Rutiner hos samværsforelder

[Gjest bostedsforelder]

Jeg er først og fremst ute etter å finne ut hva som er vanlig å gjøre når barnet har samvær med en av foreldrene annenhver helg, slik det er i mitt tilfelle.

1. Ringer samværsforelderen utenom "sin helg" for å prate med barnet?

2. Følger samværsforelder opp skolen, spør hvordan det går evt. deltar i konferansetimer og foreldremøter?

3. Avgjørelser i samværshelgene, tas de av samværsforelder eller av bostedsforelder?

Jeg er ute etter deres tanker rundt dette. Kan nevne at jeg er bostedsforelder, og lurer på å om jeg er på ville veier mtp forventninger til hvor mye samværsforelder kan forventes å stille opp.

[Far til 2]

Svarene på spørsmålene dine har sansynligvis like mange svar som det er samlivsbrudd. Samtidig vil det ALTID være subjektive vurderinger rundt dette tema. I ytterste konsekvens kan det være at en av foreldrene forventer at en av foreldrene skal sitte å holde barnet i hånden hele tiden, mens den andre tar en altfor brutal tilnærming ved det å lære barnet selvstendighet. Dessuten vil måten å håndtere dette på være VELDIG individuelt fra barn til barn, også innen samme søskenflokk om det er søsken involvert.

Derfor bør jeg kansje ikke svare kort på spørsmålene, men forsøker likevel.

1. Avhengig av barnets alder og tid siden bruddet var et faktum. Om barnet er gammelt nok bør det få mulighet til å ringe selv, gjerne uten den andre forelderen tilstede, slik at det kan si hva det mener uten å komme med "feil" kommentarer. Det er viktig at den voksne som snakker i telefonen kan lese mellom linjene. De fleste som har arbeidet i barnehage eller på de laveste trinnene på skole vet hva barn kan få seg til å si .

Men, - ja, foreldre kan godt ringe utenom "sin helg". Kort etter bruddet kan det kansje være greit å begrense noe av disse samtalene mellom foreldrene

2. Ja. Hvis det får lov til å gjøre det på "sin måte". Jeg har vært nektet av ex'en å delta i styret og FAU i barnehagen, FAU på skolen og trener for barna i fritidsaktiviteter. Fordi jeg ikke gjorde det på hennes måte.

Jeg ble de første årene nektet å være med på foreldremøter "fordi jeg bare prata piss" iflg henne (og da var det ingenting som relaterte seg til forholdet mellom mor og meg). Nå får jeg delta på dette.

Men det er ikke alle samværsforeldre som nekter å gi opp. Altfor mange "legger inn årene" etter samlivsbruddet og overlater det meste til bostedsforelder. Det er viktig at begge foreldrene ser at begge bør delta mest mulig.

3. Avgjørelser i samværshelger MÅ taes av samværsforelder. Det er viktig både for barnet og for samværsforelder at foreldreansvaret ligger hos den som har barnet. I motsatt fall kan det skape unødige konflikter.

[Gjest filosofia]

Jeg er først og fremst ute etter å finne ut hva som er vanlig å gjøre når barnet har samvær med en av foreldrene annenhver helg, slik det er i mitt tilfelle.

1. Ringer samværsforelderen utenom "sin helg" for å prate med barnet?

2. Følger samværsforelder opp skolen, spør hvordan det går evt. deltar i konferansetimer og foreldremøter?

3. Avgjørelser i samværshelgene, tas de av samværsforelder eller av bostedsforelder?

Jeg er ute etter deres tanker rundt dette. Kan nevne at jeg er bostedsforelder, og lurer på å om jeg er på ville veier mtp forventninger til hvor mye samværsforelder kan forventes å stille opp.

←

1) Ja, det er hyggelig at vedkommede gjør, men avhenger litt av barnets alder og forholdet til den andre forelderen.

2) Ja, skolen får beskjed om at all info også skal sendes til samværsforelder, møter ol. avtales mellom foreldrene hvem som stiller og informerer den andre etterpå. Krever at samværsforelder også følger opp aktivt selv. Spør, er interessert, følger opp lekser, venner, tilstelninger etc.

3) Når barnet er hos samværsforelder har denne full foreldremyndighet til alle avgjørelser, så nær som å ta barnet med utenlands. Og plikt til å informere den andre om større ting, som brukken arm eller vannkopper. Slik bostedsforelder har. (Ting som vil påvirke den andre forelderen også) Ikke meldeplikt "nå drar vi på hytta i helga".

[Gjest bostedsforelder]

I mitt tilfelle er bostedsforelder mor og samværsforelder far. Jeg vil bare si at problemet her hos oss er helt motsatt av hva Far til 2 antyder.

1. Far ringer ikke, enda han mange ganger har blitt oppfordret til det. Nå sist ble barnet syk rett etter at barnet hadde vært hos far, mor ringte og informerte og lurte på om årsaken kunne ligge hos far, noe barnet hadde spist eller lignende (mageproblemer). De kom ikke fram til noen løsning, men far har heller ikke ringt og spurt hvordan det gikk med barnet.

Barnet får ringe når det vil, og går gjerne inn på rommet sitt så det ikke forstyrrer/blir forstyrret av andre i huset.

2. Nå bor vi et stykke fra hverandre, men det er ingenting i veien for at jeg som er mor sender all info far vil ha om han spør. Han har aldri spurt. Barnet går i 4. klasse. Han kunne gjerne ringt læreren, men som sagt, han har aldri vist noen interesse.

3. Skulle ønske han kunne ta avgjørelser i helgene han har barnet. I stedet ringer han til meg om det er noe barnet ikke vil, smått eller stort, som det er nødvendig at barnet gjør (dusjer, pusser tenner, etc) for at jeg skal si at barnet må. Store stygge ulven, hvem er det?

Jeg er ikke ute etter noen løsning, regner med at den ikke finnes. Jeg lurer bare på om det er vanlig, at det er slik det fungerer, hos andre enn oss.

Stiller ikke samværsforeldre mer opp enn dette?

[Far til 2]

...

...

...

Jeg er ikke ute etter noen løsning, regner med at den ikke finnes. Jeg lurer bare på om det er vanlig, at det er slik det fungerer, hos andre enn oss.

Stiller ikke samværsforeldre mer opp enn dette?

←

Jeg tror mye er basert på hvilken situasjon farens kamerater er i. Om de ikke har tatt ansvar, eller blitt motarbeidet da de ønsket ansvar, kan din ex falle inn under samme mønsteret.

Men det er også avhengig av hvilken rolle hans egen far tok da han var barn. Derfor er det viktig at vi gir de "riktige" signalene til gutter(barn) etter et samlivsbrudd. Jeg sier "riktig" fordi jeg vet det er en del som er uenig med meg i at far bør ta like mye ansvar som mor. Noen motarbeider til og med far. Om din ex opplevde sin far som en mann uten ansvarsfølelse eller rett til ansvar, kan han desverre adoptere den praksis han selv vokste opp med.

Jeg tror imidlertid det er mer og mer vanlig at fedre tar ansvar etter et samlivsbrudd, og at denne ansvarsfordelingen vil bli mer og mer lik om vi slutter å frata fedre ansvar etter et samlivsbrudd. Jeg forstår at det siste ikke gjelder deg, men desverre er det slik at det fortsatt finnes kvinner som mener at fedre ikke bør ta del i omsorgen på lik linje med mor.

[Gjest filosofia]

I mitt tilfelle er bostedsforelder mor og samværsforelder far. Jeg vil bare si at problemet her hos oss er helt motsatt av hva Far til 2 antyder.

1. Far ringer ikke, enda han mange ganger har blitt oppfordret til det. Nå sist ble barnet syk rett etter at barnet hadde vært hos far, mor ringte og informerte og lurte på om årsaken kunne ligge hos far, noe barnet hadde spist eller lignende (mageproblemer). De kom ikke fram til noen løsning, men far har heller ikke ringt og spurt hvordan det gikk med barnet.

Barnet får ringe når det vil, og går gjerne inn på rommet sitt så det ikke forstyrrer/blir forstyrret av andre i huset.

2. Nå  bor vi et stykke fra hverandre, men det er ingenting i veien for at jeg som er mor sender all info far vil ha om han spør. Han har aldri spurt. Barnet går i 4. klasse. Han kunne gjerne ringt læreren, men som sagt, han har aldri vist noen interesse.

3. Skulle ønske han kunne ta avgjørelser i helgene han har barnet. I stedet ringer han til meg om det er noe barnet ikke vil, smått eller stort, som det er nødvendig at barnet gjør (dusjer, pusser tenner, etc) for at jeg skal si at barnet må. Store stygge ulven, hvem er det?

Jeg er ikke ute etter noen løsning, regner med at den ikke finnes. Jeg lurer bare på om det er vanlig, at det er slik det fungerer, hos andre enn oss.

Stiller ikke samværsforeldre mer opp enn dette?

←

Desverre er det ganske vanlig det du beskriver. Ikke noe å gjøre med annet enn å henstille til at far blir flinkere til å ta avgjørelser selv. At han ikke engasjerer seg er ikke ditt problem, du er ikke mora hans og!

Far til 2, hva i ***** har KAMERATENE til fyren med dette å gjøre? Du har pinadø ei unskylding for alle slabbedasker av noen menn i detta landet, og greier å komme med noe forbanna vas om at det er kvinners feil og at menn ikke får være fedre i hvert jævla innlegg her inne?? Jeg har ikke sett på maken til kvinnehater og kverulant i hele mitt liv!

[Gjest bostedsforelder]

Desverre er det ganske vanlig det du beskriver. Ikke noe å gjøre med annet enn å henstille til at far blir flinkere til å ta avgjørelser selv. At han ikke engasjerer seg er ikke ditt problem, du er ikke mora hans og!

←

Trist at det skal være sånn. Mitt barn har, etter min oppfatning, bare en forelder, fordi han som skulle vært faren ikke tar noen farsrolle. Han har fått nok av sjanser, jeg har lagt skjeen i hånden hans, men man kan ikke tvinge noen til å svelge...

Takk for svar.

[mzluze]

Hos oss blir svarene

1) ja

2) ja

3) samværsforelder setter grenser i samværsforelders hus.

Bostedsforelder har prøvd å bestemme reglene for barna når de er hos oss, og har vi satt andre regler så har barna prøvd å ringe hjem for å få tilbake de reglene de har der. Og det har utartet i en del diskusjoner da bostedsforelder mener at reglene der må gjelde her og. Men der rikker vi oss ikke en cm. Vårt hus, våre regler. Punktum.

[Far til 2]

...

...

Far til 2, hva i ***** har KAMERATENE til fyren med dette å gjøre? Du har pinadø ei unskylding for alle slabbedasker av noen menn i detta landet, og greier å komme med noe forbanna vas om at det er kvinners feil og at menn ikke får være fedre i hvert jævla innlegg her inne?? Jeg har ikke sett på maken til kvinnehater og kverulant i hele mitt liv!

←

Jeg engasjerer i det minste med mine innlegg

Jeg er slett ingen kvinnehater. Naturkreftene er altfor sterke

Men jeg mener faktisk at det i en del tilfeller er kvinnene som er årsak til at barna ikke får mer samvær med far. Ikke altid, men en del ganger.

De fleste her inne har sett at det finnes kvinner som mener at kvinner bør ha omsorgen alene. Argumentasjonen er gjerne at de fra naturens side er bedre egnet. Jeg har selv opplevd at min mor fikk kritikk fra sine venninner da hun tilbød oss felles omsorg. Og jeg forstår at det finnes kvinner som ikke er sterk nok psykisk til å stå imot et slikt press og derfor trumfer gjennom en eneomsorgs løsning.

Det samme gjelder andre vegen. Det er fedre som tror at de fra naturens side ikke bør ta del i foreldreansvaret/omsorgen. Gjerne fordi deres egne fedre ikke tok del i dette. Men det er også fedre som ikke orker å kjempe mot den makten kvinner tross alt har opparbeidet seg mht omsorgsløsning ved samlivsbrudd, og dermed trekker seg bort for å unngå ytterligere konflikter eller fordi de ser at naboen ikke fikk ta del i barnas oppvekst.

Dagens skjevdeling av makt slår med andre ord begge veier. Så lenge en hard kjerne (ofte et mindretall) ønsker å motarbeidet likeverdet mellom foreldrene, vil vi oppleve at det er fedre som trekker seg bort.

MEN PROBLEMET ER IKKE BASERT PÅ MOTARBEIDELSE FRA KVINNER ALENE. Dette så vi for kort tid siden, da det som Legeforeningen kallte "en ensom ulv", gikk ut og kritiserte en av de kvinnelige statsrådene for at hun overlot større deler av omsorgen til far. Legeforeningen gikk ut med en unnskyldning og bekreftet at det ikke er noen ting som tyder på at ikke fedre er like flinke som mødre til å vise omsosorg for barn. Men slike påstander som denne legen kom med får desverre uante konsekvenser. Og denne legen var altså en mann, noe som tilsier at det ikke bare er kvinner som motarbeider fars deltagelse som omsorgsforelder.

Den GENERELLE motarbeidelsen som skjer i enkelte ytterligående miljøer har med andre ord fortsatt en virkning. Men slike utspill blir heldigvis mindre og mindre hørt, og gradvis arbeider vi oss mot en praksis som tilsier at foreldrene er likeverdige. Og gradvis lærer vi våre barn at både mor og far bør ta ansvar.

Min mor var ikke blandt de som stod øverst på barrikadene da kvinnesaken ble kjempet og gate etter gate ble tatt fra motstanderene som ble nedkjempet. Og motstanderene den gang var i hovedsak menn. Likevel fikk hun kritikk fra vår familie da hun overlot arbeid med bleier og mat til min far. Men hun var sterk nok til å ignorere det.

"Slike kvinner det vil gjerne Norge ha".

[Gjest Gjest]

Far til 2: Hva med å starte en egen tråd i stedet for å herpe andres?

[Far til 2]

Far til 2: Hva med å starte en egen tråd i stedet for å herpe andres?

←

Det er ikke meningen å ødellege for noen.

Jeg svarer på spørsmålene og forteller hvorfor jeg mener det jeg gjør.

[LilleBille]

Jeg er først og fremst ute etter å finne ut hva som er vanlig å gjøre når barnet har samvær med en av foreldrene annenhver helg, slik det er i mitt tilfelle.

1. Ringer samværsforelderen utenom "sin helg" for å prate med barnet?

2. Følger samværsforelder opp skolen, spør hvordan det går evt. deltar i konferansetimer og foreldremøter?

3. Avgjørelser i samværshelgene, tas de av samværsforelder eller av bostedsforelder?

Jeg er ute etter deres tanker rundt dette. Kan nevne at jeg er bostedsforelder, og lurer på å om jeg er på ville veier mtp forventninger til hvor mye samværsforelder kan forventes å stille opp.

←

Nå begynner jo mine å bli rimelig store - men sånn har vi hvertfall gjort det hele veien...

Faren ringer/sms-er jevnlig - tror ikke det går så mye andre veien - da de synes han skravler så mye (gutta mine har oppfatning av at telefon er noe som brukes til beskjeder .. og da helst kortest mulig).

Nå er faren nærmeste nabo - så de kan gå innom der når de vil - om det er noe de vil snakke med ham om.

Han stiller også opp ifm. fritidsaktiviteter - også med kjøring utenom "sine" dager.

Vi deler på konferansetimer - tar oftest annen hver - alt ettersom hvordan det passer - og så rapporterer vi via sms/mail hva som kom opp. Foreldremøter går den det passer best for.

Hva som skjer i samværshelgen er farens ansvar - men jeg blir alltid informert om de skal reise bort el. Nå er mine så engasjert i idrett at det aller meste er låst i forhold til fritid - men vi deler også på å være den som er med på turer - alt etter som hvem det passer best for - hovedsaklig følger det samværshelger - men vi kan godt bytte. (evt. tok vi en hver)

Jeg forventer at faren skal være like engasjert i barna sine - selv om han ikke bor sammen med dem - og vi har vel kanskje mer kontakt enn de aller fleste.

Jeg mailer/sms-er (evt. ringer) om det er noe - innimellom kan det bli flere ganger i uken - andre ganger mer sjelden. Det være seg om de er syke (noe han setter pris på å vite) - om det har skjedd noe spesielt jeg synes han bør vite om - og det samme motsatt vei.

[Gjest bostedsforelder]

Nå begynner jo mine å bli rimelig store  - men sånn har vi hvertfall gjort det hele veien...

Faren ringer/sms-er jevnlig - tror ikke det går så mye andre veien - da de synes han skravler så mye (gutta mine har oppfatning av at telefon er noe som brukes til beskjeder .. og da helst kortest mulig). 

Nå er faren nærmeste nabo - så de kan gå innom der når de vil - om det er noe de vil snakke med ham om.

Han stiller også opp ifm. fritidsaktiviteter - også med kjøring utenom "sine" dager.

Vi deler på konferansetimer - tar oftest annen hver - alt ettersom hvordan det passer - og så rapporterer vi via sms/mail hva som kom opp.  Foreldremøter går den det passer best for.

Hva som skjer i samværshelgen er farens ansvar - men jeg blir alltid informert om de skal reise bort el.  Nå er mine så engasjert i idrett at det aller meste er låst i forhold til fritid - men vi deler også på å være den som er med på turer - alt etter som hvem det passer best for - hovedsaklig følger det samværshelger - men vi kan godt bytte.  (evt. tok vi en hver)

Jeg forventer at faren skal være like engasjert i barna sine - selv om han ikke bor sammen med dem - og vi har vel kanskje mer kontakt enn de aller fleste.

Jeg mailer/sms-er (evt. ringer) om det er noe - innimellom kan det bli flere ganger i uken - andre ganger mer sjelden. Det være seg om de er syke (noe han setter pris på å vite) - om det har skjedd noe spesielt jeg synes  han bør vite om - og det samme motsatt vei.

←

For en flott ordning! Blir helt glad av å lese sånt...

[LilleBille]

Synes det er en selvfølge jeg - men er klar over at det ikke alltid fungerer sånn.

Nå har jeg jo (og sikkert han også) svelget en del kameler underveis - tidvis mothårs - men hva vi har hatt av problemer oss i mellom - er ikke barnas skyld - så vi er hvertfall enige om at de skal bli minst mulig skadelidende.

Og for oss var det aldri noen diskusjon om at barna skulle flytte.

Vi var enige om at de skulle fortsette å bo der de alltid hadde bodd - og at de skulle bo hos meg.

Tror nok kanskje farens erfaring med å jobbe med ungdom/ungdom med problemer hadde sitt å si - men jeg vet at gutta våre er utrolig glad for at de har en base - selv om de går frem og tilbake som de vil (og at de aldri har måttet unnskylde at de kom innom meg når de var hos faren eller motsatt).

[Gjest Qlio]

Dette er vår situasjon:

1. Ringer samværsforelderen utenom "sin helg" for å prate med barnet?

Ja, lurer litt på hvorfor det alltid er han som må ta kontakt men hvis valget er ingen kontakt er valget lett.

2. Følger samværsforelder opp skolen, spør hvordan det går evt. deltar i konferansetimer og foreldremøter?

Ja, han spør hvordan det går, men blir ikke informert om konferansetimer og foreldremøter så vidt jeg vet.

3. Avgjørelser i samværshelgene, tas de av samværsforelder eller av bostedsforelder?

Bostedsforelder vil bestemme, det blir ikke godtatt av samværsforelder.

[Gjest porselen]

Desverre er det ganske vanlig det du beskriver. Ikke noe å gjøre med annet enn å henstille til at far blir flinkere til å ta avgjørelser selv. At han ikke engasjerer seg er ikke ditt problem, du er ikke mora hans og!

Far til 2, hva i ***** har KAMERATENE til fyren med dette å gjøre? Du har pinadø ei unskylding for alle slabbedasker av noen menn i detta landet, og greier å komme med noe forbanna vas om at det er kvinners feil og at menn ikke får være fedre i hvert jævla innlegg her inne?? Jeg har ikke sett på maken til kvinnehater og kverulant i hele mitt liv!

←

Herregud, som det hetses mot Far til 2 hele tiden, han har faktisk et poeng her. Han skylder ikke på kameratene men for noen er dette faktisk en årsak. Hvorfor skal ikke vi tåle at han sier at noen kvinner faktisk saboterer, og han sier ikke at denne moren gjør det. Vi kvinner kan visst godt snakke negativt om de mennene som ikke stiller opp, men da får vi kvinner også tåle å høre negativt prat om de kvinner som saboterer - og de finnes på lik linje som slabbedaskemenn. Jeg kjenner begge typer.

[La Guapa]

Hei.

Mannen min har en datter på 9 som er hos oss annenhver helg.

Han ringer henne flere ganger pr. uke.

Vi deltar på alle tilstelninger sammen med moren hennes og hennes mann igjen.

Mannen min er på alle foreldremøter sammen med moren hennes.

Når hun er hjemme hos oss blir vi enige med mamma`n hennes først om hun for eks. har lyst til å ta hull i ørene eller liknende (eller vil ha striper i håret og sånt)

Mammaen hennes ringer oss også om datteren har lyst til noe og hun er i tvil om hva faren synes er riktig...(alene i svømmehallen og sånne ting)

Skolen sender alt av ukeplaner hjem til oss pr. post slik at vi kan følge med.

Vi er veldig fornøyde og er gode venner alle fire.

Det har ikke alltid vært sånn men jeg tror at hennes nye mann og jeg har vært med på å dempe gemyttene og få fokus over på hva som er viktig for jenta.

Vi har til og med hvert hjemme hos dem på søndagsmiddag i sommer.

Tenk så fint det er for jenta.

Vi stiller også opp som barnevakt for hverandres barn når det trengs.

Jeg er stolt av to foreldre som klarer å legge fortiden bak seg og unne hverandre et godt liv.Min stedatter kunne ikke hatt det bedre.

La Guapa

ps: dette ble litt lengere enn jeg hadde tenkt..men jeg blir litt fortvilet over at voksne kan være så utrolig lite modne.

[Gjest Qlio]

La Guapa, dette er fantastisk lesning!