Hvordan slutter man å røyke når man ikke vil?

[AnonymBruker]

Min historie med tobakk og nikotin: røyka min første sigarett som 13-åring, men begynte ikke å røyke fast. Var bare nysgjerrig. Som 15-åring begynte jeg å røyke med venner og på fest, og frem til jeg var 18 år røyka jeg nesten daglig. Begynte etter hvert med snus, så da snusa og røyka jeg samtidig i et par år, før jeg mistet smaken på røyk og kun fortsatte med snus. Fortsatte å festrøyke, men festet bare et par ganger i året. Når jeg var 24 år sluttet jeg med snus. Jeg var veldig motivert og gira på å slutte, og jeg klarte det fint på første forsøk. Jeg hadde lyst til å slutte. Så jeg gjorde det, og klarte det. I dag er jeg 28 år og har ikke snusa siden. 

Siden jeg sluttet å snuse har jeg festrøyka som vanlig, og kun vært på et par fester i året. Men i fjor ble det plutselig flere fester etter hverandre på høsten, og vips så ble det en vane å røyke daglig. Nå har jeg røyka nesten daglig siden september ish, med noen få ukers opphold her og der. Noen dager røyker jeg et par sigaretter, andre dager røyker jeg en halv pakke(!). 

Problemet er at jeg vil ikke slutte. Jeg har ikke lyst. Jeg "smugrøyker", det vil si ingen vet at jeg røyker. Jeg venter bare på å bli bustet av familie, siden jeg kun røyker i bilen. Det er sjeldent noen sitter på, men merker at bilen begynner å lukte innvendig selv om jeg alltid har vinduet langt nede, ikke har askebeger i bilen og slike ting. Lukta setter seg jo godt. Jeg røyker heller ikke før jeg skal møte andre osv, røyker ikke før jobb og sånt. 

Jeg vet jo at dette ikke er bra for meg. Samtidig bryr jeg meg ikke. Jeg er deprimert og har vært det i flere år, går til psykolog og røykingen driter psykologen min mildt sagt i. Jeg har større problemer enn at jeg puffer et par sigaretter om dagene, sier hun. Og det har hun helt rett i. Jeg vil ikke bli gammel, jeg har verken venner eller kjæreste eller noe å ta hensyn til. Jeg føler null omsorg for meg selv. Jeg kunne ikke gitt mer faen i egen helse eller eget liv for å være helt ærlig. 

Da lurer jeg litt på hvordan man slutter. De to eneste tingene jeg kan holde fast i, er at jeg kommer raskere i bedre form mtp gåturer, fjellturer og slike ting, og at jeg slipper at bilen stinker røyk. Men jeg kommer ikke på så mye annet. Det er uansett ikke nok til at jeg dropper å kjøpe en ny pakke etter jeg har gått tom. 

Jeg sitter også å tenker på om jeg bør gå tilbake til snus... Men så er det ikke snus jeg vil ha, det er sigaretter. Samtidig er snus mindre helseskadelig enn røyk. Men samtidig var det veldig tungt for meg å slutte med snus. Det var enkelt i den forstand at jeg hadde jo bestemt meg, så å sprekke var ikke et alternativ, men jeg fikk sterke psykiske reaksjoner i flere uker. Mye abstinenser. Men jeg vet jo at slikt er forbigående. 

Noen som vil dele sine tanker.. 
 

Anonymkode: 193d6...7cd

[AnonymBruker]

Er enig med psykologen din faktisk.

Puff et par sigg daglig hvis du ikke klarer å slutte, og fokuser på å leve sunt med alt det andre du gjør.

Drikk lite alkohol, vær aktiv fysisk og spis mest mulig mat laget fra bunnen av 

Anonymkode: 8cc8e...48f

[AnnePåLande]

Jeg tenker at psykologen din har rett. Når du får det bedre med deg selv og ser nytten av å ta vare på deg selv, vil du etterhvert slutte å røyke. 

[AnonymBruker]

Det nytter ikke å slutte om du ikke vil. Det ligger i huet. 

Anonymkode: ea97b...be7

[AnonymBruker]

Men det kan jo kanskje hjelpe å si at alle rundt deg synes du lukter dritt, og synes du er ekkel. Men det er jo gjerne sånn røykere ignorerer glatt for de vet bedre... 

Anonymkode: ea97b...be7

[AnonymBruker]

Jeg gjør de samme-men jeg smugrøyker ikke. Har slutta flere ganger i forbindelse med graviditet-men ender opp med å begynne igjen når puppetiden er over. Men vet du, det å røyke gjør meg i bedre humør, livet smiler litt ekstra og 3-4 ganger om dagen koser jeg meg. Ikke drikker jeg alkohol, jobber som alle andre og jogger to ganger i uken som kompentasjon fordi jeg røyker 🤭man må slutte å gi seg selv dårlig samvittighet for alt her i verden og heller gi seg selv cred for hva man gjør bra- og ikke minst: rett og slett drite i hva andre mener.

Anonymkode: 09f5a...e91

[snurk]

Personlig skjønner jeg ikke hvordan man i 2022, hvor man vet alt man vet idag, frivillig fyller lungene sine med røyk og tjære. Anbefaler deg å ta en titt på bilder av hvordan lungene ser ut bare etter ett par sigaretter 🤢🤮

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Er enig med psykologen din faktisk.

Puff et par sigg daglig hvis du ikke klarer å slutte, og fokuser på å leve sunt med alt det andre du gjør.

Drikk lite alkohol, vær aktiv fysisk og spis mest mulig mat laget fra bunnen av 

Anonymkode: 8cc8e...48f

 

AnnePåLande skrev (22 minutter siden):

Jeg tenker at psykologen din har rett. Når du får det bedre med deg selv og ser nytten av å ta vare på deg selv, vil du etterhvert slutte å røyke. 

Takk for konstruktive svar begge to. Jeg tenker litt det samme selv, og jeg tror at så snart mange andre biter i livet faller på plass, så vil jeg få dårlig nok samvittighet for røykingen til at det resulterer i at jeg slutter. Jeg har jo sluttet med en avhengighet før, men da var jeg sterkt motivert og hadde virkelig lyst til det. Nå tenker jeg at jeg i første omgang skal passe på at jeg røyker bare et par sigaretter om dagen, og noen dager prøve å gå helt uten også.

Anonymkode: 193d6...7cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Men det kan jo kanskje hjelpe å si at alle rundt deg synes du lukter dritt, og synes du er ekkel. Men det er jo gjerne sånn røykere ignorerer glatt for de vet bedre... 

Anonymkode: ea97b...be7

Andre liker ikke meg uansett, så om jeg lukter røyk eller ikke har ingenting å si for å være helt ærlig. Å imponere andre eller være bra nok for andre er ikke noe som motiverer meg, jeg strekker aldri til uansett så sånn sett bryr jeg meg ikke. 

Anonymkode: 193d6...7cd

[Gjest Some guy]

38 minutter siden, AnonymBruker said:

Min historie med tobakk og nikotin: røyka min første sigarett som 13-åring, men begynte ikke å røyke fast. Var bare nysgjerrig. Som 15-åring begynte jeg å røyke med venner og på fest, og frem til jeg var 18 år røyka jeg nesten daglig. Begynte etter hvert med snus, så da snusa og røyka jeg samtidig i et par år, før jeg mistet smaken på røyk og kun fortsatte med snus. Fortsatte å festrøyke, men festet bare et par ganger i året. Når jeg var 24 år sluttet jeg med snus. Jeg var veldig motivert og gira på å slutte, og jeg klarte det fint på første forsøk. Jeg hadde lyst til å slutte. Så jeg gjorde det, og klarte det. I dag er jeg 28 år og har ikke snusa siden. 

Siden jeg sluttet å snuse har jeg festrøyka som vanlig, og kun vært på et par fester i året. Men i fjor ble det plutselig flere fester etter hverandre på høsten, og vips så ble det en vane å røyke daglig. Nå har jeg røyka nesten daglig siden september ish, med noen få ukers opphold her og der. Noen dager røyker jeg et par sigaretter, andre dager røyker jeg en halv pakke(!). 

Problemet er at jeg vil ikke slutte. Jeg har ikke lyst. Jeg "smugrøyker", det vil si ingen vet at jeg røyker. Jeg venter bare på å bli bustet av familie, siden jeg kun røyker i bilen. Det er sjeldent noen sitter på, men merker at bilen begynner å lukte innvendig selv om jeg alltid har vinduet langt nede, ikke har askebeger i bilen og slike ting. Lukta setter seg jo godt. Jeg røyker heller ikke før jeg skal møte andre osv, røyker ikke før jobb og sånt. 

Jeg vet jo at dette ikke er bra for meg. Samtidig bryr jeg meg ikke. Jeg er deprimert og har vært det i flere år, går til psykolog og røykingen driter psykologen min mildt sagt i. Jeg har større problemer enn at jeg puffer et par sigaretter om dagene, sier hun. Og det har hun helt rett i. Jeg vil ikke bli gammel, jeg har verken venner eller kjæreste eller noe å ta hensyn til. Jeg føler null omsorg for meg selv. Jeg kunne ikke gitt mer faen i egen helse eller eget liv for å være helt ærlig. 

Da lurer jeg litt på hvordan man slutter. De to eneste tingene jeg kan holde fast i, er at jeg kommer raskere i bedre form mtp gåturer, fjellturer og slike ting, og at jeg slipper at bilen stinker røyk. Men jeg kommer ikke på så mye annet. Det er uansett ikke nok til at jeg dropper å kjøpe en ny pakke etter jeg har gått tom. 

Jeg sitter også å tenker på om jeg bør gå tilbake til snus... Men så er det ikke snus jeg vil ha, det er sigaretter. Samtidig er snus mindre helseskadelig enn røyk. Men samtidig var det veldig tungt for meg å slutte med snus. Det var enkelt i den forstand at jeg hadde jo bestemt meg, så å sprekke var ikke et alternativ, men jeg fikk sterke psykiske reaksjoner i flere uker. Mye abstinenser. Men jeg vet jo at slikt er forbigående. 

Noen som vil dele sine tanker.. 
 

Anonymkode: 193d6...7cd

Jeg syns det er større problem at du smug røyker enn røyken selv. Spesielt hvis du er deprimert. Bare kom ut og si ifra til de personene som du smug røyker fra. Stressen er ikke verdt det. 

[AnonymBruker]

Hypnose funker bra for røykeslutt.

Jeg er deprimert pga fysisk sykdom og spiser store mengder godteri og går opp i vekt.

Prøver å kompensere med å spise sunn mat til måltidene iallfall.

Lykke til😇

Anonymkode: 8cc8e...48f

[AnonymBruker]

Du må ville det, om du skal klare å slutte. 

Anonymkode: f0f48...649

[AnonymBruker]

Det er tydelivis  psykisk du sliter å slutte ikke det fysiske. Minn deg på det at når du får abstinenser er det mest psykisk. Og jeg som eksrøyker takler ikke lukta av røyk på andre folk. Det at du lukter rent og omgivelsene dine lukter rent burde være en  motivasjon.

Anonymkode: 290cf...8f7

[Million]

Du kan jo prøve å fokusere på verdien ved å slutte og røyke i stedet da? Kanskje det får deg mer motivert, til å ville det mer? For tenk bare på de store summene med PENGER du sparer på å slutte! Hvor mye koster en tjuepakning i dag? 120? Det er 120 kroner spart hver dag eller annenhver dag om du kutter ut røyken.

Jeg røyket selv en gang i tiden, men sluttet for (må tenke meg om) 11 år siden, snart 12. Vet at det er vanskelig. Men herregud så mye bedre man lukter, så mye penger man sparer og så mye bedre lunger, tenner og pust man får! ❤️

[AnonymBruker]

38 minutter siden, snurk said:

Personlig skjønner jeg ikke hvordan man i 2022, hvor man vet alt man vet idag, frivillig fyller lungene sine med røyk og tjære. Anbefaler deg å ta en titt på bilder av hvordan lungene ser ut bare etter ett par sigaretter 🤢🤮

Personlig skjønner jeg ikke hvordan man i 2022 tror at moralisering og devaluering hjelper noen på noe som helst vis. Men det er vel for å føle seg som et bedre menneske selv. 

Anonymkode: 6b9ae...f7b

[AnonymBruker]

Pådra deg en lungebettenelse eller annen alvorlig luftveisinfeksjon. Det var det som ga meg sparket i ræva jeg trengte. Jeg lovte meg selv at om jeg overlevde dette skulle jeg aldri røyke igjen. Som sagt, så gjort. Alle forsøk før dette var ganske halvhjertede. Tok ikke lang tid å merke de enorme forbedringene i livskvalitet som kommer med å slutte og røyke, og jeg har aldri sett meg tilbake. Og om jeg skulle vært så dum og se meg tilbake, så hjelper det også at å bli observert med en sigarett i 2022 må være det flaueste som finnes.

 

Anonymkode: 16ce3...cc4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min historie med tobakk og nikotin: røyka min første sigarett som 13-åring, men begynte ikke å røyke fast. Var bare nysgjerrig. Som 15-åring begynte jeg å røyke med venner og på fest, og frem til jeg var 18 år røyka jeg nesten daglig. Begynte etter hvert med snus, så da snusa og røyka jeg samtidig i et par år, før jeg mistet smaken på røyk og kun fortsatte med snus. Fortsatte å festrøyke, men festet bare et par ganger i året. Når jeg var 24 år sluttet jeg med snus. Jeg var veldig motivert og gira på å slutte, og jeg klarte det fint på første forsøk. Jeg hadde lyst til å slutte. Så jeg gjorde det, og klarte det. I dag er jeg 28 år og har ikke snusa siden. 

Siden jeg sluttet å snuse har jeg festrøyka som vanlig, og kun vært på et par fester i året. Men i fjor ble det plutselig flere fester etter hverandre på høsten, og vips så ble det en vane å røyke daglig. Nå har jeg røyka nesten daglig siden september ish, med noen få ukers opphold her og der. Noen dager røyker jeg et par sigaretter, andre dager røyker jeg en halv pakke(!). 

Problemet er at jeg vil ikke slutte. Jeg har ikke lyst. Jeg "smugrøyker", det vil si ingen vet at jeg røyker. Jeg venter bare på å bli bustet av familie, siden jeg kun røyker i bilen. Det er sjeldent noen sitter på, men merker at bilen begynner å lukte innvendig selv om jeg alltid har vinduet langt nede, ikke har askebeger i bilen og slike ting. Lukta setter seg jo godt. Jeg røyker heller ikke før jeg skal møte andre osv, røyker ikke før jobb og sånt. 

Jeg vet jo at dette ikke er bra for meg. Samtidig bryr jeg meg ikke. Jeg er deprimert og har vært det i flere år, går til psykolog og røykingen driter psykologen min mildt sagt i. Jeg har større problemer enn at jeg puffer et par sigaretter om dagene, sier hun. Og det har hun helt rett i. Jeg vil ikke bli gammel, jeg har verken venner eller kjæreste eller noe å ta hensyn til. Jeg føler null omsorg for meg selv. Jeg kunne ikke gitt mer faen i egen helse eller eget liv for å være helt ærlig. 

Da lurer jeg litt på hvordan man slutter. De to eneste tingene jeg kan holde fast i, er at jeg kommer raskere i bedre form mtp gåturer, fjellturer og slike ting, og at jeg slipper at bilen stinker røyk. Men jeg kommer ikke på så mye annet. Det er uansett ikke nok til at jeg dropper å kjøpe en ny pakke etter jeg har gått tom. 

Jeg sitter også å tenker på om jeg bør gå tilbake til snus... Men så er det ikke snus jeg vil ha, det er sigaretter. Samtidig er snus mindre helseskadelig enn røyk. Men samtidig var det veldig tungt for meg å slutte med snus. Det var enkelt i den forstand at jeg hadde jo bestemt meg, så å sprekke var ikke et alternativ, men jeg fikk sterke psykiske reaksjoner i flere uker. Mye abstinenser. Men jeg vet jo at slikt er forbigående. 

Noen som vil dele sine tanker.. 
 

Anonymkode: 193d6...7cd

Jeg var ganske lik situasjon, bortsettfra at jeg aldri hadde sluttet før. Jeg begynte å dampe/vape. Gjorde begge deler en lang stund, fordi jeg var overbevist om at noen situasjoner krevde en røyk, men nå damper jeg utelukkende, og jeg elsker det. Det er ikke sunt på noen måte, men jeg håper forskningen stemmer og at det er bedre enn røyking. Det er billigere, det er så og si luktfritt, og jeg kan smugdampe uten at noen merker det. Elsker å dampe både på do og når jeg har lagt meg, og jeg har endelig en bil som ikke stinker røyk 😄😁

Anonymkode: b6e58...b1b

[AnonymBruker]

Jeg begynte på champix. Da forsvant bade abstinenser og lysten på røyk. Enkleste måten å gjøre det på. 

Anonymkode: 8b002...85b

[AnonymBruker]

Jeg hadde ingen planer om å slutte, ble gravid, så jeg slutta. Begynte å snuse med en gang etter graviditeten selv om det ikke var planen, men kroppen ble sånn "ÅH GUD DET LUKTER DIGG" og da var det gjort. Men min største motivasjon for å holde meg unna røyken er min mormor, hun har røyka i over 50 år og fikk tette blodårer i beina. Har vært å åpnet opp årene, og fikk beskjed om å slutte å røyke, for hvis hun ikke gjorde det ville hun ende opp med å måtte amputere beina. Så der er min motivasjon, og forsåvidt motivator. Kanskje det virker fjernt for deg, siden det ikke er nærme familie som med meg, men er en tanke å ha i bakhodet at det kan skje. Hun hadde ingen planer om å slutte selv, men beina skal jo vare så lenge hun varer. Begynn med å trappe ned, eks røyker du rullings så legg opp en kvote på hvor mange du skal røyke. Røyker du sigg så legg oppi hvor mange du skal røyke ila en dag. Fjern eks en i uka. Premier deg selv, en brus, sjokolade, et spill, nye sko, osv. Heier på deg 🤞 hilsen røyfri meg år 5, og min mormor røykfri 2 år.

Anonymkode: 9f5ab...43d

[AnonymBruker]

Enig med psykologen og har samme erfaring. Psyken min ble også helt grusom etter jeg sluttet. Etter et halvt år begynte jeg igjen. Men etterhvert gikk jeg over til damp. Føler meg bedre i kroppen, lukter ikke og kondisen er på topp (trener mye). Kanskje noe for deg ts? 

Anonymkode: 54255...a0f