Hva hadde du tenkt/gjort hvis noen som sto deg nær prøvde å kontrollere deg?

[Gjest Warrior]

Samme om det er venner, noen i familien, kjæreste osv.

Ja jeg er litt kontrollerende selv men det er ikke for å være stygg mot noen. Det er fordi jeg er redd for de og glad i de. Det er ikke noe moro å prøve å kontrollere andre og ikke alle finner seg i det, og da blir jeg sur, og lei meg men mest av alt redd. Veldig redd for å ikke ha kontroll. Jeg vet så godt jeg ikke kan holde på å kontrollere andre og passe på at de for eksempel alltid vasker hendene etter å vært ute fordi jeg selv gjør det osv. Som barn kunne jeg også være litt sjefete. Har vel alltid vært litt sånn.

Hadde du godtatt det eller ikke og hvorfor? 

[Blåjojo]

Har opplevd at noen skulle prøve å kontrollere hvordan jeg levde mitt liv. Var alt ifra hvordan mine barn skulle oppdras til hvem jeg skulle ha som venninner og kjæreste.. Snakker ikke særlig mye med vedkommende i dag til tross for at det er nær slekt. Kom til et punkt hvor jeg bare fikk nok, og tok et kraftig oppgjør med vedkommende. Jeg lever veldig godt med det, og kjenner at det absolutt var en riktig avgjørelse for meg.

[AnonymBruker]

Nei, jeg hadde ikke godtatt det og hadde vel helst hatt minst mulig å gjøre med en person som ville kontrollere meg fordi det hadde vært et stort irritasjonsmoment.

Men hvis det var noen som jeg virkelig trivdes med utenom det, så hadde jeg foretrukket om vedkommende var ærlig med meg ang hvorfor han/hun gjorde det og hva som ligger bak så kunne vi kanskje kommet frem til et kompromiss som hadde fungert for oss begge.

Anonymkode: 477b1...f3f

[AnonymBruker]

Warrior skrev (1 time siden):

Samme om det er venner, noen i familien, kjæreste osv.

Ja jeg er litt kontrollerende selv men det er ikke for å være stygg mot noen. Det er fordi jeg er redd for de og glad i de. Det er ikke noe moro å prøve å kontrollere andre og ikke alle finner seg i det, og da blir jeg sur, og lei meg men mest av alt redd. Veldig redd for å ikke ha kontroll. Jeg vet så godt jeg ikke kan holde på å kontrollere andre og passe på at de for eksempel alltid vasker hendene etter å vært ute fordi jeg selv gjør det osv. Som barn kunne jeg også være litt sjefete. Har vel alltid vært litt sånn.

Hadde du godtatt det eller ikke og hvorfor? 

Jeg hater det og lurer på hvem du tror du er, og så lurer jeg på hvorfor du ikke har tatt ansvar for kontrollbehovet ditt, fremfor å slenge det på meg, noe jeg ser på som ansvarsløst. 

Anonymkode: 71076...199

[AnonymBruker]

Sett deg selv i den andres situasjon. Hadde du likt det? 
Dette er en del av sykdommen din du må jobbe med. 
Ingen mennesker skal bli kontrollert av andre. 

Anonymkode: a043d...7be

[AnonymBruker]

Nei, det godtar jeg ikke selvfølgelig. Hvorfor? Fordi jeg tar ansvar for meg selv, så for andre passe seg.

Anonymkode: 4064b...6bf

[AnonymBruker]

Prøver først med samtale/kommunikasjon hvor jeg gjør det klart og tydelig at sånn overkontrollerende atferd ikke er godtatt. Om det da ikke tas tak i, og vedkommende fortsetter å prøve å kontrollere meg og hvordan jeg lever, så er det en påminnelse. Og etter det kutter jeg de ut om de fortsetter.

Jeg har ikke hverken ork eller lyst til å måtte «kjempe» mot sånt, som i mine øyne er noe personen selv må ta tak i. 

Anonymkode: c5eb5...1ee

[Daria]

Jeg er et voksent menneske og passer på meg selv. Om noen behandler meg som et barn, skal bry seg med hva jeg gjør og ikke gjør og oppfører seg som om de har noe med å bestemme over meg, blir jeg ganske irritert ganske fort. Å minne noen over barneskolealder på detaljer som å vaske hender er vanvittig nedlatende.

[GammelKaktus]

Hvis noen hadde prøvd å kontrollere meg så hadde jeg kuttet de ut, uansett.

Men akkurat det å vaske hender når man kommer utenfra er jo ganske vanlig å gjøre og jeg stusser på mennesker som ikke har den vanen innebygd, også før korona.

Uansett, den eneste du kan kontrollere er deg selv, å prøve å kontrollere andre mennesker er ikke et sunnhetstegn, det er et gigantisk rødt flagg.

[Gjest Warrior]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Sett deg selv i den andres situasjon. Hadde du likt det? 
Dette er en del av sykdommen din du må jobbe med. 
Ingen mennesker skal bli kontrollert av andre. 

Anonymkode: a043d...7be

Nei hadde nok ikke likt det selv heller og hadde sagt i fra, men jeg vet hvor vanskelig det er å slutte med det også. 

[AnonymBruker]

Jeg godtok det før fordi jeg var veldig usikker som person, brydde meg veldig hva andre tenkte osv. Men det er kanskje fordi jeg er oppdratt av en mor som er sånn.

Mamma har prøvd. Ikke for å være slem, men av samme grunn som deg. Gikk liksom greit når jeg var ung men i voksen alder ble det bare mye irritasjon og jeg orket ikke bruke særlig tid med henne. Er litt slik fremdeles. Bor langt unna henne, og synes det er deilig. Blir fort stresset av å ha henne i nærheten. Fordi hun hele tiden finner noe å være redd for. Hun ser alt som kan gå galt i enhver situasjon. Ingen glede å være sammen med rett og slett. 
Hun har ofte kritisert mine livsvalg. Så når jeg har hatt motivasjon har hun vært veldig flink til å drepe den. 
Jeg tenker også at slike personer på en måte har veldig høye tanker om seg selv. At de tenker de vet alt så mye bedre og at andre trenger deres råd og meninger. Veldig irriterende! 

Anonymkode: 3f396...5cc

[AnonymBruker]

Jeg hadde antagelig kuttet kontakt med personen, men hadde trolig først gitt personen en real utskjelling. Det er lite som er mer usympatisk enn å forsøke å kontrollere andre mennesker. 

Anonymkode: ba94c...18c

[AnonymBruker]

Der har jeg vært. 10 år før jeg klarte å avslutte forholdet. Aldri mer.

Anonymkode: a49b0...85c

[AnonymBruker]

Har vært gift med en sånn, i alt for mange år (skillt nå altså) Så nå holder jeg meg unna kontrollerende folk. 

Anonymkode: 673aa...8ac

[AnonymBruker]

Jeg liker det ikke at andre kommenterer min adferd, meninger, og jeg som person. Jeg liker heller ikke at noen snakker i munnen på meg og over meg. 

For meg blir det kontrollerende over meg. Det letteste er å kutte dem ut. 

Anonymkode: 66ce2...5fe

[Nymerïa]

Hvis det hadde vært uviktige ting som å vaske hendene tror jeg ikke at jeg hadde tenkt så mye over det. Men jeg har hatt andre som har prøvd å kontrollere meg når det gjelder større saker, og da må jeg faktisk holde dem på en armlengdes avstand til mitt eget beste.

Men jeg vil si at du har en stor fordel sammenligna med de personene i livet mitt; du innser selv at du er sånn. Det gjør ikke de i min familie. Og når du innser det selv må det da gå an å ha en avtale med dem om at de kan si "Du Warrior, nå blir det litt mye. Ro deg ned nå."

[powerpuffen]

Jeg blir egentlig glad om min samboer minner meg på å vaske hendene når jeg kommer inn døren i de tilfellene jeg glemmer det. Slike små, trivielle ting har ingenting å si for meg. 

Om det derimot hadde vært slik at jeg ikke fikk være med venninner, ikke gjøre hva jeg vil også videre, så hadde jeg blitt mer stresset. Har tidligere vært i et forhold men en som ble sur hver gang jeg var med venninner, tok ekstravakter på deltidsjobben ved siden av studier, og besøkte familie uten han. Det var direkte usunt.