Småbarnstiden kan være et mareritt

[AnonymBruker]

Når en ser alle bildene av glade barn og harmoniske foreldre på insta så humrer jeg litt. 
De små øyeblikkene der barna ikke sutrer, maser og hyler.. 

Da barna var små og vi skulle på ferie var det sutring og masing i bilen, tusen spørsmål og jeg trengte nesten ferie etter ferien. 
Herregud så travelt det var, men ville ikke vært foruten. 
Nå er de snart voksne og vi kan le når vi tenker tilbake. 
Men foreldre til små barn må få lov å klage når ungene gir foreldrene akutt magesår og stressutslett 😅 det er travelt og slitsomt og vi foreldre blir virkelig satt på prøve. 
det er lov å si det, uten å få pepper. 
for alle foreldre kjenner på dette i småbarnsperioden. 
men det er tabu. Alt skal være rosenrødt og fint utad 

Anonymkode: 732a7...478

[AnonymBruker]

Det er vel ikke så tabu lenger? Jeg syns småbarnsfasen er 70-90% stress og resten kos. Utrolig nok ville jeg hatt flere barn med bedre økonomi og om jeg hadde vært yngre... Noen av oss er bare født med foreldre-gen i oss.

Anonymkode: 483b0...1fe

[AnonymBruker]

Syns ikke jeg hører noen annet enn hvor travelt og slitsomt det er. Av foreldre som er mest opptatt av mobilen sin. Såeh. Ingen sympati. 

Anonymkode: 98e8e...004

[AnonymBruker]

Jeg har vært heldig med mine barn. Synes ikke det er så mye stress, mest Kos og lykke av å se de vokse. Det er sager da de ikke er friske og med det fører til ekstra dårlig humør, men de er stortsett Blide og fornøyde. Eneste stresset i hverdagen er timeplanen grunnet jobb, ellers er det en fryd å ha de hjemme fra barnehage. 

Anonymkode: 22e35...af5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Det er vel ikke så tabu lenger? Jeg syns småbarnsfasen er 70-90% stress og resten kos. Utrolig nok ville jeg hatt flere barn med bedre økonomi og om jeg hadde vært yngre... Noen av oss er bare født med foreldre-gen i oss.

Anonymkode: 483b0...1fe

Samme følelse med prosentandel stress/kos, men jeg har stoppet på ett barn og det er mer enn nok 🙈

Anonymkode: a1d75...66c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Når en ser alle bildene av glade barn og harmoniske foreldre på insta så humrer jeg litt. 
De små øyeblikkene der barna ikke sutrer, maser og hyler.. 

Da barna var små og vi skulle på ferie var det sutring og masing i bilen, tusen spørsmål og jeg trengte nesten ferie etter ferien. 
Herregud så travelt det var, men ville ikke vært foruten. 
Nå er de snart voksne og vi kan le når vi tenker tilbake. 
Men foreldre til små barn må få lov å klage når ungene gir foreldrene akutt magesår og stressutslett 😅 det er travelt og slitsomt og vi foreldre blir virkelig satt på prøve. 
det er lov å si det, uten å få pepper. 
for alle foreldre kjenner på dette i småbarnsperioden. 
men det er tabu. Alt skal være rosenrødt og fint utad 

Anonymkode: 732a7...478

Trengte å høre dette kjenner jeg (som førstegangsmor til en mini på 10 mnd.), takk😍 gleder meg til barneskoleårene, selv om de sikkert byr på andre problemer (men da kan jeg iallefall sove om natta😂)

Anonymkode: 9a5b2...5d5

[AnonymBruker]

Jeg hatet hatet småbarnstiden. Jeg sov så lite at jeg sovnet med fjeset oppi middagen engang. Nå er barna 5 og 8 år, jeg har det så bra nå! Koser meg masse som mamma.

Anonymkode: 01a3c...0f4

[Gjest Skogen4]

Ja, livet med små barn er hektisk, slitsomt og til tider til å rive av seg håret av, men altså, jeg hadde valgt det om igjen 10 av 10 ganger uansett❤️ Fordi barna mine er det beste som har skjedd meg selv om de av og til får meg til å telle ganske så langt 😂 Når det stormer som værst så må jeg bare tenke at de må få utvikle personlighet å at de skal bli selvstendige individer 😂

[AnonymBruker]

Småbarnstiden er jo mye påvirket av hvilken type barn man har.

Jeg har ett barn som er aktiv, sterk vilje og rastløs til tider. Og veldig egenrådig og vet best selv. Må følge med og være litt tett på til tider. God fantasi, så kan finne på mye😅 Så, litt travelt og krevende til tider.

Så har jeg ett annet barn som er helt annerledes. Veiledning fungerer veldig bra på dette barnet, barnet lytter og forstår, og barnet kan roe seg fort. Barnet har selvsagt sine sprell og trass, men er jevnt over mye roligere.

Det er som natt og dag noen tider. 

Men begge barna er gull på hver sin måte 🥰

Anonymkode: 8a4ff...60d

[AnonymBruker]

Synes det er mest kos ❤️ har ei på 5 og en på 1 år, det kan være stress innimellom, men det går bra.😊 Går fint. Veldig kos ❤️ ❤️ ❤️ ❤️ 

Anonymkode: 4e2c1...040

[AnonymBruker]

Synes det er et slit og et ork, men at det er mest gøy og fint! Akkurat nå, alene hjemme med en tre-åring og en 5 mnd gammel som begge har feber og oppkast, så kjenner jeg det tærer på 🤪 begge trenger meg og begge må vaskes etter, og ingen sover, men det går jo over og så blir det noen nye fine uker før det sikkert smeller til med noe sykdom igjen. Synes det er vanskelig med to, fordi jeg ikke kan gi begge to like mye når de har behov samtidig, men det går seg jo til. Moren min var nesten alltid alene og jeg kan ikke si jeg har fått noen varige men 😁

Anonymkode: 167ac...29c

[Miss91]

Småbarnsfasen er ikke noe for meg, jeg er så glad for at jeg fra høsten av har to skolebarn 😅

[AnonymBruker]

Jeg har en og synes det er krevende, selv  om jeg elsker det. Var lenge i tenkeboksen på om jeg ville ha to, som virker å være normen i dag. De fleste venneparene våre har to barn, og noen har jeg nesten forstått av fikk to fordi "man bør jo ja to", som ei sa. Jeg har endt opp med å tenke helt annerledes. Jeg ser at de med to eller flere er langt mer stressa enn meg. I det det andre barnet kommer slutter du nesten å eksistere som individ. Med en føler jeg at jeg har fullt fokus på det ene barnet og jeg elsker det ekstremt tette båndet vi har sammen. Samt at jeg midt oppi alt det har litt tid til meg selv også, som jeg føler gjør meg til en lykkeligere person og derav en bedre mor. Så hvis man vil ha barn, men er litt redd for alt dette med stress og tidsklemme anbefaler jeg rett og slett å få bare ett barn. Det bør oppleves! 

Anonymkode: 5d6ce...825

[AnonymBruker]

Både og, man er jo så forskjellig.

Jeg kjenner folk som er veldig negativ til småbarnslivet, og andre som er veldig positive. Jeg må nok være midt i mellom, som du sier så er det mye slit (såpass at man trenger ferie etter ferien) men også veldig fint. Når jeg ligger utslått på søndagene etter å ha kost oss ei helg så ville jeg ikke vært foruten alt vi har opplevd. Eller de gangene ungen ikke vil sove andre plasser enn i armene, den tiden man aldri får tilbake.

Anonymkode: 1e423...4c4

[AnonymBruker]

Jeg syns at småbarnstiden har vært veldig fin så langt. Barna er fire og to år nå.

Men jeg må istemme at barn er ulike. Ingen av mine har sovet veldig dårlig, begge sov stort sett natten gjennom fra de var ca. ett år. De har ikke noen spesielle plager, og den ene er en veldig rolig type. De leker fint sammen, og underholder hverandre en del.

Og så er foreldre ulike. Jeg jobber med småbarn i barnehage, og det er jo grunner til det. Det er flere som har sagt til meg at det må jo være forferdelig slitsomt. Og ja, det er for dårlig bemanning slik at jeg har en del dårlig samvittighet fordi jeg ikke har nok fang og armer til barna på jobb. Men bortsett fra det liker jeg jobben. Og jeg elsker å være hjemme med mine egne. 

Så med rolige, friske barn og en litt kjedelig mamma som tar til takke med A4-livet og syns det er skikkelig interessant å følge de små gjennom de første årene, så kan småbarnslivet være topp.  

Anonymkode: 1a521...13f

[AnonymBruker]

Søvn. Nå har jeg endelig begynt å få sove om nettene. De er 3 og 5. Endelig. Alt er så mye bedre med søvn. 

Anonymkode: 21820...09b

[AnonymBruker]

Har ett, og det kan være tøffe dager. Snart kommer andremann, så det blir gøy. Gleder meg til å være i permisjon. Det er mest kombinasjon jobb og forelder som tar på. Konstant dårlig samvittighet osv. så blir fint å kose oss hjemme 💙

Anonymkode: 971da...b9e