Jeg sliter med å ta initiativ

[AnonymBruker]

Jeg har lenge vært en slik person. Først og fremst tror jeg det kommer av at jeg er usikker på meg selv. Men også det at jeg virkelig hater å bli avvist, da dette har skjedd meg før som jeg ikke taklet så bra. Førte til veldig lavt selvbilde og nesten depresjon. 

Jeg er 26 år og har datet flere, men hatt én kjæreste i løpet av mitt liv. Jeg har datet mange forskjellige, både utseende og personlighet, men det har aldri blitt noe mer med disse. 

Det er spesielt en ting jeg har gjort gjennom alle mine dating-prosesser, og det er nemlig at jeg har vært veldig tilbaketrukken, selv om jeg er kjempe forelsket. Med det mener jeg at jeg aldri har vært særlig flink til å ta initiativ. 

Når vedkommende kontakter meg, er jeg veldig flink til å holde samtalen i gang. Jeg er engasjert, lytter, og holder samtalen gående. Gjerne i flere timer også. Men - jeg har veldig problemer med å starte en samtale med fyren jeg holder på med. Jeg forventer alltid at gutten skal være mer «på». 

Et eksempel: det er en ny dag, klokken er 15.00, og ingen av oss har pratet med hverandre hittil. Jeg ønsker inderlig å prate med vedkommende - men jeg klarer virkelig ikke å starte samtalen først. Jeg klarer ikke være den som skal skrive melding først. 

Jeg har blitt vokst opp med at alle rundt meg har fortalt at når ei jente ofte tar initiativ først, så vil hun bli antatt som påtrengende og «lett». Dette har nå blitt en fast tankegang for meg, og jeg tenker alltid at jeg vil bli sett på som desperat og pågående om jeg er den som tar kontakten først med en gutt. 

Men jo eldre jeg har blitt, jo oftere hører jeg nå tilfeller av der jenter forteller meg at de har vært den første som har tatt initiativet med den de er sammen med den dag i dag. 

Men så undrer jeg…. De gangene jeg har vært den som har tatt initiativet, så har jo det aldri funket..? Da ble jeg stemplet som «påtrengende» og at jeg «døde for de». 

Jeg har tatt avstand fra dating da jeg virkelig nesten er redd for å date i det hele tatt, at jeg nesten nå ikke vet hvordan man skal gjøre det. 

Jeg undrer stadig på om jeg bare rett og slett virkelig skal drite i alt, og bare være meg selv. Altså: kontakte når jeg vil, si hva jeg vil, uten å måtte tenke hundre tanker.

Hva tenker dere? Bør man holde en viss grense? Eller funker det best når man bare «slår seg løs» og virkelig ikke trenger å overtenke? 

 

Anonymkode: 7bc40...48a

[sicario]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

 

 

funker det best når man bare «slår seg løs» og virkelig ikke trenger å overtenke? 

 

Anonymkode: 7bc40...48a

Ja😊

Slutt å tenk så mye. Bare gjør.

Håper du virkelig kommer over frykten for å bli avvist. Det er virkelig ingen big deal. Livet går videre sekunder etter og det er alltid en ny mulighet.