Gravid og unnvikende personlighetsforstyrrelse

[AnonymBruker]

Noen her som har vært gravide/ fått barn og har unnvikende personlighetsforstyrrelse. Hvordan påvirker dette deg? Hilsen en som er gravid og har unnvikende personlighetsforstyrrelse.

Anonymkode: 34691...d03

[AnonymBruker]

Men herregud. «Unnvikende personlighetsforstyrrelse» er bare noe man får i 20-årene. Personlighetsforstyrrelse er ikke noe du ER. 

Anonymkode: 11718...a3e

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men herregud. «Unnvikende personlighetsforstyrrelse» er bare noe man får i 20-årene. Personlighetsforstyrrelse er ikke noe du ER. 

Anonymkode: 11718...a3e

Rart svar. Bare noe man får i 20-årene? 🤔

[jaromei]

Første svaret var merkelig. Men samma. 

Jeg har eupf, og har to små barn. En på to og et halvt, og en på 8 mnd. Det er det beste som har skjedd i livet mitt!

Nei, det er ikke enkelt. Og alles erfaring vil selvfølgelig være forskjellig. 

Min erfaring er at det ble "bedre" av å få barn. Bedre i anførselstegn, fordi det er tross alt en evig utfordring også, men jeg føler meg mindre innesperret nå. Når jeg treffer folk er stort sett fokuset på barna. Samtaler ble enklere, fordi jeg kan snakke om barna, eller "å, nå må jeg gå, for x trenger meg!". 

Barna gir meg enormt med glede, og mye bekymringer. Men jeg føler at den generelle følelsen av angst og stress er blitt litt bedre. Jeg har tidligere slitt MYE med kroppslige plager pga engstelse, og det har roet seg en del. Det vil sikkert gå i perioder. 

Ting som jeg syns er vanskelig er bursdagsselskaper (har foreløpig kun hatt familieselskap), hente i barnehagen (levere går greit, for det går fortere), alt type organiserte greier med andre foreldre i barnehagen, mesteparten av det sosiale hvor jeg ikke kan gjemme meg bak barna, pluss at det er visse ting som er forventet at du stiller til.

Ting som har blitt enklere: ta telefonen eller ringe, for det må man bare hvis feks barnet blir sykt. Gå på butikk, senter, kafé, osv. (Når barna er med). Livet generelt har blitt lysere, fordi jeg har noe fint å fokusere på. 

I forhold til fødsel og sånt, så støtt deg godt på partneren din. Hvis du vil, så ville jeg anbefalt deg å være åpen med føden om utfordringer du kan støte på, og for all del, be partneren din om hjelp til å si ifra om ting hvis du ikke klarer å si det selv. 

Jeg sliter fremdeles mye med det jeg alltid har pleid å slite med, det sosiale, men det er utrolig hyggelig å ha barn. Jeg har i tillegg fått to barn som har krevd en del oppfølging pga sykdom, så det har vært tøft, til tider så slitsomt at jeg har angret. Samtidig ville jeg aldri vært foruten de utrolig nydelige skapningene jeg og mannen min har skapt. Jeg har nettopp meldt meg på COS-kurs (circle of safety, får kurset på helsestasjonen, kunne velge mellom gruppe eller individuell, du kan jo gjette hva jeg valgte), som skal hjelpe til å trygge meg i foreldrerollen, som er noe jeg føler jeg trenger. 

Selv om småbarnstiden er dritslitsom, som den jo er for de aller fleste, så har det å få barn beriket livet mitt veldig. Jeg er mer sliten enn jeg noensinne har vært, men har det også bedre enn jeg noen gang har hatt det ❤️

[Måndagsbarn]

Signerer jaromei her, jeg synes også det har vært lettere å omgås andre/enkelte situasjoner siden det er fint å snakke om barn og ikke må utlevere meg selv så veldig.

Jeg er alene med barnet og det er tidvis stress/angstfremkallende i seg selv, fordi jeg kan lett bekymre meg eller jage meg opp over kommende avtaler/steder vi må til, men generelt sett er det bedre enn før jeg fikk barn. Rutiner hjelper veldig, og knerten har bare halv plass i barnehage så jeg prøver å ta alt av handling og avtaler osv. mens barnet er der.

Da er det stort sett kos og ro når det er oss to og vi har et flott samspill. Var også på cos (individuelt) og har kontakt med psykisk støtte i kommunen, så jeg opplever å få gode tilbakemeldinger på foreldrerollen, det hjelper selvtilliten!

Min psykiater sa under utredning da jeg var gravid, at de aller fleste med unnvikende personlighetsforstyrrelse blir veldig gode foreldre og tar tak i ting på vegne av barna sine på tross av ubehaget. Det synes jeg stemmer fint. Barnet får alt det trenger og jeg er blitt tøffere og flinkere til å si fra og å sette grenser både med barnet og for meg selv.

[AnonymBruker]

jaromei skrev (1 time siden):

Første svaret var merkelig. Men samma. 

Jeg har eupf, og har to små barn. En på to og et halvt, og en på 8 mnd. Det er det beste som har skjedd i livet mitt!

Nei, det er ikke enkelt. Og alles erfaring vil selvfølgelig være forskjellig. 

Min erfaring er at det ble "bedre" av å få barn. Bedre i anførselstegn, fordi det er tross alt en evig utfordring også, men jeg føler meg mindre innesperret nå. Når jeg treffer folk er stort sett fokuset på barna. Samtaler ble enklere, fordi jeg kan snakke om barna, eller "å, nå må jeg gå, for x trenger meg!". 

Barna gir meg enormt med glede, og mye bekymringer. Men jeg føler at den generelle følelsen av angst og stress er blitt litt bedre. Jeg har tidligere slitt MYE med kroppslige plager pga engstelse, og det har roet seg en del. Det vil sikkert gå i perioder. 

Ting som jeg syns er vanskelig er bursdagsselskaper (har foreløpig kun hatt familieselskap), hente i barnehagen (levere går greit, for det går fortere), alt type organiserte greier med andre foreldre i barnehagen, mesteparten av det sosiale hvor jeg ikke kan gjemme meg bak barna, pluss at det er visse ting som er forventet at du stiller til.

Ting som har blitt enklere: ta telefonen eller ringe, for det må man bare hvis feks barnet blir sykt. Gå på butikk, senter, kafé, osv. (Når barna er med). Livet generelt har blitt lysere, fordi jeg har noe fint å fokusere på. 

I forhold til fødsel og sånt, så støtt deg godt på partneren din. Hvis du vil, så ville jeg anbefalt deg å være åpen med føden om utfordringer du kan støte på, og for all del, be partneren din om hjelp til å si ifra om ting hvis du ikke klarer å si det selv. 

Jeg sliter fremdeles mye med det jeg alltid har pleid å slite med, det sosiale, men det er utrolig hyggelig å ha barn. Jeg har i tillegg fått to barn som har krevd en del oppfølging pga sykdom, så det har vært tøft, til tider så slitsomt at jeg har angret. Samtidig ville jeg aldri vært foruten de utrolig nydelige skapningene jeg og mannen min har skapt. Jeg har nettopp meldt meg på COS-kurs (circle of safety, får kurset på helsestasjonen, kunne velge mellom gruppe eller individuell, du kan jo gjette hva jeg valgte), som skal hjelpe til å trygge meg i foreldrerollen, som er noe jeg føler jeg trenger. 

Selv om småbarnstiden er dritslitsom, som den jo er for de aller fleste, så har det å få barn beriket livet mitt veldig. Jeg er mer sliten enn jeg noensinne har vært, men har det også bedre enn jeg noen gang har hatt det ❤️

Du beskrev alt❤️

Anonymkode: 82251...f4d

[AnonymBruker]

Jeg klarer enklere å bære gi faen og gjøre ting, uten å bry meg om andre. Jeg vil, barnet vil, det er ikke ulovlig eller farlig, så da kjører vi på.

Jeg har også nytte av å kunne rette fokus mot barna, spesielt i møte med andre.

Samtidig er det veldig tøft å ha barn, og jeg endte opp med å bli helt ufør etter å ha fått barn. Det krever mye, å ha noen som er så avhengig av deg. Du kan ikke utsette et barn som krever oppmerksomhet, selv om du egentlig trenger en mental timeout. Spesielt var permisjonen vanskelig, når jeg var alene med ansvaret i åtte timer hver dag. Barna har fått det de trenger av omsorg og oppmerksomhet, men det går hardt utover meg.

Heldigvis har jeg ingen problemer med å handle når det er nødvendig. Jeg kan fint ordne legetime til barna, også når jeg sliter med å gjøre det samme for meg selv. Fordi jeg krisetenker har jeg forberedt meg på ulike hendelser, så når en finger klemmes i en dør eller et kne skrubbe opp vet jeg akkurat hva jeg skal gjøre. Jeg klarer derfor å holde meg helt rolig, for dette har jeg øvd på i hodet mange ganger før. I motsetning til mannen, som knapt vet hvor vi har plaster.

 

En ekstra bonus med barn er at barnevogner har fast plass på bussen. Det er så betryggende å vite at jeg alltid får være på "min" plass når jeg har med barnevogn. Det gjør det faktisk lettere å reise med buss. 

Anonymkode: bc820...f5a