Voksne som er ekstremt kresne i matveien

[smilo]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Dette er jo et typisk eksempel på at man ikke liker ting uten å ha prøvd. Aioli ER majones med hvitløk i. 

Anonymkode: 5dbf2...e92

Jeg har fått mat med majones utallige ganger og det er fortsatt en like ubehagelig matopplevelse. Aioli derimot er godt i mindre mengder. 

[AnonymBruker]

Jeg er mest sannsynlig mer kresen enn din kjæreste og lager aldri «normale» middager. Det har ALDRI vært et problem i forhold. Si at vi skal ha lasange, så lager jeg bare lasange i to former og har en vanlig og en som jeg liker, for å ta et eksempel. Og mange middager er jo «plukke» middager, som for eksempel taco. Hvis de vil ha noe jeg absolutt ikke vil ha til middag så lager de det og så lager jeg min egen mat. Skal vi på resturant bestiller de noe «gøy» mens jeg bestiller noe «kjedelig».. Det blir jo bare et problem hvis du føler at du må bestemme hva hun spiser og skal kontrollere at hun spiser det du synes er god mat. 
 

I middagsbesøk så spiser jeg enten bare det jeg liker, tar med min egen mat eller så lager middagsbesøket mat med tanke på meg. De fleste rundt meg vet om det og har ingen problemer med det. Har aldri forventet at noen skal lage ekstra mat til meg heller. Så har aldri opplevd det som noe problem.

 

Jeg prøver å unngå å spise det istedenfor og ta ting på en diskret respektfull måte enn å si «jeg liker ikke det» men som regel maser folk så jævlig (nå snakker jeg om storfamilie og feks svigers, kollegaer) at jeg MÅ tilslutt si, nei takk jeg liker det ikke og da har det skjedd et par ganger at det blir en veldig stor diskusjon rundt det jeg spiser, noe som er totalt ugreit fordi det er faktisk ingen som har noe med hva andre putter i kroppen sin. Så det har selvfølgelig oppstått et par «problemer» gjennom livet men det har utelukkende vært pga folk ikke godtar at man er forskjellig og MÅÅ blande seg inn. Ikke fordi at det faktisk er et problem.

Kanskje du kan snakke litt med henne om å være litt mer diskret, men hvis hele greien til deg og «gjengen» din er å lage spennende mat så sier det jo seg selv at hun ikke passer helt inn der, men hvorfor kan ikke det være din egen hobby? Eller hun kan ta med egen mat? Er det ikke selskapet som er viktig, ikke hva man spiser?

 

Ang det med fremtidige barn så er det jo veldig opp til hva dere gjør ut av det selv. Dere kan få kresne barn eller barn som spiser alt. Det finnes MYE informasjon der ute om hvordan man kan forhindre kresenhet hos barn og hva som er riktige metoder så hvis du setter deg inn i det så har du et godt utgangspunkt, men du skal jo vite at kresenhet ofte er genetisk. 
 

Anonymkode: 326e5...4d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Dette er jo et typisk eksempel på at man ikke liker ting uten å ha prøvd. Aioli ER majones med hvitløk i. 

Anonymkode: 5dbf2...e92

🤦🏼‍♀️ Ja jeg er fullstendig klar over at Aioli er majones med hvitløk. Jeg synes Mills majones med hvitløk på tube er god. Men ren majones smaker ikke det samme som aioli. Jeg liker ikke majones, men jeg liker aioli. Jeg liker aioli etter sikkert 10 år med prøving og failing på å like det. 

Jeg har smakt på alt jeg sier jeg ikke liker. Majones har jeg smakt mange ganger, og jeg liker det ikke. Majones med hvitløk/aioli, det liker jeg, nå, etter mange år med å prøve å få meg selv til å like det.

Anonymkode: f7bc4...f5b

[Gjest AprilRyan]

Det blir jo veldig ekstremt om det er veldig mye noen ikke kan spise. Jeg har ting jeg ikke liker, men ikke til en sånn grad at det noen gang har ført til problemer. Det er sånn at jeg bare unngår akkurat det jeg ikke liker, men det hadde vært kjipt om partner var ekstremt kresen for jeg liker veldig godt å lage mat og prøve nye retter osv. Da hadde det vært dumt om man ble møtt med æsj og fysj og kun måtte lage visse retter med kun enkelte smaker. Man kan selvfølgelig lage to middager, men det gjør at en mister litt gleden synes jeg.

For øvrig synes jeg ikke at det er noe bedre med sånne som spiser alt og kjører det nedpå som de var en søppelbøtte og de bryr seg ikke om hva de spiser så lenge de blir mett. Sånne er det også kjipt å lage mat til.

Endret 15. mai 2022 av AprilRyan

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er mest sannsynlig mer kresen enn din kjæreste og lager aldri «normale» middager. Det har ALDRI vært et problem i forhold. Si at vi skal ha lasange, så lager jeg bare lasange i to former og har en vanlig og en som jeg liker, for å ta et eksempel. Og mange middager er jo «plukke» middager, som for eksempel taco. Hvis de vil ha noe jeg absolutt ikke vil ha til middag så lager de det og så lager jeg min egen mat. Skal vi på resturant bestiller de noe «gøy» mens jeg bestiller noe «kjedelig».. Det blir jo bare et problem hvis du føler at du må bestemme hva hun spiser og skal kontrollere at hun spiser det du synes er god mat. 
 

I middagsbesøk så spiser jeg enten bare det jeg liker, tar med min egen mat eller så lager middagsbesøket mat med tanke på meg. De fleste rundt meg vet om det og har ingen problemer med det. Har aldri forventet at noen skal lage ekstra mat til meg heller. Så har aldri opplevd det som noe problem.

 

Jeg prøver å unngå å spise det istedenfor og ta ting på en diskret respektfull måte enn å si «jeg liker ikke det» men som regel maser folk så jævlig (nå snakker jeg om storfamilie og feks svigers, kollegaer) at jeg MÅ tilslutt si, nei takk jeg liker det ikke og da har det skjedd et par ganger at det blir en veldig stor diskusjon rundt det jeg spiser, noe som er totalt ugreit fordi det er faktisk ingen som har noe med hva andre putter i kroppen sin. Så det har selvfølgelig oppstått et par «problemer» gjennom livet men det har utelukkende vært pga folk ikke godtar at man er forskjellig og MÅÅ blande seg inn. Ikke fordi at det faktisk er et problem.

Kanskje du kan snakke litt med henne om å være litt mer diskret, men hvis hele greien til deg og «gjengen» din er å lage spennende mat så sier det jo seg selv at hun ikke passer helt inn der, men hvorfor kan ikke det være din egen hobby? Eller hun kan ta med egen mat? Er det ikke selskapet som er viktig, ikke hva man spiser?

 

Ang det med fremtidige barn så er det jo veldig opp til hva dere gjør ut av det selv. Dere kan få kresne barn eller barn som spiser alt. Det finnes MYE informasjon der ute om hvordan man kan forhindre kresenhet hos barn og hva som er riktige metoder så hvis du setter deg inn i det så har du et godt utgangspunkt, men du skal jo vite at kresenhet ofte er genetisk. 
 

Anonymkode: 326e5...4d6

Spiser du heller ingen grønnsaker?

Anonymkode: b5342...303

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AprilRyan said:

Det blir jo veldig ekstremt om det er veldig mye noen ikke kan spise. Jeg har ting jeg ikke liker, men ikke til en sånn grad at det noen gang har ført til problemer. Det er sånn at jeg bare unngår akkurat det jeg ikke liker, men det hadde vært kjipt om partner var ekstremt kresen for jeg liker veldig godt å lage mat og prøve nye retter osv. Da hadde det vært dumt om man ble møtt med æsj og fysj og kun måtte lage visse retter med kun enkelte smaker. Man kan selvfølgelig lage to middager, men det gjør at en mister litt gleden synes jeg.

For øvrig synes jeg ikke at det er noe bedre med sånne som spiser alt og kjører det nedpå som de var en søppelbøtte og de bryr seg ikke om hva de spiser så lenge de blir mett. Sånne er det også kjipt å lage mat til.

Det er en av de tingene som plager meg mest. Jeg har bedt henne flere ganger om å være mer diskre og at det er lov å ikke like, men det er så innmari flaut å høre på at hun må æsje seg høyt også fortelle alle andre rundt bordet at hun er så glad og heldig over at hun ikke liker X og Y.

Det er noen få retter jeg kan lage til oss begge, men det er vanskelig når alt av bl.a  grønnsaker og belgvekster utgår. Mye krydder utgår jo også, det skal helst bare være salt, pepper, muskat og sukker.

Anonymkode: b5342...303

[AnonymBruker]

Folk i den kategorien er bortskjemte og har fått puter sydd under armene. Å forvente at man skal få spesialmat fordi man ikke liker det som blir servert er pinlig når man har passert 17 år.

Anonymkode: 37056...2df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Hæ? Majones og aioli smaker jo helt forskjellig? Underlig sammenlikning. Jeg liker heller ikke majones, synes bare det smaker fett, men jeg synes aioli er kjempegodt. Mange som liker kake uten å være glad i rå egg, feks …

Anonymkode: f0580...7a2

Aoili er en type fersk majones (sitron, sennep, eggeplomme og olje) med hvitløk i.

Det er ikke rå egg i kake, kaka er jo stekt 😛

Anonymkode: f88e8...443

[AnonymBruker]

Kresne voksne folk - ja, det er så turnoff som  det kan få blitt. Det tyder jo dessuten også på at hun ikke har verken oppdragelse eller sosial kompetanse. Oppegående foreldre lærer barna sine å spise det aller meste som serveres.

Anonymkode: d73f7...d93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Folk i den kategorien er bortskjemte og har fått puter sydd under armene. Å forvente at man skal få spesialmat fordi man ikke liker det som blir servert er pinlig når man har passert 17 år.

Anonymkode: 37056...2df

Forventer de å bli servert andre ting eller er det noe du tenker at de gjør? Jeg er kresen og har aldri forventet at noen skal servere egen rett kun til meg eller bare det jeg liker. Har heller aldri møtt noen som sier «jeg liker ikke grønnsaker så middagen må være uten».. Det trenger faktisk ikke påvirke deg i det hele tatt. 
 

Veldig mye av det å ikke like mat er genetisk og mange har psykiske utfordringer med det. Så det er nok ikke så enkelt som det. Jeg og min bror vokste opp med samme forelder og samme foreldre stil, likevel liker han ALT og jeg er kjempe kresen. 

Anonymkode: 326e5...4d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Spiser du heller ingen grønnsaker?

Anonymkode: b5342...303

Ikke grønnsaker (eller jo i vegetarform, for eksempel snitzel lagd av grønnsaker) eller most slik at man ikke kjenner det), så kan spise grønnsaker hvis man ikke smaker/merker det. Ikke noe kjøtt, ikke fisk, heller ikke glad i forskjellige krydder osv. Fortsatt aldri vært et problem i forhold. Det er ganske enkelt å tilpasse. Men det skal sies at ingen av mine ekser har vært glad i å lage mat da så de har jo bare fått vanlig mat og vært fornøyd med det. 

Anonymkode: 326e5...4d6

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Forventer de å bli servert andre ting eller er det noe du tenker at de gjør? Jeg er kresen og har aldri forventet at noen skal servere egen rett kun til meg eller bare det jeg liker. Har heller aldri møtt noen som sier «jeg liker ikke grønnsaker så middagen må være uten».. Det trenger faktisk ikke påvirke deg i det hele tatt. 
 

Veldig mye av det å ikke like mat er genetisk og mange har psykiske utfordringer med det. Så det er nok ikke så enkelt som det. Jeg og min bror vokste opp med samme forelder og samme foreldre stil, likevel liker han ALT og jeg er kjempe kresen. 

Anonymkode: 326e5...4d6

Om man blir bedt til noen og får severt middag så er det jo litt merkelig å sitte å spise kun på kjøttet fordi man ikke liker grønnsaker i voksen alder. Selv om ingenting blir sagt.

Jeg synes det er merkelig å ha psykiske utfordringer med å måtte spise helt vanlig mat. Psykiske utfordringer slik jeg tenker om det handler om selvmordstanker, tankekjør, angst, disossiasjon, depresjon, psykose osv..

Anonymkode: 37056...2df

[Gjest AprilRyan]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Om man blir bedt til noen og får severt middag så er det jo litt merkelig å sitte å spise kun på kjøttet fordi man ikke liker grønnsaker i voksen alder. Selv om ingenting blir sagt.

Jeg synes det er merkelig å ha psykiske utfordringer med å måtte spise helt vanlig mat. Psykiske utfordringer slik jeg tenker om det handler om selvmordstanker, tankekjør, angst, disossiasjon, depresjon, psykose osv..

Anonymkode: 37056...2df

Det trenger ikke å handle om selve smaken, men assosiasjonene man har til enkelte typer mat og det kan også ha noe med å ha blitt tvunget til å spise mat og den type ting. Jeg har ikke det selv og jeg tror ikke at alle som er veldig kresne har psykiske problemer rundt mat, men noen har det og jeg synes det er feil å bagatellisere det bare fordi det ikke er noe du har problemer med.

[Gjest AprilRyan]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er en av de tingene som plager meg mest. Jeg har bedt henne flere ganger om å være mer diskre og at det er lov å ikke like, men det er så innmari flaut å høre på at hun må æsje seg høyt også fortelle alle andre rundt bordet at hun er så glad og heldig over at hun ikke liker X og Y.

Det er noen få retter jeg kan lage til oss begge, men det er vanskelig når alt av bl.a  grønnsaker og belgvekster utgår. Mye krydder utgår jo også, det skal helst bare være salt, pepper, muskat og sukker.

Anonymkode: b5342...303

Ja, jeg synes det er unødvendig å si det sånn på den måten for det er uhøflig når andre har laget maten.

Ja, det høres veldig utfordrende ut når det er såpass begrenset hva noen kan spise.

[Myrsnipa]

Jeg er veldig kresen og jeg synes selv det ikke er spesielt morsomt. Jeg liker ikke å bli invitert til middager eller delta på sammenkomster med mat involvert når jeg ikke vet hva man får.  Jeg kan ikke tvinge meg til å like det jeg spiser. Jeg er veldig følsom for smaker og konsistens, tåler ikke sterk mat. Jeg tror jeg smaker smakene mer enn folk flest, sånn typisk "super"smaker. At følelsene av smakene er forsterket hos meg på en måte.

Om det er et spiseproblem, tja kanskje det. At jeg er barnslig og vanskelig syns jeg er urettferdig, for jeg kan ikke noe for det. Jeg prøver å smake på ting, og jeg sier ikke æsj og fysj foran folk. Jeg bare velger å ikke spise det ,eller spiser noe annet tilbehør som går an.  For meg har mat aldri vært noen høydare eller viktig i den for stand. Ja jeg har mat retter jeg elsker, men ellers er andre ting helt greit. 

Jeg er gift med en matelsker og han kunne nok ha følt mer glede av å dele mat med meg. Vi spiser ofte mye at det samme, på rundgang og han tilsetter gjerne andre ting i måltidet etter jeg har forsynt meg. Noen ganger spiser vi ulik mat. Hadde vi hatt barn hadde han vært ansvarlig for å  eksponere barnet for smaker og gleden av mat.

Jeg liker typisk ren mat, at ingrediensene er delt opp hver for seg, ikke sammenblandet. Jeg liker mange typer grønnsaker, men også mange jeg ikke liker,slik som tomat og løk. Rent kjøtt og fisk og fugl er jeg og glad i. Jeg er ikke glad i sauser, dressinger,rømme, ost og mye av det vanlige folk liker.

Så jeg er nok ikke av de aller værste, men føler meg ille nok.

[AnonymBruker]

Mine barn har begge hatt perioder (overlappende sådan) hvor de ikke likte noe. Utenom kjøttdeig og pasta og dets like. 

Å lage middag til mennesker som ikke liker maten over år er utrolig frustrerende. Og dette var barn! Hadde det vært min voksne partner hadde jeg klikket! 

I min sosiale omgangskrets er mat utrolig viktig. Hun ville ikke blitt invitert igjen hvis hun klagde på maten altså. 

Anonymkode: 247e9...87b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Om man blir bedt til noen og får severt middag så er det jo litt merkelig å sitte å spise kun på kjøttet fordi man ikke liker grønnsaker i voksen alder. Selv om ingenting blir sagt.

Jeg synes det er merkelig å ha psykiske utfordringer med å måtte spise helt vanlig mat. Psykiske utfordringer slik jeg tenker om det handler om selvmordstanker, tankekjør, angst, disossiasjon, depresjon, psykose osv..

Anonymkode: 37056...2df

Det er merkelig at jeg unngår å spise noe jeg hater, men ikke merkelig å sitte å presse i seg mat man ikke kan fordra for å være «høflig» og «normal»? For meg er det helt uaktuelt da jeg brekker meg, blir uvel og kjenner maten bare vokser i munnen, det er ikke så hyggelig. Heldigvis har jeg flotte venner som vet hvordan jeg er og ikke unngår å invitere meg av den grunn. Tenk å sitte å dømme noen på grunnlag av hva de spiser og ikke. Det skader faktisk ingen. Jeg snakker med de på forhånd og de slipper å tilpasse noe. Alle er fornøyd. Hvis du tenker dårlig om dine venner pga de ikke spiser en brokkoli eller to så synes jeg synd på vennene dine.
 

Jeg har ikke psykiske utfordringer til det men har ingen problemer med å forstå og tro på at andre er ulik enn meg. Psyken er et stort tema og inkluderer en hel del mer enn det du skriver. 

Anonymkode: 326e5...4d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er merkelig at jeg unngår å spise noe jeg hater, men ikke merkelig å sitte å presse i seg mat man ikke kan fordra for å være «høflig» og «normal»? For meg er det helt uaktuelt da jeg brekker meg, blir uvel og kjenner maten bare vokser i munnen, det er ikke så hyggelig. Heldigvis har jeg flotte venner som vet hvordan jeg er og ikke unngår å invitere meg av den grunn. Tenk å sitte å dømme noen på grunnlag av hva de spiser og ikke. Det skader faktisk ingen. Jeg snakker med de på forhånd og de slipper å tilpasse noe. Alle er fornøyd. Hvis du tenker dårlig om dine venner pga de ikke spiser en brokkoli eller to så synes jeg synd på vennene dine.
 

Jeg har ikke psykiske utfordringer til det men har ingen problemer med å forstå og tro på at andre er ulik enn meg. Psyken er et stort tema og inkluderer en hel del mer enn det du skriver. 

Anonymkode: 326e5...4d6

Og jeg håper at de som kommer i middagsbesøk til meg ikke spiser ting de ikke liker. For meg er det viktigste at de koser seg og at vi er sammen. Det kunne ikke falt meg inn å bli skuffet for at de ikke gafler i seg mat de ikke nyter. Livet er for kort til det, man skal jo ha matglede og jeg vil gjerne at mine gjester skal trives og ha en god opplevelse. 

Anonymkode: 326e5...4d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Og jeg håper at de som kommer i middagsbesøk til meg ikke spiser ting de ikke liker. For meg er det viktigste at de koser seg og at vi er sammen. Det kunne ikke falt meg inn å bli skuffet for at de ikke gafler i seg mat de ikke nyter. Livet er for kort til det, man skal jo ha matglede og jeg vil gjerne at mine gjester skal trives og ha en god opplevelse. 

Anonymkode: 326e5...4d6

Enig. Og stort sett så kjenner man vel middagsgjestene dine såppas godt at man vet hva de liker og ikke. Sånn ca. 

Anonymkode: 1f635...d44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Enig. Og stort sett så kjenner man vel middagsgjestene dine såppas godt at man vet hva de liker og ikke. Sånn ca. 

Anonymkode: 1f635...d44

Ha ha. Nei. Jeg vet hvilke allergier de har, men voksne folk går liksom ikke rundt og «ikke liker» normal god mat. 

Anonymkode: d73f7...d93