Folk som er sære på mat

[AnonymBruker]

Det er helt greit å ha preferanser. Vi alle har ting vi liker bedre enn annet. 
 

Det jeg mener med sær, er de som ikke kan spise noen grønnsaker, for alle er ekle. De som reagerer som 4 åringer om de plutselig finner ut at de har noe de ikke liker i munnen. De som får grøssninger av at det kan lukte brokkoli på kjøkkenet, pga dampen som oppstår når man koker brokkoli. 
 

Hva syntes dere om sånt? Hva tror dere er grunnen? Barnslig?

Anonymkode: 24971...9a2

[AnonymBruker 42]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva syntes dere om sånt? Hva tror dere er grunnen? Barnslig?

Ja - det er sært å være sær

Kan kanskje være mange årsaker, og jeg har jo hatt ett par sånne rariteter med enkelte ting selv...  "Den gang da" jeg hadde omgangssyken som liten feks....  Det siste jeg spiste før jeg kastet opp var wienerpølser kokt i buljong, og jeg prøvde å spise ett ostesmørbrød før jeg var helt ferdig med søppelsyken også...    Det tok 3-4 år før jeg tålte lukten av buljong/wiener, eller stekt ost uten å bli skikkelig kvalm... I dag synes jeg stekt ost er noe av det besteste som finnes, og buljong/pølser helt OK-ish...

Lukter jeg på tequila eller ren vodka den dag i dag - så kjenner jeg spyttkjertlene begynner å jobbe på spreng også 

Kan jo være noe sånt. Kanskje de ble tvunget til å "spise opp" som små, eller kan de tenkes de  bare er "barnslige" i matveien, og aldri engang har smakt på noe av det...  Kæm vÆit, lizm 

 

 

[AnonymBruker]

De beste folkene er litt sære på mat, mens andre spiser alt - 'alt går i grisen'. Jeg liker folk som har sine sære vaner på mat, det gir de litt særpreg  at de ikke trøkker i seg alt bare fordi sånn skal det være å være voksen.. Som om noe må være det dummeste og mest oppkonstruerte løgnen en blir fortalt.

 

Anonymkode: 8aeeb...d96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

De beste folkene er litt sære på mat, mens andre spiser alt - 'alt går i grisen'. Jeg liker folk som har sine sære vaner på mat, det gir de litt særpreg  at de ikke trøkker i seg alt bare fordi sånn skal det være å være voksen.. Som om noe må være det dummeste og mest oppkonstruerte løgnen en blir fortalt.

 

Anonymkode: 8aeeb...d96

Nok en person som prøver å fremstå som dannet og klok.. Var mine første tanker når jeg leste innlegget ditt. 

Du kjenner deg nok igjen i min beskrivelse av deg. 

 

Anonymkode: d8fa9...be1

[AnonymBruker]

Jeg spiser ikke smør påsmurt på feks brødskive. Får jeg smaken av smør i munnen brekker jeg meg. Hater smaken. Er ikke allergisk. Det har alltid vært slik med meg. Siden jeg var barn. Tenkte en gang at jeg sikkert hadde vokst det av meg, men da jeg fikk servert et rundstykke på kafé, som var bestilt uten smør og fikk servert uten smør, så startet jeg å spise. Halvveis gjennom rundstykke kom smaken av smør. Jeg brakk meg, veldig. Jeg måtte diskret få maten ut av munnen. De må ha vært borti med litt smør og jeg fikk svaret mitt. Har ikke vokst det av meg! Synes ofte det er et problem å ikke spise smør. Mange forstår ikke hvorfor jeg ikke bare kan skrape av smøret fra smørbrød og snitter. De tenker nok at jeg er barnslig! 
Ser jeg at noen smører smør på brødskive for deretter bruke samme kniv oppi et felles pålegg, så vil jeg ikke spise det pålegget. Er jeg sær? Sikkert, men det får så være…

Anonymkode: e08c9...6a9

[AnonymBruker]

Jeg er supersær i matveien. Altså her snakker jeg noe så vanvittig og de fleste typer grønnsaker går ikke ned, de fleste typer fisk, alle typer pasta, ris, oster, de fleste kaker, alkohol… Og jeg absolutt hater å være så utrolig sær! Det har gjort så mange sosiale samlinger så utrolig vanskelige for meg. Om dette var noe jeg kunne endret så hadde jeg gjort det «in a heartbeat»! For meg handler det ikke om å «ikke like», jeg får det fysisk ikke ned. Det stopper opp i munnen, jeg klarer ikke å svelge det ned. Om jeg mot formodning klarer å tvinge det ned så kommer det fort i retur. 
 

Kall meg gjerne barnslig du.. Ja, dette synes jeg er sååå gøy! 

Anonymkode: 62db8...dcd

[AnonymBruker]

Beeblebrox skrev (8 timer siden):

Ja - det er sært å være sær

Kan kanskje være mange årsaker, og jeg har jo hatt ett par sånne rariteter med enkelte ting selv...  "Den gang da" jeg hadde omgangssyken som liten feks....  Det siste jeg spiste før jeg kastet opp var wienerpølser kokt i buljong, og jeg prøvde å spise ett ostesmørbrød før jeg var helt ferdig med søppelsyken også...    Det tok 3-4 år før jeg tålte lukten av buljong/wiener, eller stekt ost uten å bli skikkelig kvalm... I dag synes jeg stekt ost er noe av det besteste som finnes, og buljong/pølser helt OK-ish...

Lukter jeg på tequila eller ren vodka den dag i dag - så kjenner jeg spyttkjertlene begynner å jobbe på spreng også 

Kan jo være noe sånt. Kanskje de ble tvunget til å "spise opp" som små, eller kan de tenkes de  bare er "barnslige" i matveien, og aldri engang har smakt på noe av det...  Kæm vÆit, lizm 

 

 

Etter en fyllesyke tok det mange år før jeg klarte å drikke Fanta og Solo igjen. Og red bull klarer jeg ikke lukten på den dag i dag😅

Det kan være mange grunner til at folk reagerer sterkt på visse typer mat, ja. Traumer kan være en grunn. Eller vonde/vanskelige/ekle minner, uten at det nødvendigvis er et traume. Eller at de bare ikke klarer lukten eller konsistensen. Det er en del sjømat som vokser i munnen min. Jeg tvinger det i meg, om jeg får det servert, men det går ekstremt sakte. Små biter som jeg skyller ned med masse drikke.
 

 

 

Anonymkode: 5d85a...73c

[AnonymBruker]

Beeblebrox skrev (13 timer siden):

Ja - det er sært å være sær

Kan kanskje være mange årsaker, og jeg har jo hatt ett par sånne rariteter med enkelte ting selv...  "Den gang da" jeg hadde omgangssyken som liten feks....  Det siste jeg spiste før jeg kastet opp var wienerpølser kokt i buljong, og jeg prøvde å spise ett ostesmørbrød før jeg var helt ferdig med søppelsyken også...    Det tok 3-4 år før jeg tålte lukten av buljong/wiener, eller stekt ost uten å bli skikkelig kvalm... I dag synes jeg stekt ost er noe av det besteste som finnes, og buljong/pølser helt OK-ish...

Lukter jeg på tequila eller ren vodka den dag i dag - så kjenner jeg spyttkjertlene begynner å jobbe på spreng også 

Kan jo være noe sånt. Kanskje de ble tvunget til å "spise opp" som små, eller kan de tenkes de  bare er "barnslige" i matveien, og aldri engang har smakt på noe av det...  Kæm vÆit, lizm 

 

 

Slikt forstår jeg veldig godt! At man har en dårlig erfaring med noe, og assosierer den maten / lukten med noe ille senere. Det er helt greit og det respekterer jeg! 
 

Er heldigvis ikke de jeg snakker om 😅 Jeg snakker mer om de som har bestemt seg for at alt grønt er ekkelt. Det er jo så utrolig mye forskjellig innenfor den grønne matveien, så å bare bestemme seg for at alt det er ekkelt syntes jeg er barnslig 

ts

Anonymkode: 24971...9a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

De beste folkene er litt sære på mat, mens andre spiser alt - 'alt går i grisen'. Jeg liker folk som har sine sære vaner på mat, det gir de litt særpreg  at de ikke trøkker i seg alt bare fordi sånn skal det være å være voksen.. Som om noe må være det dummeste og mest oppkonstruerte løgnen en blir fortalt.

 

Anonymkode: 8aeeb...d96

Igjen, det er helt greit å ha preferanser. Og jeg anser heller ikke noen som sære, om de har 1-2 mat varer de ikke liker. Men jeg snakker mer om de som har mer mot 20 ting de absolutt ikke kan ha i munnen, for da må de på refleks spytte det ut som de er 4 år gamle. De klarer liksom ikke spytte det ut litt mer grasiøst i en serviett en gang

ts

Anonymkode: 24971...9a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg spiser ikke smør påsmurt på feks brødskive. Får jeg smaken av smør i munnen brekker jeg meg. Hater smaken. Er ikke allergisk. Det har alltid vært slik med meg. Siden jeg var barn. Tenkte en gang at jeg sikkert hadde vokst det av meg, men da jeg fikk servert et rundstykke på kafé, som var bestilt uten smør og fikk servert uten smør, så startet jeg å spise. Halvveis gjennom rundstykke kom smaken av smør. Jeg brakk meg, veldig. Jeg måtte diskret få maten ut av munnen. De må ha vært borti med litt smør og jeg fikk svaret mitt. Har ikke vokst det av meg! Synes ofte det er et problem å ikke spise smør. Mange forstår ikke hvorfor jeg ikke bare kan skrape av smøret fra smørbrød og snitter. De tenker nok at jeg er barnslig! 
Ser jeg at noen smører smør på brødskive for deretter bruke samme kniv oppi et felles pålegg, så vil jeg ikke spise det pålegget. Er jeg sær? Sikkert, men det får så være…

Anonymkode: e08c9...6a9

Du tenkte hvertfall at du måtte diskre få maten ut av munnen! Og jeg anser ikke deg som sær når du ikke liker 1 matvare. Jeg tenker mer på de som svartmaler store matgrupper

ts

Anonymkode: 24971...9a2

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med to foreldre som var ekstremt sære og kresne på mat. Ironisk nok er alle ungene deres blitt så godt som altetende og veldig glade i å stå på kjøkkenet og prøve ut nye matretter fra hele verden. 😅

Nå er min far død men mor lever, og hun har jeg omtrent gitt opp å lage mat til.

 Av grønnsaker er det kun potet, kålrot, brokkoli og gulrot som er godkjent. Spiser ikke kjøtt,belgvekster, andre grønnsaker, frukt, brød osv. Eneste annen mat som spises er riskaker med syltetøy eller mager leverpostei. 

Anonymkode: d5ea4...e77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg er supersær i matveien. Altså her snakker jeg noe så vanvittig og de fleste typer grønnsaker går ikke ned, de fleste typer fisk, alle typer pasta, ris, oster, de fleste kaker, alkohol… Og jeg absolutt hater å være så utrolig sær! Det har gjort så mange sosiale samlinger så utrolig vanskelige for meg. Om dette var noe jeg kunne endret så hadde jeg gjort det «in a heartbeat»! For meg handler det ikke om å «ikke like», jeg får det fysisk ikke ned. Det stopper opp i munnen, jeg klarer ikke å svelge det ned. Om jeg mot formodning klarer å tvinge det ned så kommer det fort i retur. 
 

Kall meg gjerne barnslig du.. Ja, dette synes jeg er sååå gøy! 

Anonymkode: 62db8...dcd

Hm 🤔 Ja, du er den første som har svart her som jeg anser som sær 😅 Men du skriver de fleste type grønsaker ikke går ned, da liker du jo noen og det er jo veldig bra! Hvilke grønsaker er det du liker? Og hvordan er det med frukt og bær?

ts

Anonymkode: 24971...9a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg vokste opp med to foreldre som var ekstremt sære og kresne på mat. Ironisk nok er alle ungene deres blitt så godt som altetende og veldig glade i å stå på kjøkkenet og prøve ut nye matretter fra hele verden. 😅

Nå er min far død men mor lever, og hun har jeg omtrent gitt opp å lage mat til.

 Av grønnsaker er det kun potet, kålrot, brokkoli og gulrot som er godkjent. Spiser ikke kjøtt,belgvekster, andre grønnsaker, frukt, brød osv. Eneste annen mat som spises er riskaker med syltetøy eller mager leverpostei. 

Anonymkode: d5ea4...e77

Hva spiser hun til middag da?😳 gratinerte grønsaker? Kan hun spise noe farse kjøtt? (Siden hun spiser leverpostei til frokost)

Anonymkode: 24971...9a2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Hva spiser hun til middag da?😳 gratinerte grønsaker? Kan hun spise noe farse kjøtt? (Siden hun spiser leverpostei til frokost)

Anonymkode: 24971...9a2

Dampet brokkoliblanding. Av og til en liten bit kalkunkorv eller en liten fiskebit i tillegg.  Gratinert mat spiser hun ikke.

Som regel dropper hun middag og spiser riskaker da også, eller frøblanding ( som hun blander selv) eller salt potetgull og litt sjokolade/kjeks.

Hun spiser litt farse om jeg serverer det, typ kanskje 40-50 gram.

Anonymkode: d5ea4...e77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg er supersær i matveien. Altså her snakker jeg noe så vanvittig og de fleste typer grønnsaker går ikke ned, de fleste typer fisk, alle typer pasta, ris, oster, de fleste kaker, alkohol… Og jeg absolutt hater å være så utrolig sær! Det har gjort så mange sosiale samlinger så utrolig vanskelige for meg. Om dette var noe jeg kunne endret så hadde jeg gjort det «in a heartbeat»! For meg handler det ikke om å «ikke like», jeg får det fysisk ikke ned. Det stopper opp i munnen, jeg klarer ikke å svelge det ned. Om jeg mot formodning klarer å tvinge det ned så kommer det fort i retur. 
 

Kall meg gjerne barnslig du.. Ja, dette synes jeg er sååå gøy! 

Anonymkode: 62db8...dcd

 

 

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg er supersær i matveien. Altså her snakker jeg noe så vanvittig og de fleste typer grønnsaker går ikke ned, de fleste typer fisk, alle typer pasta, ris, oster, de fleste kaker, alkohol… Og jeg absolutt hater å være så utrolig sær! Det har gjort så mange sosiale samlinger så utrolig vanskelige for meg. Om dette var noe jeg kunne endret så hadde jeg gjort det «in a heartbeat»! For meg handler det ikke om å «ikke like», jeg får det fysisk ikke ned. Det stopper opp i munnen, jeg klarer ikke å svelge det ned. Om jeg mot formodning klarer å tvinge det ned så kommer det fort i retur. 
 

Kall meg gjerne barnslig du.. Ja, dette synes jeg er sååå gøy! 

Anonymkode: 62db8...dcd

Dette høres sykelig ut. Anbefaler deg å søke på Dette høres sykelig ut. Anbefaler deg å søke opp Arfid

Anonymkode: 4681a...993

[Gjest AprilRyan]

Jeg synes ikke at målet skal være å være altetende som noen tilsynelatende mener, men jeg synes det er litt rart at noen ikke spiser noen grønnsaker eller har veldig barnlige smaksløker.

Mulig det har med tilberedning? Hvis man er oppvokst med ihjelkokte grønnsaker så er det ikke så rart at man ikke liker brokkoli for eksempel, men brokkoli kan jo tilberedes på ulike måter og få ulik konsistens og smak utfra det.

Jeg har selv flere ting jeg ikke spiser og lever fint med det, men det blir jo ekstremt om det er en hel gruppe med matvarer der man ikke kan spise noe som helst innenfor den gruppen omtrent.

[AnonymBruker]

AprilRyan skrev (21 minutter siden):

Jeg synes ikke at målet skal være å være altetende som noen tilsynelatende mener, men jeg synes det er litt rart at noen ikke spiser noen grønnsaker eller har veldig barnlige smaksløker.

Mulig det har med tilberedning? Hvis man er oppvokst med ihjelkokte grønnsaker så er det ikke så rart at man ikke liker brokkoli for eksempel, men brokkoli kan jo tilberedes på ulike måter og få ulik konsistens og smak utfra det.

Jeg har selv flere ting jeg ikke spiser og lever fint med det, men det blir jo ekstremt om det er en hel gruppe med matvarer der man ikke kan spise noe som helst innenfor den gruppen omtrent.

Jeg er helt enig! 

Kan godt hende det er noe med tilberedning ja. Men de er jo ikke villige til å prøve heller 😕 for de er ofte så bestemt på at det er «æsj» uansett. Tok meg noen år i tidlig voksen livet å lære at jeg liker faktisk noen typer sopp, om de er tilberedt riktig 😊 Samme med paprika, er ikke så glad i varm paprika, men fersk, det liker jeg 😄 Så jeg foretrekker noe ovenfor annet, men vil ikke si ordene «det liker jeg ikke». 
 

Men de sære har lite prøve vilje. Og skal de smake, så har de jo bestemt seg på forhånd at de ikke liker det, og kan begynne brekke seg før de i det hele tatt har prøvd

Jeg presser ikke folk altså. Men var sammen med en for en stund siden og vi har i et selskap. Han hadde før smakt Grandiosa orginal med paprika. Da måtte han alltid pelle ut paprikaen. I selskapet så var det fersk paprika i salaten. Denne nektet han å spise. Jeg prøvde forklare hvor forskjellig paprika kan være, og at han kunne jo smake en liten bit. Men nei, det hadde da vært helt krise. For han sa at paprikaen hadde satt smak på resten av salaten, og nå ville alt smake paprika. Motsvaret mitt var at det gikk jo fint med grandiosaen, så hva er forskjellen her? Det fikk jeg ikke noe godt svar på. Det hele endte med at vi i hemmelighet måtte passe på at ikke salat bollen var på hans side av bordet, for det kunne hende at han brått kom til å spy på tallerkenen hans om han fikk ev vift av vind fra salaten. 

ts

Anonymkode: 24971...9a2

[AnonymBruker]

Tror ikke du helt forstår hva som ligger bak. Jeg er en av de du beskriver. Jeg spiser få grønnsaker. Spiser få fiskeprodukter. Spiser ikke biffer/kjøttstykker, spiser lite kjøtt og ikke fordi jeg ikke liker det. Har mye jeg ikke "liker" som egentlig betyr, ting jeg ikke er i stand til å spise eller svelge. For da jeg var barn og begynte å si nei, så ble jeg møtt med kjeft, straff og fysisk tvang. Jeg ble også tvunget til å spise alt, ingen barn liker alt. Ble også tvunget til å spise opp store porsjoner som en voksen hadde lagt på tallerkenen. Som førte til oppkast. 

Alle småbarn går igjennom en nei fase. Det er elementær kunnskap at man skal tilby det samme om å om igjen. Oppfordre til å smake og ikke tvinge. Jeg ble møtt med tvang og straff. Jeg fikk brødskrive med leverpostei i halsen, fordi pappa stappet maten inn i munnen og holdte igjen munnen til jeg svelget ned maten men jeg endte opp med å få det i halsen og fikk ikke puste. Det var siste gangen jeg var i stand til å svelge brødskiver og siste gang jeg spiste leverpostei. To andre ganger, makrell i tomat ene gangen husker ikke hva det andre var. Så ble jeg tvunget til å drikke et stort glass melk etter å ha spist makrell i tomat med tvang. Endte opp med å kaste opp. Ble slått og slengt bortover gulvet og fikk ikke mat neste dag som straff. Jeg brekker meg av et glass melk og har ikke drukket det siden jeg var sånn 5 år. Skolemelken som ble bestilt hele grunnskolen ble tømt ut på skoleveien. Hver dag. I 7 år. Matpakken ble også kastet i en grøft på skoleveien. Hver dag. Jeg har ikke et eneste minne av at jeg spiser matpakken min på grunnskolen. Årlig så var det foreldremøter om at jeg ikke spiste, jeg løy og sa jeg spiste en stor frokost. For jeg turte ikke å spise rundt andre folk i frykt for kritikk, latterliggjøring og straff fra voksne. Jeg taklet ikke melk eller brød og turte ikke å si til mamma hva jeg likte eller ikke likte. 

Jeg ble møtt slik av farmor og farfar også, for det er der pappa lærte det. Hver helg i hele oppveksten, fredag til Søndag i 12 år. Min søster har det samme, hennes største problem er smør og majones. Hun var flinkere til å lystre enn meg, så hun opplevde ikke like mye fysisk straff og tvang. Men i dag så er hun like skadet og ødelagt som meg. 
Mamma var ikke slik, bare pappa og farmor og farfar og hun var den eneste som behandlet meg bra rundt mat. Pappa fikk ofte kjeft av mamma for det han gjorde, men som oftest så skjedde det kun da vi var alene med pappa. Mine to yngre brødre gikk ikke gjennom dette, for pappa sluttet med det dagen den dagen farmor og farfar døde. Aldri fått en unnskyldning eller forklaring, men er jo tydelig at dette er traumer fra hans egen barndom. For plutselig så likte ikke pappa sennep og sjampinjong, plutselig så begynte han å pirke i maten sin. Noe han aldri gjorde i min oppvekst. 

Har OCD og har mange tvangstanker og tvangshandlinger rundt mat. Veldig mange matvarer får jeg ikke til å svelge, på grunn av en irrasjonell frykt i å få det i halsen. Drops er et problem, jeg kan ikke en gang være i samme rom som andre som spiser på drops uten å få panikk. Mange har denne type frykt og du behøver ikke å ha traumer en gang. Veldig mange har ARFID uten å vite om det. Jeg har en form for det, med OCD på grunn av traumer. 

Du burde kanskje tenke deg om tre ganger før du kaller folk for barnslig. Du vet ikke hva andre har opplevd og hva de sliter med. Det finnes flere årsaker til at man er som man er, ikke alt er traumer men det er fortsatt noe helt annet enn barnslig trass som du tror. Du er en av de som kan for at jeg ikke tørr å spise ute blant folk. For jeg vokste opp med å bli fortalt at folk kom til å le av meg, se på meg som barnslig og umoden fordi jeg er så vrang og vanskelig rundt middagsbordet. Du og dine fordommer kan for at jeg ikke føler meg trygg ute blant folk og må bestille hamburger med alt på, for så å fjerne alt i skjul og tvinge meg selv til å spise det for sennepssmaken får du aldri helt bort. 

Er ikke nødvendig å nevne at jeg har spiseforstyrrelse og det har ingenting med kropp og selvbilde å gjøre. Det ble et problem da jeg flyttet ut som voksen og fikk bestemme over mat selv, og når jeg får bestemme så spiser jeg ikke. Fordi mat er nå forbanna dritt. 

Anonymkode: c1949...4de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Tror ikke du helt forstår hva som ligger bak. Jeg er en av de du beskriver. Jeg spiser få grønnsaker. Spiser få fiskeprodukter. Spiser ikke biffer/kjøttstykker, spiser lite kjøtt og ikke fordi jeg ikke liker det. Har mye jeg ikke "liker" som egentlig betyr, ting jeg ikke er i stand til å spise eller svelge. For da jeg var barn og begynte å si nei, så ble jeg møtt med kjeft, straff og fysisk tvang. Jeg ble også tvunget til å spise alt, ingen barn liker alt. Ble også tvunget til å spise opp store porsjoner som en voksen hadde lagt på tallerkenen. Som førte til oppkast. 

Alle småbarn går igjennom en nei fase. Det er elementær kunnskap at man skal tilby det samme om å om igjen. Oppfordre til å smake og ikke tvinge. Jeg ble møtt med tvang og straff. Jeg fikk brødskrive med leverpostei i halsen, fordi pappa stappet maten inn i munnen og holdte igjen munnen til jeg svelget ned maten men jeg endte opp med å få det i halsen og fikk ikke puste. Det var siste gangen jeg var i stand til å svelge brødskiver og siste gang jeg spiste leverpostei. To andre ganger, makrell i tomat ene gangen husker ikke hva det andre var. Så ble jeg tvunget til å drikke et stort glass melk etter å ha spist makrell i tomat med tvang. Endte opp med å kaste opp. Ble slått og slengt bortover gulvet og fikk ikke mat neste dag som straff. Jeg brekker meg av et glass melk og har ikke drukket det siden jeg var sånn 5 år. Skolemelken som ble bestilt hele grunnskolen ble tømt ut på skoleveien. Hver dag. I 7 år. Matpakken ble også kastet i en grøft på skoleveien. Hver dag. Jeg har ikke et eneste minne av at jeg spiser matpakken min på grunnskolen. Årlig så var det foreldremøter om at jeg ikke spiste, jeg løy og sa jeg spiste en stor frokost. For jeg turte ikke å spise rundt andre folk i frykt for kritikk, latterliggjøring og straff fra voksne. Jeg taklet ikke melk eller brød og turte ikke å si til mamma hva jeg likte eller ikke likte. 

Jeg ble møtt slik av farmor og farfar også, for det er der pappa lærte det. Hver helg i hele oppveksten, fredag til Søndag i 12 år. Min søster har det samme, hennes største problem er smør og majones. Hun var flinkere til å lystre enn meg, så hun opplevde ikke like mye fysisk straff og tvang. Men i dag så er hun like skadet og ødelagt som meg. 
Mamma var ikke slik, bare pappa og farmor og farfar og hun var den eneste som behandlet meg bra rundt mat. Pappa fikk ofte kjeft av mamma for det han gjorde, men som oftest så skjedde det kun da vi var alene med pappa. Mine to yngre brødre gikk ikke gjennom dette, for pappa sluttet med det dagen den dagen farmor og farfar døde. Aldri fått en unnskyldning eller forklaring, men er jo tydelig at dette er traumer fra hans egen barndom. For plutselig så likte ikke pappa sennep og sjampinjong, plutselig så begynte han å pirke i maten sin. Noe han aldri gjorde i min oppvekst. 

Har OCD og har mange tvangstanker og tvangshandlinger rundt mat. Veldig mange matvarer får jeg ikke til å svelge, på grunn av en irrasjonell frykt i å få det i halsen. Drops er et problem, jeg kan ikke en gang være i samme rom som andre som spiser på drops uten å få panikk. Mange har denne type frykt og du behøver ikke å ha traumer en gang. Veldig mange har ARFID uten å vite om det. Jeg har en form for det, med OCD på grunn av traumer. 

Du burde kanskje tenke deg om tre ganger før du kaller folk for barnslig. Du vet ikke hva andre har opplevd og hva de sliter med. Det finnes flere årsaker til at man er som man er, ikke alt er traumer men det er fortsatt noe helt annet enn barnslig trass som du tror. Du er en av de som kan for at jeg ikke tørr å spise ute blant folk. For jeg vokste opp med å bli fortalt at folk kom til å le av meg, se på meg som barnslig og umoden fordi jeg er så vrang og vanskelig rundt middagsbordet. Du og dine fordommer kan for at jeg ikke føler meg trygg ute blant folk og må bestille hamburger med alt på, for så å fjerne alt i skjul og tvinge meg selv til å spise det for sennepssmaken får du aldri helt bort. 

Er ikke nødvendig å nevne at jeg har spiseforstyrrelse og det har ingenting med kropp og selvbilde å gjøre. Det ble et problem da jeg flyttet ut som voksen og fikk bestemme over mat selv, og når jeg får bestemme så spiser jeg ikke. Fordi mat er nå forbanna dritt. 

Anonymkode: c1949...4de

Du har helt rett. Det var korttenkt av meg med denne tråden. Jeg mener på ingen måte å tråkke noen på tærne. Jeg forstår det godt ut i fra hvordan du beskriver årsakene dine bak. Det høres helt forferdelig ut! 

Jeg skrev tidligere også at jeg kan forstå de som har hatt en dårlig erfaring med mat, assosiasjoner som kan oppstå og følger av dette. Både av å ha blitt dårlig av mat og/eller vært utsatt for vold, Jeg forstår godt at hjernen kobler det sammen som farlig. Det er jo sånn vi mennesker fungerer, det er et viktig overlevelses instinkt. 

Så jeg respekterer og forstår deg godt, og jeg beklager at tråden min fremstår som kald og ensidig. 

Men…. Det er mange som er sære. Jeg forstår godt de som har gode grunner til det. Men fleste parten har ikke det. Og det er ikke antagelser jeg tar gjennom førsteinntrykk. Og jeg vet at mange holder traumer tett til brystet, men jeg har en del venner som rett og slett er bare barnslige om det, og det gjenspeiler seg i flere aspekter i voksenlivet deres også. 

Vil du skal vite at jeg ikke hopper til konklusjoner om jeg spiser med noen på kafe/resturante. Jeg drar aldri en konklusjon før jeg vet hele historien bak.

Jeg setter stor pris på at du ville dele din historie, det setter en bedre forståelse på at det kan være mer enn bare de som er barnlige og at alle ikke skal bli dratt under samme kam!

ts

Anonymkode: 24971...9a2

[AnonymBruker]

Jeg har det litt motsatt enn andre, fordi jeg spiser omtrent ALT. 

Vi hadde ikke så mye mat når jeg var liten, man kunne ikke være noe kresen, og jeg tror det kan komme av det.

Anonymkode: e1600...e26