Ble voksenlivet som du trodde?

[AnonymBruker]

Jeg er en singel mamma i slutten av 20 årene og voksenlivet ble faktisk veldig bra. Er veldig stolt over å ha fått ett barn, studert litt og kommet meg videre i livet etter samlivsbrudd og slitt psykisk. Er ikke i jobb, men har fortsatt tid til både studier og jobb senere.

Anonymkode: e813a...88f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Trodde jeg skulle være i et lykkelig forhold. Men har nå barn med en samboer som overkjører meg totalt. Blir ikke respektert i det hele tatt og føler meg ufri. Hadde aldri forestilt meg det...

Anonymkode: 6b322...7e9

Ja... Bli voksen, finne kjærligheten, leve lykkelig alle sine dager. Så enkelt er det ikke 😕

Anonymkode: af4c9...235

[Nikea]

Nei, trodde jeg skulle ha hus, god jobb, hund, mann og barn. Har hus, god jobb, hund og et barn da, så mangler jo i utgangspunktet den mannen 😅 Men trodde ikke jeg skulle være så usikker på meg selv og havne i forhold med dårlige folk, trodde liksom ikke voksne var usikre. Så feil kan man ta!

[AnonymBruker]

Voksenverden er mye mer dysfunksjonell enn jeg trodde, som består av gamle mennesker som tror de har sjarmen til en 5-åring. 

Anonymkode: b808f...933

[AnonymBruker]

Nei, ikke helt. Klarte å ta det fagbrevet jeg alltid ønsket meg, men jobber ikke innenfor det yrket i dag. Og jeg har klart å kjøpe meg leilighet selv uten hjelp av noen. Så er jo veldig fornøyd med det. 

Hadde vel trodd at jeg skulle få meg kjæreste og evt. samboer. Men er kronisk singel. Noen ganger helt greit, men føler et savn på det å bare være nær noen. 
Har en hobby jeg driver mye med og trives der. Men, allikevel, så kan jeg ikke si helt at livet som voksen ble helt som jeg så for meg. 

 

Anonymkode: 4508d...487

[Curiousine]

Nei 🙈

[AnonymBruker]

Tja fikk familie tidlig og barn . 
partner var utro og forlot meg for en som kronisk mistet jobber og fikk huset tvangs solgt . 
jeg har eget firma , bra lønn , flere hus / hytter , men hadde byttet alt for å hatt kjernefamilien tilbake . ( uten alt som skjedde av galskap ) 
livet er Okay nå men jobber mye og merker de damene jeg tiltrekker er litt for opptatt av pengene mine enn meg . 
 

Anonymkode: d4f5a...a4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Endte som som ufør, barnløs, singel og venneløs. Ikke som forventet. Hadde i det minste trodd jeg skulle være frisk. 

Anonymkode: 5e054...1d4

Akkurat som meg, altså.

Sprøtt å tenke på hvordan livet i 30-årene har blitt etter at mine ambisiøse var lagt bak meg og livet virkelig skulle starte med å leves. 

Hadde ikke i min villeste fantasi sett dette for meg eller komme. Snakk om karriere- og livsmessig worst-case-scenario.

Er det lov å håpe på at det kanskje bedres på en eller annen eller flere fronter med årene? Vel, det er det halmstrået jeg henger fast i nå. 

Anonymkode: f4be0...129

[Ænema]

trodde å bestemme over seg selv skulle bli himmelen, i stedet ble det jævlig dyrt, og kjedelig å være voksen.

[AnonymBruker]

Nei, gjennom hele oppveksten ble jeg fortalt hvor jævlig jeg kom til å ha det når jeg vokste opp fordi jeg var slem mot andre barn, skulket skolen mye, bråket i timene, gjorde ikke lekser, strøk på prøver, osv.

Men hva skjedde? Jo, jeg sitter nå med sjefsstilling i et norsk firma med over 1.5 millioner i årslønn, jeg har fint hus, tre fine biler og slikt, så for meg ble det mye bedre enn det jeg hadde trodd.

Anonymkode: d958d...dd8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Nei, gjennom hele oppveksten ble jeg fortalt hvor jævlig jeg kom til å ha det når jeg vokste opp fordi jeg var slem mot andre barn, skulket skolen mye, bråket i timene, gjorde ikke lekser, strøk på prøver, osv.

Men hva skjedde? Jo, jeg sitter nå med sjefsstilling i et norsk firma med over 1.5 millioner i årslønn, jeg har fint hus, tre fine biler og slikt, så for meg ble det mye bedre enn det jeg hadde trodd.

Anonymkode: d958d...dd8

Så karma slo ikke til?

Anonymkode: af4c9...235

[AnonymBruker]

Trodde jeg skulle få familie, en mann og minst en unge. Men har ikke fått barn, og det er min store sorg i livet  

Er voksen, mistet begge foreldre, og føler meg veldig alene i verden. 

Anonymkode: 3b316...15d

[Devilheart]

Hadde noen spurt meg når jeg var 25 om hvor jeg ville være om 10 år, hadde jeg svart: stiftet familie med barn i en stabil og høyinntekts jobb, kanskje fin leilighet/hus å bo i.

Dog har det vært en lang reise gjennom 12 år. Ga opp kjærlighet/forhold etter mange prøvelser og avvisninger, depresjon og dårlig psykisk helse førte til mange dårlige og varige valg. Er ting helt verst nå? Nei egentlig ikke, men kunne vært bedre. Tenker skal bli bedre tider når omsider får fast jobb og inntekt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg trodde man kunne gjøre hva man ville fordi man hadde masse penger!

Viser seg at man ikke har så mye penger som man trodde og mye av de pengene man har skal gå til faste utgifter. I tillegg går nesten all tiden med til jobb, så man kan faktisk ikke bare «leve livet» 

 

Anonymkode: 0faca...427

I know! 😂

Jeg trodde som barn på den fortellingen man gis om klatring på den sosioøkonomiske stigen:

Høy utdanning og målrettet innsats/bra CV = middelklasse (pluss altettersom) også økonomisk.

Men nei 🤷‍♀️ I midten av 20-30-årene slo liksom døra meg veldig sakte og likevel hardt i ansiktet. Oppvekstvilkår forfølger en i form av SÅ mange faktorer, særlig økonomisk.

Hadde ikke drømt om den graden av uhelse jeg fikk i slutten av 30-årene, men jeg har alltid hatt kronisk sykdom, så jeg var ikke ukjent med det. 

 

Anonymkode: 85902...aac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Å ha barn på deling er så trist, jeg kommer aldri helt over det. 

Anonymkode: c01f1...597

Og uten søsken eller annen familie i nærheten. Har så dårlig samvittighet for barnet mitt, men gjorde virkelig alt jeg kunne for å prøve å finne en ny mann og skape en familie med. Men nei, det gikk ikke.

Anonymkode: 33065...623

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Nei, gjennom hele oppveksten ble jeg fortalt hvor jævlig jeg kom til å ha det når jeg vokste opp fordi jeg var slem mot andre barn, skulket skolen mye, bråket i timene, gjorde ikke lekser, strøk på prøver, osv.

Men hva skjedde? Jo, jeg sitter nå med sjefsstilling i et norsk firma med over 1.5 millioner i årslønn, jeg har fint hus, tre fine biler og slikt, så for meg ble det mye bedre enn det jeg hadde trodd.

Anonymkode: d958d...dd8

Bortsett fra materiale eiendeler, hva har du faktisk? 

Anonymkode: 19dc2...3df

[Katten.2.0]

Verste var det faktum at når pengene kom inn i den størrelsen jeg ønsket, så hadde jeg ikke energi eller tid til å gjøre det jeg ønsket.

[AnonymBruker]

For meg er den største overraskelsen hvor alene man er. Som barn har man foreldre, søsken, andre slektninger, nabobarn, klassekamerater, venner på trening/hobby osv. Men som voksen, barnløs og enslig er man helt alene i verden etter foreldre og annen familie er døde. Det synes jeg gjør veldig vondt. 

Anonymkode: b15d2...b60

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Bortsett fra materiale eiendeler, hva har du faktisk? 

Anonymkode: 19dc2...3df

Kone og barn også faktisk.

Anonymkode: d958d...dd8

[powerpuffen]

Foreløpig er livet nokså likt som jeg hadde sett for meg. Det eneste som ble veldig annerledes er at jeg har slitt med kronisk sykdom, og dette har preget mye av vokselivet så langt. Jeg som var frisk som en fisk gjennom hele barne- og ungdomstiden, og i det jeg passerte 20 år så snudde helsen seg totalt på hodet.