Jeg har behandlet sønnen min urettferdig

[AnonymBruker]

Sønnene mine er i dag 14 og 19 år.

Da de var små, hendte det OFTE at yngstemann satte i å hylgråte fordi han ikke fikk viljen sin i lek med storebror. Til meg sa han da at storebror hadde gjort noe slemt, (Slått, nektet han ett eller annet) slik at jeg ga eldste skjeft, og trøstet yngste. Selvom han forsøkte å forklare at det ikke stemte, trodde jeg han ikke… 

Dette har jeg ikke forstått før de ble ganske store. Eldste sønnen har tydelig vanskelige følelser rundt dette enda. Naturlig nok.

Har noen her inne opplevd foreldre som har opplevd denne «fella» selv som liten? Hvordan har det preget deg i voksenlivet? 

Har noen ellers noen tanker rundt dette?

Anonymkode: 259e4...4f4

[AnonymBruker]

Har du seriøst ikke observert noen av situasjonene?

Det høres i så fall ut som om du ikke var tilstede som forelder. Alle vet at det et barn forteller er en sannhet med store modifikasjoner, så det å ta parti sånn uten videre vitner om fraværende foreldre. 

Anonymkode: c5383...502

[AnonymBruker]

Opplevde litt sånn med broren min også som er 5 år yngre. Utrolig irriterende og dårlig at foreldrene holder på sånn. 

Anonymkode: c0b24...b65

[Gjest theTitanic]

Det der er helt vanlig. De minste vet utmerket godt hvordan de skal spille kortene for å gi større søsken skylden. Små og søte slipper ofte unna. Det er likevel sjelden slik at eldste ALDRI har skylden, for den som alltid får skylden blir likegyldig til å gjøre ugagn/erting siden de alltid får skylden likevel.

Det er ingen god følelse å ikke bli trodd og det kreves av og til litt av en detektiv for å avduke sannheten. Bruker selv endel tid på slikt detektivarbeid for å få ting riktig.  Sånn er livet. Jeg har gitt min bror skylden for mange av mine påfunn. Han får jo alltid skylden likevel. Kanskje jeg skylder ham en unnskyldning...  🤔

[AnonymBruker]

Jeg var snill som et lam som liten, men hadde en søster som uten at de voksne merket det lagde uenighet og bråk. Så det hendte at jeg reagerte på det og foreldrene våre ga like mye kjeft til oss begge.

Når vi ble voksne ble det ganske opplagt hvem som var intrigemakeren og hvem som ikke var det. Så fikk en unnskyldning fra foreldrene mine for dette som voksen. 

å jeg tenker at har man gjort noe feil som forelder, så er det beste å ta dette opp med de barn det gjelder, og rett og slett si at man ser at det eller det ikke ble helt riktig, og at man ber om unnskyldning for dette.

Anonymkode: f650d...36f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har du seriøst ikke observert noen av situasjonene?

Det høres i så fall ut som om du ikke var tilstede som forelder. Alle vet at det et barn forteller er en sannhet med store modifikasjoner, så det å ta parti sånn uten videre vitner om fraværende foreldre. 

Anonymkode: c5383...502

Jeg legger meg langflat. Kan med hånden på hjerte si at jeg ikke forstod dette. Jeg var svært ung selv da de var små, men det er ingen unnskyldning 😔

TS

Anonymkode: 259e4...4f4

[AnonymBruker]

Dette kan skje, men det viktige nå er at du sier fra til sønnen din som har blitt urettferdig behandlet. Så han ikke tar med seg dette og det ødelegger for deres forhold senere. Be om unnskyldning, og si at du ser ham nå.

Anonymkode: cd000...794

[AnonymBruker]

Har du snakket med eldste om dette og beklaget?

Anonymkode: c42ef...d90

[AnonymBruker]

Min mann er nå 50, og han har nøyaktig samme erfaring som din eldste. Han er eldst og har en 5 år yngre lillebror. Det var alltid storebror som fikk skylden, omtrent uansett. Om det ikke var hans skyld, så burde han forhindret lillebror, eller noe sånt...

Min mann har et bra forhold til foreldrene sine i dag, men jeg vil anbefale deg å legge deg langflat, be oppriktig om unnskyldning og si akkurat hva du føler i forhold til at du ikke skjønte det du burde ha skjønt. Hvis unnskyldningen kommer fra hjertet og er oppriktig, så er sjansen der for at forholdet dere imellom kan repareres.

Anonymkode: aa981...8d2

[AnonymBruker]

Min mann opplevde det samme. Ikke bare av søsken, men søskenbarn også. De visste at han fikk skylden og at de slapp kjeft fra de voksne. 

I dag misliker han halve slekta pga dette. Og det med god grunn. 

De som har sagt unnskyld til han har han tilgitt og har et godt forhold til. Men de som sier "jaja, du får se hvordan det er å være forelder når barna dine blir eldre" får en kald skulder av oss begge. 

Når du vet noe er gjort feil og du angrer så er det viktig å snakke om det med den det gjelder. Det er godt for den personen (din sønn) å vite at du tenker på det og at du angrer på valgene dine. Det kan gjøre deres forhold mye bedre gjennom årene!

Anonymkode: 95d9e...d6a

[AnonymBruker]

Jeg legger meg helt flat, ser jeg har gjort en ganske stor feil! Har tatt det opp med eldste, og bedt om unnskyldning. Forstod på han at det hadde vært sårt. Tenker å snakke mer om dette, hvis han ønsker. 
 

Fint å høre at noen har god kontakt med foreldrene sine til tross for samme opplevelsen. Jeg ser det så klart nå, og det er virkelig smertefullt at jeg ikke så dette da de var barn. 
 

TS

Anonymkode: 259e4...4f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg legger meg langflat. Kan med hånden på hjerte si at jeg ikke forstod dette. Jeg var svært ung selv da de var små, men det er ingen unnskyldning 😔

TS

Anonymkode: 259e4...4f4

Det er veldig bra at du ser dette nå, og at du evner å være ydmyk! Mange foreldre som ikke klarer det💛

Det er ikke for sent å reparere forholdet til sønnen din! Legg til rette for en trygg og god samtale der du sier det du sier her, og ber oppriktig om unnskyldning. Fortell hva det gjør med deg at du nå i ettertid innser hvordan det var for ham. Vær undrende til hvordan han har det med dette. Det er absolutt ikke for sent å ordne opp i! Disse tipsene fikk jeg selv fra en terapeut. 

Anonymkode: 2d9bc...c14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er veldig bra at du ser dette nå, og at du evner å være ydmyk! Mange foreldre som ikke klarer det💛

Det er ikke for sent å reparere forholdet til sønnen din! Legg til rette for en trygg og god samtale der du sier det du sier her, og ber oppriktig om unnskyldning. Fortell hva det gjør med deg at du nå i ettertid innser hvordan det var for ham. Vær undrende til hvordan han har det med dette. Det er absolutt ikke for sent å ordne opp i! Disse tipsene fikk jeg selv fra en terapeut. 

Anonymkode: 2d9bc...c14

Tusen takk 💖

TS

Anonymkode: 259e4...4f4

[Hr. Aktiv]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Har du seriøst ikke observert noen av situasjonene?

Det høres i så fall ut som om du ikke var tilstede som forelder. Alle vet at det et barn forteller er en sannhet med store modifikasjoner, så det å ta parti sånn uten videre vitner om fraværende foreldre. 

Anonymkode: c5383...502

Det er desverre fryktelig mange som er slik. Det er et velkjent problem. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du i tillegg må ta en prat med yngste og si at du nå er klar over hvordan han manipulerte i oppveksten og at han skylder sin bor en uforbeholden unnskyldning.

Anonymkode: 2f4df...7ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg legger meg helt flat, ser jeg har gjort en ganske stor feil! Har tatt det opp med eldste, og bedt om unnskyldning. Forstod på han at det hadde vært sårt. Tenker å snakke mer om dette, hvis han ønsker. 
 

Fint å høre at noen har god kontakt med foreldrene sine til tross for samme opplevelsen. Jeg ser det så klart nå, og det er virkelig smertefullt at jeg ikke så dette da de var barn. 
 

TS

Anonymkode: 259e4...4f4

Så godt å høre at du snakker med han om det jeg ville snakket mer om det litt senere, for å vise at du faktisk angrer og at du ser ting nå som du ikke såg da. Husk å snakk om hans følelser og ikke legg vekt på hvorfor det ble som det ble. Det er han som er i fokus nå, ikke deg.

Han er heldig som har en mor som erkjenner sine feil. Det er altfor mange som ikke klarer det, og det er ofte de som mister det gode forholdet når barna blir eldre. 

Anonymkode: 95d9e...d6a

[Carrot]

Dere skriver at det er et velkent problem, som om det gjør det mindre vondt for barnet som opplever det? 

Fint at TS innser at hun har gjort en feil, og at hun snakker med ungene sine om dette - det er like viktig at den yngste vet mor nå ser dette som at den eldste vet det - og så må mor rett og slett ta grep om sin egen rolle som forelder videre og jobbe med relasjonene. Det å ha et søsken man ikke liker er tungt det også, og jeg tenker vel også at den eldste må få en beklagelse fra den yngre her som er gammel nok nå til å skjønne at dette ikke er OK oppførsel om den fortsetter..

[AnonymBruker]

Jeg opplevde det samme, og både søsteren min og foreldrene mine har i ettertid erkjent at det var sånn. Det var egentlig alt jeg trengte, og det betydde en god del for meg.

Foreldrene mine har ikke bedt om unnskyldning, og det trenger de ikke heller for min del, det var nok å få anerkjent at min opplevelse av det som skjedde var riktig. Alle foreldre gjør feil, jeg vet de har gjort noen feil overfor søsteren min også, og jeg gjør også feil overfor mitt barn selv om jeg gjør så godt jeg kan. Dette har ikke preget meg i voksenlivet, og jeg har et veldig godt forhold til hele familien i dag.

Anonymkode: cb548...451

[AnonymBruker]

Egentlig feil mot minstemann også.

Barn som opplever at manipulering lønner seg kan få trøbbel senere i livet. Og lager trøbbel for andre.

Si til begge at en forelder ikke kan følge med barna hele tiden så du ga feil person skylden av og til.

Anonymkode: bbf5c...a3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tenker at du i tillegg må ta en prat med yngste og si at du nå er klar over hvordan han manipulerte i oppveksten og at han skylder sin bor en uforbeholden unnskyldning.

Anonymkode: 2f4df...7ec

Nei, dette er ikke barnets ansvar, vel. Alle barn prøver å snike seg unna og skylde på andre. Det er de foreldrenes ansvar å hjelpe barna igjennom slike ting. Og det er en vanskelig oppgave for foreldre flest, vil jeg tro. Alle gjør feil! Men det er ikke for sent å be om unnskyldning heldigvis! 

Anonymkode: 2d9bc...c14