Mannen som ikke liker jeg er venner med menn, men han kan ha jentevenner. Jeg bryr meg ikke om han har det for jeg stoler på han

[AnonymBruker]

Jeg har 2 barndomsvenner som er menn, de er godt gift og har barn, så er ingen følelser i bilde, de er nesten som brødre kjent de siden jeg var 3 år gamle da min mor passet dem.

Han blir alltid så sur , snakker till til meg på flere timer hvis jeg har snakket med dem, men når han snakker med sine jentevenner sier jeg bare at han skal hilse. Han sier at jeg ikke trenger og bry meg om han har jentevenner, for de er bare venner, når jeg prøver og si det om mine 2 venner blir han bare sur.

Har tenkt og gå fra han,men føler ikke det er så bra heller, da vi har 4 barn sammen fra 1-13 år, men synes det er leit at han ikke stoler på meg.

hva hadde dere gjort? han liker ikke at jeg er på byn med venninner heller eller drar på hyttetur med bestekompisen og kona og barna, han kan få bli med,men han velger selv og bli hjemme

Anonymkode: e7dbd...23a

[AnonymBruker]

snakker ikke til meg på flere timer

Anonymkode: e7dbd...23a

[anonymbruker2312]

.....ehm...? Kanskje det mest dobbeltmoralske jeg har hørt på lenge? 

Hvem tror han at han er? Han kan ha jentevenner men du kan ikke ha guttevenner? Han blir sur når du skal ute med venninner? Men han selv drar også? 

Altså, unnskyld meg. Men han der må jekkes ned flere hakk. Han har kontroll behov, han tror at han gjør er riktig men får svært tillitsproblemer når partneren gjør det samme. 

Jeg hadde gitt ultimatum for å være helt ærlig, selv om vi har barn sammen. Hvorfor skal du begrense livet ditt, men ikke han? Det må gå begge veier!

Jeg har ei venninne som har en bestekompis. Denne venninna hadde en kjæreste som ikke likte at hun hadde en bestekompis. Hun sa direkte, kort og presist til han: "jeg kommer aldri til å kutte kontakten med bestekompisen min bare fordi jeg er sammen med deg, du må enten godta det eller bli sur for resten av livet. Jeg kommer til å ha han i livet mitt uansett"

Etter at hun sa det sluttet han å nevne noe om det. 

Gi ultimatum, si at du ikke aksepterer at han får gjøre som han vil, men at du må holde deg til "hans regler". Det er ikke slik det fungerer. Om han ikke godtar det, er det på tide å finne noen andre. Greit nok hvis han selv hadde gjort som han selv mener er riktig ovenfor deg, men han driver jo selv å har jentevenner. 

[AnonymBruker]

Menn som er sånn er det av en grunn.... De hadde hoppet i buksa på jentevenne sine, dersom han fikk mulighet. Derfor liker han ikke dine kompiser. 

Jeg har selv endel kompiser, så var tidlig ute med i forholdet at såpass går han tåle. I dag er det 0 problem begge veier. Jeg sa enten så stoler du på meg eller så gjør du ikke. Jeg gidder iallefall ikke ett jævla forhold til, der jeg skal få kjeft for alt jeg kunne finne på, uten å ha gjort det. 

Anonymkode: a5027...f2e

[Gjest O.G.]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg har 2 barndomsvenner som er menn, de er godt gift og har barn, så er ingen følelser i bilde, de er nesten som brødre kjent de siden jeg var 3 år gamle da min mor passet dem.

Han blir alltid så sur , snakker till til meg på flere timer hvis jeg har snakket med dem, men når han snakker med sine jentevenner sier jeg bare at han skal hilse. Han sier at jeg ikke trenger og bry meg om han har jentevenner, for de er bare venner, når jeg prøver og si det om mine 2 venner blir han bare sur.

Har tenkt og gå fra han,men føler ikke det er så bra heller, da vi har 4 barn sammen fra 1-13 år, men synes det er leit at han ikke stoler på meg.

hva hadde dere gjort? han liker ikke at jeg er på byn med venninner heller eller drar på hyttetur med bestekompisen og kona og barna, han kan få bli med,men han velger selv og bli hjemme

Anonymkode: e7dbd...23a

Så hvorfor er du ilag med ham som ikke stoler på deg?

[Hulderen]

Jeg lurer jo på om du har grunn til å stole på ham, siden han ikke stoler på deg.

[AnonymBruker]

Maks uheldig at du først fant ut av dette etter fire barn med idioten. 

Gjør det noe at han ikke snakker til deg noen timer? Sånn tatt i betraktning at du påtenker å gå fra ham? 

Ellers kan du vel snakke med barndomsvennene uten å fortelle ham om det. 

 

Anonymkode: 8fdc6...714

[Gjest Hippokrates]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

hva hadde dere gjort? han liker ikke at jeg er på byn med venninner heller eller drar på hyttetur med bestekompisen og kona og barna, han kan få bli med,men han velger selv og bli hjemme

Anonymkode: e7dbd...23a

Jeg har levd i et forhold der dama "nektet" meg vennskap og nærmest kontakt med venninner, og ble veldig sjalu for den ENE kvinnelige kollegaen jeg hadde, men hadde selv kontakt med en av eksene, et par mannevenner og flere mannlige kolleger. "Selvfølgelig" ville hun liksom ikke gjøre noe mot meg, men følte hun ikke hadde kontroll på mine kvinnelige relasjoner, så det blir liksom noe annet, ifølge henne. 

Utrolig slitsomt å leve i. Men jeg måtte jo føye meg for å få fred fra gnålet og sjalusien. Jeg bukket under for henne, rett og slett, for å få husfred. Jeg fant ut at det stod mellom det eller å gjøre det slutt, for hun ville aldri funnet seg i at jeg faktisk hadde kontakt videre, og det påfølgende støyet gadd jeg ikke. 

Jeg tror grunnen til dette var at hun selv hadde lav terskel for å være utro siden hun har vært utro flere ganger selv tidligere i livet, og dermed følte at jeg hadde samme lave terskel, som ikke var tilfelle. Historien endte tilslutt med at hun var utro mot meg med en av sine nære gutterelasjoner. 

Koselig. 

Budskapet er at du må egentlig velge en side for å få fred rundt valget ditt.

[Gjest Blondie65]

Her er det to ting du skal sette med foten for med en gang:

• Voksne mennesker må lære seg at furting ikke er godkjent metode for problemløsing og vonde følelser. Sure mennesker som bruker "silent treatment" eller furting får forlate huset og bli borte til de er ferdig med sin umodne følelsesreaksjon.
• Dobbeltmoral der et sett regler gjelder for deg og et annet for han aksepteres ikke. Når han bruker furting som metode fremfor å snakke om problemet kommer dere heller aldri videre.

Så da må du forklare mannen at dere må snakke ut om hvorfor dette er et problem og hvordan det skal løses.

Hvis det ikke går å snakke om det er det heller ikke grunnlag for videre forhold. Og dette må du gjøre helt klinkende klart.

[AnonymBruker]

Tusen takk.

Jeg tenker på og gå fra han hvis dette ikke blir bedre,men får sikkelig dårlig samvittighet overfor barna. jeg hadde fint klart meg økonomisk og kunne fint hatt 50/50 uten bidrag

Anonymkode: e7dbd...23a