Om folk lurer på hvorfor jeg forlot han

[AnonymBruker]

Hvis folk lurer på hvorfor jeg gjorde det slutt, ønsker jeg ikke å legge ut om hva som foregikk.

Vi har barn, jeg må kunne samarbeide greit med han. Så jeg håper han og holder kjeft blant folk.

Jeg gikk på eggeskall rundt han, han ville bestemme over meg, støttet meg ikke i planer og drømmer om jobb og studier, jeg måtte føye meg for hans planer. Veldig sjalu, jeg måtte droppe kontakt med mannlige venner. Han brydde seg ikke om jeg sa nei og dytta han vekk når han ville ha sex, han holdt meg fast og gjorde sin greie. Han hadde kort lunte når han var sliten og stressa, voldelig ved flere anledninger. Mest verbalt. Ekstremt ego. Veldig opptatt av å gjøre sjefen, naboer og alle mulige personer han stilte opp ekstra for, kjempefornøyd. Istedet for å være tilstede for barna sine de stundene han kunne valgt det.

Han ville sikkert sagt at jeg startet krangler, jeg eller barna provoserte, jeg var sur for ingenting hele tida, var lite takknemlig for det flotte huset, den fine bilen og annet materialistisk (han sørga for ved å jobbe masse og "aldri" være hjemme. Selv om vi var enige om, etter hans forslag at han skulle finne annen jobb og jobbe mindre når vi fikk barn). At jeg "ikke visste hvor bra jeg hadde det", at jeg var lat og uselvstendig som trengte han til å ta vare på barna og huset. At jeg er bortskjemt og tullete som vil at livet skal være som på film, eller han fnyser av at norske folk "mister følelser" uten grunn blabla. 

Han er ikke norsk, et jævlig kvinnesyn kom bare mer og mer frem etter andre barn ble født.

Hva kan jeg si som ikke får meg til å fremstå som en som bare ga opp? Jeg gjorde så godt jeg kunne i noen år, men innså at terapi eller andre ting ikke var noe vits i. Han sa at jeg kunne heller dra til helvete enn å ta med han i terapi, da jeg vurderte det som en mulighet. Men så skjønte jeg at de trekkene han har, er ikke noe jeg kan være så tett innpå uansett. Det vil ikke magisk endre seg.

Mine få nærmeste vet hva greia er. De fleste støtter meg. Én mener jeg burde godtatt fordi han ikke er norsk, at han har et sykt kvinnesyn og kan være voldelig. Se det som noe kulturelt, istedet for som noe galt med han... 🤢

Vil heve meg over alt og bare si noe helt nøytralt når bekjente lurer, men kjenner jeg vil at folk skal vite at det var en god grunn til å forlate han og.

Anonymkode: e0c54...949

[Gjest Lunaris]

«Jeg måtte ta vare på meg selv og barna» er det du sier da.

[AnonymBruker]

Du kan si at han dessverre utviklet psykiske problemer som ble begynnelsen på slutten. Og at vold ble brukt. 

Anonymkode: 35546...f60

[anonymbruker2312]

Si det kort og godt: vi var dessverre ikke ment for hverandre. Han var en ekstremt toxic person, og jeg prøvde så godt jeg kunne å redde forholdet lenge. Det gikk dessverre ikke. 

Mer forklaring trenger du ikke å gi til folk du ikke vil. 

[Gjest CamillaCollett]

Har han samvær med barna alene? Det høres det ikke ut som om han bør ha. 

Det er alltid folk som er nysgjerrige på skilsmisser. De har ingen rett til å vite noe som helst, og du gjør klokt i å tenke at det er lurt å ikke fortelle alt. I verste fall får barna dine høre rykter som sirkulerer. Sørg heller for å lufte til et par venner eller til familien, hvis det er mulig. Jeg skjønner at du vil at noen skal vite sannheten, men sørg for at det er noen du stoler på. 

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Hvis folk lurer på hvorfor jeg gjorde det slutt, ønsker jeg ikke å legge ut om hva som foregikk.

(...)

Han er ikke norsk, et jævlig kvinnesyn kom bare mer og mer frem etter andre barn ble født.

Anonymkode: e0c54...949

Hva med "Kulturforskjellene ble for store. Vi har veldig ulik syn på familie, og det ble uholdbart i lengden." 

 

Anonymkode: 942a7...c76

[AnonymBruker]

Det er alltid to sider av en sak... Noen vil velge din side, og noen vil velge hans. Andre vil ikke velge side.

Han har sikkert en del negativt å si om deg også selv om du føler at du har gjort alt riktig. Det har du neppe. Han føler kanskje at han har gjort alt riktig også. Det er ganske vanlig. Det er mye lettere å se andres feil enn egne. 

Fortell din siden av historien til de som støtter deg, og drit i de andre. Folk tror det de vil tro. 

Anonymkode: 36cd9...bb1

[AnonymBruker]

Her tror jeg du bare må eie din egen historie og drite litt i hva andre på «hans side» tenker og mener om hva som har skjedd. Det holder at du, din familie og dine nære venner vet sannheten. Fokuser på å få til Et godt samarbeid for barnas skyld. Er han slik du beskriver er det lurt å ikke lage drama rundt bruddet.

Anonymkode: 9b0db...7c2

[AnonymBruker]

Han voldtok deg jo. Glad du har kommet deg bort ❤️

"Over tid, spesielt etter siste barn, dukket det opp personlighetstrekk som jeg ikke kunne leve med, eller utsette barna for. Og trekk fra en kultur som ikke er forenelig med den norske"

Anonymkode: f86cd...914

[AnonymBruker]

Jeg sa "jeg hadde gode grunner for å gå, men av hensyn til barna og samarbeidet har jeg ikke lyst til å utbrodere". Opplevde aldri at noen gravde mer etter det.

Anonymkode: c81d1...dec

[Energidronning]

TS, jeg bare lurer på om han var virkelig så dårlig, hvorfor var du i et forhold med ham? Visste du ikke det før? Eller overdriver du nå?

[AnonymBruker]

Du skylder ingen noen forklaring. Velg deg en eller to nære venner som du forteller disse tingene til, ellers er svaret bare: «Vi passet ikke sammen».

Det holder lenge. Ikke utbroder. Hvis han snakker stygt om deg så vil det slå tilbake på ham. Ikke fall for fristelsen du. Være helt nøytral.

Anonymkode: b41df...f46

[AnonymBruker]

Energidronning skrev (22 minutter siden):

TS, jeg bare lurer på om han var virkelig så dårlig, hvorfor var du i et forhold med ham? Visste du ikke det før? Eller overdriver du nå?

Du vet vel at det er vanskelig for voldsofre å gå. Mange trenger lang tid og flere forsøk før de klarer det.

Anonymkode: a5e0b...982

[AnonymBruker]

I blant kan noen lure fordi de selv har fælt at det er noe rart med fyren. De vil nødig være den som snakker drit om din eks først. 

Anonymkode: de074...45b

[Hippogriff]

Jeg ville ikke sagt så mye. For det første fordi det fort når ham, og kan vanskeliggjøre samarbeidet. For det andre kan det nå barna, som bør slippe å få høre slikt fra andre.

Men ikke minst det tredje: Uansett hvor gode forklaringer du har så vil du oppleve skuffelsen av idiotiske kommentarer fra besserwissere som tror de kjenner din situasjon bedre enn deg selv eller åpent mistror deg, sånn som dette: 

Energidronning skrev (40 minutter siden):

TS, jeg bare lurer på om han var virkelig så dårlig, hvorfor var du i et forhold med ham? Visste du ikke det før? Eller overdriver du nå?

 

Jeg syns denne var helt genial: 

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Jeg sa "jeg hadde gode grunner for å gå, men av hensyn til barna og samarbeidet har jeg ikke lyst til å utbrodere". Opplevde aldri at noen gravde mer etter det.

Anonymkode: c81d1...dec

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Du skylder ingen noen forklaring. Velg deg en eller to nære venner som du forteller disse tingene til, ellers er svaret bare: «Vi passet ikke sammen».

Det holder lenge. Ikke utbroder. Hvis han snakker stygt om deg så vil det slå tilbake på ham. Ikke fall for fristelsen du. Være helt nøytral.

Anonymkode: b41df...f46

I lengden er det dette du vil vinne på + finne deg ny partner hvor forholdet er uten konflikter.

Stemmer det som du sier så vil eksen din ende opp i et konfliktfylt forhold igjen og da legger folk to og to sammen.

Er det du som ender opp i et konfliktfylt forhold så forstår folk at det er du som er fellesnevneren for at forholdene blir konfliktfylte.

 

 

Anonymkode: 0d7ed...e4d

[-Missi-]

Du har fått mange gode svar Ts, først vil jeg bare sende deg en god digital klem❤

Etter mitt samlivsbrudd sa jeg til de som spurte " vi vokste fra hverandre" klassikeren.. logisk også siden jeg var 16 og han 22 når vi ble sammen og etter 6 år kom jeg meg vekk.

Sannheten er at jeg ble utnyttet og misbrukt seksuelt fra starten.  Jeg var ung og hadde vært gjennom masse traumer som gjorde at jeg trengte  omsorg og vips der var det " omsorg " noe jeg jo ser i ettertid at det ikke var. Det var rett og slett rovdyr jakt på en jente som var utsultet på omsorg pg kjærlighet fra voksne. Et lett bytte han kunne kontrollere og forme slik han selv ville. Han var også svært kontrollerende og eiesyk i starten. Alt dette så jeg jo selvsagt ikke da men nå mange år etter med årevis i terapi er det jo krystallklart! Kort fortalt ble det ikke akkurat noen easy road derfra i 6 år når det startet sånn. Glad jeg kom meg vekk. 

Nå 12 år senere forteller jeg mer til de nærmeste men er fortsatt den forklaringen jeg gir de som ikke trenger vite mer. Vi har en sønn så jeg har valgt at han ikke skal vite om hvordan pappa'n hans var mot meg. Har måtte samarbeide i så mange år men endelig ser jeg friheten der i det fjerne. Jeg bestemmer over mitt eget liv og ingen " eier " meg lenger💪😊

Ønsker deg masse lykke til ❤