Jeg er sykelig sjalu :(

[AnonymBruker]

At han var utro og ikke har lagt seg paddeflat og gjort alt som er nødvendig for å vinne tilbake tillit og skape trygghet i forholdet er ikke din feil. 

Du er ikke sjalu. Du har en legitim grunn til å ikke stole på han ut i fra tidligere erfaring.

Om han ikke gjør en innsats for å fikse dette, så vil du aldri klare å stole på han. Er du virkelig villig til å bli værende i et forhold hvor du føler du ikke kan stole på partneren din? 

Anonymkode: 4be0b...ae5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Viss jeg skal være helt ærlig så høres ikke du sykelig sjalu ut. Han høres ut som en idiot som styrer livet ditt, mens han selv lever sitt eget liv. Du har ingen rettigheter, du får ikke gjøre som du vil. Hvorfor lurer han på om du kommer hjem snart? Fordi han vil tilbringe tid med deg, eller fordi han ikke orker å være hjemme med ungen? Høres manipulerende ut uansett hva som er grunnen. Dere burde virkelig ta dere en tur til parterapi og få orden på forholdet for det her høres verken sunt eller riktig ut for deg.

Anonymkode: 829c9...126

Jeg er nok veldig sjalu også. Jeg blir mistenksom hver gang han får melding, eller går ut for å snakke i telefonen. Og han sier han er drittlei av at jeg reagerer hver gang det piper i telefonen hans. Han blir såret av at jeg er så mistenksom og ikke tror han. Jeg må jo forstå at han har lært og aldri vil såre meg igjen. Men det er ikke så enkelt.
 

 Han har det lett, men jeg har nok også gjort det så lett for ham. For det har vært så mye enklere å la ham få gjøre det han vil istedet for å ta den diskusjonen kanskje. Også vil jeg være snill. Kanskje altfor snill.

Anonymkode: 1c0da...634

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

At han var utro og ikke har lagt seg paddeflat og gjort alt som er nødvendig for å vinne tilbake tillit og skape trygghet i forholdet er ikke din feil. 

Du er ikke sjalu. Du har en legitim grunn til å ikke stole på han ut i fra tidligere erfaring.

Om han ikke gjør en innsats for å fikse dette, så vil du aldri klare å stole på han. Er du virkelig villig til å bli værende i et forhold hvor du føler du ikke kan stole på partneren din? 

Anonymkode: 4be0b...ae5

Det har nok gått så langt at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg skal prøve terapi. Og prøve å få han til å være med. Han har jo foreslått det, men mest sansynlig venter han nok til at det går over. Så ting blir som vanlig igjen, en periode før vi er i gang igjen.

Anonymkode: 1c0da...634

[Gjest Blondie65]

Jeg har ingen tro på at dette forholdet kan reddes, TS. Til det er det for mye egoisme fra din manns side.

Men dere må uansett gjennom megling ved et brudd, så da kan dere kanskje spandere noen timer i terapi - spesielt siden du må lære deg å stå opp for deg selv. 

Jeg ser at du har overlatt til han å bestemme og styre med terapi av prinsipp. Da har du i praksis latt han ta kontroll over nok en ting i deres liv og det er dette mønsteret du må ut av.

Neste gang du gjør noe sammen med venninnen din skal du si klart fra på forhånd at du:

• Ikke vet når du kommer hjem
• At du ikke kommer til å svare på meldinger
• At han må se for seg at han har ansvaret for barnet hele den dagen / kvelden

Og så lar du være å svare på meldinger. Hvis han lager spetakkel av det når du kommer hjem, må du spørre om han har tungt for det: du sa jo klart fra på forhånd hvordan det kom til å bli og at du selvsagt ignorerte meldingene når du hadde sagt at du skulle gjøre det. Du kan jo også skyte inn at dersom dette forholdet skal ha en fremtid er dette noe han må regne med fremover!

[Gjest Dævendøtte]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Han har det lett, men jeg har nok også gjort det så lett for ham. For det har vært så mye enklere å la ham få gjøre det han vil istedet for å ta den diskusjonen kanskje. Også vil jeg være snill. Kanskje altfor snill.

Ut i fra det jeg har lest så langt, er det virkelig ikke du som har et problem. Eller jo, problemet ditt er din mann! Han virker som en bortskjemt egoistisk dritt! 

[Gjest GulSol]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg er nok veldig sjalu også. Jeg blir mistenksom hver gang han får melding, eller går ut for å snakke i telefonen. Og han sier han er drittlei av at jeg reagerer hver gang det piper i telefonen hans. Han blir såret av at jeg er så mistenksom og ikke tror han. Jeg må jo forstå at han har lært og aldri vil såre meg igjen. Men det er ikke så enkelt.
 

 Han har det lett, men jeg har nok også gjort det så lett for ham. For det har vært så mye enklere å la ham få gjøre det han vil istedet for å ta den diskusjonen kanskje. Også vil jeg være snill. Kanskje altfor snill.

Anonymkode: 1c0da...634

Han mistet retten til å bli sur over mistenksomhet og mistillit, idet han stakk pikken i noen andre. Hvis han blir SUR av å bevise sin kjærlighet, hengivenhet og tillit til deg, når han har gått bak ryggen din og egentlig prøver å vinne deg tilbake så har han helt vridde prioriteringer. Du må ta plass dame! Skrik og vræl. Om dette var min mann så hadde han sovet i vedskjulet i et halvt år - MINST!!!!! Å systematisk stikke av fra familien uten ett ord, han har absolutt ingen respekt for deg. Faktisk, jeg ville ikke sagt mye. Jeg ville bare dratt. Sånn som han gjør når han skal på fest. 

Who needs friends with enemies like you?

[AnonymBruker]

Blondie65 skrev (14 timer siden):

Jeg har ingen tro på at dette forholdet kan reddes, TS. Til det er det for mye egoisme fra din manns side.

Men dere må uansett gjennom megling ved et brudd, så da kan dere kanskje spandere noen timer i terapi - spesielt siden du må lære deg å stå opp for deg selv. 

Jeg ser at du har overlatt til han å bestemme og styre med terapi av prinsipp. Da har du i praksis latt han ta kontroll over nok en ting i deres liv og det er dette mønsteret du må ut av.

Neste gang du gjør noe sammen med venninnen din skal du si klart fra på forhånd at du:

• Ikke vet når du kommer hjem
• At du ikke kommer til å svare på meldinger
• At han må se for seg at han har ansvaret for barnet hele den dagen / kvelden

Og så lar du være å svare på meldinger. Hvis han lager spetakkel av det når du kommer hjem, må du spørre om han har tungt for det: du sa jo klart fra på forhånd hvordan det kom til å bli og at du selvsagt ignorerte meldingene når du hadde sagt at du skulle gjøre det. Du kan jo også skyte inn at dersom dette forholdet skal ha en fremtid er dette noe han må regne med fremover!

Det har vært slik i 10-12år. Og vi kommer oss alltid inn på rett kjør igjen. Men det varierer hvor lang disse god-periodene er.

Jeg skal prøve å være litt mer egenrådig og ikke lystre alle vink.

 

Anonymkode: 1c0da...634

[AnonymBruker]

Dævendøtte skrev (14 timer siden):

Ut i fra det jeg har lest så langt, er det virkelig ikke du som har et problem. Eller jo, problemet ditt er din mann! Han virker som en bortskjemt egoistisk dritt! 

Jeg blir stadig påmint om at jeg trenger hjelp… at det ikke er normalt å være så mistenksom og negativ. Men man lever vel på erfaringer vil jeg tro. Og når ting stadig går til h….. så er det vanskelig å være positiv og happy hele tiden.

Jeg klarer å holde maska til dels på jobb. Takket være at jeg sitter på et eget kontor sikkert. 

Anonymkode: 1c0da...634

[AnonymBruker]

GulSol skrev (14 timer siden):

Han mistet retten til å bli sur over mistenksomhet og mistillit, idet han stakk pikken i noen andre. Hvis han blir SUR av å bevise sin kjærlighet, hengivenhet og tillit til deg, når han har gått bak ryggen din og egentlig prøver å vinne deg tilbake så har han helt vridde prioriteringer. Du må ta plass dame! Skrik og vræl. Om dette var min mann så hadde han sovet i vedskjulet i et halvt år - MINST!!!!! Å systematisk stikke av fra familien uten ett ord, han har absolutt ingen respekt for deg. Faktisk, jeg ville ikke sagt mye. Jeg ville bare dratt. Sånn som han gjør når han skal på fest. 

Who needs friends with enemies like you?

Hans unnskyldning er at dette er fortid for han og det burde være det for meg også. Men det er ikke bare,bare…. Jeg skulle ønske han hjalp meg litt på vei ihvertfall og at jeg ikke måtte jobbe med det alene. Jeg tror ikke jeg klarer det alene.

 

Men sitter veldig med følelsen at jeg burde dra etter denne tråden her. Har liksom tenkt at jeg er problemet, siden det er det jeg hører her hjemme.

Anonymkode: 1c0da...634

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hans unnskyldning er at dette er fortid for han og det burde være det for meg også. Men det er ikke bare,bare…. Jeg skulle ønske han hjalp meg litt på vei ihvertfall og at jeg ikke måtte jobbe med det alene. Jeg tror ikke jeg klarer det alene.

 

Men sitter veldig med følelsen at jeg burde dra etter denne tråden her. Har liksom tenkt at jeg er problemet, siden det er det jeg hører her hjemme.

Anonymkode: 1c0da...634

Ts, jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver og problemstillingen din. 

Ikke lett å se fra utsiden, man blir så blind og forvirret. Men her virker det som at du blir usikker pga mannen. Og du er selvutslettende. Han gjør akkurat som han vil. Tar ikke hensyn til deg. 

Jeg gir faktisk i terapi selv pga sjalusiproblemer. Oppsøkte hjelp fordi jeg er sykelig sjalu. Blir fort usikker og redd for det minste. Nå har jeg ikke opplevd utroskap som jeg vet fra partner, men høhsn har løyet til meg noen ganger. Og det var vanskelig å takle når jeg har flere tidligere partnere som har vært utro. 

Psykologen mener absolutt partner skal være med i prosessen. Være støttende, ha god kommunikasjon, vise kjærlighet etc etc bidrar til å trygge hverandre. Man skal ikke takle vanskeligheter alene, man er to i et forhold. 

Anonymkode: 60dfe...2a6

[Gjest GulSol]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hans unnskyldning er at dette er fortid for han og det burde være det for meg også. Men det er ikke bare,bare…. Jeg skulle ønske han hjalp meg litt på vei ihvertfall og at jeg ikke måtte jobbe med det alene. Jeg tror ikke jeg klarer det alene.

 

Men sitter veldig med følelsen at jeg burde dra etter denne tråden her. Har liksom tenkt at jeg er problemet, siden det er det jeg hører her hjemme.

Anonymkode: 1c0da...634

Han kan ikke bare bestemme at det skal være i fortiden på egenhånd. Det er ikke slik tillit fungerer. Han kan ikke bestemme over din tillit. Han gaslighter og manipulerer deg i tillegg. Du er ikke problemet. 

Du kommer til å klare deg helt fint uten han. 

[Havspeil]

Du er ikke sjalu. 

Men har slettet mye av deg selv ut i denne relasjonen.  Derfor trygger han deg ikke. Han ser ingen grunn til det, når du alltid kryper for han uansett. 

Virker som om han repereter at du er sykelig sjalu, når det egentlig var han som dummet seg ut. Han må jo rette opp best mulig med åpne linjer . Ikke anklage deg !! Så da sier han at DU er dramamakeren, så han slipper å fikse seg sjæl.  Når man hører en ting mange nok ganger,så begynner man å tro på det 🙄 

Du bør absolutt være deg igjen ❤ Noe må skje. Fordi akkurat nå forsvinner all tillit og respekt begge veier. Og dere vil mislike hverandre. 

Drit i tlf.hans,men ta tilbake deg selv og det som gir deg glede. Han dimmer lyset ditt.  

Endret 18. mai 2022 av Havspeil

[AnonymBruker]

Det er ikke normalt å skulle ha koden til kjærestens telefon. Om man føler behov for det er det noe galt med tilliten, og det er der man må jobbe. Ikke med å bearbeide partner til å gi fra seg koden... 

Kanskje parterapi kan være noe? Å snakke med en tredjepart som "tolk" kan hjelpe om man sliter med å se den andres perspektiv. 

Anonymkode: 7a981...a19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Ts, jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver og problemstillingen din. 

Ikke lett å se fra utsiden, man blir så blind og forvirret. Men her virker det som at du blir usikker pga mannen. Og du er selvutslettende. Han gjør akkurat som han vil. Tar ikke hensyn til deg. 

Jeg gir faktisk i terapi selv pga sjalusiproblemer. Oppsøkte hjelp fordi jeg er sykelig sjalu. Blir fort usikker og redd for det minste. Nå har jeg ikke opplevd utroskap som jeg vet fra partner, men høhsn har løyet til meg noen ganger. Og det var vanskelig å takle når jeg har flere tidligere partnere som har vært utro. 

Psykologen mener absolutt partner skal være med i prosessen. Være støttende, ha god kommunikasjon, vise kjærlighet etc etc bidrar til å trygge hverandre. Man skal ikke takle vanskeligheter alene, man er to i et forhold. 

Anonymkode: 60dfe...2a6

Det er veldig vondt for begge parter vil jeg tro. Vondt å ikke bli trodd, og vondt å være mistenksom. Derfor er jeg veldig enig i at vi begge burde gå. Først hver for oss, for å kanskje plassere litt tanker og følelser. For så å gå sammen for å snakke om det.

man føler seg ofte alene…

Anonymkode: 1c0da...634

[AnonymBruker]

GulSol skrev (11 timer siden):

Han kan ikke bare bestemme at det skal være i fortiden på egenhånd. Det er ikke slik tillit fungerer. Han kan ikke bestemme over din tillit. Han gaslighter og manipulerer deg i tillegg. Du er ikke problemet. 

Du kommer til å klare deg helt fint uten han. 

Jeg vet han ikke kan bestemme det, og kjenner det veldig godt både i kropp og sinn.

Anonymkode: 1c0da...634

[AnonymBruker]

Havspeil skrev (1 time siden):

Du er ikke sjalu. 

Men har slettet mye av deg selv ut i denne relasjonen.  Derfor trygger han deg ikke. Han ser ingen grunn til det, når du alltid kryper for han uansett. 

Virker som om han repereter at du er sykelig sjalu, når det egentlig var han som dummet seg ut. Han må jo rette opp best mulig med åpne linjer . Ikke anklage deg !! Så da sier han at DU er dramamakeren, så han slipper å fikse seg sjæl.  Når man hører en ting mange nok ganger,så begynner man å tro på det 🙄 

Du bør absolutt være deg igjen ❤ Noe må skje. Fordi akkurat nå forsvinner all tillit og respekt begge veier. Og dere vil mislike hverandre. 

Drit i tlf.hans,men ta tilbake deg selv og det som gir deg glede. Han dimmer lyset ditt.  

Her har du mye rett i det du skriver.

før var jeg mye mer trygg på meg selv. Og hadde stor vennekrets fordi jeg var alltid glad og positiv. Ingenting holdt meg tilbake. Nå er jeg det stikk motsatte og ønsker nesten ikke å være mes andre. Det tar rett og slett for mye energi å være sosial når man har så mye på innsiden som «jobber» samtidig.  
Savner energien og livsgnisten jeg hadde den gang.

Anonymkode: 1c0da...634

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er ikke normalt å skulle ha koden til kjærestens telefon. Om man føler behov for det er det noe galt med tilliten, og det er der man må jobbe. Ikke med å bearbeide partner til å gi fra seg koden... 

Kanskje parterapi kan være noe? Å snakke med en tredjepart som "tolk" kan hjelpe om man sliter med å se den andres perspektiv. 

Anonymkode: 7a981...a19

Som jeg har sagt tidligere, krever jeg ingenting som kode eller noe. Selvfølgelig er det noe galt med tilliten, ellers hadde jeg ikke vært sjalu. Men jeg bare synes det er merkelig at bare jeg må jobbe… 

men mulig det er et forvridd syn jeg har. Vanskelig med tillit når partner er så «privat» synes jeg.

Anonymkode: 1c0da...634

[Havspeil]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Her har du mye rett i det du skriver.

før var jeg mye mer trygg på meg selv. Og hadde stor vennekrets fordi jeg var alltid glad og positiv. Ingenting holdt meg tilbake. Nå er jeg det stikk motsatte og ønsker nesten ikke å være mes andre. Det tar rett og slett for mye energi å være sosial når man har så mye på innsiden som «jobber» samtidig.  
Savner energien og livsgnisten jeg hadde den gang.

Anonymkode: 1c0da...634

Det er DET han vet ..Han vet godt hvilket lys og hva slags styrke som bor i deg. Derfor skal du ikke la deg minimere ytteligere. ❤

Bygg deg sakte opp og bestem hva du vil for veien videre. Det er jo klassisk hersketeknikk å kalle en partner sjalu,gal eller usikker når vedkommende ikke tar ansvar for egne handlinger. 

Jeg tror du en kunstnersjel med typisk mye empati for de rundt deg. Tenker på dansen,dyrene og at du alltid gir og gir. 

Den brønnen går tom om du fortsetter på samme måte. 

[AnonymBruker]

Havspeil skrev (5 minutter siden):

Det er DET han vet ..Han vet godt hvilket lys og hva slags styrke som bor i deg. Derfor skal du ikke la deg minimere ytteligere. ❤

Bygg deg sakte opp og bestem hva du vil for veien videre. Det er jo klassisk hersketeknikk å kalle en partner sjalu,gal eller usikker når vedkommende ikke tar ansvar for egne handlinger. 

Jeg tror du en kunstnersjel med typisk mye empati for de rundt deg. Tenker på dansen,dyrene og at du alltid gir og gir. 

Den brønnen går tom om du fortsetter på samme måte. 

Jeg gjør så godt jeg kan for å få vekk disse sjalutankene. Ser jo at det tærer på han også. Har begynt å se bort hver gang han tar frem telefonen, istedet for å la blikket streife skjermen. For det er visst noe som han får med seg og blir trigget av. I tillegg har jeg nok trukket meg litt unna de siste dagene. Jeg er så lei av å krype for en som ikke viser mye interesse. Tror det har fått han litt usikker, for han er mer på nå. Går ikke forbi uten å stryke på meg eller gi meg en klem. Og har to kvelder på rad sagt han er glad i meg før vi sovner. Dette er veldig uvant. 
 

Kunstnersjel vet jeg ikke, men empati har jeg. Kanskje ikke like mye som før, men gråter gjerne på vegne av andre som har det tøft for jeg føler jeg kan kjenne smerten de bærer på.

 

Anonymkode: 1c0da...634

[Havspeil]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg gjør så godt jeg kan for å få vekk disse sjalutankene. Ser jo at det tærer på han også. Har begynt å se bort hver gang han tar frem telefonen, istedet for å la blikket streife skjermen. For det er visst noe som han får med seg og blir trigget av. I tillegg har jeg nok trukket meg litt unna de siste dagene. Jeg er så lei av å krype for en som ikke viser mye interesse. Tror det har fått han litt usikker, for han er mer på nå. Går ikke forbi uten å stryke på meg eller gi meg en klem. Og har to kvelder på rad sagt han er glad i meg før vi sovner. Dette er veldig uvant. 
 

Kunstnersjel vet jeg ikke, men empati har jeg. Kanskje ikke like mye som før, men gråter gjerne på vegne av andre som har det tøft for jeg føler jeg kan kjenne smerten de bærer på.

 

Anonymkode: 1c0da...634

Jeg tror nøkkelen for åpenhet og tiltro ligger i at du henter tilbake mer av den du var. Uavhengig av ham. 

Jeg ser også at du beskriver ham som en som prøver å gi kjærtegn.  Det er jo bra ❤ Dere er nok ikke  trygge på hverandre ,da noe skjedde på veien. La ham fortjene deg på nytt. Da må du tørre å legge vekk behovet for å vite hva som kommer inn på tlf. En periode. 😎 Så ser du ann..

Det er ikke godt å være hverken den mistenkelige eller den mistenkeliggjorte.  

Jeg har opplevd begge deler,- uten grunn. Problemet lå ikke der,det ser jeg i etterkant.  Men at jeg gikk på akkord med meg selv. Svik var det i begge relasjonenene fra mannens side. Og da snakker vi ÅR med investering 😅 

Men jeg tror bestemt at du ikke er sjalu.Jeg tror du kun ønsker trygghet og åpne linjer. Og det må være lov .