Voksne som er ekstremt kresne i matveien

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ha ha. Nei. Jeg vet hvilke allergier de har, men voksne folk går liksom ikke rundt og «ikke liker» normal god mat. 

Anonymkode: d73f7...d93

Sant. Det er bare mine kresne venner jeg kan liste opp hva de liker og ei. De andre, har jeg ikke peiling på, for det er ikke normalt å gå rundt å liste opp til folk detaljer om hva som være i munnen deres og ikke

ts

Anonymkode: 127ce...3ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ha ha. Nei. Jeg vet hvilke allergier de har, men voksne folk går liksom ikke rundt og «ikke liker» normal god mat. 

Anonymkode: d73f7...d93

Synes hele den tankegangen om at mennesker som liker alt = voksen. Mennesker som spiser ting de hater = voksen. Mens å ha preferanser og å ha mat man ikke liker = barnslig, er så rar. Jeg synes det er barnslig å diktere hva andre skal like og å ikke respektere eller å kunne sette seg inn i at ikke alle er helt like.  Tankegangen om at å spise mat man ikke liker = høflig og å si «nei takk» = uhøflig, er og veldig spesielt. Håper det er en gammeldags greie som dør ut snart. 
 

Men det handler nok mest om at dere ikke vet hvordan det er for akkurat den personen. Samme som at noen sier «herregud du trenger ikke være redd for edderkopper, de er ikke farlig» Ja takk der løste du det. Det trenger ikke være logisk. Skjønner ikke hvorfor så mange mennesker sliter med å forstå at andre ikke er akkurat som de selv. 

Anonymkode: 326e5...4d6

[K.B.]

Selvfølgelig så er nesten alle svarene at hun bare må vokse opp.. Har du vurdert om hun er en supersmaker? De opplever smak helt annerledes, spesielt bittre smaker er ekstremt fremtredende. Så mye som 1/4 av befolkningen er supersmakere, så det er ikke veldig sjeldent og påvirker definitivt hva du spiser og drikker.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ha ha. Nei. Jeg vet hvilke allergier de har, men voksne folk går liksom ikke rundt og «ikke liker» normal god mat. 

Anonymkode: d73f7...d93

Joda. Mange har enkelte vanlige ting de ikke liker. Jeg får 5 gjester på 17.mai, av dem spiser én ikke jordbær, og én spiser ingenting med tydelig eggesmak. Maten blir koldtbord med bla jordbær og eggerøre, men nok av andre ting så alle får velge noe de liker. 

Anonymkode: f88e8...443

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Synes hele den tankegangen om at mennesker som liker alt = voksen. Mennesker som spiser ting de hater = voksen. Mens å ha preferanser og å ha mat man ikke liker = barnslig, er så rar. Jeg synes det er barnslig å diktere hva andre skal like og å ikke respektere eller å kunne sette seg inn i at ikke alle er helt like.  Tankegangen om at å spise mat man ikke liker = høflig og å si «nei takk» = uhøflig, er og veldig spesielt. Håper det er en gammeldags greie som dør ut snart. 
 

Men det handler nok mest om at dere ikke vet hvordan det er for akkurat den personen. Samme som at noen sier «herregud du trenger ikke være redd for edderkopper, de er ikke farlig» Ja takk der løste du det. Det trenger ikke være logisk. Skjønner ikke hvorfor så mange mennesker sliter med å forstå at andre ikke er akkurat som de selv. 

Anonymkode: 326e5...4d6

Kan være enig i det du skiver. Hadde dette vært min kjæreste hadde ikke det største problemet bært at hun ikke liker, men måten hun reagerer på. Man lager ikke grimaser og man sier ikke æsj. Hadde vært flau.

Anonymkode: 3d96b...dca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Sant. Det er bare mine kresne venner jeg kan liste opp hva de liker og ei. De andre, har jeg ikke peiling på, for det er ikke normalt å gå rundt å liste opp til folk detaljer om hva som være i munnen deres og ikke

ts

Anonymkode: 127ce...3ae

Jeg er ikke særlig kresen, og spiser det meste, men jeg har enkelte ting jeg aldri rører, som salt middagspudding (kjøttpudding, fiskepudding, blodpudding). Jeg liker alle søte puddinger, men de salte slipper jeg å spise, heldigvis. 

Anonymkode: f88e8...443

[AnonymBruker]

6 hours ago, AprilRyan said:

Det trenger ikke å handle om selve smaken, men assosiasjonene man har til enkelte typer mat og det kan også ha noe med å ha blitt tvunget til å spise mat og den type ting. Jeg har ikke det selv og jeg tror ikke at alle som er veldig kresne har psykiske problemer rundt mat, men noen har det og jeg synes det er feil å bagatellisere det bare fordi det ikke er noe du har problemer med.

Hvis det er snakk at om at visse typer mat trigger i forhold til tildigere opplevde overgrep, vold eller neglekt så har jeg ingen problemer med å forstå.

Jeg er opplært til at man spiser det man får servert selv om man ikke alltid synes det er så veldig godt eller liker det. For min del betyr det at jeg ikke lager lutefisk hjemme, men spiser det om det er på menyen hos venner eller i en annen sammenheng.

Anonymkode: 37056...2df

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Det er merkelig at jeg unngår å spise noe jeg hater, men ikke merkelig å sitte å presse i seg mat man ikke kan fordra for å være «høflig» og «normal»? For meg er det helt uaktuelt da jeg brekker meg, blir uvel og kjenner maten bare vokser i munnen, det er ikke så hyggelig. Heldigvis har jeg flotte venner som vet hvordan jeg er og ikke unngår å invitere meg av den grunn. Tenk å sitte å dømme noen på grunnlag av hva de spiser og ikke. Det skader faktisk ingen. Jeg snakker med de på forhånd og de slipper å tilpasse noe. Alle er fornøyd. Hvis du tenker dårlig om dine venner pga de ikke spiser en brokkoli eller to så synes jeg synd på vennene dine.
 

Jeg har ikke psykiske utfordringer til det men har ingen problemer med å forstå og tro på at andre er ulik enn meg. Psyken er et stort tema og inkluderer en hel del mer enn det du skriver. 

Anonymkode: 326e5...4d6

Jeg synes det blir feil å gjøre det at man ikke liker visse typer mat til psykiske problemer som nærmest gir inntrykk for at man må behandles for grønnsaksproblemer. Folk sulter i hjel rundt i verden eller må dra på Frelsesarmeen før jul for at de skal ha litt hygge for seg selv og barna sine. For min del så handler da at man som voksen i en alder av f. eks 30 år ikke kan spise grønnsaker om noe som er spesielt.

Anonymkode: 37056...2df

[AnonymBruker]

Kresne voksne (uten diagnoser eller allergier) er omtrent det mest fjollete jeg vet, og hadde vært en gedigen turn off i en eventuell partner.

Anonymkode: 82f0a...ce0

[PetterKanin]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Hvor vanlig er egentlig det? Da tenker jeg ikke på de som ikke liker innmat, ikke liker rosiner eller fisk liksom, men de som misliker det aller meste?

Jeg har nå fått en kjæreste som er såpass kresen i matveien at jeg lurer på om vi i det hele tatt er kompatible, og har en fremtid sammen spesielt om vi skal ha barn. 

Hun spiser ingenting av grønnsaker, og er svært kresen på kjøtt. Kan spise kyllingfilet, kjøttdeig ris, pasta, potet og noen sauser samt at hun spiser epler og pærer. Men hun rører ikke grønnsaker, belgvekster, ,sopp, diverse oster (annet en norvegia), andre typer kjøtt eller fisk. Jeg har prøvd å tilberede dette på forskjellige måter, tilsatt forskjellige krydder osv men hun liker det ikke, eller så sier hun at hun vet hun ikke liker det selv om hun ikke har smakt.

Nå lurer jeg på hvordan det vil se ut foran eventuelle barn. Hvordan lære dem å spise variert når den ene forelderen sier " liker ikke! " om så og si alt. Jeg er veldig opptatt av matglede, elsker å lage mat og ønsker å få et mest mulig variert kosthold for mine fremtidige  barn.  Hun kan gjerne ta en smakebit av det hun får servert her hjemme hos meg eller hos andre og skjære tydelig grimaser etterfulgt av " Fysj og blæh! !Så heldig jeg er som ikke likte det så slipper jeg å spise det. "

Innimellom har jeg lurt på om hun kan ha en slags diagnose, jeg vet at autister ofte kan slite med konsistenser og sånt, men hun slår meg ikke som autistisk på andre måter annet enn de manglende sosiale antennene når det kommer til å få mat hos andre. Har også lurt på om hun kan ha en spiseforstyrrelse, men hun er jo ikke noe opptatt av hva jeg putter i maten sånn sett, og jeg har aldri sett eller hørt henne klage over vekten (hun er helt vanlig slank).

Er det mulig å lære voksne folk å like mer  variert mat? Eller vil jeg for det meste måtte stå på kjøkkenet alene og servere en middag til barna  og meg og en egen til henne? 

Anonymkode: b5342...303

Det er ikke mulig å lære seg å like ting man ikke liker, nei. 

Man må heller ikke på død og liv spise det samme. Respekter at andre ikke deler din smak.

[PetterKanin]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Hvis det er snakk at om at visse typer mat trigger i forhold til tildigere opplevde overgrep, vold eller neglekt så har jeg ingen problemer med å forstå.

Jeg er opplært til at man spiser det man får servert selv om man ikke alltid synes det er så veldig godt eller liker det. For min del betyr det at jeg ikke lager lutefisk hjemme, men spiser det om det er på menyen hos venner eller i en annen sammenheng.

Anonymkode: 37056...2df

Hvis du klarer å spise det liker du det jo. Det er forskjell på det å ikke like mat, altså ikke klare å spise den, og å ikke synes den er kjempegod.

[AnonymBruker]

PetterKanin skrev (5 minutter siden):

Det er ikke mulig å lære seg å like ting man ikke liker, nei. 

Jo, det er faktisk mulig. Det var et par helt vanlige matvarer jeg virkelig ikke klarte å spise før (fikk brekningsfølelse av det), men jeg klarte å venne meg til det litt og litt siden jeg syntes det var småpinlig å ikke kunne spise noe som alle andre syntes var godt/greit, og derfor ofte ble servert.

Anonymkode: 82f0a...ce0

[PetterKanin]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Jo, det er faktisk mulig. Det var et par helt vanlige matvarer jeg virkelig ikke klarte å spise før (fikk brekningsfølelse av det), men jeg klarte å venne meg til det litt og litt siden jeg syntes det var småpinlig å ikke kunne spise noe som alle andre syntes var godt/greit, og derfor ofte ble servert.

Anonymkode: 82f0a...ce0

Da klarte du nok egentlig både smaken og konsistensen før også. 

[Mt3]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg er veldig kresen selv, spiser ikke rent kjøtt bla, pluss en del mer, ikke like ille som kjæresten din men noe av det samme. Jeg har en datter på 25 år hvor faren er altetende. Hun har ikke blitt påvirket av min kresenhet og spiser så og si alt av mat, det lille hun ikke liker er ting jeg liker. Hun elsker kjøtt og fisk i alle varianter. Så man trenger absolutt ikke bli påvirket av foreldrenes valg, mine foreldre og søsken er lite kresne så hvorfor jeg ble som jeg ble aner jeg ikke. Og tro meg jeg har smakt på ting en million ganger for å please andre, hos meg er det mest konsistens og ikke direkte smak som gjør at jeg ikke liker noe. Og jada jeg vet jeg er barnslig ifølge KG men det lever jeg fint med.

Anonymkode: 868b3...e5d

Vil tro du da ikke sitter og sier blæ, usj, ekkelt, glad jeg ikke liker dette for da slipper jeg å spise det. Om du hadde gjort det ville nok barna blitt påvirket til å gjøre det samme selv om det var mat de ikke syntes var helt pyton, bare litt uvant smak.

Det er ikke barnslig å ha preferanser innen matveien, men å tydelig gi uttrykk for det det er barnslig. Er selv ganske kresen i matveien, men da spiser jeg jo det som går greit ned og lar det med feil smak eller feil konsistens ligge igjen på tallerkenen, eller serveringsfat uten å gjøre noe stort nummer utav det.

 

Villfisker skrev (9 timer siden):

Bedre å være sære i matveien, enn å hive i seg allslags mulig dritt man kan få servert. Å være kritisk til hva en putter i seg, er en god egenskap. Men å ikke ville ha grønnsaker er ganske spesielt.

Så et program om noe sånt for noen år siden faktisk. Men det dreide seg visst om tvangstanker. Må være slitsomt å ha det sånn.

Greit å være litt kresen, men trenger en å si høylytt at ting ikke faller i smak, eller skjære grimaser? Nei, en trenger ikke det. En kan bare forsyne seg med det en liker, evt ta en liten porsjon på fatet for å smake om det er noe nytt også lar man det ligge om det ikke var godt.

K.B. skrev (1 time siden):

Selvfølgelig så er nesten alle svarene at hun bare må vokse opp.. Har du vurdert om hun er en supersmaker? De opplever smak helt annerledes, spesielt bittre smaker er ekstremt fremtredende. Så mye som 1/4 av befolkningen er supersmakere, så det er ikke veldig sjeldent og påvirker definitivt hva du spiser og drikker.

Supersmaker eller ikke så bør hun som voksen ha lært seg å kontrollere ansiktsmimikk og verbale uttrykk, mange som har matvarer/matretter de ikke liker men de er mer diskré og lar det de ikke liker ligge igjen.

PetterKanin skrev (44 minutter siden):

Det er ikke mulig å lære seg å like ting man ikke liker, nei. 

Man må heller ikke på død og liv spise det samme. Respekter at andre ikke deler din smak.

En kan lære seg å like ting en ikke liker om en virkelig prøver. Men det vanligste er jo at smaksløkene endrer preferanser fra baby-barn-ungdom-voksen, men den naturlige endringen skjer ikke om en ikke prøver å smake på nye ting eller på ting en tidligere ikke har likt.

Man må ikke like det samme, eller spise helt likt. Men det er utrolig kjedelig å skulle spise sammen med noen som uttrykker sin misnøye høylytt både hjemme og i selskap.

TS, om hun ikke er villig til å endre oppførsel så er nok forholdet dømt til å mislykkes, det blir jo kjedelig for deg som er så glad i mat å aldri kunne ta med kjæresten på vennemiddager, restauranter, reiser med kulinariske opplevelser. Og så klart vil barna bli påvirket, ikke av hennes kresenhet nødvendigvis men av måten hun demonstrerer det på.

[Gjest AprilRyan]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvis det er snakk at om at visse typer mat trigger i forhold til tildigere opplevde overgrep, vold eller neglekt så har jeg ingen problemer med å forstå.

Jeg er opplært til at man spiser det man får servert selv om man ikke alltid synes det er så veldig godt eller liker det. For min del betyr det at jeg ikke lager lutefisk hjemme, men spiser det om det er på menyen hos venner eller i en annen sammenheng.

Anonymkode: 37056...2df

Tja, jeg synes det er en viss forskjell på å ikke like noe og det at noe ikke er noe man spiser noe særlig av men klarer å spise det allikevel. Hvis man ikke liker noe så klarer en ikke å spise det. Lutefisk er det mange som ikke liker og det burde man som vert tenke over.

Jeg hadde synes at det hadde blitt feil om jeg hadde invitert noen på besøk og så satt de og helt tydelig hadde problemer med å få noe ned. Sånn skal det ikke være synes jeg og da hadde det vært bedre om vedkommende sa at de ikke likte det eller at de ikke spiste det. Selvfølgelig uten æsj og fysj.

[PetterKanin]

Mt3 skrev (2 timer siden):

Vil tro du da ikke sitter og sier blæ, usj, ekkelt, glad jeg ikke liker dette for da slipper jeg å spise det. Om du hadde gjort det ville nok barna blitt påvirket til å gjøre det samme selv om det var mat de ikke syntes var helt pyton, bare litt uvant smak.

Det er ikke barnslig å ha preferanser innen matveien, men å tydelig gi uttrykk for det det er barnslig. Er selv ganske kresen i matveien, men da spiser jeg jo det som går greit ned og lar det med feil smak eller feil konsistens ligge igjen på tallerkenen, eller serveringsfat uten å gjøre noe stort nummer utav det.

 

Greit å være litt kresen, men trenger en å si høylytt at ting ikke faller i smak, eller skjære grimaser? Nei, en trenger ikke det. En kan bare forsyne seg med det en liker, evt ta en liten porsjon på fatet for å smake om det er noe nytt også lar man det ligge om det ikke var godt.

Supersmaker eller ikke så bør hun som voksen ha lært seg å kontrollere ansiktsmimikk og verbale uttrykk, mange som har matvarer/matretter de ikke liker men de er mer diskré og lar det de ikke liker ligge igjen.

En kan lære seg å like ting en ikke liker om en virkelig prøver. Men det vanligste er jo at smaksløkene endrer preferanser fra baby-barn-ungdom-voksen, men den naturlige endringen skjer ikke om en ikke prøver å smake på nye ting eller på ting en tidligere ikke har likt.

Man må ikke like det samme, eller spise helt likt. Men det er utrolig kjedelig å skulle spise sammen med noen som uttrykker sin misnøye høylytt både hjemme og i selskap.

TS, om hun ikke er villig til å endre oppførsel så er nok forholdet dømt til å mislykkes, det blir jo kjedelig for deg som er så glad i mat å aldri kunne ta med kjæresten på vennemiddager, restauranter, reiser med kulinariske opplevelser. Og så klart vil barna bli påvirket, ikke av hennes kresenhet nødvendigvis men av måten hun demonstrerer det på.

Det at smaksløkene endrer seg med tiden er ikke det samme som at man lærer seg å like maten.

[laviniabcn79]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Ikke grønnsaker (eller jo i vegetarform, for eksempel snitzel lagd av grønnsaker) eller most slik at man ikke kjenner det), så kan spise grønnsaker hvis man ikke smaker/merker det. Ikke noe kjøtt, ikke fisk, heller ikke glad i forskjellige krydder osv. Fortsatt aldri vært et problem i forhold. Det er ganske enkelt å tilpasse. Men det skal sies at ingen av mine ekser har vært glad i å lage mat da så de har jo bare fått vanlig mat og vært fornøyd med det. 

Anonymkode: 326e5...4d6

hva spiser du egentlig da? jeg ble litt nyskjerrig bare

[Entern]

Tror slike stort sett er blitt bortskjemte som barn, ville bare ha pølse med lompe og loff med sjokopålegg og nå liker de ikke noe annet liksom 🤷‍♂️

Synes det blir feil å kalle det "kresen", "kresen" skal vel være noe fint?

[AnonymBruker]

Helt normalt å være kresen. Sånne ekle oster dør jeg før jeg spiser 😱 Men jeg sier ikke fysj og æsj. Her må det være dårlig oppdragelse eller psykisk utviklingshemming. Hvis du er kjæreste med dette menneske, og det er autisme, så antar jeg at det er høytfungerende autisme siden det ikke er oppdaget. Og da er vedkommende såpass oppegående sosialt at foreldrene kunne klart å lære henne normal folkeskikk om de hadde giddet. Men de har trolig gitt faen, og derfor spiser hun heller ikke grønnsaker.

Ps

Jeg hater majones, men elsker aioli selv om jeg er fullt klar over at det består hovedsakelig av majones.

Anonymkode: f5c0a...d92

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Helt normalt å være kresen. Sånne ekle oster dør jeg før jeg spiser 😱 Men jeg sier ikke fysj og æsj. Her må det være dårlig oppdragelse eller psykisk utviklingshemming. Hvis du er kjæreste med dette menneske, og det er autisme, så antar jeg at det er høytfungerende autisme siden det ikke er oppdaget. Og da er vedkommende såpass oppegående sosialt at foreldrene kunne klart å lære henne normal folkeskikk om de hadde giddet. Men de har trolig gitt faen, og derfor spiser hun heller ikke grønnsaker.

Ps

Jeg hater majones, men elsker aioli selv om jeg er fullt klar over at det består hovedsakelig av majones.

Anonymkode: f5c0a...d92

Psykisk utviklingshemning er det ikke, da hadde hun aldri klart å ta den utdannelsen hun har. Autisme tror jeg heller ikke det er. Jeg har lest endel om høytfungerende autisme hos kvinner og hun oppfyller ingenting annet enn denne kresenheten på mat.

Det eneste jeg vet fra oppdragelsen er at foreldrene fort gav etter hvis det var noe. Ikke bare på mat men på alt. Ville hun ha X så fikk hun X, ville hun kjøres for å oppleve Y så fikk hun Y osv.

Anonymkode: b5342...303