Skjønner ikke hvordan glemme ham, hjelp er så knust

[AnonymBruker]

Jeg møtte en fyr som flørtet veldig, vi fikk et veldig nært forhold, men han ville ikkr avklare.. Jeg vet hvordan det høres ut, det skulle ikke skjedd, men jeg trodde han var annerledes. Han var så varm og åpen, så koblet han ut og alt det der. Men jeg trodde han bare var usikker fordi de gode stundene var så gode at det kunne vel ikke være falskt eller feil, eller bare et spill. Det har gått 3 år. Jeg skjønner at det ikke blir mer, men håpet og ønsket er så sterkt. Jeg føler jeg river meg løs med hud og hår, etter at vi møttes sist var han kald, jeg har ikke skrevet slik som vanlig. Jeg har blokkert, det tok alt jeg hadde.

Jeg våkner og tenker på ham, jeg skal lage mat og lurer på om han hadde likt det, jeg trener og ser noe morsomt jeg vil dele med ham, jeg har samtalen i hodet og smiler som om han stod der. Jeg er med venner og tankene vandrer tilbake til stunder med ham osv.

Jeg kan jo faen ikke kontrollere det eller bli ferdig med ham i hodet mitt, som om etter all den tiden at jeg ikke husker hvordan det er uten ham? Jeg forstår ikke hva som foregår, har prøvd alt, lest tips og blabla om å elske seg selv og sånn, men det skjer ubevisst, det kommer snikende og rennende innover meg, så kommer håpene om at han forandrer seg, at det blir bedre, det er ikke over likevel, en dag kommer han tilbake, bare at i mitt hode er han allerede omtrent gift med meg og hele pakka..

Hjelp..?

Anonymkode: 7d098...28d

[AnonymBruker]

Ingen som har noen råd eller gode ord? 😟

Anonymkode: 7d098...28d

[AnonymBruker]

Finne noen andre å bli kjent med?

Anonymkode: 361d5...87b

[powerpuffen]

For ditt eget beste er det viktig at du forsøker å gå videre. Å vente på noen i tre år er ikke verdt det, når det er så mange andre muligheter der ute.

[Million]

Det er vel dette som kalles et hekt? 

https://www.nettavisen.no/livsstil/her-gar-grensen-mellom-ulykkelig-forelskelse-og-et-hekt-det-tar-over-hele-livet-ditt/s/12-95-3423912154

[AnonymBruker]

Jeg har en sånn langt tilbake i livet mitt, og jeg tenker fremdeles på ham omtrent daglig. Det er rett og slett blitt en uvane at han "alltid" er i tankene mine. Jeg har ikke snakket med ham på årevis. Følelsene blir mindre sterke ettersom tiden går, men tankene består. 

Du må starte å bygge et liv og en hverdag uten han. Hold deg travel, gjør noe annet. Ikke dvel på tankene, ikke dagdrøm om hvordan ting kunne vært og hvordan han ville reagert på xyz. Det opprettholder bare vanen. Distraher deg selv. 

Det kan gå over, men vær forberedt på at det tar tid. Og ikke gjør som jeg gjorde, ikke dvel på det, ikke fortsett dagdrømmingen. Legg bort tankene når de kommer.

Anonymkode: a6e31...b9c