonymkode: 36df0...6b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Min far kommer ikke til å få vite at vi får barn engang. «Bestefar» er en tittel man må gjøre seg fortjent til, å alle er ikke det (slik som min far med psykopat trekk). 
Kommer heller ikke til å fortelle barna at han eksisterer. Han har valgt sitt liv, og det er uten familie. 

Anonymkode: ca8f0...2f0

Kan jeg spørre om hvordan han var med dere i oppveksten? Og hvordan var han mot deg?

Anonymkode: 36df0...6b5

[SnartMammaLykke]

Det er vondt men som regel kanskje det beste

[AnonymBruker]

Jeg har det som deg men har ikke barn enda, har tenkt mye på dette. Men jeg har kommet frem til at hvis min far ikke klarer å ta ansvar og gjøre opp for seg / beklage skikkelig for alt det dårlige han har gjort før så er han ikke noe bedre i dag. Jeg er ikke en som deler ut «freepasses» til drittsekker. Enten så endrer han atferd og oppfører seg som et voksent menneske eller så kan han ha det så bra. Jeg nekter å ha noe med han å gjøre hvis han ikke skal annerkjenne hans dårlige oppførsel, det er hans valg, ikke mitt. Hvis det å ha kontakt med meg og mine barn ikke er verdt nok til at han beklager og ber om tilgivelse, så ja, da var det ikke verdt det for han. Da har jeg fått mitt svar, heller ingen bestefar enn en dårlig en. 

Anonymkode: 933d8...5df

[AnonymBruker]

Og denne konflikten mellom deg og din far skyldes kun far? 

Ønsker du å ta fra dine barn muligheten til å ha en relasjon til deres bestefar så står du selvfølgelig fritt til det. Personlig mener jeg det får være opp til barna og bestefar å ta den bestemmelsen. 

En bekjent av meg har foreldreretten og  samvær med sine to barn grunnet mors mentale helse. Det var et forhold med mange konflikter, og etter at han fikk foreldreretten og alt samværet så tilspisset konflikten seg ytterligere. Hun fikk kun samvær med barna under tilsyn.

Han ønsket heller ikke at barna skulle ha omgang med eksen sine foreldre.. . Barna hadde det "best" uten noen relasjon med hele den familien i følge han. 

Jeg advarte han om at dette kunne slå tilbake på han. Men han stod på sitt. De barna skulle ikke ha noe med den familien å gjøre.  

Barna ble eldre, begynte å ta egne valg og oppsøke sine besteforeldre. Da fikk de høre besteforeldrenes versjon på hvorfor de ikke hadde kontakt med de. Den dag i dag står fortsatt far på sitt at barna hadde det "best" uten en relasjon med sine foreldre på sin mors side. 

Kan trygt si at barna ikke er enig med far.. Han har på mange måter mistet den emosjonelle kontakten med barna sine. 

Det å ta slike valg for barna, ut i fra hva du mener er "best" trenger ikke nødvendigvis være den beste løsningen for barna. 

 

Anonymkode: d2950...7cd

[Gjest bienvilleparish]

Nei jeg lar være. Brøyt kontakten med min far for 2 år siden. Han har møtt sitt første barnebarn, men var veldig lite interessert og tilstede. Nå er nr 2 på vei og jeg tenker det er hans tap. Min far er psykopat. En stor egoist som har påført meg traumer og jeg sliter den dag i dag pga det. Hvorfor skal jeg ha kontakt med han egentlig når han ikke tilfører meg noe positivt? Barna dine har det bedre uten en sånn person, han kommer aldri til å bli den koselige bestefaren du ønsker uansett. De har vel annen familie? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Og denne konflikten mellom deg og din far skyldes kun far? 

Ønsker du å ta fra dine barn muligheten til å ha en relasjon til deres bestefar så står du selvfølgelig fritt til det. Personlig mener jeg det får være opp til barna og bestefar å ta den bestemmelsen. 

En bekjent av meg har foreldreretten og  samvær med sine to barn grunnet mors mentale helse. Det var et forhold med mange konflikter, og etter at han fikk foreldreretten og alt samværet så tilspisset konflikten seg ytterligere. Hun fikk kun samvær med barna under tilsyn.

Han ønsket heller ikke at barna skulle ha omgang med eksen sine foreldre.. . Barna hadde det "best" uten noen relasjon med hele den familien i følge han. 

Jeg advarte han om at dette kunne slå tilbake på han. Men han stod på sitt. De barna skulle ikke ha noe med den familien å gjøre.  

Barna ble eldre, begynte å ta egne valg og oppsøke sine besteforeldre. Da fikk de høre besteforeldrenes versjon på hvorfor de ikke hadde kontakt med de. Den dag i dag står fortsatt far på sitt at barna hadde det "best" uten en relasjon med sine foreldre på sin mors side. 

Kan trygt si at barna ikke er enig med far.. Han har på mange måter mistet den emosjonelle kontakten med barna sine. 

Det å ta slike valg for barna, ut i fra hva du mener er "best" trenger ikke nødvendigvis være den beste løsningen for barna. 

 

Anonymkode: d2950...7cd

Det er alltid to sider av saken. Min far ødela min familie og var psykisk og fysisk voldelig, jeg var livredd han når jeg var liten, det var også søsteren min.

Men jeg ønsker at han fortsatt skal ha en kontakt med mine barn, men jeg føler meg litt dumsnill. Han burde vel strengt tatt vært i fengsel noe han forøvet egentlig skulle men han slapp unna pga manglende bevis. Han ble anmeldt for vold i nære relasjoner og han ble også etterforsket for en del andre kriminelle handlinger han har utført uten å gå mer i detaljer! 
 

Føler jeg har godtatt mye av han allerede jeg,,

 

 

Anonymkode: 36df0...6b5

[AnonymBruker]

Hva tror du barna dine vil få ut av en relasjon med han? Vil han plutselig bli en slik bestefar du drømmer om? Hvis ikke, risikerer du å utsette barna dine for en som er voldelig. Barna dine har det nok bedre uten en bestefar, enn med en som ikke er snill.

Anonymkode: ec31e...e10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nå har jeg og faren min hatt en stor og veldig komplisert konflikt over flere år, og han har ikke møtt noen av barna mine. På en måte ønsker jeg en bestefar til barna mine som skal stille opp, hjelpe oss med avlastning og være en glede for barna og ikke minst en trygg person de kan se opp til.. 

Men dessverre så var aldri faren min en skikkelig flink far. Han var fraværende, brydde seg ikke om oss, og reiste bare ifra oss. Han satt på spillehallen framfor å være med med meg og søsteren min når vi var mindre. I tillegg var han utro i mange år vak ryggen til moren min. Ja, listen over fæle greier er stygg! Han har ikke bedt om unnskyldning og han har stukket ifra alt og latt som ingenting. Nå har har blitt sammen med en dame fra Spania og han kom nylig tilbake i Oslo etter 6 mnd i utlandet. 

 

Spørsmålet om han skal få muligheten til å møte barna og bli inkludert har meldt seg, men det er så komplisert. Han har ødelagt så utrolig mye for meg, at han er forbundet med mange traumer. Men barna mine har ikke fått oppleve å ha en bestefar og det er også veldig trist🥲 Jeg spurte søskenbarnet mitt som har kontakt med han om hun kunne tenke seg å spørre han om han ville ha noe kontakt, men hun virket som hun kviet seg veldig og hun spurte han aldri. Jeg gikk hjemme og ventet på svar men jeg fikk aldri et svar. Når jeg sendte henne en melding å spurte om hun ikke hadde tenkt å spørre han så lot hun som hun hadde glemt det… Det hele endte med at jeg ikke orket å har bare latt være å prøve.. 

Hva tenker dere? Har invitert han i dåp tidligere men han kom ikke.. På en måte er han ute av familien og vi har prøvd å invitere han! 

Anonymkode: 36df0...6b5

Kanskje det hjelper å tenke på at mange er i samme situasjon? Mine foreldre er døde og min mann har kun sin mor igjen-som bor utenlands. Ungene har per definisjon ikke besteforeldre, men det går fint! Vi har søsken med barn og vennepar 🙂

Faren din kommer neppe til å forandre seg. Inviterer du han inn i livet ditt inviterer du samtidig inn en rekke skuffelser og brutte forventninger- garantert. Ikke alle fortjener familie, selv om de er biologiske foreldre!

Anonymkode: cd903...bd4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kan jeg spørre om hvordan han var med dere i oppveksten? Og hvordan var han mot deg?

Anonymkode: 36df0...6b5

Han fant glede i å gjøre narr eller drite meg ut. Ga faen i om jeg ble redd for noe. Psykisk mishandling. Han gikk til og med så langt at han befølte meg nedentil utenpå klærne, eller kom inn når jeg dusjet bare for å «se at jeg vasket meg skikkelig» når jeg var tenåring. Han er ikke verdt møkka under skoene mine. 

Anonymkode: ca8f0...2f0

[AnonymBruker]

Mitt barn har heller ikke kontakt med min far. Han var fraværende under min oppvekst, og tok kun kontakt om det var noe han ville oppnå med kontakten selv. Jeg vet at mitt barn vil ha det mye bedre, uten en sånn kontakt i livet sitt. 
 

Tipper faren din aldri vil bli den bestefaren du håper og drømmer om for barna dine. Hadde han ønsket kontakt ville han nok dukket opp i dåpen, om ikke annet. Dette vet nok kusinen din, og hun ønsker nok å unngå å såre deg. 

Anonymkode: 0cb55...36b

[AnonymBruker]

Jeg tror at hvis du tenker at han hadde kommet til å stille opp for dere og vært en deltagende og god bestefar, så hadde du blitt skuffet. Det skal enormt mye til for at slike forandrer seg i så stor grad at de blir en ressurs. Dessverre. Folk som er så egosentriske og dårlige på å se andre, de forblir stort sett sånn. Mener jeg da.

Min far var litt lik din i at han var fraværende, både som i mye borte og som i mentalt fraværende når han var sammen med oss. Han var aldri fysisk voldelig, men han og min mor tok noen avgjørelser som fikk store og vonde konsekvenser for meg og søsknene mine. Men der min mor har innrømmet og anerkjent at det var skadelig for oss barna, har min far ikke det og han forsvarer og bagatelliserer det som skjedde. Derfor er det lett å ha en god relasjon til min mor, men anstrengt til min far. Heldigvis bor han et stykke unna så vi ser han sjeldent. Han har møtt barnet mitt to ganger i hennes 1,5år lange liv, det var helt ok og resten av tiden vi var sammen holdt han på med telefonen sin. Han sier åpent at det er ikke så stas med barnebarn, men tiden da vi var små var visstnok den beste i livet hans (selv om han var mye opptatt og borte slik vi husker det).

Anonymkode: 1f47d...e63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Og denne konflikten mellom deg og din far skyldes kun far? 

 

Anonymkode: d2950...7cd

Mener du at et barn har ansvar for at faren prioriterer spillehall og utroskap framfor ungene sine? 

Anonymkode: 50de9...259

[AnonymBruker]

Kanskje bare håpe for et forhold med barnebarnet. Hvorfor i huet ønsker du at han skal avlaste dere?  Vi bare ønsker at våres barn har det godt med besteforeldrene sine, trenger ikke å være barnepass for den del. 

Anonymkode: dcdfb...535

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Mener du at et barn har ansvar for at faren prioriterer spillehall og utroskap framfor ungene sine? 

Anonymkode: 50de9...259

Hvordan klarte du å få dra den slutningen? 

🙄

Anonymkode: d2950...7cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvordan klarte du å få dra den slutningen? 

🙄

Anonymkode: d2950...7cd

"Konflikten" handler om TS sin fars dårlige prioriteringer ila barndommen. Det ser man tydelig i HI. Du spør om konflikten "kun skyldes far". Da er det helt rimelig å spørre om hvordan du mener TS har påvirket denne konflikten?

Anonymkode: 50de9...259