Keisersnitt eller ikke

[AnonymBruker]

Er i uke 37. Baby ligger i seteleie, i en slik posisjon at sjansen for akutt ks er godt over 50%. Sykehuset har få setefødsler i året. Jeg er søkt inn til planlagt ks for å slippe belastningen med mulig akutt ks. 
Jeg er så usikker - burde jeg prøve å føde vaginalt? Legen minnet om alle fordelene med å bli født «naturlig» for barnet. Jeg er så redd jeg pådrar barnet mitt noen allergier eller sykdommer fordi jeg selv velger ks… Er førstegangs og har ingen å snakke med om dette. Noen tanker?

Anonymkode: 4aa3f...48b

[AnonymBruker]

Prøvd å snu barnet? https://www.nettdoktor.no/graviditet_foedsel/artikler/foedsel/vending_seteleie.php

Jeg gjorde dette, var ubehagelig og kvalmende. Men gikk på siste forsøk, er SÅ GLAD jeg sa ja til dette. Heller ubehag før fødsel enn keisersnitt som er en stor belastning for kroppen.

Vil råde til å gjøre alt du kan for å føde vaginalt.

Anonymkode: a2f97...c8b

[AnonymBruker]

https://www.fhi.no/publ/2015/tidlig-ytre-vending-av-barn-i-seteleie-forer-til-farre-setefodsler-og-farre/

Anonymkode: a2f97...c8b

[AnonymBruker]

Ts her.

Ja ytre vending er forsøkt, jeg har også sett på spinning babies-øvelser på nettet + vært hos kiropraktor. Babyen ligger like fjellstøtt i seteleiet sitt. Lege på sykehuset mener det er nær 100% sikkert at baby ikke vil snu seg.

Anonymkode: 4aa3f...48b

[AnonymBruker]

Her fins det ingen fasit - velg det du føler deg trygg på! Min første kom i seteleie, og husker jeg også var mye i tvil. Grunnene til at jeg valgte å forsøke vaginal fødsel var først og fremst at jeg ble veldig betrygget av sykehuset - at dette var noe de hadde kompetanse og god statistikk på, og at det ville være lav terskel for å bryte til keisersnitt om ikke alt gikk på skinner. Samt at jeg helst ville slippe keisersnitt både for min egen del og med tanke på fremtidige svangerskap.

Det gikk bra, men det er litt tøffere for baby å komme ut den veien, min ble stresset på vei ut, hadde fostervann i lungene og lav apgar-score, og trengte pustehjelp de første minuttene. (Fostervann i lungene er forsåvidt en vanlig komplikasjon ved keisersnitt også, så det kunne jo like gjerne skjedd der.) Opplevde dog at jordmor og lege hadde god kontroll hele veien, og baby hentet seg inn veldig fint og fikk være med oss på barsel med en gang (ikke behov for nyfødtintensiv). Jeg fikk en liten rift og var ellers i god form etter fødselen. 

Men - om jeg ikke hadde følt meg trygg på at sykehuset hadde denne kompetansen, hadde jeg glatt valgt keisersnitt med god samvittighet. Det er nå engang slik at keisersnitt kommer med lengre rekonvalesenstid og større sjanse for komplikasjoner for mor (og for fremtidige svangerskap), mens setefødsel har større sjanse for komplikasjoner for baby. Det er bare du som kan ta den avveiningen for din situasjon. Lykke til! ❤️ 

Anonymkode: 5cd74...4b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Her fins det ingen fasit - velg det du føler deg trygg på! Min første kom i seteleie, og husker jeg også var mye i tvil. Grunnene til at jeg valgte å forsøke vaginal fødsel var først og fremst at jeg ble veldig betrygget av sykehuset - at dette var noe de hadde kompetanse og god statistikk på, og at det ville være lav terskel for å bryte til keisersnitt om ikke alt gikk på skinner. Samt at jeg helst ville slippe keisersnitt både for min egen del og med tanke på fremtidige svangerskap.

Det gikk bra, men det er litt tøffere for baby å komme ut den veien, min ble stresset på vei ut, hadde fostervann i lungene og lav apgar-score, og trengte pustehjelp de første minuttene. (Fostervann i lungene er forsåvidt en vanlig komplikasjon ved keisersnitt også, så det kunne jo like gjerne skjedd der.) Opplevde dog at jordmor og lege hadde god kontroll hele veien, og baby hentet seg inn veldig fint og fikk være med oss på barsel med en gang (ikke behov for nyfødtintensiv). Jeg fikk en liten rift og var ellers i god form etter fødselen. 

Men - om jeg ikke hadde følt meg trygg på at sykehuset hadde denne kompetansen, hadde jeg glatt valgt keisersnitt med god samvittighet. Det er nå engang slik at keisersnitt kommer med lengre rekonvalesenstid og større sjanse for komplikasjoner for mor (og for fremtidige svangerskap), mens setefødsel har større sjanse for komplikasjoner for baby. Det er bare du som kan ta den avveiningen for din situasjon. Lykke til! ❤️ 

Anonymkode: 5cd74...4b6

Ts her, takk for gode tanker

Noe av problemet ved mitt sykehus er at de er små, og har få setefødsler i året. Jeg er også redd for at akutt KS kan bli for stressende.. Veldig usikker på hva jeg skal gjøre - må nok bare puste ut og finne ut hva som er best for meg og oss ❤️ 

Anonymkode: 4aa3f...48b

[AnonymBruker]

Sikkert ikke helt rett av meg å svare, siden ingen av mine lå i seteleie. Men ble hasteKS med første, stresset barn, nyfødt intensiv og laaang tid før jeg kom meg (over fire mnd før såret lukket seg). Med andre gikk vi for å prøve vaginal fødsel (var jo et arr i livmor de måtte passe på). Ingen smertelindring, god kontroll og godt fulgt opp (visste at vi ventet et sykt barn). Mye bedre opplevelse, raskere fødsel og var på bena etter noen minutter. Perioden etter fødsel ble også bedre. Håper dere finner ut hva som blir beste løsning for dere❤️ Ut kommer babyen, enten på den ene eller andre måten☺️

Anonymkode: df0b7...e01

[jaromei]

Veldig ålreit svar fra anonymbruker over her. 

Jeg hadde min førstefødte i seteleie gjennom hele slutten av svangerskapet. Når han til slutt ikke snudde seg innen uke 37, ble jeg først anbefalt å prøve å føde vaginalt, men så ombestemte de seg fordi jeg har høy bmi, og de tenkte det var bedre med et rolig, planlagt snitt, fremfor et hastesnitt. Sjansen var ganske stor for å ende opp med keisersnitt hvis jeg ville prøve å føde vaginalt. 

Det er jo anbefalt å føde vaginalt babyen på generell basis, og jeg skjønner du bekymrer deg for sykdom og allergier. Samtidig så er risikoen for at det blir slike følger av et keisersnitt veldig lave, sånn sett. Jeg har endt opp med keisersnitt på begge mine barn, og ingen av dem har allergier av noe slag, heller ingen andre komplikasjoner som (tilsynelatende) kan skyldes på keisersnitt.

Skal sies at jeg fikk til å amme med begge, og det at de fikk morsmelk har nok vært med på å booste immunforsvaret. Det er jeg veldig glad for. Jeg var litt sånn klar for kamp i forhold til amming. Det var ikke lett, absolutt ikke som på film, at babyen blir født og bare magisk skjønner alt selv. Men det gikk seg til, og jeg ammet min første i 2 og et halvt år, og ammer fremdeles minste på 8 mnd nå. 

Helt naturligvis så tar det lenger tid å komme seg etter et keisersnitt. Men det gikk faktisk raskere enn jeg hadde trodd. Og hvis du føder på et lite sykehus, så (håper og) tror jeg at du får god støtte gjennom barseloppholdet. Jeg fikk ha partner på barsel hele oppholdet begge gangene. Gull verdt når man ikke kan gå og ordne ting selv den første dagen eller to. 

Jeg er veldig glad for at det ble keisersnitt for min del. Jeg var egentlig kjempeklar mentalt for vaginal fødsel, men det var viktigere for meg at babyen kom ut på en trygg måte, enn å kanskje ende opp med komplikasjoner pga lite fremgang eller noe sånt. 

Uansett om du ender opp med prøve å føde vaginalt eller om det blir keisersnitt, så ønsker jeg deg masse lykke til! ❤️

[Snurrepurre]

Jeg ville tatt KS. Ingen tvil. Du har høy risiko for akutt KS, og det er ikke noe man ønsker - etter min mening. 

Har hatt både vaginal fødsel og akutt KS. Unner ingen å gå igjennom en fødsel helt frem til det er risiko for livet til barnet - for så å ta et akutt keisersnitt. (Jeg ble lagt i narkose, og åpnet uten at de fikk sterilisert/vasket området. Tok heldigvis under 5 min fra de oppdaget surstoffmangel til han var ute). 

Faren for blodpropp i etterkant øker mye ved akutt KS, kuttet blir større, det er større risiko for barnet - og selv med epidural lagt inn på forhånd blir man oftest lagt i narkose om det først blir akutt - da mister man de første timene med baby (vår ble også matet med mme mens jeg var på oppvåkning). 

Tiden etter KS var ikke noe verre enn vaginalt for min del.  Der er det mange skrekkhistorier ute og går. (Forlot sykehuset etter 48 timer etter akutt KS, og 72 etter vaginal fødsel)

[AnonymBruker]

Er i omtrent samme situasjon som deg – omtrent like langt på vei og babyen ligger i seteleie. Jeg har i tillegg delt livmor, som øker sjansen for at det uansett ender med keisersnitt. Jeg har valgt å gå for planlagt keisersnitt (noe legene har rådet meg til). Syns ikke det er et veldig enkelt valg, og jeg er på en måte litt skuffet over at jeg ikke får oppleve vaginal fødsel. Det som for meg ble utslagsgivende er at sjansen for at det uansett ender med keisersnitt er veldig stor. Og da vil jeg heller at det skal foregå i rolige former hvor jeg får forberedt meg mentalt og alle prosedyrer kan følges mtp faste, desinfisering osv. I tillegg vil jeg tro at jeg kommer meg raskere etter operasjonen om jeg kan hvile helt fram til den starter enn om jeg har vært gjennom mange timer med fødsel først. Jeg vet ikke om jeg ville valgt det samme om det "bare" var seteleie (men det kan godt hende at jeg hadde gjort det), så jeg skjønner at du er i tvil. Du kan ikke få en prat til med en jordmor da? Hvis du ikke har andre å drøfte det med, kan det kanskje hjelpe å snakke en gang til med en fagperson.

Anonymkode: f2fd3...e39

[AnonymBruker]

34 minutter siden, Snurrepurre said:

Jeg ville tatt KS. Ingen tvil. Du har høy risiko for akutt KS, og det er ikke noe man ønsker - etter min mening. 

Har hatt både vaginal fødsel og akutt KS. Unner ingen å gå igjennom en fødsel helt frem til det er risiko for livet til barnet - for så å ta et akutt keisersnitt. (Jeg ble lagt i narkose, og åpnet uten at de fikk sterilisert/vasket området. Tok heldigvis under 5 min fra de oppdaget surstoffmangel til han var ute). 

Faren for blodpropp i etterkant øker mye ved akutt KS, kuttet blir større, det er større risiko for barnet - og selv med epidural lagt inn på forhånd blir man oftest lagt i narkose om det først blir akutt - da mister man de første timene med baby (vår ble også matet med mme mens jeg var på oppvåkning). 

Tiden etter KS var ikke noe verre enn vaginalt for min del.  Der er det mange skrekkhistorier ute og går. (Forlot sykehuset etter 48 timer etter akutt KS, og 72 etter vaginal fødsel)

Ville bare legge til her at det er forskjell på katastrofesnitt/akutt snitt som du beskriver her, og et typisk hastesnitt ved seteleie. Det er allerede en risikofødsel, og hvis forløpet f.eks går tregere enn de ønsker, så blir det snitt i stedet - de venter ikke med den beslutningen til det står om livet til baby. En grunn til at så mange setefødsler ender i snitt likevel er at det er lav terskel for å bryte, og de følger med på baby hele veien. 

Og, det høres ut som en skikkelig tøff opplevelse ❤

Anonymkode: 5cd74...4b6

[Snurrepurre]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ville bare legge til her at det er forskjell på katastrofesnitt/akutt snitt som du beskriver her, og et typisk hastesnitt ved seteleie. Det er allerede en risikofødsel, og hvis forløpet f.eks går tregere enn de ønsker, så blir det snitt i stedet - de venter ikke med den beslutningen til det står om livet til baby. En grunn til at så mange setefødsler ender i snitt likevel er at det er lav terskel for å bryte, og de følger med på baby hele veien. 

Og, det høres ut som en skikkelig tøff opplevelse ❤

Anonymkode: 5cd74...4b6

Aha! HI innledet med akutt KS, så derfor jeg antok at det var akutt det var snakk om 😄 

Det sagt, hastesnitt er ikke noe å spøke med det heller. Kjenner til flere tilfeller hvor de venter «i det lengste» med å ta hastesnitt, og da får man både «vanlig» fødsel + snitt i mange tilfeller. Det er en enorm påkjenning for kroppen ❤️

[myMa]

Har hatt et hastesnitt midt på natta etter 12 timer aktiv fødsel. Kroppen var fullstendig utslitt og mørbanka i flere dager. Absolutt ikke noe scenario man ønsker seg. Hvis jeg risikerte det igjen (med stor sannsynlighet) hadde jeg valgt planlagt snitt. (Som selvfølgelig også er veldig tøft men under litt bedre omstendigheter).

Forstår at det er et vanskelig valg. Ønsker deg lykke til ❤️

 

[AnonymBruker]

Ts her.

Takk for alle innspill! Beklager at jeg kanskje ikke har begrepene helt på plass når det kommer til haste-ks og akutt-ks. Nytt for meg alt dette. 
 

Har prøvd å få til en prat med jordmor, men de har så fulle «timebøker» flere uker fremover - så det blir ikke før i planlagt kontroll i uke 38 (er heldigvis ikke så lenge til da), så skal få snakket litt mer med henne da. Setter imidlertid stor pris på dere som har tatt dere tid til å komme med svar og egne erfaringer her i tråden, takk❤️

Anonymkode: 4aa3f...48b

[AnonymBruker]

Gitt de alternativene hadde jeg helt klart valgt planlagt keisersnitt. Når faren for å måtte ta akutt keisersnitt er så stor ville jeg ikke tatt den rett og slett. Hadde det bare vært vondere, greit nok, men når faren er så stor for at ungen rett og slett ikke kommer ut i god behold uten haste-ks hadde det vært en enormt stressende situasjon å måtte forholde meg til. 

Planlagt keisersnitt er også mye tryggere enn hastesnitt. Nå kan du jonogså forsøke å planlegge for at du kanskje har hjelp litt lenger etter fødsel pga operasjonssåret.

Det er veldig liten innvirkning på baby å bli født ved ks versus normal fødsel. At det er små forskjeller på gruppenivå - greit nok, men på individnivå er risikoen for at det har noe å si mtp utvikling av allergier svært liten. Samme som med amming. Ja, det er bitteliyt bedre, men på ingen måte avgjørende for livet til barnet på noen som helst måte.

Anonymkode: 97b92...ee0

[sucasamicasa]

Jeg hadde ikke seteleie eller andre grunner enn fødselsangst og alle mine 3 barn kom til verden med planlagt snitt. Det er sånn at jeg har vært rask oppe på beina hver gang og jeg var klar til å reise hjem samme dag, noe jeg ikke fikk naturligvis men 2 mann var jeg hjemme på dag 2. Jeg tror jeg hadde gått for planlagt snitt da du har større sjanse for å komme deg fortere på beina enn ved akutt snitt. Og det er langt mer ro ved det hele ved planlagt snitt. Lykke til .

Ps! Ingen av mine er sykere en  andre selv om de er KS barn

 

Endret 13. mai 2022 av sucasamicasa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ts her, takk for gode tanker

Noe av problemet ved mitt sykehus er at de er små, og har få setefødsler i året. Jeg er også redd for at akutt KS kan bli for stressende.. Veldig usikker på hva jeg skal gjøre - må nok bare puste ut og finne ut hva som er best for meg og oss ❤️ 

Anonymkode: 4aa3f...48b

Jeg hadde ikke turt å føde vaginalt i seteleie når de sannsynligvis er urutinerte på det.

Anonymkode: b9606...fc2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ville bare legge til her at det er forskjell på katastrofesnitt/akutt snitt som du beskriver her, og et typisk hastesnitt ved seteleie. Det er allerede en risikofødsel, og hvis forløpet f.eks går tregere enn de ønsker, så blir det snitt i stedet - de venter ikke med den beslutningen til det står om livet til baby. En grunn til at så mange setefødsler ender i snitt likevel er at det er lav terskel for å bryte, og de følger med på baby hele veien. 

Og, det høres ut som en skikkelig tøff opplevelse ❤

Anonymkode: 5cd74...4b6

Dette er et viktig poeng - ved seteleie er terskelen for å avbryte en vaginal fødsel og ta akutt ks lav. Så de gjør det før det blir kritisk, og uten å tyne mor og barn til det maksimale først. Jeg har selv tatt akutt ks hvor både jeg og barnet ble tynt så langt strikken gikk først, men ved seteleie ville det nok blitt akutt ks langt tidligere. 

Anonymkode: 1a764...63f

[AnonymBruker]

Jeg fødte vaginalt i seteleie, i tillegg er jeg veldig overvektig. Det gikk kjempefint ❤ I etterkant er jeg kjempeglad for at jeg ikke valgte planlagt keisersnitt, selv om risikoen for hastekeisersnitt er der. Hadde en fantastisk fødselsopplevelse. Ville bare dele det sånn at man vet at det også kan gå veldig bra. Men du finner ut hva som er riktig for deg ❤

Anonymkode: 2321b...c9e

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Er i uke 37. Baby ligger i seteleie, i en slik posisjon at sjansen for akutt ks er godt over 50%. Sykehuset har få setefødsler i året. Jeg er søkt inn til planlagt ks for å slippe belastningen med mulig akutt ks. 
Jeg er så usikker - burde jeg prøve å føde vaginalt? Legen minnet om alle fordelene med å bli født «naturlig» for barnet. Jeg er så redd jeg pådrar barnet mitt noen allergier eller sykdommer fordi jeg selv velger ks… Er førstegangs og har ingen å snakke med om dette. Noen tanker?

Anonymkode: 4aa3f...48b

om du uansett risikerer ks så tenker jeg hvorfor ikke bare satse på keisersnitt. Er jo mer komplikasjoner forbundet med hastesnitt enn planlagt