Folk som er sære på mat

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Det plager meg, f eks på bursdagen min så ønsket jeg å dra på Latter og etter det spise på en resturante, men det endte opp på mcdonnals, for 2 av de kan bare spise pomfri derfra. Og dra et annet sted i tillegg var for krenkende for dem. De har ikke gjennomgått traumer. Jeg har traumer selv, jeg vet hvordan de fungerer. Nå må JEG få bestemme selv hvor godt jeg kjenner mine venner, uten at du sammenligner mine vennskap med dine egne (ift hvor åpen du er med dine venner). Jeg kjenner mine venner godt, og sånn er det, og det er ikke noe vits å komme med antagelser ut i fra det. 
 

Og slutt å putt ord i munnen min. Jeg snakker om de som er pripne uten å ha opplevd noe psykisk rundt mat. De finnes de også. Så slutt å lat som at alle som er sære har traumer. Ja vi skal respektere hverandre, men det går fortsatt an å syntes noe oppførsel er barnslig. Jeg kommenterer ikke på at de er kresne i seg selv, men oppførselen rundt det. 
 

ts

Anonymkode: 24971...9a2

Sånt er så irriterende. Jeg har flere som ikke kan spise på andre steder enn Egon fordi de liker kun den bakte poteten derfra, ingenting annet.😅Er ikke snakk om å prøve en ny restaurant som også har bakte poteter, for det er ikke akkurat DEN de liker ( hvordan vet de egentlig det før de har smakt?)

Anonymkode: d5ea4...e77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Sånt er så irriterende. Jeg har flere som ikke kan spise på andre steder enn Egon fordi de liker kun den bakte poteten derfra, ingenting annet.😅Er ikke snakk om å prøve en ny restaurant som også har bakte poteter, for det er ikke akkurat DEN de liker ( hvordan vet de egentlig det før de har smakt?)

Anonymkode: d5ea4...e77

Ja ikke sant, bare tenk hvor mange steder det blir laget pomfri i Oslo liksom!! 🙈 Skjønner det er greit å ta det safe om man er så redd for å få noe man ikke liker, men da går det søren meg an å enten spise på forhånd eller joine en resturante etterpå! Så ikke hele kvelden blir satt etter dem, særlig i en annen sin person sin bursdag / feiring
 

ts

Anonymkode: 24971...9a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Det plager meg, f eks på bursdagen min så ønsket jeg å dra på Latter og etter det spise på en resturante, men det endte opp på mcdonnals, for 2 av de kan bare spise pomfri derfra. Og dra et annet sted i tillegg var for krenkende for dem. De har ikke gjennomgått traumer. Jeg har traumer selv, jeg vet hvordan de fungerer. Nå må JEG få bestemme selv hvor godt jeg kjenner mine venner, uten at du sammenligner mine vennskap med dine egne (ift hvor åpen du er med dine venner). Jeg kjenner mine venner godt, og sånn er det, og det er ikke noe vits å komme med antagelser ut i fra det. 
 

Og slutt å putt ord i munnen min. Jeg snakker om de som er pripne uten å ha opplevd noe psykisk rundt mat. De finnes de også. Så slutt å lat som at alle som er sære har traumer. Ja vi skal respektere hverandre, men det går fortsatt an å syntes noe oppførsel er barnslig. Jeg kommenterer ikke på at de er kresne i seg selv, men oppførselen rundt det. 
 

ts

Anonymkode: 24971...9a2

Jeg legger ikke ord i munnen din, jeg kommenterer på tolkningen av dine skrevne ord. Du vet ikke alt om alle, selv om du kanskje tror det. Om vennene dine kun kan spise pommes frites på McDonalds er de spiseforstyrret, ikke kresne. Kresne mennesker klarer fint å forholde seg til pommes frites på ulike spisesteder. Et forslag til løsning er å gå på en restaurant hvor de har ulik mat med relativt enkle smaker hvor de fleste kan finne noe å spise. Alternativt italiensk pizza osv. Om de ikke ønsker å gjøre det kan de gå på McDonalds alene.

Anonymkode: b232a...65e

[Butter]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det plager meg, f eks på bursdagen min så ønsket jeg å dra på Latter og etter det spise på en resturante, men det endte opp på mcdonnals, for 2 av de kan bare spise pomfri derfra. Og dra et annet sted i tillegg var for krenkende for dem. De har ikke gjennomgått traumer. Jeg har traumer selv, jeg vet hvordan de fungerer. Nå må JEG få bestemme selv hvor godt jeg kjenner mine venner, uten at du sammenligner mine vennskap med dine egne (ift hvor åpen du er med dine venner). Jeg kjenner mine venner godt, og sånn er det, og det er ikke noe vits å komme med antagelser ut i fra det. 
 

Og slutt å putt ord i munnen min. Jeg snakker om de som er pripne uten å ha opplevd noe psykisk rundt mat. De finnes de også. Så slutt å lat som at alle som er sære har traumer. Ja vi skal respektere hverandre, men det går fortsatt an å syntes noe oppførsel er barnslig. Jeg kommenterer ikke på at de er kresne i seg selv, men oppførselen rundt det. 
 

ts

Anonymkode: 24971...9a2

Enig i det. Se mitt tidligere innlegg om min svigerfar. Når vi skal dit på middag eller ha dem hit så må maten tilberedes på den og den måten, eller vi kan ikke ha det og det, fordi det kan ikke han ha. Jeg/vi derimot kan derimot ha «alt», jeg bare synes at den maten svigerfar eller andre «sære»/kresne folk er kjedelig. Så da blir det jeg /vi som må gi oss fordi vi tross alt kan ha det. Og her er det snakk om at han bare har bestemt seg for å ikke like ting. 
Han trodde feks at han ikke kunne ha mat med hvitløk i, helt til jeg informerte om at jeg hadde hvitløk i maten. Da begynte svigermor også, og nå er han faktisk klar over at han kan ha hvitløk. Så har folk i lang tid unngått å ha hvitløk i maten bare fordi han trodde/hadde bestemt seg for å ikke like hvitløk. 
Han vet enda ikke at oreokaken som var så god eller nyttårsdesserten han liker så godt inneholder ost…

[AnonymBruker]

Butter skrev (22 minutter siden):

Enig i det. Se mitt tidligere innlegg om min svigerfar. Når vi skal dit på middag eller ha dem hit så må maten tilberedes på den og den måten, eller vi kan ikke ha det og det, fordi det kan ikke han ha. Jeg/vi derimot kan derimot ha «alt», jeg bare synes at den maten svigerfar eller andre «sære»/kresne folk er kjedelig. Så da blir det jeg /vi som må gi oss fordi vi tross alt kan ha det. Og her er det snakk om at han bare har bestemt seg for å ikke like ting. 
Han trodde feks at han ikke kunne ha mat med hvitløk i, helt til jeg informerte om at jeg hadde hvitløk i maten. Da begynte svigermor også, og nå er han faktisk klar over at han kan ha hvitløk. Så har folk i lang tid unngått å ha hvitløk i maten bare fordi han trodde/hadde bestemt seg for å ikke like hvitløk. 
Han vet enda ikke at oreokaken som var så god eller nyttårsdesserten han liker så godt inneholder ost…

Heheh, ikke sant!! 😅😂 Er så irriterende at de er så fast bestemte og at det er en selvfølge at alle rundt skal tilpasse! Er ikke snakk om at de føler på det eller nevner det en gang, for det er en selvfølge.

Ene kompisen min fikk servert gryterett en gang, og var veldig skeptisk. Måtte selvfølgelig pirke ut en del, men den gikk jo nogenlunde ned. På slutten var det en som kommenterte «men du liker vell ikke bønner du…? Du har jo spist alle bønnene jo» og kompisen min så litt forfjamsa ut. Så ble han kvalm. Han pirket litt rundt i maten, men kunne ikke forstå hvor bønnene var hen. Fordi de var hvite. Han visste ikke at bønner kunne være hvite 😅 Han trodde de var små baby poteter 😂 Så da kunne han ikke lenger si at han ikke likte bønner, bare fordi han ikke liker bønner i tomatsaus 😛

ts

Anonymkode: 24971...9a2

[AnonymBruker]

Det som er litt påfallende er at fenomenet ofte henger sammen med sosioøkonomisk status (SØS). Jeg har aldri møtt noen som er oppvokst i solide familier på Oslo Vest eller tilsvarende med foreldre med solid kulturell/intellektuell/økonomisk kapital som oppfører seg på denne måten, og i alle fall ikke blant de som selv har tatt en viss utdannelse og videreført arven fra foreldrehjemmet. 

Anonymkode: 178d5...de0

[AnonymBruker]

Jeg lurer nå litt på hvem dere omgås når dere kjenner så mange som reagerer som småbarn på mat de ikke liker at det må skrives innlegg på KG om det. Jeg har aldri møtt noen som har reagert slik, ei heller noen som får tydelige reaksjoner av matlukt eller annet. De jeg vet om som har en del ingredienser/retter de ikke liker pleier enten å bare ikke forsyne seg av den maten, la det ligge pent til side på tallerkenen, eller (hvis mulig) tvinge det i seg. 

Anonymkode: ce95a...566

[AnonymBruker]

Dere som ikke «liker» alt mulig  - når dere blir bedt på middag og det serveres for eksempel fisk og grønnsaker som du ikke liker- sier du da «nei takk det LIKER» jeg ikke???? Det er jo bare ufattelig frekt.

Jeg må innrømmer at noe sånt har jeg aldri opplevd fra voksne mennesker, og jeg har ofte gjester.

Dette må ha noe med oppvekstmiljø å gjøre.

Anonymkode: 98110...85b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Det som er litt påfallende er at fenomenet ofte henger sammen med sosioøkonomisk status (SØS). Jeg har aldri møtt noen som er oppvokst i solide familier på Oslo Vest eller tilsvarende med foreldre med solid kulturell/intellektuell/økonomisk kapital som oppfører seg på denne måten, og i alle fall ikke blant de som selv har tatt en viss utdannelse og videreført arven fra foreldrehjemmet. 

Anonymkode: 178d5...de0

Her er du inne på noe. De fleste lærer jo barna sine å oppføre seg samt trener dem opp fra ung alder til å like det meste.

Anonymkode: 98110...85b

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke å spise sopp. Smaken er ikke noe problem, kan godt spise soppsaus/suppe hvis det er brukt stavmikser, men konsistensen... Spiser ikke sushi, men annen asiatisk mat er godt. Røkelaks er ikke godt(igjen, konsistensen), men jeg liker godt laks i andre former. Lutefisk, rakfisk og smalahove er på nei-lista. Lager ikke noe stort nummer ut av det, ikke noe høylydt æsj... Men hadde nok takket nei til en innbydelse til rakfisk-eller lutefisklag... Det er en del ting jeg ikke synes er veldig godt, men som jeg allikevel spiser om jeg får det servert, som får-i-kål. Der foretrekker jeg varianten som min eks-svigerfar laget, rådyr-i-kål  

Om noen mener jeg er sær eller prippen, det bryr jeg meg ikke så mye om...

Anonymkode: 58f3c...e33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dere som ikke «liker» alt mulig  - når dere blir bedt på middag og det serveres for eksempel fisk og grønnsaker som du ikke liker- sier du da «nei takk det LIKER» jeg ikke???? Det er jo bare ufattelig frekt.

Jeg må innrømmer at noe sånt har jeg aldri opplevd fra voksne mennesker, og jeg har ofte gjester.

Dette må ha noe med oppvekstmiljø å gjøre.

Anonymkode: 98110...85b

Hadde jeg kommet til noen som serverte f.eks lutefisk hadde jeg nok i stillhet tatt til meg mest tilbehør... Men, ofte så blir det jo sagt allerede når man blir invitert at det er lutefisklag for eksempel, og da hadde jeg spist meg mett før jeg dro  Blir heldigvis sjelden bedt i middag til noen jeg ikke kjenner godt. Er ganske ofte hos et vennepar på middag, og min venninne liker å "utfordre smaksløkene" mine, ved å lage nye retter. Og jeg spiser alt hun lager, fordi det er jo godt  Har ennå til gode å få noe jeg ikke liker der... Men det er jo ikke sære ting som smalahove og rakfisk... 

Det er enkelte ting jeg virkelig ikke klarer å spise, som lever. Og jeg har prøvd, flere ganger! Husker vi hadde levergryte, og den så skikkelig god ut, men jeg fikk den ikke ned, er noe med konsistensen på lever...

Jeg vokste opp i et hjem med god økonomi, med foreldre som var glade i god mat. Vi fikk ikke si æsj uten å smake på maten, men ble aldri tvunget til å spise opp hvis det var noe vi ikke likte. 

Anonymkode: 58f3c...e33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det som er litt påfallende er at fenomenet ofte henger sammen med sosioøkonomisk status (SØS). Jeg har aldri møtt noen som er oppvokst i solide familier på Oslo Vest eller tilsvarende med foreldre med solid kulturell/intellektuell/økonomisk kapital som oppfører seg på denne måten, og i alle fall ikke blant de som selv har tatt en viss utdannelse og videreført arven fra foreldrehjemmet. 

Anonymkode: 178d5...de0

Hvordan forklarer du da at barn i samme familie med samme oppdragelse ikke nødvendigvis liker det samme? Jeg har to barn, hvor den ene spiser alt og den andre er superkresen. De har sittet ved samme middagsbord i alle år, de har begge blitt fullammet og ammet ca like lenge, de har samme foreldre. 

Anonymkode: b232a...65e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Her er du inne på noe. De fleste lærer jo barna sine å oppføre seg samt trener dem opp fra ung alder til å like det meste.

Anonymkode: 98110...85b

Lærer? Mine foreldre oppdro oss likt, men vi tre søsken er ulike i kostholdet. En er kresen, en er delvis kresen og en spiser alt hen får servert.

Anonymkode: b232a...65e

[AnonymBruker]

Vokste opp med en kresen lillebror. Jeg ville være godt forbilde (og fikk dessuten masse skryt når jeg spiste ditt og datt) så det gikk omtrent sport i det å like absolutt all mat. Var det noe jeg egentlig ikke likte så kunne jeg "trene" meg opp til å like det ila noen få uker. Var egentlig svært fornøyd med å være hun som ikke var vanskelig og likte alt.

Men så oppdaget jeg litt av hvert rundt denne maten på bordet og ble veganer i tenårene, så mye for å være enkel i matveien haha! Dette var godt over 10 år siden, men det begynner heldigvis å bli litt enklere igjen nå. Ofte kan jeg bare bestille en rett ute (uten at jeg må be om at de fjerner sausen, osten, kjøttet etc) og det er deilig  Jeg liker heldigvis fortsatt absolutt all mat da. Men mye spiser jeg ikke av etiske grunner. 

Anonymkode: 8a681...24e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvordan forklarer du da at barn i samme familie med samme oppdragelse ikke nødvendigvis liker det samme? Jeg har to barn, hvor den ene spiser alt og den andre er superkresen. De har sittet ved samme middagsbord i alle år, de har begge blitt fullammet og ammet ca like lenge, de har samme foreldre. 

Anonymkode: b232a...65e

Barn er vel stikkordet her.

Anonymkode: 98110...85b

[Butter]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Det som er litt påfallende er at fenomenet ofte henger sammen med sosioøkonomisk status (SØS). Jeg har aldri møtt noen som er oppvokst i solide familier på Oslo Vest eller tilsvarende med foreldre med solid kulturell/intellektuell/økonomisk kapital som oppfører seg på denne måten, og i alle fall ikke blant de som selv har tatt en viss utdannelse og videreført arven fra foreldrehjemmet. 

Anonymkode: 178d5...de0

Jeg er enig. 
Jeg kommer fra en familie med i hovedsak relativt høyt utdannende mennesker - særlig på farssiden- og bortsett fra de kresne nevøene mine- som kun er mammas barnebarn - har jeg aldri opplevd samme kresenhet før jeg kom inn i svigerfamilien der det er mye «kan ikke ha» og fordømming av mat som «sær», når det gjelder vanlig mat, spennende mat, og for så vidt mer fancy mat. 
I min fars familie og omgangskrets spises det meste og det er ordentlig mat.

Det rare er jo at jo mer sære folk er på mat og særlig dem med lav SØS så er jo jo den maten de spiser og anser som vanlig, den maten som stort sett anses som lavere kvalitet med mye ferdigmat, kjipe pølser og lite interessant tilbehør o.l.

[Dolce]

AnonymBruker skrev (På 15.5.2022 den 7.39):

Etter en fyllesyke tok det mange år før jeg klarte å drikke Fanta og Solo igjen. Og red bull klarer jeg ikke lukten på den dag i dag😅

Det kan være mange grunner til at folk reagerer sterkt på visse typer mat, ja. Traumer kan være en grunn. Eller vonde/vanskelige/ekle minner, uten at det nødvendigvis er et traume. Eller at de bare ikke klarer lukten eller konsistensen. Det er en del sjømat som vokser i munnen min. Jeg tvinger det i meg, om jeg får det servert, men det går ekstremt sakte. Små biter som jeg skyller ned med masse drikke.
 

 

 

Anonymkode: 5d85a...73c

Dette er viktig. 

Ok, jeg skjønner meg aldri på folk som ikke liker grønnsaker. Siden grønnsaker er så utrolig forskjellig, både i smak og konsistens. Så for meg er folk som "ikke liker" grønnsaker en ganske sær gruppe. 

Men tilbake til poenget, om at noen har vonde minner knyttet til visse typer mat. 

Jeg var 7-8 år og hadde lært hjemme at man aldri skal takke nei. Jeg var med bestemor på besøk til en meget berømt kunstner som hun kjente. Vi kom på overraskelsesbesøk. Kunstneren var ganske gammel den gangen, kanskje rundt 80. Da vi kom, var han glad. Og han viste lille meg rundt på atelieret sitt. Men så var det tid for kaffe. Han beklaget seg for at han ikke hadde noe brus eller saft til barnet (altså meg), siden han ikke visste at vi kom. Bestemor sa: "Men har du ikke noe yoghurt eller noe?" Da fant han en yoghurt i kjøleskapet, og han viste tydelig glede for å ha funnet den. Det var yoghurt naturell, altså uten bær/frukt/smak. Og den var gått ut på dato for lenge, lenge, lenge siden. 

Men godt oppdradd som jeg var - og siden jeg også følte at den gamle mannen var lei seg fordi han ikke hadde noe å tilby meg - spiste jeg yoghurten. Den var sur og klumpete og smakte helt jævlig. Tro meg på at det var en kamp å få ned hele begeret med råtten yoghurt... 

Dette er nå nesten 50 år siden. Jeg spiser ikke yoghurt den dag i dag. Heller ingen andre syrlige melkeprodukter (rømme, majones m.m.) Klarer det bare ikke. 

Men ellers er jeg altetende 🙂

Endret 16. mai 2022 av Dolce

[Luckiness]

AnonymBruker skrev (På 15.5.2022 den 13.22):

Dampet brokkoliblanding. Av og til en liten bit kalkunkorv eller en liten fiskebit i tillegg.  Gratinert mat spiser hun ikke.

Som regel dropper hun middag og spiser riskaker da også, eller frøblanding ( som hun blander selv) eller salt potetgull og litt sjokolade/kjeks.

Hun spiser litt farse om jeg serverer det, typ kanskje 40-50 gram.

Anonymkode: d5ea4...e77

Vil kalle dette spiseforstyrrelse framfor å være sær.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.5.2022 den 17.18):

 

Jeg setter pris på ditt innlegg i denne tråden, for det gav meg litt perspektiv. Du har et enormt traume bak deg, en vond barndom, en spiseforstyrrelse. Jeg har full forståelse for ditt forhold til mat. Om jeg hadde kjent deg så hadde jeg aldri gjort eller tenkt noe vondt om deg og hvordan du spiser. Det sier egentlig seg selv. Ethvert empatisk menneske ville vist forståelse for noe slikt.

Meeeen......ikke for å forsvare meg selv,men så var det ikke sånne som deg jeg tenkte på da jeg skrev at kresne folk er irriterende. For jeg kjenner en hel haug med pripne, sære folk. Unge, godt voksne. Venner, familie. Der det er åpenbart at det ikke ligger noe dypere bak enn ren bortskjemthet. Det har bare aldri har vært noe behov for å spise noe man ikke liker, fordi kjøleskapet alltid var fullt av noe annet godt uansett.
En sjelden gang er noen av disse en såkalt "supersmaker". Der de har en ekstraordinær smakssans som gjør at de rett og slett ikke takler visse typer smaker. Det er jo også forståelig. Men de fleste har ingen annen årsak for sin kresenhet enn bare ren prippenhet. Og det er her min enorme irritasjon dukker opp.

Jeg laget mat til en eks en gang. Ovnsbakt laks med masse gode grønnsaker. Hva skjer? Han stirrer på maten og sier "jeg liker egentlig ikke fisk". Også drar han og kjøper take-away i stedet. Jeg har NULL toleranse for sånne folk. Takler det ikke. Må dra på joggetur etterpå for å brenne av frustrasjonen som bobler inni meg.
Det samme kan jeg si om dem som sitter og pirker i gryteretten under et middagsselskap og pirker ut en og en bønne og hver minste lille tegn på champignon. Ingen allergi. Ingen traumer. Ingen spesiell diett. Det er bare "æsj".

Anonymkode: f8888...21f

Men du vet ikke hva som ligger bak at folk er kresne, så å si det var ikke sånne som deg jeg tenkte på går ikke, for du vet nok ikke hva som er grunnen til at noen er kresne. Få vet hvorfor jeg er det, er bunnlinjen aller nærmeste venninner , ingen grunn til å utbrodere til andre 

Anonymkode: 06b83...c81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.5.2022 den 18.38):

Du får svar her, og uttrykker forståelse for de som har opplevd traumer i forbindelse med mat. Men antar likevel at alle som ikke uoppfordret informerer deg om sine traumer er pripne? Alvorlig talt, mange av mine venner vet ikke om mine traumer og behandler meg som du gjør her, med forakt fordi du synes jeg er barnslig og teit. Som voksen har jeg faktisk det privilegiet at jeg kan velge bort det jeg ikke klarer eller ønsker å spise. Hva du måtte mene om dette kan du holde for deg selv på samme måte som at de kresne ikke skal si æsj om andre sin mat. Hvorfor plager det deg at ikke alle spiser alt? Om det så er etter eget ønske? Det er jo de kresne som går glipp av smaksopplevelser, ikke du. 

Anonymkode: b232a...65e

👏

Anonymkode: 06b83...c81